Etikk, Etikker og Etikk i SINTEF Om Ledersamlingen, februar 2006 Tore Gimse, matematiker

Etikk Riktig eller galt? 2 + 2 = 4 og 4 ÷ 2 = 2 ? Vi trenger begreper, premisser og regler for å avgjøre Vi kan likevel ikke alltid avgjøre Verden består av gråtoner – og vi betrakter den med forskjellige solbriller

Hensikt Etikk er mer enn Iran-kontrakter og nye retningslinjer Innspill til SINTEFs arbeid med etikk Kunnskap og bevissthet om etikk Refleksjoner om etikk Hvordan går vi videre…? En selvnavigerende organisasjon Disclaimer Dette som nå følger er: Hjemmelagd, Overfladisk, Unøyaktig, Tendensiøst … og verken riktig eller galt, men forhåpentligvis brukbart ! Forfatteren har intet ansvar for noe!

Moral Moral = Holdninger og oppfatninger om rett og galt… Normer = Regler eller retningslinjer Handlinger og normer vurderes ut fra moral Moralens hensikt er å verne om verdier Moralens grunnlag, utvikling, anvendelse?

Etikk Etikk = Refleksjoner over moral, moralfilosofi, moralteori En etikk inneholder vanligvis: Et grunnlag eller et verdiprinsipp En metodikk for å vurdere riktig og galt i forhold til grunnlaget Et konsistent sett med moralske normer Etikkens hensikt er å bevisstgjøre rundt moral Nye situasjoner krever nye moralvurderinger – Moralsk bevissthet

Moralske (etiske) dilemmaer Når vi ikke vet hva som er riktig å gjøre! Konflikt og prioritet mellom normer Konflikt mellom ulike normsett Når normer brytes Oppfyllelse av en norm for flere parter ”Force Majeure” Normer som regler eller retningslinjer ”Alt tatt i betraktning…”

Allmennmoralen Vårt moralske morsmål Den moralen som er akseptabel i et fellesskap Allmennmoralen er tid og stedsavhengig Finnes det fellestrekk i allmennmoraler?

Personlig moral En allmennmoral tillater variasjon i personlige moraler Handlinger mer kritisk enn holdninger Enighet/aksept i konkrete saker – Prinsipiell uenighet Forhold mellom ulike moralsyn – Relativisme Personlig moral – verdisyn – personlighet Varsomhet Respekt Konsekvenser

En etikk som et hjelpemiddel Relevant for verdier Kartet må stemme med terrenget Funksjonell for mål og retning Kartet må vise start og mål, der vi er og dit vi vil Anvendbar i det daglige Kartet må hjelpe oss i alle veivalgene underveis

Etikk i filosofisk sammenheng ©Tore Gimse Slik verden ER Slik verden BØR være Observasjoner Moral og Normer Erkjennelsesteori Etikk Det gode! + Fornuft ? Følelser ? Gud el.l. ?

Etikker - oversiktsbildet Teleologiske etikker Målorienterte. Det gode som mål Konsekvensetikker Dydsetikker Deontologiske etikker Pliktetikker. Det gode som utgangspunkt Autonome (Plikt overfor oss selv) Heteronome (Plikt overfor andre) Andre etikker og blandingsetikker

Aristoteles’ dydsetikk Utgangspunkt: Menneskets ønske om å leve et godt liv Ærlighet, rettferdighet, friheter, harmoni med seg selv og andre Et godt liv er å være god. Dette er menneskets (for)mål Denne godheten oppnås gjennom dydene Dyd = Tilbøyelighet til å handle på en bestemt måte Gode dyder blir derfor mål i seg selv Dydene må trenes Aristoteles sier lite om hva som er riktig og galt, men angir en prosess for å utvikle dydene

Aristoteles’ treningsprosess – praktisk klokskap ”Den gyldne middelvei” som prinsipp Vilje til det gode, gode intensjoner Forståelse av det gode Fornuften, kunnskap og erfaring Følelse for det gode Følelsene ønsker og identifiserer det gode Handling Mot, ikke dumdristighet eller passivitet Refleksjon over det man gjorde og konsekvensene Kunnskapen økes, dydene utvikles

Om dydsetikk Moderne dydsetikk: Fremmer refleksjon og forbedringer som mål Balansert (vilje, fornuft, følelse, aksjon) Handlingsorientert Få konkrete retningslinjer og manglende kriterier Det gode blir en personlig sak Vanskelig å påpeke umoralsk opptreden Hvor relevant er vår erfaring i helt nye situasjoner? Moderne dydsetikk: Mennesket må slippe syntetiske roller Dyder som grunnlag for samhandlende praksis (ærlighet, rettferdighet, mot) Dyder som forsvar mot egoistisk konkurranse

Utilitarisme (Nytteetikk) Utgangspunkt: Vår søken etter det gode. Det er konsekvensene som teller. Den moralsk riktige handlingen har størst nytte- eller lykkeverdi Bentham: Vurdere lykkeopplevelsene ved en handling Intensitet, varighet, omfang, sannsynlighet, tidsnærhet, følge-lykke, renhet som parametere i en lykkekalkyle Mill: Lykkefølelser eller nytte har ulik kvalitet A priori moralsk vurdering

