16-24-åringers basisferdigheter En studie av basisferdigheter relatert til selvoppfatning, frafall i videregående opplæring og arbeidsledighet Avhandling av Kjersti Lundetræ for graden Philosophiae Doctor (PhD) Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Humanistisk fakultet Universitetet i Stavanger 2010

De grunnleggende ferdighetene Å kunne: uttrykke seg muntlig lese skrive regne bruke digitale verktøy

De grunnleggende ferdighetene Å kunne: uttrykke seg muntlig lese skrive regne bruke digitale verktøy ”den basis hver og én av oss må ha for å kunne delta aktivt i et demokratisk samfunn og for å kunne lykkes i skole, arbeid og fritid” (Djupedal, 2006).

Norskfaget i Kunnskapsløftet ”en demokratisk offentlighet som ruster til deltakelse i samfunnsliv og arbeidsliv. Mer enn noen gang krever samfunnet mennesker som mestrer språk og tekst” (Kunnskapsdepartementet & Utdanningsdirektoratet, 2006, s. 41) norskfaget

Matematikkfaget i Kunnskapsløftet ”Eit aktivt demokrati treng borgarar som kan setje seg inn i, forstå og kritisk vurdere kvantitativ informasjon, statistiske analysar og økonomiske prognosar. På den måten er matematisk kompetanse nødvendig for å forstå og kunne påverke prosessar i samfunnet” (Kunnskapsdepartementet & Utdanningsdirektoratet, 2006, s. 57). matematikk

“The Definition and Selection of Key Competencies” DeSeCo – nøkkelkompetanser

“The Definition and Selection of Key Competencies” DeSeCo – nøkkelkompetanser Interaksjon i sosialt heterogene grupper: å kunne fungere i grupper der medlemmene har ulik bakgrunn, kunne samarbeide med andre og å kunne løse konflikter. (Rychen & Salganik, 2003, s. 3)

“The Definition and Selection of Key Competencies” DeSeCo – nøkkelkompetanser Interaksjon i sosialt heterogene grupper: å kunne fungere i grupper der medlemmene har ulik bakgrunn, kunne samarbeide med andre og å kunne løse konflikter. Å kunne handle selvstendig: å kunne handle i en større kontekst; å kunne forsvare og hevde sine rettigheter, interesser, grenser og behov; og å kunne lage og gjennomføre personlige planer. (Rychen & Salganik, 2003, s. 3)

“The Definition and Selection of Key Competencies” DeSeCo – nøkkelkompetanser Interaksjon i sosialt heterogene grupper: å kunne fungere i grupper der medlemmene har ulik bakgrunn, kunne samarbeide med andre og å kunne løse konflikter. Å kunne handle selvstendig: å kunne handle i en større kontekst; å kunne forsvare og hevde sine rettigheter, interesser, grenser og behov; og å kunne lage og gjennomføre personlige planer. Bruke verktøy interaktivt: å kunne lese, regne og bruke pc og være fortrolig med verktøyene, slik at man kan bruke dem på ulike måter og for å nå større mål. (Rychen & Salganik, 2003, s. 3)

De grunnleggende ferdighetene ”redskaper for all annen læring og derfor avgjørende for videre utdanning og arbeid”

Motivasjonen bak avhandlingen Utdanningspolitisk interesse for å måle læringsutbyttet i utdanningsinstitusjonene. Bakgrunnen for temaet er 2000: Kartlegging les 2. 7. 2004 Nasj prøver nå 5. 8. Nå 1., 2. og 3. klasse og i tallforståelse og regneferdighet i 2. klasse. I høst er det også innført kartleggingsprøver i både lesing og regning som grunnleggende ferdigheter på Vg1 Livslang læring, måling av læringsutbyttet i utdanningssystemene, referanseramme for ALL og PISA

