Hvordan arbeide med likestilling og likeverd i barnehagen? Bakgrunnen for prosjektet Målet med prosjektet er å bedre kvaliteten på tjenestetilbudet i barnehagene i forhold til likestillingsperspektivet og å heve kunnskapsnivået på likestillingsområdet hos ansatte i barnehagene i Hedmark. Nevne alle barnehagene som er med   Likestillingssenteret foreslår at det gjennomføres tre felles samlinger for barnehagene med forelesninger, oppgaver og diskusjoner. Det vil bli lagt vekt på kunnskap om kjønn, praktisk likestillingsarbeid, metoder og prosjekt som arbeidsmetode med hovedvekt på utarbeiding av problemstilling, prosjektplan, rapport og tiltak. Vi vil legge vekt på at likestilling er noe som skal gjennomsyre alle aktiviteter, mainstreaming. Vi vil også utfordre deltagerne til å tenke gjennom hvordan likestilling kan være relevant i forhold til alle fagområdene i rammeplanen. I tillegg settes det av tid på til å arbeide med eget prosjekt og erfaringsutveksling mellom barnehagene. Likestillingssenteret vil være prosessveiledere. Det er satt av tid til veiledning i den enkelte barnehage i tilknytning til utarbeiding av prosjektplan, metode, gjennomføring av undersøkelser/kartlegging og utarbeiding av rapport med konkrete tiltak. I tillegg vil veieledning legge opp til at likestilling implementeres i barnehagens årsplaner og andre sentrale dokumenter. Forankring i sentrale dokumenter forplikter og tydeliggjør en satsing på å følge opp temaet. I budsjettet er det satt av tid til å møte hele personalet og eventuelt foreldrene. For å lykkes med arbeidet, er det vesentlig at hele personalgruppa involveres, slik at likestilling kan gjenspeiles i pedagogikken, og at gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i alle aktiviteter, slik det er fastsatt i rammeplanen pkt. 1.3. Erfaringer fra arbeid i barnehager i Hedmark Nina Johannesen – Likestillingssenteret Barnehager i Stange, Hamar og Engerdal

Hva skal vi snakke om? Sentrale føringer Refleksjoner rundt kjønn Hva betyr likestilling og likeverd i dag? Hvorfor arbeide med dette? Prosjektene Metoder for refleksjon Erfaringer fra arbeid i barnehagene Hva har vi lært – fått ut av det?

Sentrale føringer

Lov om barnehager § 1 Formål Barnehagen skal fremme: - demokrati og likestilling - motarbeide alle former for diskriminering Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.

Rammeplanen Verdigrunnlag 1.1 Likestilling skal gjenspeiles i pedagogikken Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i alle aktiviteter. Personalet reflektere Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom de to kjønn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i felleskap i alle aktiviteter i barnehagen (Barnehagens verdigrunnlag 1.1 Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom kjønn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i felleskap i alle aktiviteter i barnehagen. Personalet må reflektere over sine egne holdninger til og samfunnets forventninger til gutter og jenter. D

Temahefte rammeplanen KD om likestilling i det pedagogiske arbeidet i barnehagen Nina Rossholt Konkrete tips

Temahefte rammeplanen KD om menn i barnehagen, om å rekruttere og beholde menn i barnehagen Pia Friis

Regjeringen ønsker å gi en mest mulig samlet framstilling av politiske mål strategier og tiltak for likestilling mellom kjønnene. Planen skal være et hjelpemiddel til å gjennomføre og videreutvikle likestillingspolitikken i årene framover. Innledningen: Like muligheter og rettigheter for kvinner og menn er grunnleggende menneskerettigheter. I tillegg er likestilling lønnsomt. Norge er kåret til et av verdens beste land å bo i. satsing på et likestilt samfunn er en viktig forklaring på dette. Ved å sikre like muligheter for alle, både kvinner og menn, vil et land oppnå framgang både sosialt, økonisk og politisk. Derfor står likestilling sentralt i FNs tusenårsmål, og er et av innsatsområdene i regjeringens utviklingspolitikk. Planen er delt inn i 9 målområder. Det er sammenheng mellom målområdene.

