Presentasjon av LP-modellen Levanger 20 og 21 april 2006

En forskningsbasert modell LP –modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den ”gode klasselederen” lærings- og klassemiljø

Forklaringsbidrag til uro og problematferd i skolen? Relasjoner mellom voksne og barn/unge Relasjoner mellom jevnaldrende barn/unge Regler og håndhevelse av regler Bruk av ulike former for oppmuntring av prososial atferd Virkelighetsoppfatninger og verdier hos voksne Voksnes evne til å lede opplæring/klasseledelse Motivasjon, mestring, utfordringer og krav til barn og unge Utvikling av elever og læreres sosiale kompetanse Opplæringens innhold og arbeidsmåter, samt differensiering av undervisning Grad av variasjon i undervisningen Samarbeid med foreldre

Kjennetegn ved ”gode skoler” Utviklingsorienterte ledere og lærere Godt samarbeid lærere – ledelse og lærere i mellom/lærende organisasjon Felles policy og forventninger til elevene Læreplan som er tilpasset elevenes nåværende og framtidige behov/ gir opplæringen mening for elevene Høye faglige og sosiale forventninger til elevene Effektiv bruk av belønning Positivt og støttende miljø blant elever og lærere Medbestemmelse fra elever Positivt samarbeid med foreldre med reell medbestemmelse Anvender ny forskning og kunnskap i praksisfeltet Skole som er opptatt av å forske på egen praksis Søker veiledning og støtte hos adekvate kompetanseinstitusjoner

I effektive klasserom Er det en felles forståelse av hva som er god atferd Er det systematisk innlæring av god skoleatferd Er det systematisk forsterkning av atferd som maksimerer læringsutbyttet for elevene Er det regler for god atferd i klassen som viser klare forventninger til elevene Er det en kultur som er preget av empati, tilhørighet og sosial ansvarlighet Er det felles forståelse på skolen av betydningen av å bygge gode relasjoner mellom elever og lærere og mellom elevene

Erfaringer ”Oppskrifter” - fungere ikke like godt Lærere hadde en tendens til å gå direkte fra utfordring/problem til tiltak Lærere hadde en tendens til å fortsette med samme type tiltak selv om det ikke virket Liten tid i skolen til analyse og refleksjon Det var få skoler som arbeidet systematisk med endring av elevers atferd, relasjoner og klasseledelse

Systemteori som teoretisk forankring Systemteori er et samlebegrep på flere teorier som vektlegger det enkelte individ og at det enkelte individ er i interaksjon med ulike sosiale systemer. Fellestrekket i sosial systemteori er at aktører deltar i et system der den enkelte påvirker helheten og selv blir påvirket av denne helheten. Påvirkning fra de sosiale systemer vi deltar i, kan ingen unndra seg. Sosial påvirkning finner sted enten vi ønsker det eller ikke. Kommunikasjon og samhandling etablerer de mønstre og den struktur som gjør at ulike fellesskap framstår som forskjellige sosiale systemer.

Skolen og klassen som sosiale systemer Sosiale systemer har funksjoner som regulerer atferd eller handlinger hos enkeltindivider Sosiale systemer er i stor grad aktive og har selvregulerende funksjoner Sosial systemer består av aktører med ulike roller og relasjoner som til sammen utgjør en helhet Sosiale systemer reguleres blant annet av normer og ledelse

Grunnleggende holdninger Klassen som sosialt system er grunnleggende for barns læreprosesser og atferd, og et vesentlig element i opplæringen Problematferd i opplæringssituasjoner er et produkt av en sammensatt interaksjon mellom eleven, skolen, familien og miljøet i vid forstand Gjensidig respekt i sosiale interaksjoner er et fundamentalt grunnlag for et optimalt læringsmiljø

Idealer for god praksis Like muligheter og maksimal inkludering ”Ikke se meg som jeg er” Respekt for alle Positiv tilnærming til problematferd Samarbeid mellom lærere, med elever og foreldre Organisasjonsmessig entydighet Utviklingsorienterte skoler Hensiktsmessige (og effektive) hjelpeinstanser

Organisering

Forutsetninger for deltagelse Skolens ledelse og alle lærerne skal delta i arbeidet med lp-modellen Alle deltagerne skal sette seg inn i lp-modellen og dens faglige grunnlag Skolen, PP-tjenesten og kommunen forplikter seg til å arbeide med lp-modellen i minimum to år Arbeidet i skolene skal organiseres slik det er beskrevet i prinsippene for lp-modellen

Analysemodellen Formulering av problemstilling Innhenting av informasjon Analyse av opprettholdende faktorer Utvikling av strategier og tiltak Gjennomføring av valgte tiltak Evaluering

System Ulike perspektiver på elevenes handlinger og læring i skolen Kontekst Læringsmiljø Undervisning Relasjoner System Eleven i samspill med de ulike sosiale systemene. Omfatter alle de tre perspektivene. Individ Elevens individuelle forutsetninger, hjemmeforhold, særlige skader og vansker Aktør Elevens virkelighetsoppfatning, selvoppfatning og mestringsstrategier

Intensjonale handlinger Vi handler ut fra våre virkelighetsoppfatninger og de mål, ønsker eller verdier vi ønsker å realisere med handlingen Handling Mål, ønske, verdi Virkelighetsoppfatning

Systemanalyse

Bruk av LP-modellen En modell for pedagogisk analyse og tiltaksutvikling utviklet ut fra forskningsbasert kunnskap. Lærerne samarbeider om å bruke denne analysemodellen på egne utfordringer i skolehverdagen. Lærerne skal selv velge strategier og tiltak og gjennomføre dette i praksis

Implementeringsmodell Opplæring Forpliktelse av ansatte og integritet Strategi/tiltak Læringsutbytte Utvikling av Tilpasning til skolens kultur lokal kontekst

LP-modellen har som mål å bidra til: En kunnskapsbasert praksis i skolen som bygger på forskningsbasert kunnskap om hva som virker og ikke virker. Det betyr at: Det er ikke fritt fram for synsing og privatisering i valg av tiltak. Tiltakene skal ha en faglig forankring. Dette reduserer risikoen for at det iverksettes opplæring som kan være til skade for barn og unge eller som kan innebære redusert læringsutbytte. Dette vil bidra til resultatorientering i opplæringen.

