NAV-kontor 2008 - 2009 NAV Rogaland 9.9.08 direktør Erik Oftedal, Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV-kontor 2008 - 2009 NAV Rogaland 9.9.08

Mål for NAV-reformen Flere i arbeid og aktivitet, færre på trygd og stønad Bedre tilpasset brukernes behov En effektiv og helhetlig arbeids- og velferdsforvaltning

Uten forvaltningsenheter kan ikke Nav-kontoret møte brukers behov Hva skal et NAV-kontor? Informere/veilede om velferdsordninger, bistå i søknadsprosess om nødvendig, ta i mot søknad, Behandle sosialsaker; videresende statssaker Følge opp bruker med sikte på arbeid eller økt deltakelse i samfunnet Bistå arbeidsgiver Uten forvaltningsenheter kan ikke Nav-kontoret møte brukers behov

Hvordan hjelpe bruker til arbeid og deltakelse? Kjenne arbeidslivet og arbeidsgivere Systematisk oppfølging av bruker – standardisert og individtilpasset Aktive virkemidler som kan tilpasses brukes behov Stønadsordninger som oppfordrer til egenaktivitet og overgang til arbeid + medarbeidere som er tydelige, tilstede, løsingsorienterte

Arbeidsgivere er en viktig bruker NAV må fremstå helhetlig og samordnet ved kontakt og tjenesteyting overfor arbeidsgivere og virksomheter! opprettholde og videreutvikle kunnskap om arbeidsmarkedet gjennom samhandling med virksomheter støtte virksomheter i arbeid med oppfølging av sykmeldte og forebygging i arbeidslivet bistå virksomheter ved rekruttering bistå og tilrettelegge ved rekruttering av arbeidskraft med redusert arbeidsevne følge opp IA-virksomheter ihht Intensjonsavtalen innrette kvalifiseringstiltak etter markedets behov og skaffe tiltaksplasser i ordinære virksomheter være raskt tilgjengelig i flere kanaler bistå virksomheter ved omstilling/nedbemanning Og bare da kan vi gi god veiledning om arbeidsmarked/arbeidsliv til brukerne

Hvordan hjelpe bruker til arbeid og deltakelse? Kjenne arbeidslivet og arbeidsgivere Systematisk oppfølging av bruker – standardisert og individtilpasset Aktive virkemidler som kan tilpasses brukes behov Stønadsordninger som oppfordrer til egenaktivitet og overgang til arbeid

Vi skal jakte på brukerens muligheter – sammen med brukeren Individets muligheter og begrensninger Omgivelsenes krav og forventninger Muligheter Arbeidsevnen framkommer i skjæringspunktet mellom individets ressurser og barrierer og omgivelsenes krav og forventninger

Arbeidsevnevurderinger i NAV Arbeidsevnevurderinger skal være et felles verktøy for både statlige og kommunale tjenester ved NAV-kontorene Arbeidsevnevurderingen skal alltid foretas av veiledere ved NAV-kontorene, i samhandling med bruker. En rekke aktører vil gi innspill til vurderingen; behandlere, tiltaksarrangører m.fl Arbeidsevnevurderingen danner grunnlag for brukers plan.

Overordnet modell for oppfølging av bruker med sikte på arbeid Bestilling Kartlegging Arbeidsevnevurdering Inngangsvilkår ytelser Plan Gjennomføring Evaluering Oppfølging Midlertidige ytelser Varige ytelser Arbeid og deltakelse

Trinn i arbeidsevnemetodikken Behovsvurdering Identifisere brukere som kan ha behov for mer omfattende bistand rettet for arbeid. Egenvurdering Sikre aktiv brukerdeltakelse i hele prosessen fram til gjennomført arbeidsevnevurdering Ressursprofil En systematisk kartlegging og framstilling av brukerens ressurser og barrierer. Sikre at alle nødvendige faktaopplysninger og vurderinger blir veid opp mot hverandre. Ressursprofilen, basert på egenvurderingen og øvrig Arbeidsevnevurdering Kartleggingen skal munne ut i en konklusjon – en arbeidsevnevurdering – som blant annet vil danne grunnlag for vurdering av inngangvilkår til ytelser og tiltak. Aktivitetsplan Hvilke tiltak er nødvendige/hensiktsmessige for å komme fra nåsituasjon til ønsket tilstand. Alle med 14a-vedtak skal ha.

