Første rapport: Den rapporten jeg har valg ut her er helt usymetrisk, men innenfor en ramme slik at den kan gjentas til et flatemønster. Her har jeg også vridd litt på formene i eksempel nr 2 for å oppnå nye effekter. Valgte å ikke gå videre med dette selv om det hadde gikk uante muligheter!

Her har jeg tegnet av komposisjon for å kunne prøve ut egne farger Her har jeg tegnet av komposisjon for å kunne prøve ut egne farger. De vertikale linjene er tilfeldig plassert uten tanke på at de skulle gå fra rapport til rapport. Etter hvert er stripene planlagt for å passe rapporten. På de tre neste lysbildene har jeg prøvd ut ulike varianter av denne rapporten.

Tekstiler til inspirasjon

I oppgaveteksten står det at en skal ”lage” et miljø eller et konsept for en målgruppe der produkt/design/ metervaren skal passe. Jeg valgte å lage tre moodboards med forskjellige stiler for å vise dette. Det første er ett skandinavisk 50-tallsmiljø. Det neste er et miljø fra begynnelsen av 2000-tallet.

Men jeg har valgt å bruke dette miljøet Men jeg har valgt å bruke dette miljøet. Jeg kaller dette en oppmyket funksjonalisme. Oppmyket formmessig, men også ved at det skal være masse tekstiler i miljøet. Fargesettingen er hovedsakelig hvit, men med innslag av lilla og grønt.

Dette er altså miljøet der mitt tekstildesign skal passe inn, først og fremst som et strykebrettcover, men som også kan brukes andre steder i miljøet. Gjentagelse av form og farger skaper helhet og harmoni i et miljø. Så langt i designprosessen har jeg jobbet med ”skisser”, og satt disse sammen til flatemønstre. Jeg vurderer de designene jeg hittil har kommet fram til som litt rotete, og med for mange elementer til å passe inn i det miljøet jeg har valgt.

Andre rapport: Derfor har jeg gått tilbake til lysbilde nr 14 og hentet rapporten nederst til høyre for å jobbe videre med den. Designfase 2: Jeg satte sammen rapporter på samme måte som til det forrige flatemønsteret, og tegnet av formene. Denne gangen skulle jeg rydde opp i et litt rotete uttrykk. Derfor begynte jeg å forenkle designet direkte i flatemønsteret ved å dekke til enkeltellementer med små papirbiter.

- På første mønster er det tatt vekk 3 elementer. - På andre er 4 borte. - På det tredje har jeg også tatt vekk 4 elementer, men forandret på ett. - Jeg har valgt å fortsette med rapporten fra det siste mønsteret. - De neste 4 lysbildene er variasjoner av denne rapporten.

Designkonsept: Etter å ha jobbet meg igjennom de 8 flatemønstrene på de 4 foregående lysbildene har jeg valgt det første mønsteret på lysbilde 29. Det er det mønsteret som er mest ensartet, har en jevn flatestruktur, kanskje bortsett fra den aller første på lysbilde 26. Den synes jeg har for enkle former, litt kjedelig. På nr 2, 3 og 4 skjer det mye mer ved at formen er mer og mindre fylte. Dette medfører at flatemønstrene danner grupperinger og linjer i ulike retninger. På lysbilde 28 og 29 har jeg utforsket hvordan ekstra linjer kunne brukes som estetisk virkemiddel for å videreutvikle gruppedannelser i flatemønsteret. Linjenes tykkelse gjør dem mer eller mindre framtredende. Mønster nr 2 på begge disse bildene har for tykke linjer som overskygger resten av mønsteret. Jeg har valgt ut mønster nr 1 på lysbilde 29 til mitt designkonsept. Her er det grupperinger, linjer og ”fyllinger” i enkeltellementene som skaper variasjon og spenning i komposisjonen samtidig som det blir et rolig og jevnt flatemønster. Dette gjør at mønsteret kan brukes på både små og store flater, både som gardiner, stoltrekk, puter og som strykebrettcover!

Tanker videre til ferdig produkt: Planen videre med dette mønsteret er å ”perfeksjonere” den formen som var utgangspunkt fra lysbilde nr 8 slik at den kan brukes i det videre arbeidet med mønsteret som skal trykkes. Med perfeksjonere mener jeg at formen skal få tilbake spensten i linjeføringen som jeg falt for, og som gjorde at jeg valgte denne formen til videre arbeid. Jeg ser for meg dette flatemønsteret brukt i en kolleksjon av stoffer og tapeter. Det er mulig å produsere flere fargekombinasjoner som kan brukes hver for seg, eller sammen både av stoffer og tapeter. Miljøet dette designet skal brukes i er en leilighet der beboeren bruker et rom til syatelier. Der er det bruk for både strykeplass og oppbevaringsplass. Strykebrettet kan også brukes til andre ting, som for eksempel som en ekstra plass til å jobbe på. Det er også praktisk å ha et stort speil i et sånt rom! Dette var utgangspunktet for mitt strykebrettkonsept! Strykebrettet: Jeg begynte med å samle bilder av ulike strykebrett på nettet. Jeg presenterer noen av disse på neste lysbilde. Mange fine brett med flere funksjoner!

Inspirasjon: Strykebrett kan ha mange utforminger og funksjoner!

Dette strykebrettet passer veldig godt til små leiligheter, for eksempel i en gang! Design: Aissa Logerot

Designet til Aissa Logerot hadde passet perfekt til mitt strykebrettcover! Jeg har imidlertid sett for meg mer plass til oppbevaring både av strykejern og tekstiler i umiddelbar nærhet av strykebrettet. Derfor har jeg bygd det inn i et skap med hyller. Brettet skal løftes opp og festes til bakveggen inni skapet når det ikke er i bruk. Når brettet slås ut skal festestanga settes i et spor nederst på skapet. Det er viktig å få vekk alt fra gulvet når strykebrettet ikke er i bruk, og at døra da kan lukkes. På skapdøra skal det monteres et stort speil.

Dette er det fredige strykebrettcoveret sett rett ovenfra. Strykebrettcoveret skal formsyes slik at det kan trekkes på brettet som en strømpe. Innerst skal det festes med borrelås både på over- og undersiden. Det skal være en formsydd åpning på undersiden til å tre festestangen gjennom. Dette vil være med og holde coveret på plass. Det gjør også at brettet ser fint ut på undersiden når det ikke er i bruk, men skapdøra står åpen. Jeg tror dette strykebrettkonseptet vil fungere etter intensjonen. Det er både praktisk og innholdsrikt!