Motivasjonen bak avhandlingen Utdanningspolitisk interesse for å måle læringsutbyttet i utdanningsinstitusjonene. Kartleggingsprøver i lesing og regning Bakgrunnen for temaet er 2000: Kartlegging les 2. 7. 2004 Nasj prøver nå 5. 8. Nå 1., 2. og 3. klasse og i tallforståelse og regneferdighet i 2. klasse. I høst er det også innført kartleggingsprøver i både lesing og regning som grunnleggende ferdigheter på Vg1 Livslang læring, måling av læringsutbyttet i utdanningssystemene, referanseramme for ALL og PISA

Motivasjonen bak avhandlingen Utdanningspolitisk interesse for å måle læringsutbyttet i utdanningsinstitusjonene. Kartleggingsprøver i lesing og regning Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk Bakgrunnen for temaet er 2000: Kartlegging les 2. 7. 2004 Nasj prøver nå 5. 8. Nå 1., 2. og 3. klasse og i tallforståelse og regneferdighet i 2. klasse. I høst er det også innført kartleggingsprøver i både lesing og regning som grunnleggende ferdigheter på Vg1 Livslang læring, måling av læringsutbyttet i utdanningssystemene, referanseramme for ALL og PISA

Motivasjonen bak avhandlingen Utdanningspolitisk interesse for å måle læringsutbyttet i utdanningsinstitusjonene. Kartleggingsprøver i lesing og regning Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk Internasjonale undersøkelser: PISA, PIRLS og TIMSS Bakgrunnen for temaet er 2000: Kartlegging les 2. 7. 2004 Nasj prøver nå 5. 8. Nå 1., 2. og 3. klasse og i tallforståelse og regneferdighet i 2. klasse. I høst er det også innført kartleggingsprøver i både lesing og regning som grunnleggende ferdigheter på Vg1 Livslang læring, måling av læringsutbyttet i utdanningssystemene, referanseramme for ALL og PISA

Motivasjonen bak avhandlingen Utdanningspolitisk interesse for å måle læringsutbyttet i utdanningsinstitusjonene. Kartleggingsprøver i lesing og regning Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk Internasjonale undersøkelser: PISA, PIRLS og TIMSS Økte kompetansekrav i arbeidslivet Bakgrunnen for temaet er 2000: Kartlegging les 2. 7. 2004 Nasj prøver nå 5. 8. Nå 1., 2. og 3. klasse og i tallforståelse og regneferdighet i 2. klasse. I høst er det også innført kartleggingsprøver i både lesing og regning som grunnleggende ferdigheter på Vg1 Livslang læring, måling av læringsutbyttet i utdanningssystemene, referanseramme for ALL og PISA

Motivasjonen bak avhandlingen Utdanningspolitisk interesse for å måle læringsutbyttet i utdanningsinstitusjonene. Kartleggingsprøver i lesing og regning Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk Internasjonale undersøkelser: PISA, PIRLS og TIMSS Økte kompetansekrav i arbeidslivet Grunnleggende ferdigheter ”den basis hver og én av oss må ha for å kunne delta aktivt i et demokratisk samfunn og for å kunne lykkes i skole, arbeid og fritid” (Djupedal, 2006). Bakgrunnen for temaet er 2000: Kartlegging les 2. 7. 2004 Nasj prøver nå 5. 8. Nå 1., 2. og 3. klasse og i tallforståelse og regneferdighet i 2. klasse. I høst er det også innført kartleggingsprøver i både lesing og regning som grunnleggende ferdigheter på Vg1 Livslang læring, måling av læringsutbyttet i utdanningssystemene, referanseramme for ALL og PISA

Motivasjonen bak avhandlingen Utdanningspolitisk interesse for å måle læringsutbyttet i utdanningsinstitusjonene. Kartleggingsprøver i lesing og regning Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk Internasjonale undersøkelser: PISA, PIRLS og TIMSS Økte kompetansekrav i arbeidslivet Grunnleggende ferdigheter ”den basis hver og én av oss må ha for å kunne delta aktivt i et demokratisk samfunn og for å kunne lykkes i skole, arbeid og fritid” (Djupedal, 2006). Like interessant å vite hvilke ferdigheter unge har etter endt obligatorisk skole som underveis i utdanningsløpet!