NAV-lovens § 14a Arbeids- Behovsvurdering evne- vurdering Vedtak: Ordinær bistand Vedtak: Moderat bistand Vedtak: Nedsatt arbeidsevne Aktivitetsplan Trer i kraft 1.5.09

Arbeidsevnevurderinger danner grunnlag for en rekke inngangsvilkår NAV-loven Dagpenger Sosialhjelp Sykepenger Tiltak kortvarige Behovs- vurdering Tiltak langvarige Arbeidsevne- vurdering Arbeids- avklarings- penger Uføre- pensjon Kvalifiserings- stønad Aktivitetsplan Kvalifiserings- program Individuell plan

Behovsvurdering er standardisert, enkel og har god IKT- støtte Innebærer en første seleksjon av brukerne, hvor formålet er å identifisere brukerens bistandsbehov Peke på hensiktsmessig bistandsløp, ikke foreslå konkrete tiltak Obligatorisk for alle brukere som ønsker bistand rettet mot arbeid eller aktivitet Munne ut i vedtak som forteller brukeren hva han/ hun kan forvente av bistand fra NAV Behovsvurdering er standardisert, enkel og har god IKT- støtte Vedtaket kan påklages, dersom brukeren mener at han/ hun har et annet behov enn det vedtaket tilsier

Behovsvurdering - Kartleggingsspørsmål . Kartleggingsspørsmålene gir en første indikasjon på hvilket behov bruker har. Er du i arbeid nå? Svaralternativ: ”Ja, deltid”, ”Ja, heltid”, ”Jeg er i arbeid, men permittert fra” og ”Nei”. Er du jobbsøker? Svaralternativ: ”Ja”, ”Ja, og jeg har behov for bistand for å søke arbeid” og ”Nei” Er du under utdanning? Svaralternativ: ”Ja, deltid”, ”Ja, heltid” og ”Nei”. Er du sykmeldt? Svaralternativ: ”Ja” og ”Nei”. Hvis ”Ja” må dato legges inn. Er det noe som gjør det vanskelig for deg å skaffe eller beholde arbeid? Svaralternativ: ”Ja, helsemessige forhold”, ”Ja, andre forhold” og ”Nei”. Ønsker du å snakke med en veileder i NAV? Svaralternativ: ”Ja” og ”Nei”. Har du fremsatt krav eller søkt om ytelse fra NAV? Svaralternativ: ”Nei”, ”Attføringspenger”, ”Rehabiliteringspenger”, ”Uføreytelser”, ”Dagpenger” og ”Overgangsstønad”. Det er her mulig å ta en liten diskusjon på hva veileder vil gjøre når svarene på kartleggingsspørsmålene er som i vist i skjermbildet.

Behovsvurdering – støtte til vurderingen . Behovsvurderingen vil ikke bli skrevet ut nå.(Etter 1.5.2009 vedtak § 14a). Denne vil du først lage når arbeidsevnevurderingen er ferdig. Hvis kartleggingsspørsmålene er besvart på en slik måte at det kan tyde på at bruker skal ha en arbeidsevnevurdering (f.eks: bruker har lagt fram krav om attføring og dette er registrert i Arena) vil resultat være forhåndsutfylt med ’Behov for arbeidsevnevurdering’ når du åpner skjermbildet. I disse tilfellene vil det kun være påkrevd å sette hovedmål før man trykker ok. Spørsmålene til støtte for behovsvurderingen vil være tomme, og det vil være utfylt en standard begrunnelse. Ønsker man å overprøve resultatet må man trykke på knappen ’Ny vurdering’, og fylle ut bildet på vanlig måte.

Egenvurdering Skal sikre aktiv brukerdeltakelse i hele prosessen fram til gjennomført arbeidsevnevurdering Egenvurderingen kan, for noen brukere, foretas av en selvbetjeningsløsning forutsatt at dette understøttes av en veiledningssamtale og oppfølging i etterkant Bygge på KIS som verktøy og metode for å støtte en veiledningsprosess Les opp alt tydelig og vektig! Ingen ytterligere notater her.

