Kjennetegn ved gode skoleprogram Arne Tveit arne@mka.no www.mka.no Kjenntegn ved skoleprogram Kjennetegn ved gode skoleprogram Arne Tveit arne@mka.no www.mka.no Midt-norsk Kompetansesenter for atferd Midt-norsk Kompetansesenter for Atferd

En flerdimensjonal tilnærming til atferdsproblemer: Individperspektivet Kontekstperspektivet Aktørperspektivet Midt-norsk Kompetansesenter for atferd

Kjenntegn ved skoleprogram Kunnskap: Evidensbasert Empirisk basert Praksisbasert Hvorfor er det viktig å diskutere og fokusere på kunnskapsbasert praksis. Det brukes i dag store ressurser på å forebygge og redusere ulike problemer blant barn og unge i og utenfor skolen. Mye av denne innsatsen og de ulike tiltakene er ofte svakt forankret i teroi og empiri og de er i for stor grad iverksatt etter at problemene har vist seg. Dessuten er det slik at mye av det arbeidet som gjøres og de tiltakene siom iverksttes sjelden blir evaluert tilfredsstillende. Dette innebærer at mye av både den forebyggende pro-aktive og den reaktive pedagogiske praksis i norsk skole ensidig bygger på subjektive erfaringer, synsning og private oppfatninger. Vi risikerer dermed at innsatsen ikke gir ønskede resultater og i værste fall kan virke motsatt og være skadelig Hva er evidens- se neste slide Begrensinger Forskjellen på empiri og praksis er systematikken Hvorfor har programmer fått sånn fokus nå Erfaringskompetanse – sunt bondevett (Dagskoleerfaringen/Øivind Østvang) – taus kunnskap Intuisjon er nødvendig og viktig - men er det nok? ”Intuition is not enough” Adrian Ward Empiri kan både være kvalitativ (observason,case studier,felr arbeid og samtale) og kvantitativ Teori er systematisert praksis /empiri eller tanker/filosofi Midt-norsk Kompetansesenter for atferd Midt-norsk Kompetansesenter for Atferd

Hva er evidensbasert forskning? Kjenntegn ved skoleprogram Hva er evidensbasert forskning? Kontrollerte forsøk ved bruk av tilfeldig utvalg Studier som eksplisitt kontrollerer for andre mulige forklaringer – bruk av kontrollgrupper Før og etter studier Dette gjelder kvanitativ foskning Etterprøvbarhet er nøkkelordet Står spesielt sterkt innenfor den naturvitenskapelige tradisjonen men har de siste 10-20 årene gjortet stadig sterkere inntog i samfunnsvitenskapen men med langt større motstand. Noen begrensinger Midt-norsk Kompetansesenter for atferd Midt-norsk Kompetansesenter for Atferd

Begrensninger ved evidensbaserte studier Gir ofte kun svar på snevre spørsmål knyttet til smale innsatsområder Ikke spesielt egnet til å utvikle nye strategier og hypoteser Vansker med å håndtere subjektive faktorer og data Midt-norsk Kompetansesenter for atferd

Grunnlaget for kunnskapsutvikling: Kjenntegn ved skoleprogram Grunnlaget for kunnskapsutvikling: Tolkning Analyse Refleksjon All kunnksap og viten blir tolka – tolkningen danner utgangspunktet for rrefleksjon og analyse Uten disse tre elementene vil kunnskapen lett bli mekanisk Faren for at systematisert kunnskap i form av metoder gjengitt i programmer og manualer kan anvendes uten å fortså og analysere den konkrete situasjonene eller det konkrete individuelle barnet som metoden skal anvendes overfor kan fort bli reine instrumentelle handlinger som er til skade og ikke til gavn for barnet/eleven Midt-norsk Kompetansesenter for atferd Midt-norsk Kompetansesenter for Atferd

”Forebyggende innsatser i skolen” Kjenntegn ved skoleprogram ”Forebyggende innsatser i skolen” Rapport fra forskergrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet om problematferd, rusforebyggende arbeid, læreren som leder og implementeringstrategier Dette arbeidet har blitt leda av Thomas Nordahl Spm om habilitet Midt-norsk Kompetansesenter for atferd Midt-norsk Kompetansesenter for Atferd

Midt-norsk Kompetansesenter for atferd Bakgrunn: Sosial og helsedirektoratet ønsket å utarbeide en kunnskapsstatus om skolen som forebyggende arena og vurdering av ulike rusforebyggende program Utdanningsdirektoratet ville revidere ”Rapport 2000” og lage en kunnskapsstatus om læreren som leder i forbindelse med Kunnskapsløftet Begge direktoratene ville utarbeide prinsipper og strategier for implementering Direktoratene bestemte at disse ulike arbeidene skulle sees i sammenheng og legges under en felles paraply. Midt-norsk Kompetansesenter for atferd