Motivasjon, forts. Mange unge faller ut av videregående opplæring. Unge har tre ganger så stor sannsynlighet for arbeidsledighet. Stadig flere unge som mottar uføreytelser. Økte krav i arbeidslivet  basisferdigheter viktigere.

Målet med avhandlingen Utvikle ny kunnskap relatert til funksjonelle lese- og regneferdigheter hos 16-24-åringer med utgangspunkt i data fra Adult Literacy and Life Skills Survey (ALL). Sammenligne ulike aspekt knyttet til 16-24-åringers funksjonelle lese- og regneferdigheter og inkludering i utdanning og arbeidsliv. Hvilke valide internasjonale sammenligninger kan man gjøre på bakgrunn av ALL-dataene? Hvordan er forholdet mellom kjønn, regneferdigheter og matematisk selvoppfatning? Hva betyr foreldres utdanningsnivå for fullføring av videregående opplæring når kontrollert for lese- og regneferdigheter? Hva betyr lese- og regneferdigheter for ungdomsledighet når kontrollert for utdanningsnivå?

Adult Literacy and Lifeskills Survey (ALL) Komparativ, internasjonal undersøkelse av lese- og regneferdighet Ledet av Statistics Canada og OECD. 2003-2008 5400 16-65 åringer. SSB samlet inn data, gjennomsnittlig 2 timer i hvert hjem. Stort bakgrunnsintervju Sosiodemografisk informasjon Hefte med oppgaver: Funksjonelle leseferdigheter Funksjonelle regneferdigheter Problemløsningsferdigheter 0-500-skala fordelt på fem nivå. Nivå 1 enklest. Bakgrunnsintervju: Kjønn/alder/fylke Foreldres utdanning/yrke/opprinnelsesland Utdanning Arbeidserfaring og kurs gjennom jobb Lesing, skriving og tall på jobben Generell bruk av lese- og regneferdigheter IKT, bruk av ulik teknologi jobb/hjemme 1 av 28 oppgavehefter:

Artikkel I Lundetræ, K. (2010). An approach to international measurement of reading skills affected with fewer methodological problems. Lundetræ, K., Mykletun, R. & Gabrielsen, E. (2010). A measure of mathematical self-concept in young adults 16–24 years old: A cross-cultural comparison with a focus on gender and numeracy. ALM International Journal, Volume 5(1), 36-51. Lundetræ, K. (in press). Does parental educational level predict early school leaving or drop-out from upper secondary school for 16- to 24-year-olds when controlled for basic skills? A cross-country comparison. Scandinavian Journal of Educational Research. Lundetræ, K., Gabrielsen, E. & Mykletun, R. (2010). Do basic skills predict youth unemployment (16- to 24-year-olds) also when controlled for accomplished upper-secondary school? A cross-country comparison. Journal of Education & Work, 23(3), 233-254. Artikkel 1, An approach to international measurement of reading skills affected with fewer methodological problems, var submitta, som det hette på godt norsk, eller sendt inn til et tidsskrift da jeg leverte avhandlingen. I høst fikk jeg imidlertid beskjed om at artikkelen ikke ville bli publisert i det aktuelle tidsskriftet. Jeg fikk imidlertid en nyttig review som jeg kan bruke til å bearbeide paperet videre.

Motivasjon, artikkel I Mål: Hvilke valide sammenligninger kan man gjøre med utgangspunkt i ALL? IALS, ALL Bygger på en antakelse om at funksjonelle leseferdigheter kan måles og sammenlignes på tvers av land. Krevende å få en test til å fungere på samme måte i ulike land med forskjellige språk og kulturer. Utfordinger knyttet til måling av leseferdighet, oversettelse og tilpasning, kultur og kontekst og motivasjon. De siste årene har det blitt gjennomført en rekke internasjonale leseundersøkelser. Mer krevende å få en test til å fungere likt, jo større kulturelle og språklige forskjeller der er. Selv om landene som deltok i ALL er den del av “den industrialiserte verden” eller ”et globalt kunnskapssamfunn” og har mange lesepraksiser felles, er det språklige og kulturelle forskjeller. Varierte mellom landene hvilken kompetanse oversetteren hadde, og hvordan oversettelsesprosessen foregikk. Motivasjon: Kan utgjøre et betydelig problem for validiteten til sammenligninger på tvers av landene.

