Læreren som leder Rapport 2006 Et kompetanseløft på området læringsmiljø.

Presentasjon om: "Læreren som leder Rapport 2006 Et kompetanseløft på området læringsmiljø."— Utskrift av presentasjonen:

1 Læreren som leder Rapport 2006 Et kompetanseløft på området læringsmiljø

2 Hvem står bak teksten? Kirsti Tveitereid (Lillegården kompetansesenter) LP-modellen Terje Overland (MST Hedmark/Oppland) MST Erling Roland (Senter for atferdsforskning Bergen) Zero, Connect Karin Rørnes (Høgskolen i Tromsø, AFL) Zero, Olweus, De utrolige årene, lærerprogrammet

3 Mandatet Kunnskapsløftet – kompetanse-strategien LÆRINGSPLAKATEN Skolen og lærebedriften skal: stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse Bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge Fra intensjonsbaserte strategier til en kunnskapsbasert praksis i skolen. Det innebærer noen veivalg som kan bety at skolen velger et tiltak i form av en modell eller et program!

4 Kilder til kunnskap Rammeverket (lov og læreplan) Forskning (best practise) Litteratur Erkjennelsen om læreren som en nøkkelfaktor, men ”Den gode lærer kan antagelig aldri beskrives, bare oppleves” (Inge Eidsvåg) …og likevel har vi på bakgrunn av de kilder vi har hatt tilgjengelig valgt å gi et kunnskapsbasert bilde av læreren som leder !

5 Læreren som leder Innhold: 1)Læreren som leder og forbilde for barn og unge 2)Læreren som leder i en inkluderende skole 3)Læreren som leder- forskning og publisering 1996-2006

6 Læreren som leder og forbilde for barn og unge Hva er lærerens spesifikke kompetanse? Fag og pedagogikk og yrkesetisk forankring! (utdanning) Personlig kompetanse (danning) Kunnskapsløftet forutsetter kompetente lærere som individuelt og kollektivt kan ta i bruk det frie handlingsrommet som ligger i skolen som system. Jfr. L-97 kritikken

7 Barn har rettigheter (§ 9a) ”Forhandlingsbarnet” ”Barn har fått rettigheter og valgmuligheter, men også større usikkerhet og et forsterket behov for voksne som kan veilede slik at valgene blir til barnets og fellesskapets beste.”

8 Kunnskapsløftet et perspektivskifte ”Læreren som kunnskapsleder i en framtidsrettet og elevaktiv skole” Læreren som forsker i egen praksis ”I en lærende skole vil empiriske forskningsfunn være grunnlaget for lærernes pedagogiske refleksjon, fortolkning og veivalg.”

9 Idealet om en autoritativ lærer Leder og forbilde ”Det fristilte barnet blir ikke mindre fri ved å møte læreren som tar et tydelig lederansvar og et ansvar for at både individ og fellesskap blir ivaretatt.”

10 Læreren som leder i en inkluderende skole Utfordringene (Evaluering og forskning) Det faglige trykket for lavt Problematferd og utydelige lederrolle Spesialundervisning intensjon og realitet Forholdet mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning Samarbeidet mellom skolen og hjemmet Forbedringspotensiale i det som er skolens kjernevirksomhet; ”…elevenes faglige læring og sosiale og personlige utvikling.” utdanning og danning

11 Fellesskap og individualisering Hvordan forstå prinsippet tilpasset opplæring ”Tilpasset opplæring er at hver enkelt elev møter et læringsmiljø som passer best mulig til elevens behov, forutsetninger og interesser, når dette samsvarer med skolens overordnede verdier for læring og psykososial utvikling.”

12 Den autoritative lærer Noen nøkkelbegreper: Sosial innflytelse og måloppnåelse Kontroll og varme Tillit Tydelig og trygg

13 Kunnskapsbasert klasseledelse ”Å ta valg og beslutninger på grunnlag av mest mulig sikker viten.” Kunnskapskilder: 1. Forskningsbasert kunnskap 2. Erfaringsbasert kunnskap 3. Brukerkunnskap 4. Rammeverk

14 Situasjonsbestemt klasseledelse Nøkkelbegreper: Delegerende Instruerende Overtalende Deltakende

15 Klasseledelse, klassemiljø, psykososial utvikling Om å lede indirekte gjennom å påvirke det sosiale mønsteret i klassen. (Jfr. forebygging av mobbing) Eleven opplever størst grad av frihet i en klasse der læreren som leder; ”…har viljen og evnen til å sette en god standard for atferd og læring, kapasitet til å gi støtte og omsorg, og mot og ferdigheter til å gripe inn når det er negative avvik fra den standarden som læreren har definert.”

16 Samarbeid som lederoppgave Nøkkelbegreper: Kollegialt samarbeid Foreldre Samarbeid, skoleledelse og skolekultur

17 Læreren som leder – forskning og publisering 1996-2006 Kunnskapsoppsummering: ”læreren som leder” og ”klasseromsledelse” BIBSYS, NORART, SAMBOK, FRIDA Avgrensning: Norskspråklig fagstoff

18 Ledelse i klasserommet – forskning på norsk skole Et eksempel: Klette, Kirsti (1998): Klasseromsforskning – på norsk. Oslo, Ad Notam Gyldendal Denne boken sammenfatter og gir en oversikt over forskningstradisjonen rundt temaet klasseromsforskning i Norge. Artikkelsamling med flere forfattere.

19 Læreren som leder i klasserommet – forskningsbasert faglitteratur Et eksempel: Hargreaves, Andy (2004): Læring og undervisning i kunnskapssamfunnet. Utdanning i en utrygg tid. Oslo, Abstrakt forlag ”Lærers oppgave i dag handler om hvordan lære unge mennesker å arbeide og lykkes i dagens samfunn preget av økende uforutsigbarhet og utrygghet. Dette budskapet formidler forfatteren utfordrende og kritisk.”

20 Lærerens personlighet – et utvalg forskningsbasert faglitteratur Tinnestad, Torunn og Sandra Val flaatten (2006): Læring, kommunikasjon og samspill i lærergrupper. En casestudie. Porsgrunn, Lillegården kompetansesenter (Statped. Skriftserie nr. 37) ”Denne rapporten bygger på en casestudie av 3 lærergrupper der kollegaveiledning etter en bestemt modell (LP-modellen) er benyttet. Hvordan analyserer lærere seg fram til en felles forståelse og løsninger på utfordringene i skolen.”

21 Læreren som leder av et Kunnskapsløft ”Vår hensikt med denne teksten er å gi skoleledere og lærere et faglig argument og et kunnskapsmessig grunnlag for vurdering når de selv skal velge modeller og tiltak som kan bedre læringsmiljøet i egen skole.”