Pedagogisk bruk av ny teknologi noen tilbakeblikk IKT for lærere 17.11.09 Geir Haugsbakk

Historiske lærdommer Setter dagens utfordringer i perspektiv Viser at ”ting tar tid” Eksempel: Helpdesk i middelalderen

Historiske lærdommer Bruk av ny teknologi undervisning er mye forskjellig – avhengig av sammenhengen Oppfatningene har endret seg Lærerens pedagogiske vurderinger er avgjørende

Innhold Didaktikk og teknologi – historisk Pedagogisk bruk av ny teknologi – ulike faser Lærerens posisjon Behov for en alternativ tilnærming

Didaktikk og teknologi - en lang historie Undervisningsteknologi på 1950- og 60-tallet Bildemedier i skolen fra 1920- og 30-tallet Teknologi som del av hele skolehistorien Teknologi som system av praktisk kunnskap

Pedagogisk bruk av nye teknologi – tre faser Undervisningsteknologi og undervisningsmaskiner PCer og interaktive løsninger Internett og ”Learning Management”-systemer

Undervisningsteknologi Tekniske hjelpemidler og systemtenkning ”Stimulus-respons” - drill ”Industrialisering” av undervisning Politisk støtte Sterk kritikk fra pedagoger

Undervisningsteknologi B.F. Skinner frontfigur fra 1950-tallet Begrepet ”teaching machines” knyttes også til hans navn

PCer og interaktive løsninger Gjennombrudd fra 1980-tallet Eleven som aktiv i konstruksjonen av egen kunnskap Læringsperspektiver i sentrum Piaget og konstruktivisme som læringsteoretisk grunnlag

PCer og interaktive løsninger Seymour Papert en pioner Piaget-elev Barna skal styre teknologien Utviklet åpne læringsmiljøer

Internett og ”Learning Management”-systemer Mellommenneskelig kommunikasjon i sentrum Fokus på læring som del av en sosial og kulturell sammenheng Samarbeidslæring LMS ved de fleste skoler Web 2.0 – sosiale medier/verktøy

Internett og ”Learning Managemen”-systemer Læringsteoretisk utgangspunkt i Lev Vygotsky Betegnes ofte sosial-konstruktivisme

Koschmanns paradigmer CAI - Computer Assisted Instruction ITS - Intelligent Tutoring Systems ”Logo as latin” CSCL - Computer Supported Collaborative Learning

Ludvigsens klasserom Det tradisjonelle klasserommet Det konstruktivistiske klasserommet Klasserommet som læringsfellesskap

Tradisjonelt klasserom Konstruktivistisk klasserom Klasserommet som læringsfellesskap Tett relasjon til pensum Tett relasjon til elevenes forkunnskaper Tett relasjon til elevenes kulturelle bakgrunn og forkunnskaper Formidling av informasjon Bearbeiding av forestillinger i forhold til en gitt representasjon Bearbeiding av forestillinger i forhold til lokale kontekster Aktivitetene tett relatert til lærebøker og arbeidsbøker Aktivitetene tett relatert til primære kilder og materiale som kan manipuleres Aktivitetene tett relatert til materiale som konstrueres av elevene selv og materiale som kan manipuleres Lærerstyrt undervisning Aktivitetsorientert undervisning Problem- og aktivitetsorienterte læreprosesser Bredde og fragmentering Dybde og integrasjon av tema og begreper Individuelt arbeid Systematisk arbeid i grupper Rett svar Resonnering med begreper Resonnering med begreper i ulike læringsfelleskap Prøver med vekt på gjengivelse Tester med vekt på adekvat forståelse Prosjekt- fremleggelser portefølje PC som ressurs: drill og øvelser Støtte for individuell konstruksjon av kunnskap Tilgang til informasjon som må omformes ved hjelp av refleksjon i lærings-fellesskapet

Faser – kritiske blikk Bygger på forestillinger om stadig høyere nivåer Teknologifokusert Læreren og undervisningsperspektivene blir stadig mer uklare

Interaktivitet ”The point of these new instructional forms is to make the learner active, rather than allow them to be a passive recipient of knowledge.” (Laurillard 1987, p. 12).

LMS – et eksempel Classfronter > Fleksibel nettbasert læring   Classfronter > Fleksibel nettbasert læring Classfronter er et ypperlig rammeverk for nettbasert læring. Classfronter er effektivt og fleksibelt fordi læringen skjer på kursdeltakerens premisser.

Fokus på læring ”Classfronter fokuserer på læring fremfor undervisning. Dette åpner i større grad for individuell læring på kursdeltakers premisser.”

Analyserte dokumenter Mønsterplanen for grunnskolen: M87 (KUD 1987) Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (KUF 1996) - Læreplanverket til kunnskapsløftet (KD 2006) Stortingsmelding nr. 39 (1983-84): Datateknologi i skolen (KUD 1984) Stortingsmelding nr. 24 (1993-94): Om informasjonsteknologi i utdanningen (KUF 1994) Program for digital kompetanse 2004-2008 (UFD 2004a)

Undervisningshjelpemiddel - læringsverktøy

Læremiddel – en parallell utvikling

Hovedtrekk Fra ”undervisningshjelpemiddel” til ”verktøy” for ”læring”. Undervisningshjelpemiddel - del av lærerens repertoar, lærerstyring, nyanserte vurderinger av teknologien og på undervisningssystemets premisser. Verktøy- elevers læringsaktiviteter, elevstyring. Lærernes rolle uklar, høyt generaliseringsnivå. Læringsbegrepet – forestillinger om et nytt samfunn. Teknologiperspektivene – tradisjonelle forestillinger. ”Læringsverktøy som ”retorisk kobling”.

Fra undervisning til læring

Læring - undervisning

Undervisning, læring, opplæring, utdanning I

Undervisning, læring, opplæring, utdanning II

Læreren mindre synlig

Fra aktiv til passiv Læreren som premissleverandør i S84 Læreren som mottaker i S94 og H04

Fra leder til del av arbeidsfellesskap Læreren som leder og autoritet før L97 Læreren som samarbeidspartner i L97 Læreren lite synlig i LK06

Hovedtrekk ”Opplæring” og ”utdanning” fortrenger ”undervisning” og ”læring” som dominerende begreper. Gir mer distanserte perspektiver på forholdet lærer-elev. Opplæring – tvetydighet m.h.t. ansvarsforhold – lærerens forhold til teknologien blir uklar. Utdanning – ny teknologi innen utdanningssystemet del av overordnede, nasjonale planer for teknologisatsing.

Didaktiske vurderinger – fra bredde til marginalisering Skillet er markert fra 80- til 90-tallet. 80-tallet – bred presentasjon av datateknologiens muligheter og begrensninger og et anliggende for lærerne. 90-tallet – de didaktiske vurderingene nedprioriteres, begrepsbruk og argumentasjon generaliseres, teknologiens allmenne relevans framheves, markerte skiller mellom gammelt og nytt, lærerposisjonen mer utydelig, teknologien som nøytralt og autonomt felt som ikke diskuteres.

Universelle begrepskategorier ”IKT er et læringsverktøy for å styrke utdanningens kvalitet, skape gode læringsstrategier og styrke læringsutbyttet” (H04: 15). ”(…)eit innovativt og kvalitetsorientert utdanningssystem må setje digital kompetanse på dagsordenen” (H04: 13).

Konklusjoner Glimt av læringssamfunnet – industrisamfunnets briller Innenfra- til utenfraperspektiver Behov for en alternativ tilnærming