Resultat, artikkel I Rangering av gjennomsnittsskårer mellom land og fordeling på ferdighetsnivå bør behandles med varsomhet. ALL er bedre egnet til å sammenligne korrelasjoner innenfor land enn leseferdigheter på tvers av land. Usikkerheter kan unngås ved å nøye seg med å sammenligne korrelasjoner som i artikkel II til IV. Gjennom en teoretisk tilnærming

Artikkel II Lundetræ, K. (2010). An approach to international measurement of reading skills affected with fewer methodological problems. Lundetræ, K., Mykletun, R. & Gabrielsen, E. (2010). A measure of mathematical self-concept in young adults 16–24 years old: A cross-cultural comparison with a focus on gender and numeracy. ALM International Journal, Volume 5(1), 36-51. Lundetræ, K. (in press). Does parental educational level predict early school leaving or drop-out from upper secondary school for 16- to 24-year-olds when controlled for basic skills? A cross-country comparison. Scandinavian Journal of Educational Research. Lundetræ, K., Gabrielsen, E. & Mykletun, R. (2010). Do basic skills predict youth unemployment (16- to 24-year-olds) also when controlled for accomplished upper-secondary school? A cross-country comparison. Journal of Education & Work, 23(3), 233-254.

Motivasjon og mål, artikkel II Når matematikk blir et valgfritt fag, deltar jenter i mindre grad enn gutter. En forklaring på dette kan være kjønnsforskjeller i matematisk selvoppfatning. Matematisk selvoppfatning kan påvirke akademiske prestasjoner. Mål: Er der kjønnsforskjeller i matematisk selvoppfatning, og om så også når kontrollert for regneferdigheter? Er det eventuelt variasjon i kjønnsforskjellene mellom land? (Norge, Canada, Italia, Sveits, USA)

Resultat, artikkel II Gutter hadde en noe bedre matematisk selvoppfatning enn jenter i alle land. Mindre, men fortsatt signifikante kjønnsforskjeller når kontrollert for regneferdigheter. Kjønnsforskjellene i matematisk selvoppfatning var størst i Sveits og Norge.  Stemmer overens med funn fra PISA 2003 (OECD, 2004). På tross av signifikante forskjeller, var styrken på sammenhengene så svake at kjønnsforskjellene var av liten praktisk betydning.

Artikkel III Lundetræ, K. (2010). An approach to international measurement of reading skills affected with fewer methodological problems. Lundetræ, K., Mykletun, R. & Gabrielsen, E. (2010). A measure of mathematical self-concept in young adults 16–24 years old: A cross-cultural comparison with a focus on gender and numeracy. ALM International Journal, Volume 5(1), 36-51. Lundetræ, K. (in press). Does parental educational level predict early school leaving or drop-out from upper secondary school for 16- to 24-year-olds when controlled for basic skills? A cross-country comparison. Scandinavian Journal of Educational Research. Lundetræ, K., Gabrielsen, E. & Mykletun, R. (2010). Do basic skills predict youth unemployment (16- to 24-year-olds) also when controlled for accomplished upper-secondary school? A cross-country comparison. Journal of Education & Work, 23(3), 233-254.