To typer utilitarisme Handlingsutilitaisme: Nytteprinsippet anvendt på alternative enkelthandlinger Handlingen med størst nytte er riktig Situasjonsbetinget etikk Egosentrisk Regelutilitarisme: Nytteprinsippet anvendt på alternative normer Normen med størst nytte er gyldig Normene forutsettes fulgt av alle Solidarisk

Om utilitarisme Effektivt og analytisk Hindrer handlingslammelse Fokus på å mildne konsekvensene for en gitt handling Tar mer hensyn til ønskelige verdier enn iboende Målet helliger middelet Allmenngyldige normer har ingen spesiell betydning Tar ikke individuelle hensyn Hvordan skal ulike former for nytte/lykke rangeres?

Kants pliktetikk Utgangspunkt: Følelsene styrer oss og fornuften kan ikke nødvendigvis vurdere konsekvensene. Fornuften skjønner likevel når den gode viljen til en handling foreligger og har da plikt til å iverksette handlingen Menneskets øverste (for)mål er eksistens og sameksistens Vi har en plikt over for oss selv som menneske Den gode viljen og fornuften må alltid foreligge før handlinger iverksettes Kant skiller mellom fundamentale plikter (for eksempel ærlighet) og dydsplikter (for eksempel utvikle egne evner og tillate andre å gjøre det samme) Den gode viljens krav kan formuleres som et a priori prinsipp som fornuften må forholde seg til

Kants kategoriske imperativ Kants kategoriske imperativ (I): Du skal handle slik at maksimen for din handling kan gjøres til en allmenn lov Maksimen (= ”subjektiv leveregel”) må tåle å generaliseres. Våre vanlige normer og regler har passert denne testen og er derfor “gyldige” Kants kategoriske imperativ (II): Du skal ikke bruke et menneske bare som et middel, men alltid som et (for)mål i seg selv

Om pliktetikk Praktisk og ryddig å forholde seg til eksisterende normsett Plikt til å følge gyldige normer Oppskrift for avgjørelser som ikke dekkes av normene Imperativene Imperativet i versjon II er viktig for bl.a. medisinsk etikk Kan føre til byråkrati, regelrytteri og absoluttisme Åpner ikke for mye (ny) refleksjon Muligheter for ansvarsfraskrivelse Er det tilstrekkelig å følge reglene? Negative konsekvenser kan unnskyldes med ”jeg mente ikke…”

Diskursetikk (Habermas) Utgangspunkt: Alle har fundamentale rettigheter som menneske. Vi har plikt til å ivareta disse. Heteronom pliktetikk ”Diskursen som en kollektiv fornuft” Diskurs = Diskusjon med bestemte forutsetninger Åpen diskusjon der alle berørte skal delta og hvor argumentenes relevans og kraft alene skal avgjøre Deltakerne motivasjon må være å komme til enighet Enighet = aksept hos alle Gyldige handlinger, holdninger eller normer krever enighet

Om diskursetikk Alle berørte høres og deltar på like fot Beskytter mindretallets interesser Brukes som metodikk i mange gruppe-sammenhenger, med godt resultat Er en likebehandling av synspunkter mulig? Handlingslammelse, - gjør det umulig å ”skjære gjennom” Kan ikke brukes på alle typer saker Komplisert når svært mange berøres

Noen andre etikker Deterministiske syn (Spinoza o.a.): Ingen fri vilje. Moralske valg finnes ikke i vanlig forstand Hume: Umulig å bruke ”er” til å slutte noe om ”bør”. Moral kobles til følelser av lyst og ubehag. Omsorgsetikk? Nietzsche: Livsvilje som målstokk på det gode. Moral brukes som våpen (sympati og samvittighetsfølelser). Samvittigheten har ikke nødvendigvis rett. Kierkegaard (eksistensialisme): Vår frie vilje impliserer en rett og en plikt til å foreta valg. Etisk kasuistikk: Situasjonsbestemte avgjørelser basert på erfaring med liknende situasjoner. Positivistisk etikk: Bare empiriske sannheter gjelder og vi kan ikke si noe om rett og galt utover dette.

I praksis velger vi… ...litt av hvert !

Sektoretikk Hva? Hvorfor? Hvordan? Innskjerping av allmennmoralen Tillegg til allmennmoralen Hvorfor? Orden i eget hus, verne om egne verdier Forventninger fra omgivelsene Komme omgivelsene i forkjøpet Hvordan? Vanligvis regler og retningslinjer

Sektoretikkenes utfordringer Forholdet til allmennmoralen? Konflikter med personlige eller lokale moraler Spesielt for internasjonale konserner Inkonsistens Formuleres på bakgrunn av uheldige erfaringer Oppfattes som ”lovverk” Ansvarsfraskrivelse Etablere aksept Internt Eksternt Objektive etiske vurderinger mulig?

