5. mars 2013: Hans-Olav Gammelsrud, rådgiver i Akershus fylkeskommune, avdeling for videregående opplæring Hva gir god læringseffekt? Evidensbasert forskning om, for og med praksisfeltet.

Evidensbasert forskning: Empirisk basert kunnskap som kan si noe om den faktiske virkningen av beslutninger, aktiviteter, intervensjoner og tiltak. Ingen garanti for at man oppnår ønsket effekt, men øker sannsynligheten for det. «Hans eksellense evidens»: Professor John Allen Clinton Hattie.

Forskning om praksisfeltet: Hatties forskning på andres forskning.

Visible learning; a synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement (Hattie 2009) omfatter: a) 800 meta-analyser, dvs. oppsummering av andre skoleforskeres studier og analyser (i dag over 1000 meta-analyser). b) 52 637 studier (i dag om lag 55 000 studier). c) Om lag 80 millioner elever og studenter i 2009 (desidert flest elever, i dag om 150 millioner). d) Hattie ender opp med 138 ulike påvirkningsvariabler. Alt «virker» i større eller mindre grad, men virker det bra?

Effektformelen i Hatties meta-analyser: Gjennomsnittlig post-test − gjennomsnittlig pre-test --------------------------------------------------------------------------- Standardavvik (kvadratroten av variansen) Pre-test: Som oftest i starten av et skole-/studieår. Post-test: Som regel i slutten av et skole-/studieår. Gjennomsnitt

Hatties effektbarometer:

> 0,6: Stor effekt 0,4 Effektgrad Effekttype Produktiv 0,4 - 0,59: Middels effekt 0,4 Auto-produktiv 0,2 - 0,39: Liten effekt Effektgrad A-produktiv 0 - 0,19: Ingen effekt Kontra-produktiv Negativ effekt Effekttype

Forskning for praksisfeltet: Effektanalysene skal stimulere den enkelte lærer til å reflektere rundt egen undervisning: Hvordan bidrar min undervisning seg til elevenes læring? Utgjør den en læringsproduktiv forskjell for elevenes læringsutbytte?

Å forske kontinuerlig på egen undervisningspraksis

Hva er det som i følge Hattie gir høy effekt? På pallen:

De beste effektvariablene:

Resiprok læring: Lære elevene/studentene å bruke læringsstrategier som sammenfatning, stille spørsmål, klargjøring og forutsigelser. Dette skjer i dialog med lærer mens de prøver å forstå en tekst. Noen variabler som er a-produktive/gir liten gjennomsnittseffekt: a) Class size (0,21): Økning av lærertettheten alene er ikke nok dersom ikke noe annet skjer samtidig, og da særlig endring av lærernes praksis. b) Homework (0,29). c) Teacher education (0,12): Lærernes formalkompetanse alene sikrer ikke god undervisning.

Forskning med praksisfeltet: Reflekterer Hattie selv over «virkningene» av og reaksjonene sin egen forskning? Ja, han deltar flittig i diskusjoner som bidrar til å utdype og nyansere hans «generelle og grove» effektbarometer. Noen av innvendingene mot Visible Learning: a) «Hatties forskning sier lite om når (de produktive) effektene inntreffer.» Hattie har skrevet mange utdypende artikler om dette, særlig i forbindelse med feedback. b) «Er læringsproduktive effekter uavhengig av alder, trinn og fag»? c) «Hva er egentlig kjernen i det å være en god lærer som gir effektiv og læringsproduktiv undervisning?»

feedback, and not all of it is good» (Hattie 2012). Effektgrad Feedback som fremmer læring: 0,72 Tilbakemelding gitt i tråd med Hatties kriterier på god feedback 0,4 «Teachers give a lot of feedback, and not all of it is good» (Hattie 2012). Tilbakemelding gitt i strid med Hatties kriterier på god feedback Effektgrad Feedback som hemmer læring Implikasjoner av feedback

«I DO NOT recommend abandoning Lekser på videregående: 0,64 «I DO NOT recommend abandoning homework, and I provide some directions for effective homework policies» (Hattie 2012). 0,4 Lekser: Generell effekt på 0,29 Effektgrad Lekser på barnetrinnet 0,15 Skoletrinn

I Visible learning for teachers (2011)går Hattie mer direkte inn på lærernes rolle for elevenes læring og gir konkrete råd for lærernes undervisning. Perspektivet fra rangering og gjennomsnitt til å møte den enkelte elev der han/hun er. Gjennomsnitt Where am I now? Where am I going? What are my next steps?

«Ny GIV-metodikk»: Bygger på evidensbasert forskning i bred forstand Pedagogikk Didaktikk Positive relasjoner til elevene Treffsikker didaktikk Ny GIV- metodikk Underliggende holdninger Fundamentert i evidensbasert forskning/kunnskap Lærernes fagkompetanse

Nivådifferensiering under ulike kontekstuelle betingelser Nivådifferensiering som et midlertidig intensivtiltak? 0,4 Effektgrad Nivådifferensiering: Generell effekt på 0,12 Spesialundervisning? Spesialundervisning? Nivådifferensiering under ulike kontekstuelle betingelser

Hva forteller Hatties forskning oss om skoleledelsens betydning for elevenes læring? Som leder utgjør du alltid en forskjell. Spørsmålet er hvilken forskjell.

0,4 Effektgrad Ledelsesstil Stabil, klar og tett på praksisfeltet «Activator» (5% av utvalget) Instructional leadership: 0,60 0,4 Ledelse: Generell effekt på 0,39 Verdibasert, dynamisk og initiativrik «Facilitator» Effektgrad Transformational leadership: 0,17 Ledelsesstil

Pedagogisk ledelse: Skolelederne må være tett på og til stede i praksisfeltet som observatører og samtalepartnere rundt undervisningspraksis.

Takk for oppmerksomheten – Besøk vår blogg. http://nygiviakershusskolen.squarespace.com/