Motivasjon og mål, artikkel III Bortvalg og frafall i videregående opplæring er ansett som et utbredt problem. Nærmere 1/3 av elevene som startet på videregående opplæring i 2001 hadde ikke fullført etter fem år. Økt risiko for ungdomsledighet og utstøting av arbeidsmarkedet senere i livet. Basisferdigheter kan ha betydning for bortvalg og frafall. Sammenheng mellom foreldres utdanning og unges skoleprestasjoner. Mål: Hvilken rolle spiller foreldres utdanningsnivå for frafall i videregående opplæring for 16-24 åringer når kontrollert for basisferdigheter i Norge og USA? Foreldre har stor betydning for barns læring og utvikling. Noen av foreldrenes ressurser speiles gjennom utdanningsnivået. Foreldre betyr mer i liberale velferdsstater enn i sosialdemokratiske

Resultat, artikkel III Mors utdanningsnivå var en signifikant prediktor for frafall i begge land, men forklarte langt mer av variansen i USA enn i Norge. Far kun signifikant i USA. Når det ble kontrollert for de unges basisferdigheter var mors utdanning ikke lenger signifikant i Norge. I USA hadde unge med mor med lav utdanning mer enn tre ganger så stor sannsynlighet for å være uten fullført vgs. som de med en mor med høyere utdanning, også når kontrollert for basisferdigheter. Resultatene kan tyde på at det norske skolesystemet i større grad enn det amerikanske, lykkes i å utjevne sosiale forskjeller. Foreldre har stor betydning for barns læring og utvikling. Noen av foreldrenes ressurser speiles gjennom utdanningsnivået. Foreldre betyr mer i liberale velferdsstater enn i sosialdemokratiske

Artikkel IV Lundetræ, K. (2010). An approach to international measurement of reading skills affected with fewer methodological problems. Lundetræ, K., Mykletun, R. & Gabrielsen, E. (2010). A measure of mathematical self-concept in young adults 16–24 years old: A cross-cultural comparison with a focus on gender and numeracy. ALM International Journal, Volume 5(1), 36-51. Lundetræ, K. (2010). Does parental educational level predict early school leaving or drop-out from upper secondary school for 16- to 24-year-olds when controlled for basic skills? A cross-country comparison. Scandinavian Journal of Educational Research. Lundetræ, K., Gabrielsen, E. & Mykletun, R. (2010). Do basic skills predict youth unemployment (16- to 24-year-olds) also when controlled for accomplished upper-secondary school? A cross-country comparison. Journal of Education & Work, 23(3), 233-254.

Motivasjon og mål, artikkel IV Basisferdigheter og utdanningsnivå er nært forbundet, og kan ha innvirkning på sysselsetting. Unge er overrepresentert i gruppen med arbeidsledige. Fullført videregående skole blir framholdt som viktig for å forebygge ledighet. Mål: Predikerer lese- og regneferdigheter ungdomsledighet (16-24 år), og i så fall også når det kontrolleres for utdanningsnivå? Varierer betydningen av lese- og regneferdigheter og utdanning mellom land?

Resultat, artikkel IV Lave basisferdigheter predikerer ungdomsledighet i Canada, Italia, Norge og USA. I Canada og USA økte basisferdigheter på nivå 1 oddsen for å være arbeidsledig med to til fire ganger sammenlignet med basisferdigheter på nivå tre, også når kontrollert for utdanningsnivå. I Norge, var basisferdigheter nesten signifikant (p = 0.06) når det ble kontrollert for utdanningsnivå, med en odds ratio på 2.71. Basisferdigheter så ut til å ha større betydning for arbeidsledighet i liberale velferdsstater, også når kontrollert for utdanning. Utdanning hadde størst prediksjonsverdi i sosialdemokratiske Norge: Sannsynligheten for å være arbeidsledig var om lag tre ganger større for unge med kun ungdomsskole. Ikke signifikant i USA Bedre basisferdigheter kan trolig øke sannsynligheten for å være i arbeid og for å fullføre videregående opplæring. Utdanning er verdsatt i større grad i Norge enn i liberale land som USA og Canada. Kan gjenspeile at Norge har yrkesrettet videregående opplæring, der mange har fagbrev og dermed spesielle kvalifikasjoner for et bestemt yrke etter videregående. I USA og Canada gis det bare generell, studieforberedende linje på videregående skole.