Mål 2: Likestilling for fremtiden Øke bevisstheten om likestilling i barnehage og skole Fremme likestilling Motarbeide alle former for diskriminering 20 % menn i barnehager Jevnere kjønnsbalanse blant studenter Undersøkelser viser at bevisstheten om likestilling og kjønnsroller er lav. Høy frafallsprosnet som særlig rammer gutter, og på noen fagområder er utdanningsvalgene svært kjønnsdelte. Øke rekruttering til førskolelærerutd, grunnskole og barnevernped.

Tiltak Tiltak 15 Heve kompetansen om praktisk likestillingsarbeid i barnehagen, slik at arbeidet gjenspeiler rammeplanens verdigrunnlag (KD) Tiltak 16 Likestillingsteam i alle fylker (KD) Tiltak 15 Kompetanseheving i barnehagene Utarbeide og gjennomføre tiltak for å heve kompetansen hos ansatte , slik at arbeidet i barnehagene gjenspeiler rammeplanens verdigrunnlag Tiltak 16 Likestillingsteamene skal arbeide for å rekruttere og beholde menn i barnehagene. Det skal også legges til rette for kompetansetiltak, lokalt utviklingsarbeid og erfaringsspredning for å fremme likestilling mellom gutter og jenter i barnehagen.

Refleksjoner rundt kjønn Biologisk kjønn Født sånn? Sosialt kjønn Blitt sånn? Psykologisk kjønn Møter mennesker og barn ut fra hvilket kjønn de tilhører, det er så naturlig at vi knapt nok vet at vi gjør det. Kjønn er fortsatt bestemmende for våre liv. Inntekt Omsorg Hva vi jobber med Simone de Beauvoir ”Kvinne er ikke noe man er, det er noe man blir” I kjønnsforskninga snakker man om ”å gjøre kjønn” kjønn er et verb, det er noe flytende som vi er med å skape og definere til enhver tid i et samfunn Hva som anses for å være feminin og maskulin atferd varierer Media – reklame – komersielle krefter Store forskjeller innad i kjønnskategoriene – kanskje like store som mellom kjønnskategoriene? Hva så dere egentlig? En middelaldrende, hvit, hetroseksuell, vestlig mann? Uten rullestol? Hvis vi ser etter et mønster av biologiske forskjeller, så kan vi finne det. Hvis vi ser etter sosiale og kulturelle forklaringer på forskjeller, så finner vi det. Det er uansett ingen tvil om at mennesker, og spesielt barn, er svært tilpasningsdyktige. Det vi kan gjøre, er å velge hva slags samfunn vi vil ha. På samme måte som at vi er biologisk forskjellige, er det heller ingen tvil om at forståelsen av kjønn i stor grad er sosialt konstruert. Levealder Helse Biologisk kjønn, Testoteron svangerskapet Hjerneforskjeller – Snille jenter og dumme gutter? Hvorfor oppfører ingen barn seg som de har hjerne til? Historie fra fødeavdeling Psykologisk kjønn - tomboy

Hva har skjedd siden 80 tallet? På nyåret kom lego med ny katalog. Og det er i den forbindelse at legojenta fra 1981 dukket opp. Vi ser at flere og flere reagerer i media og på sosiale medier. I tillegg til prinsesseverdenen i duplo, skal det vistnok komme skjønnshetssalog og cafe i jentelego. For gutter er det action, som eksempelt her; spinjitzu monsterts og skeleton warriors.

Hva betyr likestilling og likeverd i dag? Handler om gutter og jenter - samme muligheter - varierte aktiviteter Mange måter å være gutt og jente på

Hvorfor jobbe med likestilling og likeverd i barnehagen? Barnehagen viktig Kjønnsidentitet Manglende bevissthet og kunnskap om likestilling i barnehagen (Alle teller mer og Nye barnehaver i gamle spor? KD 2010) Lovfestet Kjønn bestemmende for våre liv Alle barn går i barnehage. Grunnmuren i opplæringssystemet. Bhg har en viktig rolle som formidler av kunnskap og holdninger. Deltid, omsorg, lønn, yrke, skoleresultater, makt Kjønnsrollemønsteret /kjønnsidentitet dannes mens barna går i bhg. Det er lovfestet, rammeplan og handlingsplan Undersøkelser ”Alle teller mer” og ”Nye barnehager i gamle spor?” viser at arbeidet prioriteres i liten grad, bevissthets- og kunnskapsnivået er lavt. 9 % menn i bhg.