Egenvurdering Skal sikre aktiv brukerdeltakelse i hele prosessen fram til gjennomført arbeidsevnevurdering Synliggjøre hvordan brukeren selv vurderer egne muligheter, og hvilke ønsker brukeren har med tanke på arbeid og aktivitet Styrke brukerens forutsetninger for å vurdere egen arbeidsevne Motivere til handling som fører til endring i egen situasjon rettet mot arbeid og aktivitet Avklare brukerens helhetlige bistandsbehov Få fram individuelle muligheter Bygge på KIS som verktøy og metode for å støtte en veiledningsprosess Les opp alt tydelig og vektig! Ingen ytterligere notater her.

Ressursprofil En systematisk kartlegging og framstilling av individforhold sett i forhold til relevante omgivelsesforhold Omgivelsenes krav og forventninger - omgivelsesforhold - Arbeidslivsforhold - Dagliglivsforhold Brukerens muligheter og begrensninger - individforhold - Arbeidserfaring - Utdanning/kompetanse/ferdigheter - Interesser/fritid - Personlige muligheter og utfordringer - Sosiale og materielle forhold - Helse

Ressursprofil – strukturert dokumentasjon For hvert individforhold du må vurdere /velger å vurdere, legger du inn ”Ressurser”, ”Barrierer” og en ”Vurdering” Ved individforholdet ”Arbeidserfaring” finner du ”Egenvurdering, Praksis, Bransjeerfaring og Verv i feltet under. De felt hvor det er registrert noen opplysninger vil ha en hake ved siden av seg. Markerer du linja for egenvurdering og klikker på ”Detaljer”, vil du komme rett inn i det du skrev i egenvurderingen om arbeidserfaring. Tilsvarende for praksis som i dette tilfellet har en hake. Klikker du på ”Detaljer” når denne linja er markert kommer du rett inn i CV opplysningene om praksis. Knappen ”Relatert info” åpner AA-registeret når individforholdet ”Arbeidserfaring” er valgt. Ved noen individforhold er den grå og du vil ikke få brukt den. I dette bildet har du også en knapp ”omgiv.forh..” hvor du kan gå tilbake til forrige trinn i prosessen for å se hva om ble registrert der.

Arbeidsevnevurdering – Ressursprofilens konklusjon Ressursprofilen, basert på egenvurderingen og øvrig kartlegging, skal munne ut i en konklusjon – en arbeidsevnevurdering – som blant annet vil danne grunnlag for vurdering av inngangvilkår til ytelser og tiltak. NAV-kontoret skal utarbeide ressursprofil og konklusjonen i samarbeid med brukeren.

Helhetsvurdering arbeidsevnevurdering Nå har vi kommet til arbeidsevnevurderingen. Her skal vi sammenfatte vurderingene vi har foretatt for hvert individforhold og lage en helhetsvurdering. Du ser også at i denne vurderingen er det gjennomført en vurdering for fire individforhold. Dersom du starter trinnet ”Vurder arbeidsevne” og feltet for ”Helhetsvurdering arbeidsevne” er mørkere, er dette en indikasjon på at du i forrige trinn ikke har vurdert ett eller flere individforhold som kreves i forhold til det anvendelsesområdet du har valgt. Du må da gå tilbake til ”Utarbeid ressursprofil” og fullføre de individforhold som mangler. Når helhetsvurderingen er fullført, kan du gå til nedtrekkslista under ”Resultat” og velge ett av følgende: Ordinær bistand Moderat bistandsbehov Nedsatt arbeidsevne Varig nedsatt arbeidsevne Når resultat er valgt, blir knappen ”Fullfør” aktiv. Når du da klikker på ”OK” vil arbeidsevnevurdering komme i word format og du kan skrive denne ut.

