 Hvordan kan skolens ledelse bidra til lärernes og sin egen profesjonelle utvikling gjennom aksjonsforskning? Av Else Stjernström, Universitetet i Tromsö,

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hva sier de offentlige styringsdokumentene?
Advertisements

Læringsmiljø og pedagogisk analyse En strategi for skoleutvikling
Noen utfordringer for skolene
Vurdering for læring V/ Trude Slemmen Wille
Møte med RKK Info -Dialog -Samarbeid De beste skolene ligger i Nordland.
Lederperspektiv på prosjektet, Framtida nå, les og forstå
Østgård skole ”Så lenge du er i bevegelse, kan du nå så langt du vil!
Fafo Nettverk for kompetanseutvikling 22. oktober 2004 Forskningsstiftelsen Fafo Anna Hagen.
Bruk av IKT i skolen - påstand • Bruk av IKT I skolen har generelt sett ikke endret karakter på denne siden av årtusenskiftet. Oppgaver som løses med teknologi.
SKOLEHVERDAGEN I ET FLERKULTURELT PERSPEKTIV
Tilpasset opplæring og spesialundervisning
Strategi for forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) Bjørg Th. Landmark.
Levanger kommune Oppvekst Bunntekst 1 St.meld.nr.16 ( ) ……. og ingen sto igjen Tidlig innsats for livslang læring Stortingsmeldingen presenterer.
Hvordan få til endringer? Johan Grieg Alberts 7. Oktober 2004
Tilpasset opplæring AU 1
Undervisning om ulike trostradisjoner
Nord-Trøndelag Leiar i barnehage og skule -store forventningar.
Velkommen til Fylkesmannens fagsamling 29. og 30. oktober 2013.
Skoleeierforum «De beste skolene ligger i Nordland»
MØTE FOR SKOLELEDERE TEMA: REKTOR OG SKOLELEDELSENS ROLLE I PEDAGOGISK UTVIKLINGSARBEID – MED UTGANGSPUNKT I VURDERING FOR LÆRING.
Den informasjonskompetente lærer Et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Bergen, Hordaland fylkesbibliotek og praksisskoler i Hordaland Presentasjon ved.
Det flerspråklige bibliotek – mer enn en boksamling!
Tidlig innsats for livslang læring
Den digitale skole - Et prosjekt fra utdanningsdirektoratet.
Digital kompetanse for alle. Forord (utdrag) Departementet definerer digital kompetanse som den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese,
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - IKT og grunnleggende ferdigheter Nasjonale planer? Hva sier Kunnskapsløftet? Planer.
Foreldremedvirkning Foreldrerollen i skolen er tosidig: vs
STRATEGIPLAN LILLEHAMMER-SKOLENE
Et aksjonsforskningsprosjekt på vei…… ”Lære og lede i praksisfellesskaper” Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø.
Satsingen Vurdering for læring - hvordan kan UH bidra? Kvalitetssikringsnettverk etterutdanning UH Gardermoen 3. juni 2010 Hedda B. Huse, Anne Husby, Ida.
Vurdering; Hvem, hva hvorfor
Tilpasset opplæring i en inkluderende skole.
Regjeringens navn på den nye skolereformen
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Skolen som lærende organisasjon – utopi eller mulighet?
Samkommunestyret – Kunnskapsløftet v/Tone Volden Rostad Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringen. Visjonen er å.
Bjørn Overland Dialogen betydning i kvalitetsvurdering Nasjonal konferanse for kvalitetsvurdering Hafjell: 15 – 16 januar 2009.
INTERNASJONALISERING ARBEIDSUTPLASSERING FOR ELEVER SOM TAR DOBBELKOMPETANSE Lier vgs september 2014.
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Velkommen til et nytt skoleår!
FORMÅLET MED SKOLEN Opplæringen skal, i samarbeid og forståelse med hjemmet, åpne dører mot verden og framtiden og gi elevene historisk og kulturell innsikt.
Høgskolen i Oslo Entreprenørskap/ studentbedrift Ellen Sethov Avdeling for estetiske fag Høgskolen i Oslo.
PED Teori og praksis - Didaktikk og organisasjonslæring Kursemne 5: Flerkulturelt perspektiv i utdanning Kristin Vasbø.
Skolevandring.
Cecilie Gangsø GLU EKSAMEN I PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP.
Haugalandet 2015 – 2017 skolebasert kompetanseutvikling
KUNNSKAPSLØFTET Rakel.K.Rohde Næss. Tradisjonelt syn på læring og undervisning Pensumstyrt Lærerstyrt undervisning fra kateteret Memorere,rette svar Læreren.
Tilpasset opplæring i et historisk perspektiv
Skolen som lærende organisasjon NFFL
Utdanningsledelse med hovedvekt på læringsledelse.
PEL EKSAMEN Hvordan kan jeg som lærer jobbe opp en klasse der elevene vil føle seg trygge sosialt, og at de selv føler at de mestrer det faglige?
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
TPO, mappemetodikk og grunnleggende ferdigheter Rakel.K.R.Næss Anne-Beathe Mortensen-Buan.
1 KUNNSKAPSLØFTET Strømstad Skoleledelsens oppgave med å videreutvikle lærernes vurderingskompetanse utfordringer i vurderingsarbeidet – videregående.
Lover, forskrifter, stortingsmeldinger, handlingsplaner, strategier Barnehageloven – rett til barnehageplass fra Rammeplan for barnehagen.
Kåre J. Straume Skuleleiarmøte KUNNSKAPSLØFTET REFORMARBEID I RAUMA 2006.
Utfordringer og prioriteringer for et nytt utdanningsforskningsprogram – 2018 Hans Bonesrønning Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU.
Kompetanse for mangfold
Hva synes dere er det viktigste innholdet i fagene?
Rapport: Å ville utvikle skolen
Undervisning og danning INTRODUKSJON - KURSPLAN
Skolebasert kompetanseutvikling
Kultur for læring 21. september 2017 Tore Skandsen, IMTEC.
Profesjonelle læringsfellesskap
Fra kunnskap til handling
Skoleeier i utvikling av skolen. Ordfører Nina Sandberg
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Skolebasert kompetanseutvikling
SKOLEUTVIKLING GJENNOM ERASMUS+
Critical Literacies and Awareness in Education
Utskrift av presentasjonen:

 Hvordan kan skolens ledelse bidra til lärernes og sin egen profesjonelle utvikling gjennom aksjonsforskning? Av Else Stjernström, Universitetet i Tromsö, Norge

Ny skolereform:  Kunnskapslöftet (K-06)  Stortingsmelding nr. 30, ”Kultur for läring”

Skolen som lærende organisasjon  Hovedutfordring når det gjelder kompetanseutvikling er å få til et godt läringsmiljö for elever og lärere i et profesjonelt fellesskap.  Mangel på tradisjon for refleksjon  Mangel på tradisjon for utveksling og spredning av kunnskap i skolen

Flere utfordringer  St.meld. Nr. 30, (Kultur for läring) understreker også kraftfull og tydelig ledelse som avgjörende for kvaliteten på skoleutvikling.

Spörsmålet  ”Vi önsker å bruke mer tid på pedagogisk ledelse og ikke så mye tid på administrasjon; hvordan kan vi ta tilbake den pedagogiske ledelsen?” (Rektor i grunnskolen)

 Hvordan kan skolens ledelse bidra til profesjonell utvikling gjennom aksjonsforskning?

Metodologisk tilnärming  Aksjonsforskning  Deltakelse  Metodologisk transparens  Intervensjon

Underspörsmål:  Aksepterer lärere og skoleledere nye reformer uten å granske dem kritisk?

 Oppfattes reformen instrumentelt i betydningen av at skolens aktörer ser den kun som en introduksjon av nye og mer effektive metoder for å forbedre elevenes läring?

 Ser lärere og skoleledere reformen i et videre perspektiv med hensyn til sin egen profesjonelle utvikling og den innvirkning reformen har på deres profesjonelle liv både i og utenfor skolen?