De ulike vurderingsområdene Kjenntegn ved skoleprogram De ulike vurderingsområdene Vurdering av program for reduksjon av problematferd og utvikling av sosial kompetanse Kunnskapsplattform for forebyggende og helsefremmende arbeid i skolen med særlig vekt på rusmidler og tobakk Vurdering av ulike program for rusforebyggende arbeid i skolen Kunnskapsstatus om læreren som leder Prinsipper og strategier for implementering Jeg skal i det følgende konsentrere meg om utvlaget som jobbet med problematfed og sosial kompetanse Midt-norsk Kompetansesenter for atferd Midt-norsk Kompetansesenter for Atferd

Sammensettning av utvalget om problematferd: Kjenntegn ved skoleprogram Sammensettning av utvalget om problematferd: Hege Knudsmoen (leder) – Universitetet i Oslo Per Holt – Høgskolen i Oslo Poul Nissen – Danmarks Pedagogiske Universitet Jon Håkon Schultz – Universitetet i Oslo Arne Tveit – Midt-norsk Kompetansesenter for Atferd Torbjørn Torsheim – Universitetet i Begen De som drar kjensel på Innvolveringspeadogogikkens far Poul Nissen har helt rett. Det var et spennende bekjentskap. En utrolig kunnskapsrik og reflektert forsker Jeg var den eneste i gruppa som ikke var tilknyttet en forskningsinstitusjon og jeg er jo heller ikke forsker – en av grunnene til at jeg var med var nok mine kunnskaper og erfaringer knyttet til om å ta i bruk denne type programmer i skolen Midt-norsk Kompetansesenter for atferd Midt-norsk Kompetansesenter for Atferd

Kjenntegn ved skoleprogram Mandat Utvalget skal gi en forskningsbasert vurdering av ulike programmer og opplæringspakker som har som formål å forebygge og mestre problematferd og føre til økt kompetanse og godt læringsmiljø i grunnopplæringen. Utvalget skal gi råd og anbefalinger om videre bruk av programmene i grunnopplæringen mandatet er å gi en forskningsmessig vurdering og anbefaling av aktuelle godt dokumenterte programmer og undervisningsopplegg, ikke vurdere ulike tiltak. Det har ikke vært ressurser og tid avsatt til å gjøre egne undersøkelser eller hente inn ny dokumentasjon eller data. Vi har bygget på eksisterende data og info fra programeierne Midt-norsk Kompetansesenter for atferd Midt-norsk Kompetansesenter for Atferd

To viktige forutsetninger: Kjenntegn ved skoleprogram To viktige forutsetninger: Det er en sammenheng mellom elevenes atferdsproblemer i skolen og deres faglige læringsutbytte Elever med god sosial kompetanse har bedre faglige prestasjoner enn elever med lav sosial kompetanse PISA undersøkelsen (OECD) og Elevundersøkelsen (Utdir) peker begge på manglende konsetrasjon og uro som et kjennetegn ved forholdene i norsk skole. Flere norskeundersøkelser (Sørlie og Nordahl 1998 mfl) peker på den klare sammenehengen mellom atferdsproblemer, sosial kompetanse og læringsutbytte Midt-norsk Kompetansesenter for atferd Midt-norsk Kompetansesenter for Atferd

Kriterier for vurdering Kjenntegn ved skoleprogram Kriterier for vurdering Kriteriene skal sikre at programmene blir vurdert ut fra de samme kravene og standardene. Kriteriene er bygd opp etter inndelinger som er brukt i internasjonale sammenhenger tidligere. De mest vektlagte områdene i utviklingen og bruken av kriteriene er: Det kunnskapsmessige grunnlaget (teoretisk og empirisk) Implementeringsstrategiene Evalueringsresultatene Det er videre lagt stor vekt på at programmene skal ha en pedagogisk forankring. Dett arbeidet ble tillagt stor vekt. Det er første gangen dette er gjort på en så omfattende og grundig måte i tilknytning til systematisk pedagogisk utprøving Midt-norsk Kompetansesenter for atferd Midt-norsk Kompetansesenter for Atferd

