Kjønn og sånn… Er den gode barnhagen den likestilte barnehagen Kjønn og sånn… Er den gode barnhagen den likestilte barnehagen? ”Liten eg?” Molde 3 nov 2005 Innspill til handlingsplanen ved Rønnaug Sørensen. Sosiolog og høgskolelektor ved Hive.

Bakgrunn; ”Kvalitet i barnehagen handler også om at barnehagen oppdrar barna til å møte et langt mer likestilt samfunn enn før.” ”En moderne kjønns sosialisering bør bygge på likestilling og likeverd.” ”Det er viktig at barnhagen selv framstår som et likestilt samfunn.”

Likestillingspause? Norge det mest kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Europa. jenter velger fremdeles tradisjonelt Gutter taper i utdanningssystemet Har vi ikke likestilling i norge da?

Hva en kvinne eller mann er bestemmes av; Historisk tid Geografi Religion Hver ny generasjon ”avkoder” og ”nykoder” og bryter grenser for kjønn. J.Kampmann

Hvordan kjønner vi verden? Vi opplever en handling ulikt etter om det er en mann eller kvinne som utfører handlingen; Vold Seksualitet Kjønn skaper grenser for inkludering og ekskludering. O.Bredesen

Sex and gender(genus) Sex= biologi Gender= sosialt kjønn Kjønn= åpner for å ikke skille de forgående og i tilegg synliggjør heteroseksualiteten som fundament for forståelsen av kjønn.

Post feminisme Skiller mellom maskulin og feminin. Eksperimentering med kjønn – eks Madonna. Post feminisme hevder at kjønn er i bevegelse og i forandring. Tar avstand fra essensialisme = kroppen bestemmer egenskapene ved kjønn.

Variasjoner over to tema;

Koret som metafor for kjønn:

angrepsmåter Bare kvinner.- forskjell blant kvinner men også som relasjonellt perspektiv; kjønns som resultat. Kjønn som perspektiv Kjønn som variabel

Kjønn i bevegelse Rekonstruksjon og dekonstruksjon av kjønn. Raske og trege kulturelle felt Femininitet og maskulinitet. Vi skaper hverandres identiteter, verdier og subjektposisjoner i relasjon til hverandre.

Oppgaver: Hvordan skal en kvinne være? Hvordan ville jeg være hvis jeg var kvinne? Hvordan skal en mann være? Hvordan ville jeg være hvis jeg var mann?

All thats solid melts in to air. K.Marx Kjente begreper som barn, barndom, familie har fått nye forutsetninger. Samtidig kan ikke et individ defineres eller enda mindre forstås løsrevet fra det samfunn eller de sosiale sammenhenger det inngår i - Konteksten.

Skriv ned ett godt barndomsminne fra den gang du var mellom 5 og 10 år.

Oppvekstmiljøet på 60-70 tallet Mødrene var hjemme - profesjonaliseringen av husmoren Få skillsmisser økt press på parforholdet Mange søsken God tid. Folk tok vare på hverandre - Felles verdier og moral – barn fikk oppdragelse! NRK Isoleringen av kvinner i kjernefamilien. (Parsons)

Dagens oppvekstmiljø Begge foreldre jobber. Nesten 50% av foreldrene er skilt Få søsken Dårlig tid Barna er overorganisert Sterkt mediepress Foreldre setter ikke grenser

En tredje versjon; Dagens barn er ønsket,de planlegges. ¾ deler av alle barn mellom 0-18 opplever ikke en skillsmisse. Flere blir mødre, men de får færre barn Far deltar mer i samvær med barn Økt barneperspektiv(røyking i bil) Aktive besteforeldre(barna som returbillett til slekten- barn har flere voksne)

Barn har egen juridiske og moralske rettigheter. Barn får større offentlig oppmerksomhet enn tidligere. Større offentlig ansvar og deltakelse Økt oppmerksomhet på mobbing og barnemisshandling. Bedre materielt. Mer blir laget for barn i media. Dagens barndom er annerledes og helt naturlig for våre barn. Det er den barndommen de kjenner!!

Kronocentrisme er å sette sin egen tids holdninger og normer som det riktige, og det fremtidige som det avvikende og mindreverdige. ”Vi skylder barn å forstå deres oppvekst i lys av deres egen tid og ikke den gamle tid”. L .Dencik (1999.)

Hvordan forberede et barn på et samfunn som enda ikke eksisterer? Foreldregenerasjonen kan ikke lenger bruke sine egne erfaringer til å veilede sine barn. Pedagoger må i større grad forholde seg kritisk og reflekterende til egen innsats og de strategier de legger til grunn for deres arbeid.