Oppsummering Understreker at basisferdigheter i lesing og regning er viktig. Argumenter for at gode basisferdigheter gir et bedre utgangspunkt for å lykkes i utdanning og arbeid. Ferdigheter på nivå 1 gir økt risiko for marginalisering. Kulturelle, sosiale og språklige forskjeller Jo større kulturelle og språklige forskjeller, jo vanskeligere å finne felles oppgaver og å kunne sammenligne resultatene. Artikkel II-IV er eksempler på dette. Ikke informasjon om oppvekstvilkår, skolen de har vært elever i, arbeidsmarkedet der de bor eller rusproblemer som kan ha betydning for livssituasjonen.

Uansett hva slags dag du har hatt… … er det viktigste å gå hjem med hodet hevet 

Kjersti Lundetræ Lesesenteret, UiS 23. mars 2011 Utilstrekkelige basisferdigheter i lesing og regning blant unge - årsaker, konsekvenser og tiltak Kjersti Lundetræ Lesesenteret, UiS 23. mars 2011

Disposisjon Utilstrekkelige basisferdigheter i lesing og regning Årsaker Konsekvenser Tiltak

Et funksjonelt perspektiv på lesing og regning ”(…) a person is functionally literate when he has acquired the knowledge and skills in reading and writing which enable him to engage effectively in all those activities in which literacy is normally assumed in his culture or group.” (Gray, 1956, s. 24)

Et funksjonelt perspektiv på lesing og regning Måles i: PIRLS (4. klassingers lesing)

Et funksjonelt perspektiv på lesing og regning Måles i: PIRLS (4. klassingers lesing) PISA (15. åringers lesing, regning og naturfag)

Et funksjonelt perspektiv på lesing og regning Måles i: PIRLS (4. klassingers lesing) PISA (15. åringers lesing, regning og naturfag) TIMSS (4. og 8. klassingers regning og naturfag)

Et funksjonelt perspektiv på lesing og regning Måles i: PIRLS (4. klassingers lesing) PISA (15. åringers lesing, regning og naturfag) TIMSS (4. og 8. klassingers regning og naturfag) ALL (16-65-åringers lese- og regneferdigheter)

Et funksjonelt perspektiv på lesing og regning Grunnleggende ferdigheter å kunne, skrive, regne, uttrykke seg muntlig og bruke digitale verktøy

Et funksjonelt perspektiv på lesing og regning i Kunnskapsløftet Grunnleggende ferdigheter å kunne, skrive, regne, uttrykke seg muntlig og bruke digitale verktøy ”redskaper for all annen læring og derfor avgjørende for videre utdanning og arbeid” (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2004, s. 3)

Hva er utilstrekkelige basisferdigheter i lesing og regning? Ikke funksjonelle redskaper for læring i skolen og aktiv deltakelse i samfunns- og arbeidsliv

Hva er utilstrekkelige basisferdigheter i lesing og regning? Ikke funksjonelle redskaper for læring i skolen og aktiv deltakelse i samfunns- og arbeidsliv PISA: OECD: Nivå 1 og under (15 prosent)

Hva er utilstrekkelige basisferdigheter i lesing og regning? Ikke funksjonelle redskaper for læring i skolen og aktiv deltakelse i samfunns- og arbeidsliv PISA: OECD: Nivå 1 og under (15 prosent) ALL: OECD: Nivå 2 og under (33 prosent) Nivå 1 (7 prosent)

Mulige årsaker til utilstrekkelige basisferdigheter i lesing og regning Mange og komplekse

Mulige årsaker til utilstrekkelige basisferdigheter i lesing og regning Mange og komplekse Dysleksi/matematikkvansker

Mulige årsaker til utilstrekkelige basisferdigheter i lesing og regning Mange og komplekse Dysleksi/matematikkvansker Forhold knyttet til skole og undervisning:

Mulige årsaker til utilstrekkelige basisferdigheter i lesing og regning Mange og komplekse Dysleksi/matematikkvansker Forhold knyttet til skole og undervisning: Mangelfull opplæring