Litt om etikkens stilling i næringslivet Næringlivsetikk har alle sektoretikkens utfordringer! Næringslivets verdigrunnlag? Hvordan møtes moralsk kritikk? Moral med økonomiske konsekvenser Etikk som konkurransefortrinn? Etikk som Demokles’ sverd? Moralsk ansvar – moralsk ledelse

Litt om etikk i forskningen Forskningens verdigrunnlag? Hederlighet som dyd og grunnlag for autoritet Sjusk – snusk – fusk ? Nye utfordringer… Oppdragsforskning, IPR, Verdiskapingskrav → Forskningen pålegges næringslivets verdier og spilleregler Kolliderende moraler og hederlighetens død?

Arbeid med etikk i SINTEF Hvorfor? SINTEFs bedriftsmoral skal hegne om SINTEFs verdier Indre verdier Grunnverdiene, HMS-erklæringen, Visjonen Ytre verdier ”God økonomi” for oss og våre kunder Arbeid med etikk skal: Gi medarbeiderne og organisasjonen grunnlag for å løse moralske dilemmaer Selvnavigerende organisasjon! Sikre god moralsk praksis utad (omdømme) Skape et klima hvor (moralsk) gode medarbeidere trives og utvikles

Etikk i SINTEF God etisk forståelse og god moral som ryggmargsrefleks ivaretar den enkelte, SINTEF, våre partnere og samfunnet

Tenke selv ! ”Etikkveiviseren” Kjennskap til Etikk Handle og lære SINTEFs verdier Personlig moral

Etikk i SINTEF Læringskonsepter – ”Hverdagsetikk”

Prosessuell ambisjon Etablere et kompetansemessig og kulturelt fundament Erfaring skal motivere for å utvikle seg og kulturen videre – søke ”refleks” Selv- navigerende Lederstyrt Tid

Pedagogiske modeller (1) Speile teori mot relevant praksis og mangfoldet av kontekster for å utvikle ”hverdagsrefleksen” Arbeid innenfor rammene av SINTEFs styringsmodell Tilrettelegge arenaer for læring og utprøving Governance Praksis Teori Arenaer for samhandling

Pedagogiske modeller (2) - Aristoteles Erfare Lære Handling og erfaring Refleksjon Mer konkret Kunnskap, fornuft, følelser God vilje Se Mer abstrakt Forstå Mer handling Mer refleksjon

Arbeidsmodell Visjon og Mening Verdier og Normer Etiske retningslinjer / F L S Visjon og Mening P R A K S I S Verdier og Normer Etiske retningslinjer Organisasjons- og Ledelsesprinsipper Mål og Strategier se forstå erfare lære trening

Prosesselementer Ledernivåene vil ha forskjellige roller i utviklingen av etisk kompetanse og ”refleks” i SINTEF Lederen som rollemodell på alle nivåer er den sterkeste kraften til endring av etisk kultur Etisk bevisstgjøring er selvforsterkende og spiller tilbake større krav til ledelsen Tydelig kommunikasjon, kollektiv konsistenthet, personlig integritet etc.

Definere og beslutte totalt konsept for utvikling av etisk ryggmargsrefleks i SINTEF Definere etiske normer i SINTEF Etablere og avklare rolle Etisk Råd Definere metodikk for etisk vurdering av spesielt store og komplekse situasjoner og beslutninger Definere felles prosedyrer for oppfølging og måling det første året (Etikk med i alle planprosesser) Ett åpent møte om etikk en gang i måneden første året Etikk på sin utviklingsplan Dialoggruppe i eget konsernområde etter spesielt konsept Konsern-ledelse

Konsern-ledelse Forsknings-sjefer Implementere helhetlig konsept i egen enhet Delta på initiativ på tvers og kjøre dette også selv i egen enhet Følge avdelingsledere gjennom medarbeidersamtaler (implementere intervjuguide og konsept for ”etisk mapping”) Etikk på sin utviklingsplan (som bekjentgjøres i egen enhet)

Konsern-ledelse Forsknings-sjefer Forskere/ ansatte Etikk på sin utviklingsplan som følges opp i medarbeidersamtaler Deltagelse i dialoger og ”konsepter” initiert av leder

Læringsmåter Hverdagsrutiner Pedagogiske ideer Øvelser SINTEF-skolen Primært gjennom de eksisterende Integrering mot andre prosesser ”Hummeren”? Pedagogiske ideer Øvelser SINTEF-skolen

Mulige ”produkter” som kan inngå Fysisk læringsprogram under kontinuerlig utvikling Flere format og medier ”Historiedelingskonsept” Gjøre kjent saker behandlet i Etisk Råd – kommunisere hvordan det er diskutert og løst – både proaktivt og reaktivt ”Spill” eller aktivitet som engasjerer og mobiliserer Kampanjer Sjekklister ”Etisk audit” Kollega ”help-desk” (råd til kollega – hvilke spørsmål stiller du?) Hvordan påvirke samarbeidspartnere? Definere måle-parameter for kapasitet for etisk refleksjon (auto-qeuest e-mail) Håndbok ”Etikk i SINTEF”