Aktivitetsplan Et dokument som beskriver hvilke tiltak og aktiviteter som anses som nødvendige og hensiktsmessige for å komme fra nå-situasjon til ønsket tilstand (veien fram) Et dokument som beskriver og tydeliggjør arbeidsdelingen mellom bruker, NAV og eventuelle andre aktører. Et dokument som skal bidra til å strukturere brukerens prosess mot et mål, samtidig som den sikrer at NAV iverksetter og følger opp de avtaler som er nedfelt i planen Planen kan omfatte: Økonomisk rådgivning Skaffe bolig Rusbehandling Arbeidstrening Aktivitetsplan er et resultat av en samhandlingsprosess mellom veileder og bruker med utgangspunkt i resultatene fra behovsvurderingen eller arbeidsevnevurderingen. Aktivitetsplanen skal strukturere prosessen mot et definert mål og sikre forutsigbarhet og kontinuitet for begge parter. En aktivitetsplan er et dokument som beskriver og begrunner valg av tiltak og aktiviteter, og som gir en helhetlig oversikt over de aktivitetene og den oppfølgingen som bruker har behov for, for å nå sitt mål. Planen kan inneholde konkrete aktiviteter direkte mot målet, eller forberedende aktiviteter som anses nødvendige for å nå målet. Forberedende aktivitet kan f. eks være å kjøpe en avklaringstjeneste som framskaffer ytterligere informasjon som vil inngå i planarbeidet Planprosessen kan være en enkel eller en mer omfattende prosess. Noen planer vil bare bestå av en avtale med noen få oppfølgingspunkter, mens andre brukere trenger fleksibilitet med små milepæler, tett oppfølging og jevnlig revisjon. Det kan være klare mål, eller uklare og målet blir da å få klarhet i hva en kan klare, ønsker eller hva som er gjennomførbart. Det må uansett defineres et hovedmål som delmålene springer ut av. Brukeren har rett og plikt til å delta i utforming og planlegging og det stilles krav til bruker om gjennomføring av tiltakene. Når en går bort fra diagnose og folketrygdens rettighetsforankring er det i aktivitetsplanen en finner begrunnelser og vurderinger som grunnlag for de tiltakene eller ytelsene som skal iverksettes. Dette krever at NAV følger opp aktivitetsplanen regelmessig, både for å bidra og å støtte bruker i gjennomføringen, men også for å vurdere om retten til ytelser fortsatt er til stede. Kvalifisering Praksis Tilrettelegging Formidlingstiltak

Aktivitetsplan - Plan Her lager du selve planen. Når du starter planarbeidet må ”Hovedmål” og ”Ansvarlig” fylles ut. Registrer opplysninger under arkfanene ”Aktører”, ”Ytelser”, ”Oppfølging” og ”Aktiviteter” som du mener er hensiktsmessig i forhold til den planen du skal lage. Har bruker vært registrert tidligere, kan tidligere planer finnes under ”Planhistorikk”. Klikk: Når du kommer til arkfanen ”Plan” må du velge aktivitetsplan og legge inn perioden planen skal gjelde for. Du må sette inn individuelt mål eller yrkesmål. Delmål kan registreres. I feltet begrunnelse må du legge inn hva som er avtalt med bruker. Til slutt må du klikke på ”Velg elementer” og markere ut de du ønsker å ha med i planen. Her kan du få en forhåndsvining av planen for å se hvordan den blir seende ut når du skriver ut endelig plan. Nå kan du klikke på ”Endre status”. Planen settes til ”Til signering”. Når du mottar planen signert, skal du gå inn på samme sted og velge ”Godkjent”. Må du endre planen før den er godkjent, kan du sette den tilbake til ”Påbegynt” og registrere endringene. Ligger det en plan inne som skal endres, for eksempel forlenges, kan du velge ”Kopier plan” i stedet for ”Ny plan”.