Utviklingsnettverk Midler fra Fylkesmannen Jønsrudløkka barnehage – 2 runder fra jan 2010 Utsikten bhg Drevsjø barnehage Sømådal - august 2011 Engerdal bhg. Jønsrudløkka barnehage, Utsikten barnehage, Drevsjø barnehage, Engerdal barnehage og Sømådal barnehage

Mål med prosjektet Bedre kvaliteten på tjenestetilbudet Heve kunnskapsnivået om likestilling og likeverd Likestilling - integrert del av pedagogikken Refleksjon Hele personalet involveres Foreldre Hele personalet

Hvordan har vi arbeidet? 3 felles samlinger kunnskap, erfaringsutveksling Barnehagene en ressurs for hverandre Veiledning i den enkelte barnehage Opplegg for hele personalet Rapport Prosjektgruppa 3samlinger Faglig påfyll Kunnskap om prosjektarbeid Kunnskap om metoder og rapportskriving Erfraingsutveksling – diskusjon Likestillingssenteret arrangerte tre felles samlinger for barnehagene med fokus på kunnskap om kjønn og likestilling, aktuell forskning, lovverk, metode, hvordan komme i gang og eksempler fra arbeid i andre barnehager. Det ble satt av tid til diskusjoner og refleksjon på samlingene. Deltagerne inspirerte hverandre, utvekslet erfaringer og lærte av hverandre. I tillegg ble det satt av tid til planlegging og veiledning (se vedlegg I). Hver barnehage fikk tilbud om veiledning mellom samlingene og i forbindelse med skriving av rapport. Alle barnehagene leverte en rapport fra arbeidet, som er grunnlaget for denne felles rapporten. Barnehagenes rapporter er tilgjengelige på Liksetillingssenterets nettsider.

Arbeid i barnehagene Mål Problemstilling Kartlegging Resultater Tiltak Metoder for refleksjon Å ha resultater fra eget prosjekt gjør at spørsmål om kjønn og likestilling oppleves som mer relevant og interessant, fordi det gjelder forhold i ens egen barnehage. Likevel er vår erfaring at selve gjennomføringen av prosjektet er like viktig som resultatene fra undersøkelsene. Utviklingsprosjekter som dette gjør at personalet i langt større grad fokuserer på kjønn og likestilling, får ny innsikt og reflekterer i større grad over hvordan barna blir møtt og forstår seg selv som gutt og jente. De ansattes kunnskaper og holdninger er viktig for at likestilling skal bli en integrert del av pedagogikken, og at gutter og jenter får like muligheter, noe som også er fremhevet blant annet i Rammeplanen. Arbeid med likestilling er et langsiktig og kontinuerlig arbeid. Målet er at likestillingsperspektivet skal integreres i alt annet arbeid i barnehagene og ikke komme som et tillegg.

Metoder for refleksjon Spørsmål fra egen barndom (Gender Loops s 12) Praksisfortellinger Verdispill Minner fra egen barndom Reflekter sammen med en annen omkring følgende , 20-30 minutter Behagelige minner Var det situasjoner der du likte å være gutt/jente? Hvilke aktiviteter gjorde at du fikk komplimenter av andre? Merket du noen forskjeller mellom deg og dine brødre eller søsstre? Hadde du noen privilegier som gutt/jente? Hvis ja – hvilke? Ubehagelige minner Kan du huske situasjoner der andre barn eller voksne prøvde å hindre deg i å gjøre visse ting fordi du var jente eller gutt? Hvilke oppgaver eller plikter hadde du da du var liten? Hva ventet andre av deg da du var liten? Praksisfortellinger Bruk av praksisfortellinger er en metode som kan brukes for å fange inn trekk ved den praktiske pedagogikken, som utgangspunkt for å vurdere, bevisstgjøre og observere de voksnes praksis overfor barna (Hovde og Moen 2010). Som nevnt ovenfor ble praksisfortellinger brukt som en av to metodiske fremgangsmåter i videoanalysen. I tillegg brukte Drevsjø barnehage praksisfortelleinger i hverdagen. Dette gjorde de ved at alle registrerte episoder hvor kjønnsstereotypier kommer frem, og delte dette med hverandre. Det viste seg å være en god inngangsport for å utvikle et kjønnssensitiverende blikk og øke bevisstheten. Drevsjø barnehage rapporterer at ved å bruke denne metoden begynte de ansatte å merke seg flere episoder som ga dem aha-opplevelser. Dette kan være en god måte å involvere hele peronalet i prosjektet.