Evalueringsdesign Kartleggingsundersøkelse 1 høst 2002. Spørreskjema til elever i 5. og 8. klasse, foreldre og lærere i prosjektskoler og kontrollskoler Kartleggingsundersøkelse 2 høst 2004 Spørreskjema til elever i 7. og 10. klasse, foreldre og lærere i prosjektskoler og kontrollskoler Intervju av lærere vinter 2004 Registrering av tiltak iverksatt innenfor prosjektet i skoleåret 2003/2004

Resultater læringsmiljø og undervisning Elevene i prosjektskolene har fått en bedre relasjon til sine lærere (ES = 0,38). Elever og lærere opplever at det er en bedre struktur på undervisningen (ES = 0,31/0,35) Relasjonene mellom elevene/klassemiljø har blitt bedre og mer inkluderende (ES = 0,38) Omfanget av mobbing er redusert (ES = 0,41) Elevene opplever mindre bråk og uro i undervisningen (ES = 0,28).

Resultater Skolemiljøet har utviklet seg i en positiv retning: Samarbeidet mellom lærerne har blitt mer forpliktende i forhold til undervisningen og de støtter og hjelper hverandre bedre (ES = 42) Lærerne har et sterkere fellesansvar for elevene og de involverer seg mer i elevenes situasjon i skolen (ES = 0,38) Samarbeidet mellom hjem og skole har blitt bedre ved at Skolen informere foreldrene på en mer hensiktsmessig måte (ES=0,43) Dialogen mellom hjem og skole har blitt noe bedre og foreldrene har fått noe mer innflytlese i skolen (ES = 0,32)

Resultater – elevenes sosiale kompetanse Lærerne i prosjektskolene vurderer elevenes sosiale kompetanse mer positivt innenfor områdene: Tilpasning til skolens normer (ES = 0,42) Selvkontroll (ES = 0,35) Selvhevdelse (ES = 0,77) Empati og rettferdighet (ES = 0,86)

Resultater – skolefaglige prestasjoner Elevenes i prosjektskolene presterer bedre i sentrale skolefag: Norsk (ES = 0,26) Matematikk (ES = 0,31) Engelsk (ES = 0,41) Natur- og miljøfag (ES = 0,55)

Ulike tiltak og strategier Tiltaksområde Antall Relasjoner (elev-elev/elev-lærer) 82 Klasseledelse, struktur, regler 90 Sosial kompetanse 39 Mestring/Bruk av ros og oppmuntr. 59 Samarbeid med foreldre 24 Organisering 36 Andre Sum registrerte tiltak 2003/2004 370

Intervjuer i skolene Alle som er intervjuet er positive til fagdagene som er gjennomført for å styrke lærernes kompetanse. Flertallet av de intervjuede er overveiende positive til veiledningen. Flertallet av lærerne er godt fornøyd med arbeidet i lærergruppene. De har utviklet sin evne til refleksjon og analyse og mener de nå er bedre til å møte og forebygge problemer i skolen. Omlag 3/4 av lærerne opplever at prosjektet har påvirket miljøet mellom lærerne positivt. ”Det har vært viktig at alle lærerne i skolen har deltatt i et felles prosjekt”

Konklusjoner Arbeid etter LP-modellen har dokumenterte positive resultater relatert til utvikling av gode læringsmiljøer og i forhold til elevenes atferd og læringsutbytte. De viktigste forutsetningene for disse resultatene er: Utgangspunkt i læreres egne utfordringer – situasjonsorientert Kunnskapsforankring og vekt på interaksjonen mellom eleven og læringsmiljøet i skolen. Systematisk bruk av analysemodellen Regelmessig samarbeid og drøftinger i lærergrupper over tid Veiledning i lærergruppene Forpliktelser knyttet til endring av praksis

Konklusjoner (forts) Gode læringsmiljøer ser ut til å påvirke elevenes faglige læring, sosial utvikling og trivsel i en positiv retning. For elevenes læring og situasjon i skolen er det avgjørende at lærerne har grunnleggende kompetanse knyttet til å ha struktur på undervisningen, lede klasser/grupper og ha gode relasjoner til elevene. Gode læringsmiljøer ser ut til å forebygge ulike problemer hos elevene. Dette kan redusere behovet for egne program relatert til mobbing, sosial kompetanse, læringsstiler, rusforebyggende arbeid o.l.

Konklusjoner – empiri og teori En rekke forhold i skolen har en sterk sammenheng med elevenes læring og atferd Elevene er i interaksjon med omgivelsene i skolen og endring i omgivelsene vil føre til endringer for elevene. Det er de lokale kontekstuelle betingelsene og de faktiske situasjonene i skolen som er avgjørende. Det finnes ingen vidunderkur Det blir sannsynligvis lite endringer i elevenes læring og atferd om ikke læreren foretar noen endringer

www.lp-modellen.no