Mulige årsaker til utilstrekkelige basisferdigheter i lesing og regning Mange og komplekse Dysleksi/matematikkvansker Forhold knyttet til skole og undervisning: Mangelfull opplæring Mangelfull oppfølging

Mulige årsaker til utilstrekkelige basisferdigheter i lesing og regning Mange og komplekse Dysleksi/matematikkvansker Forhold knyttet til skole og undervisning: Mangelfull opplæring Mangelfull oppfølging Lavt læringstrykk

Mulige årsaker til utilstrekkelige basisferdigheter i lesing og regning Mange og komplekse Dysleksi/matematikkvansker Forhold knyttet til skole og undervisning: Mangelfull opplæring Mangelfull oppfølging Lavt læringstrykk Arbeidsplaner

Mulige årsaker til utilstrekkelige basisferdigheter i lesing og regning Mange og komplekse Dysleksi/matematikkvansker Forhold knyttet til skole og undervisning: Mangelfull opplæring Mangelfull oppfølging Lavt læringstrykk Arbeidsplaner Å gjøre  å lære

Mulige årsaker til utilstrekkelige basisferdigheter i lesing og regning Mange og komplekse Dysleksi/matematikkvansker Forhold knyttet til skole og undervisning: Mangelfull opplæring Mangelfull oppfølging Lavt læringstrykk Arbeidsplaner Å gjøre  å lære Lite automatisering

Mulige årsaker til utilstrekkelige basisferdigheter i lesing og regning Mange og komplekse Dysleksi/matematikkvansker Forhold knyttet til skole og undervisning: Mangelfull opplæring Mangelfull oppfølging Lavt læringstrykk Arbeidsplaner Å gjøre  å lære Lite automatisering Lite refleksjon

Mulige årsaker til utilstrekkelige basisferdigheter i lesing og regning Mange og komplekse Dysleksi/matematikkvansker Forhold knyttet til skole og undervisning: Mangelfull opplæring Mangelfull oppfølging Lavt læringstrykk Arbeidsplaner Å gjøre  å lære Lite automatisering Lite refleksjon Lite lærings- og lesestrategier

Mulige årsaker til utilstrekkelige basisferdigheter i lesing og regning Mange og komplekse Dysleksi/matematikkvansker Forhold knyttet til skole og undervisning: Mangelfull opplæring Mangelfull oppfølging Lavt læringstrykk Arbeidsplaner Å gjøre  å lære Lite automatisering Lite refleksjon Lite lærings- og lesestrategier Lite leseopplæring etter begynneropplæringen

Konsekvenser av utilstrekkelige basisferdigheter i lesing og regning Hemmer læring i alle fag

Konsekvenser av utilstrekkelige basisferdigheter i lesing og regning Hemmer læring i alle fag Frafall i videregående opplæring

Konsekvenser av utilstrekkelige basisferdigheter i lesing og regning Hemmer læring i alle fag Frafall i videregående opplæring Arbeidsledighet

Konsekvenser av utilstrekkelige basisferdigheter i lesing og regning Hemmer læring i alle fag Frafall i videregående opplæring Arbeidsledighet Omstilling i arbeidslivet

Konsekvenser av utilstrekkelige basisferdigheter i lesing og regning Hemmer læring i alle fag Frafall i videregående opplæring Arbeidsledighet Omstilling i arbeidslivet Selvoppfatning

Konsekvenser av utilstrekkelige basisferdigheter i lesing og regning Hemmer læring i alle fag Frafall i videregående opplæring Arbeidsledighet Omstilling i arbeidslivet Selvoppfatning Tiltro til egne ferdigheter

Konsekvenser av utilstrekkelige basisferdigheter i lesing og regning Hemmer læring i alle fag Frafall i videregående opplæring Arbeidsledighet Omstilling i arbeidslivet Selvoppfatning Tiltro til egne ferdigheter Matteuseffekten

(ikke-akademiske selvvurdering) Modell av en elevs selvvurdering (etter Shalvesen, Hubner og Stanton, 1976) Oversatt av Rolf Fasting (2008)