Kjennetegn ved gode skoleprogrammer Kjenntegn ved skoleprogram Kjennetegn ved gode skoleprogrammer Høy grad av struktur, implementeringskvalitet og metodeintegritet Ressurs og relasjonsorienterte strategier Lokalbaserte og inkluderende strategier Behov for veiledning og kompetanseutvikling Effektevaluering og differensiert tiltaksutvikling Viktig at man er tro mot modell/program i gjennomføringen- fidelity/tiltaksintegritet Lav implementeringskvalitet og tiltaksintegritet kan gi negative konsekvenser. Må jobbes systematisk, samordnet og målrettet – med f.eks en implementeringsplan hvor det framgår hvilke innovative metoder og prinsipper programmet bygger på Empowement eller myndiggjøring står sentralt, man vektlegger vekst og utviklingspotensiale ikke problemer og tilkortkommmenhet. Samt et sterkt fokus på de realsjonelle aspektene, bryter med tradisjonelle behandler, hjelpe rollen –”ekspertrollen” Segregere opplegg/tilbud til homogene grupper av risikoutsatte barn og unge er en meget risikofylt strategi Stort behov for veiledning og kompetansetilførsel i utvikling og implementering av virksomme tiltak De fleste tiltak som iverksettes i Norge i forhold til barn og unge i skolen blir ikke evaluert. Først de seinere år, etter Ekspertkonferanse i 1999 har det vært en voksende interesse for systematiske modellutprøvinger og kontrollerte effektevalueringer- det vi kaller evidensbasert forskning. Titkasutviklingen må dessuten være differensiert og bredspektret , et kontinium av tiltak fra universelle lavterskeltiltak til multisystemiske høyterskeltiltak, fra individuelle tiltak mot barn i risikogruppa til skoleomfattende mer forebyggende tiltak Midt-norsk Kompetansesenter for atferd Midt-norsk Kompetansesenter for Atferd

Kjenntegn ved skoleprogram Tre ulik kategorier: Program med lav sannsynlighet for resultater Program med god sannsynlighet for resultater Program med dokumenterte resultater Lav kunnskapsmessig forankring, bygger på intensjoner, ideologi og antagelser mangler implemnteringstrategier og er ikke evaluert – av de 56 programmene som ble evaluert i Rapport 2000 ble 41 program plassert i denne bolken Bygger på teoretisk og empirisk kunnskap som gir støtte til antagelser om positive resultater, den kunnskapsmessige forankringen kommer til uttrykk i programmet, manualer mm, programmet har en klar implementeringstrategi Programmet har ikke dokumentet effekt gjenom evaluering, eller har svært mangelfull evaluering, med et svakt design f.eks Er godt utprøvd og har minst en evaluering med dokumentert godt resultat – gjerne en pre-post studie med et sammenligningsgrunnlag/sammenligningsgruppe (ikke nødvendigvis randomisert/tilfeldig utvalg) Midt-norsk Kompetansesenter for atferd Midt-norsk Kompetansesenter for Atferd

Program med lav sannsynlighet for resultater (kategori 1) Programmene bygger i liten grad på teori og empiri som kan sannsynliggjøre ønskede resultater innenfor innsatsområdet. Programmene bærer preg av at ideologi og subjektive erfaringer har hatt prioritet før forskningsbasert kunnskap Programmene har sjelden klare implementeringsstrategier Programmene er: ofte ikke evaluert evalueringen gir ingen mulighet for å dokumentere resultater evalueringen dokumenterer ikke resultater Midt-norsk Kompetansesenter for atferd

Program med god sannsynlighet for resultater (kategori 2) Programmene bygger på teoretisk/empirisk kunnskap som sannsynliggjør ønskede resultater. Den kunnskapsmessige forankringen er påpekt og dokumentert i programbeskrivelser, veiledninger og manualer. Det er gjennom evalueringer ikke dokumentert effekt på resultatområdene Programmene har implementeringsstrategier som forankrer tiltak over tid i skolene. Midt-norsk Kompetansesenter for atferd

Program med dokumenterte resultater (kategori 3) Programmene bygger på forskningsbasert kunnskaps som gir støtte til antagelser om resultater Programmene har gjennom minst en evaluering dokumentert positive resultater ut fra følgende kriterier til evalueringsdesignet: Det er før- og ettermåling i evalueringen Evalueringen har et sammenligningsgrunnlag Resultatene skal dokumenteres på ønskede målvariabler Programmet skal primært være evaluert i Norge. Programmet har klart definerte implementeringsstrategier som forankrer tiltaket over tid Midt-norsk Kompetansesenter for atferd