Overordnet modell for oppfølging av bruker med sikte på arbeid Bestilling Kartlegging Arbeidsevnevurdering Inngangsvilkår ytelser Plan Gjennomføring Evaluering Oppfølging Midlertidige ytelser Varige ytelser Arbeid og deltakelse

Hvordan hjelpe bruker mot arbeid og deltakelse? Kjenne arbeidslivet og arbeidsgivere Systematisk oppfølging av bruker – standardisert og individtilpasset Aktive virkemidler som kan tilpasses brukes behov Stønadsordninger som oppfordrer til egenaktivitet og overgang til arbeid

Kvalifiseringsprogrammet Tilbud til de som er eller står i fare for å bli langtidsmottakere av sosialhjelp Plikt å tilby det når NAV-kontoret er etablert Bruke både kommunale og statlige virkemidler Øremerkede tilskudd til kommunen beregnet ut fra sosialhjelpsnøkkel

Regelverksutfordringer i statlige tiltak 30 – 40 ulike tiltak og virkemidler, til dels overlappende i innhold men for ulike målgrupper – f.eks: 3 ulike avklaringstiltak – et for yrkeshemmede, et for sykmeldte og et for langtids arbeidssøkere 3 ulike oppfølgingstiltak og en egen ”fadderordning” 3 typer arbeidspraksistiltak Dessuten ordninger som så å si ikke er i bruk som ”Bedriftsintern opplæring” og ”Midlertidig sysselsetting” Bruk av tiltak koblet til hvilken folketrygdytelse bruker mottar og om arbeidsgiver er IA-virksomhet NAV-reformen – en etat – behov for et felles regelverk Stort fokus på individuell oppfølging og aktivitet for å komme i arbeid – behov for virkemidler ut fra individuelle behov Store forventninger til arbeidslivets parter – nødvendig med et regelverk som er enkelt å forstå og enkelt å ta i bruk Erfaringene med kjøp av tjenester etter regelverk om offentlige anskaffelser som supplement til avtalene med arbeidsmarkedsbedriftene m.fl. Uholdbart!

Hovedinnhold i forslag til forskrift om arbeidsrettede tiltak Arbeidsrettede tiltak kan tilbys alle som har behov . et felles avklaringstiltak for alle brukere med behov for en bred vurdering av arbeidsevne utvide målgruppen for arbeidsrettet rehabilitering til å gjelde alle som har behov for denne tjenesten (ikke bare sykmeldte) et felles oppfølgingstiltak som bygger på metodikken i ”Arbeid med bistand”, men som omfatter flere brukergrupper Utgifter knyttet til gjennomføring av attføringstiltak hjemles i tiltaksforskrift og inngår i rammebevilgning. Fremmes ikke forslag til vesentlige endringer i tiltak som gjennomføres i skjermet sektor Planlagt innført 1.1.09

De enkelte tiltakene

Ett avklaringstiltak Supplere avklaringskompetansen man har innenfor NAV Avklaring kan innebære motivasjon og mestring, veiledning, systematisk kartlegging og utprøving av den enkeltes arbeidsevne Hensikten er å klarlegge eventuelle behov for bistand som kan bidra til at tiltaksdeltaker får eller beholder arbeid. Varighet 4 – 12 uker Anskaffet etter regelverk om offentlige anskaffelser OBS! NAV skal avgjøre hva som er nødvendig – ikke den som yter avklaringstjenesten! Obs føringer mot andre leveranser hos tiltaksarrangør! Hva synes dere om bruk av uttrykket ”motivasjon” som innhold i et tiltak. Gir det uttrykk for en ”nedvurderende” holdning? At vi ikke helt tror på at brukeren ønsker å komme i jobb men trenger å motiveres?

Ett oppfølgingstiltak (?) et klart mål å utvide og systematisere den oppfølgingsinnsatsen som skjer i dag overfor NAVs brukere. skal gi motivasjon og formidlingsrettet bistand til å komme i arbeid på det ordinære arbeidsmarkedet og bistand i startfasen av et arbeidsforhold en tjeneste som skal gjøre det lettere for arbeidsgivere både å beholde arbeidstakere og gjøre det mindre problemfylt å ta inn arbeidssøkere kan omfatte bistand både fra personer med spesialkompetanse og arbeidskolleger/studiekamerater

Oppfølging forts……… beholde mulighet for varighet på inntil tre år for brukere med nedsatt arbeidsevne og behov for tett og langvarig bistand Ivareta metodikken fra Arbeid med Bistand inn i et nytt oppfølgingstiltak tiltak som kan omfatte bistand både fra personer med spesialkompetanse og arbeidskolleger/studiekamerater Kunne anskaffes som individuelt tiltak og etter reglene om offentlige anskaffelser