Konsekvenser av utilstrekkelige basisferdigheter i lesing og regning Hemmer læring i alle fag Frafall i videregående opplæring Arbeidsledighet Omstilling i arbeidslivet Selvoppfatning Tiltro til egne ferdigheter Matteuseffekten Økt sannsynlighet for uførhet

Tiltak Systematisk lese- og regneopplæring

Tiltak Systematisk lese- og regneopplæring Tilpasset undervisning

Tiltak Systematisk lese- og regneopplæring Tilpasset undervisning Tidlige tiltak

Tiltak Systematisk lese- og regneopplæring Tilpasset undervisning Tidligere tiltak Systematisk bruk av kunnskap fra kartleggingsprøver

Tiltak Systematisk lese- og regneopplæring Tilpasset undervisning Tidligere tiltak Systematisk bruk av kunnskap fra Nasjonale prøver og kartleggingsprøver Fremme selvregulert læring

Tiltak ”Self-regulated learning is (…) an active, constructive process whereby learners set goals for their learning and then attempt to monitor, regulate and control their cognition, motivation, and behavior, guided and constrained by their goals and the contextual features in the environment” (Pintrich, 2000, s. 453)

Tiltak Systematisk lese- og regneopplæring Tilpasset undervisning Tidligere tiltak Systematisk bruk av kunnskap fra Nasjonale prøver og kartleggingsprøver Fremme selvregulert læring Læringsstrategier Motivasjon Overvåke egen læring

Tiltak Systematisk lese- og regneopplæring Tilpasset undervisning Tidligere tiltak Systematisk bruk av kunnskap fra Nasjonale prøver og kartleggingsprøver Fremme selvregulert læring Læringsstrategier Motivasjon Overvåke egen læring Høyere læringstrykk

Tiltak Systematisk lese- og regneopplæring Tilpasset undervisning Tidligere tiltak Systematisk bruk av kunnskap fra Nasjonale prøver og kartleggingsprøver Fremme selvregulert læring Læringsstrategier Motivasjon Overvåke egen læring Høyere læringstrykk Mer samtaler og refleksjon

Oppsummering Basisferdigheter viktig for læring i alle fag

Oppsummering Basisferdigheter viktig for læring i alle fag Konsekvenser: Frafall Arbeidsledighet

Oppsummering Basisferdigheter viktig for læring i alle fag Konsekvenser: Frafall Arbeidsledighet Tiltak: Mer systematisk opplæring gjennom hele skoleløpet

Oppsummering Basisferdigheter viktig for læring i alle fag Konsekvenser: Frafall Arbeidsledighet Tiltak: Mer systematisk opplæring gjennom hele skoleløpet Automatiserte ferdigheter Strategier

Oppsummering Basisferdigheter viktig for læring i alle fag Konsekvenser: Frafall Arbeidsledighet Tiltak: Mer systematisk opplæring gjennom hele skoleløpet Automatiserte ferdigheter Strategier Kartlegging og vurdering

Oppsummering Basisferdigheter viktig for læring i alle fag Konsekvenser: Frafall Arbeidsledighet Tiltak: Mer systematisk opplæring gjennom hele skoleløpet Automatiserte ferdigheter Strategier Kartlegging og vurdering Motivasjon, refleksjon, bevissthet, forståelse, krav

Oppsummering Basisferdigheter viktig for læring i alle fag Konsekvenser: Frafall Arbeidsledighet Tiltak: Mer systematisk opplæring gjennom hele skoleløpet Automatiserte ferdigheter Strategier Kartlegging og vurdering Motivasjon, refleksjon, bevissthet, forståelse, krav Systematiske, fleksible tiltak

Oppsummering Basisferdigheter viktig for læring i alle fag Konsekvenser: Frafall Arbeidsledighet Tiltak: Mer systematisk opplæring gjennom hele skoleløpet Automatiserte ferdigheter Strategier Kartlegging og vurdering Motivasjon, refleksjon, bevissthet, forståelse, krav Systematiske, fleksible tiltak Mestring og tro på egne evner!