Foreldre bra nok? Hva som gir mening for barn er en rettesnor i en ny verden. Konsekvensen kan være at vi må tåle ubehaget i å se når foreldre og barn ikke har samme interesser.

Barneperspektiv: Barneperspektiv vil gi oss en forståelse av hva som skaper mening for barn . Dette perspektivet kan derved kan bidra til kunnskap om det arbeidet det er; å bli en del av et fellesskap. Dette kan gi oss innblikk i hvilken kompetanse vi skal gi barn for å kunne lykkes i nettopp dette.

Fra barnets perspektiv på kjønn Andre barn er viktigst- utgjør den enkeltes referansegruppe. Bruker tiden på å være deltakende og arbeider for å høre til, bli en del av den sosiale helheten. ”Barn gjør kjønn”

Hva leker jentene? Hva leker guttene? Hva leker de sammen? (Tre svar på hvert spørsmål.)

Kjennskap gir vennskap Nære relasjoner til andre blir viktigere i et samfunn hvor det sosiale;” ikke kommer av seg sjøl.” Få nye vennskap og vedlikeholde eksisterende vennskap gir mening for barn. I relasjoner mellom kjønnene er det de voksne som skaper grensene for kjønn og ikke barna.

Mannsforskning . Synliggjøre at menn begynner å ligne mer på kvinner, og at det er positivt. Tradisjonelle maskuline strukturer er også destruktive for menn. Mandig og umandig

Menn som fedre Skillet mellom produksjon og reproduksjon fjerner mannen som omsorgsperson. Biologisering av omsorg- symbolsk vold? Konsekvenser av fraværende fedre Mannsrollen i forandring eller revers? - Blir likestilte menn latterliggjort, tidd i hjel og disiplinert av mer tradisjonelle menn?

Menn i barnehagen Menn er marginalisert noe som fører til vurdering på bakgrunn av kjønn og ikke kvalifikasjon. Mer kjønnsstereotypt med menn enn uten menn? Hvilke kvinner og hvilke menn?

DEN viktigste kjønnsspesifikke egenskapen en førskolelærer skal ha.

Argumenter for flere menn; Motvekt mot kvinnekulturen - kjønn skaper jobbinnhold og jobbkultur Rollemodell – maskulin omsorg Gutter trenger menn - motvekt mot media Variasjon og likestilling – personlige yrker Arbeidsmiljø – når trives vi best? ”… Kvinner må anerkjenne menns ønske om å konstruere nye identiteter.” (Long Litt Woon 8 mars -05)

Hvilke problemer får en gutt fordi han er gutt? Hvilke problemer får en jente fordi hun er jente? NB! Kun tre på hver

Utfordringer ”jenter får mest oppdragelse og trenger det minst og gutter får for lite oppdragelse og trenger det mest” (Magne Raundalen) Empati og kontroll av sinne. Dominans atferd og selvkontroll.

Barn som kjønnede aktører: Egne forestillinger om kjønn styrer hvordan vi fortolker verden rundt oss. Har barnehagen en egen kjønnskultur? Menn og kvinner skapes i møtene. Hvilke møter skaper vi?

Hva er det gutter trenger som ikke jenter trenger og omvendt?

Hvordan få likestilling inn i årsplanene? Er det viktig å gjøre det? - ett argument for og ett i mot. Skriv ett mål Konkret hvordan skal dette målet oppnås? (aktiviteter)

En ny tid? De finnes for få kjønn! Synliggjøring av makt. Hvem og hva skal bestemme hva en kvinne/mann skal være?

Litteratur: Dencik,Lars(1999):Fremtidens Børn. I: Børn og foreldre i det postmoderne samfunn Reizler forlag. Bourdieu,Pierre(2000): Den maskuline dominans. Pax Forlag Bredesen,Ole(2004): Nye gutter og jenter. En ny pedagogikk? Cappelen akademiske Gullestad,Marianne(2002):Det norske sett med nye øyne. Universitetsforlaget Isdal,Per(2000); Meningen med volden. Fagbokforlaget Kolnar.Knut(2004):Kreativ vold. I: Kultur og kjønn. Høgskoleforlaget. Lorentzen,Jørgen(2004):Maskulinitet.*spartacus. Marklund,Liza og Snickare,Lotta(2005):Det finnes et eget sted i helvete for kvinner som ikke hjelper hverandre.pirat Midtsand, Monstad og Søbstad(2004): Tiltak mot mobbing starter i barnehagen. Dronning Mauds minne. Satøen, Svein Ole(2004): Guteliv. Gyldendal