Helse- og rehabiliteringstjenester Arbeidsrettet rehabilitering inn i tiltaksforskriften Utvidelse av målgruppen – ikke bare for sykmeldte Behandlingstilbud for personer med lettere psykiske og sammensatte lidelser inn i tiltaksforskriften: Helsetjeneste eller tiltak? Egen forskrift? Målgruppe: ”yrkesaktive”

Arbeidspraksis Arbeidstrening fra attføringsforskriften + arbeidspraksis i ordinær og skjermet virksomhet i en bestemmelse Tilskudd (inntil?) høy eller lav sats Varighet inntil et år med mulighet for å utvide til tre år for personer med nedsatt arbeidsevne Dept ønsker vurderinger av tilskuddsbeløpet inntil høy eller lav sats hvert halvår – vrir det fokus til å se problemer for å begrunne høyest mulig sats? Byråkratiserende merarbeid for etaten? Tre år – for lenge? Et år + ev to år?

Opplæring og alder § 6-2. Alder        Deltakere på opplæring skal være over 19 år. Alternativt utkast til § 6-2:              Deltakere på opplæring i form av arbeidsmarkedskurs skal være over 19 år.        Deltakere på opplæring i form av ordinær utdanning skal være over 26 år.  Opplæring i form av ordinær utdanning kan likevel gis til tiltaksdeltakere under 26 år dersom de på grunn sin nedsatte arbeidsevne er i en utdanningssituasjon som avviker vesentlig fra den som gjelder for annen ungdom.

Opplæring forts…… Varighet på inntil tre år for ordinær utdanning som arbeidsrettet tiltak videreføres i det nye opplæringstiltaket Det skal fortsatt kunne gjøres unntak fra varighetsbegrensningen på tre år dersom brukeren på grunn av nedsatt arbeidsevne er i en utdanningssituasjon som avviker vesentlig fra den som gjelder for andre.

Opplæring skolepenger, semesteravgift og eksamensgebyr fra attføringsforskriften til tiltaksforskriften – utbetaling direkte til utdanningsstedet BiO foreslås tatt ut som eget tiltak – kan i stedet gis som AMO-kurs Bør skolepenger med mer kunne utbetales direkte til deltaker? Aldersgrensen – hva vinner vi – hva taper vi?

Lønnstilskudd Forslag om at midl. sysselsetting utgår som eget tiltak og inngår i tidsbegrenset lønnstilskudd Hvordan sikre et lavterskel sysselsettingstilbud? Forslag om å utvide midlertidig tilsetting i inntil 2 år ved tidsbegrenset lønnstilskudd. Innelåsingseffekt? Er det forsvarlig å utvide midl tilsetting til to år? Sovepute? Er det noen som trenger det? Hvem?

Tiltaksleverandører Tilgang til ulike tilbydere og kompetansemiljø for å kunne tilby individtilpassede tjenester og tiltak med relevant innhold. Anskaffelsesregelverket gir anledning til å avtale individuelle opplæringstjenester, skreddersydde rehabiliteringsopplegg, faddertjenester og spesialtilpassede avklaringstjenester ved direkte kjøp uten en forutgående åpen konkurranse. Må utarbeides gode rutiner for å gjøre dette tilstrekkelig enkelt og ubyråkratisk

Hvordan hjelpe bruker mot arbeid og deltakelse? Kjenne arbeidslivet og arbeidsgivere Systematisk oppfølging av bruker – standardisert og individtilpasset Aktive virkemidler som kan tilpasses brukes behov Stønadsordninger som oppfordrer til egenaktivitet og overgang til arbeid

Kvalifiseringsstønad og arbeidsavklaringspenger Kvalifiseringsstønaden Ikke behovsprøvd stønad som skal motivere til deltakelse i kvalifiseringsprogrammet AAP Slår sammen rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad Formål: å sikre inntekt mens mottaker bidrar aktivt i prosessen med å komme i arbeid For de som: har fått sin arbeidsevne nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid Som hovedregel i fire år Bygger videre på attføringspenger Innføres 1.5.09

Vi gir mennesker muligheter