Kjenntegn ved skoleprogram Anbefalinger av program for forebygging av og reduksjon av problematferd Totalt 13 program er vurdert 9 er vurdert til å ha dokumenterte resultater (kat. 3) 4 program er vurdert til å ha god sannsynlighet for resultater (kat. 2) Vi har kun vurdert program som er evaluert og dokumentert enten under norske forhold eller i andre land Programmene har mye felles tankegods på det teoretiske og idelogiske området. Mye av dette er hentet fra USA. Mange av programmaet er hentet hit og viderutviklet og tilpasset norske forhold Alle programmene har lokale nasjonale utgivere/eiere ofte tilknyttet internasjonale organisasjoner/eiere Midt-norsk Kompetansesenter for atferd Midt-norsk Kompetansesenter for Atferd

Oversikt over de ulike programmene Kjenntegn ved skoleprogram Oversikt over de ulike programmene Program Hovedfokus Kategori ART Trening i moralsk resonnering, sinnekontroll og sosiale ferdigheter 3 – dok resultater Connect/Respekt Disiplin, konsentrasjon og mobbing 3 - dok resultater De utrolige årene – Webster-Stratton Forebygging og behandling av små barn med problematferd Dette er mitt valg Utvikle et godt skolemiljø, ta ansvar for egne valg og handlinger 2 – sannsynlige resultater ART - Dette er et program mange her kjenner til. Det er under utprøving over hele landet Dette programmet utviklet av SAF (Erling Roland) er primært utprøvd i Oslo Dette programmet er det jeg kjenner best- er underutpøving i flere fylker og har siden 2002 blitt utprøvd her i Sø-Trøndelag. Lærerprogrammet er ikke evaluert i Norge, men det er planer om det Kjent også som Lions Quest Midt-norsk Kompetansesenter for atferd Midt-norsk Kompetansesenter for Atferd

Kjenntegn ved skoleprogram Hovedfokus Kategori Du og jeg og vi to Fremme barns sosiale kompetanse 3 – dok resultater Kreativ problemløsning i skolen Sos. kompetanseutvikling for å redusere problematferd 2 - sannsynlige resultater Læringsmiljø og pedagogisk analyse – LP modellen Lærerens pedagogiske praksis, endre betingelser i skolen, fremme sosial og skolefaglig læring Olweus – programmet mot mobbing og antisosial atferd Redusere og forebygge mobbing og antisosial atferd 3- dok resultater Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen - PALS Skoleomfattende i forhold til elever og ansatte 1.Primært utvikla for barnehagen- hvor det har stor utbredelse, men utprøves også på småskoletrinnet –- Kari Lamer 2. KREPS- Hovedsakelig utprøvd på vestlandet 3. LP modellen – Den er under utprøving også her i Sør-trøndelag, bl.a seks skoler i Trondheim, utviklet av NOVA/Thomas Nordahl og Lillegården kompetansesenter 4. Dette er utviklet i Norge, riktignok av en svenske og er internasjonalt utbredt og anerkjent 5. Terje Ogden og atferdsenteret i Oslo (som driver med forskning og utvikling) og jhar ansvare tfor eval av MST og PMT- PALS bygger på teorien ak PMT Midt-norsk Kompetansesenter for atferd Midt-norsk Kompetansesenter for Atferd

Kjenntegn ved skoleprogram Hovedfokus Kategori Skolemegling Konflikthåndtering og holdningsdanning 2- sannsynlige resultater Steg for steg Redusere impulsiv og aggressiv atferd og forbedre barns sosiale kompetanse Zero Redusere og forebygge mobbing 3 – dok resultater Zippys venner Tidlig intervensjon, styrke motstandskraft og mestring Skolemegling er utviklet av Utd dir og noen (”onde tunger”) har påpekt det faktum at dept sjøl har utviklet et program som ikke godt nok dok resultater Steg for steg (2.step) er det programmet som er mest utbredt i skolen. Lenge manglet det evlaueringer, men dette er i ferd med å rettes opp. Ansv Nasjonalforningen for folkehelsen Programmet er utviklet av SAF/Erling Roland Norsk utgiver er Voksne for barn (Mentalbarnehjelp). Brukes primært i 1 klasse. Ikke tatt i bruk ennå i S-T Midt-norsk Kompetansesenter for atferd Midt-norsk Kompetansesenter for Atferd

Midt-norsk Kompetansesenter for atferd Hva så? Hvilken verdi har en slik gjennomgang av programmer med anbefalinger til program- utviklere, lærere og skoleeiere? Hvordan kan denne kunnskapen brukes positivt av dere og andre og hvordan kan den misbrukes? Hvilke erfaringer har dere med konkret utprøving av denne typen program i skolen i forhold til vår målgruppe? Midt-norsk Kompetansesenter for atferd