Ketil Krogstad, avdelingsdirektør Litt om tiltaksbegrepet, søknadsplikt og når det oppstår krav til avfallshåndtering etter plan- og bygningsloven. Ketil Krogstad, avdelingsdirektør 29.01.2014 , Byggavfallskonferansen 2014

DiBK – hvem er vi – hva gjør vi? , Sted, tema 10.10.2011 DiBK – hvem er vi – hva gjør vi? Underlagt KMD Ca 70 ansatte, Oslo og Gjøvik Mange oppgaver: Sprer kunnskap - veileder Utvikling av regler Rådgiver for KRD … i nær kontakt med brukerne Direktoratet for byggkvalitet, tidligere statens bygningstekniske etat 2 store fagavdelinger (Sentral Godkjenning på Gjøvik og Bygg og Byggeprosess i Oslo) 1 liten fagavdeling, Produkter og Installasjoner Har ansvar for byggesaksreglene Byggteknisk forskrift Saksbehandlingsforskriften DiBK ikke plan! MEN: planavdelingen i Miljøverndept, som har ansvar for plandelen av plan- og bygningsloven, ligger nå inn under Kommunaldepartementet. Eller det nye ”superdepartementet” Kommunal- og Moderniseringsdepartementet Det gir muligheter på sikt Brukerne opplever jo ofte plan og byggesak som ett Viktig for meg å understreke at det er to vidt forskjellige prosesser Likevel om begge kan gjelde utbyggingsprosjekter Planprosessen ender opp i et juridisk bindende plandokument Kart og bestemmelser for et geografisk begrenset område Beslutningen skal skje lokalt, i kommunene Dette er en politisk prosess, hvor det enkelte kommunestyre til sist bestemmer Men hvor mange aktører og sentrale myndigheter vil påvirke beslutningen En plan vil fungere som en slags lokal forskrift Som legger seg oppå de statlige byggeforskriftene (TEK og SAK) Byggesak skal i sin enkleste form være et relativt rendyrket løp Hvis byggesøknaden er i samsvar med sentrale regler og lokale arealplaner, så har man krav på byggetillatelse Med det forbehold at kommunen bruker noen av skjønnsebstemmelsene i regelverket til å påvirke utformingen Eller at kommunen synes prosjektet er så dårlig at de nedlegger midlertidig forbud mot det, med henblikk på å omregulere

Plan- og bygningsloven – mange krav

, Sted, tema 10.10.2011 Kommunene og tilsyn Kommunalt tilsyn har økt betraktelig, både i 2011 og 2012. Økning fra 2011 -2012 på 46 %. Økning fra 2011 -2012 på 46 %. 2011: 8371 tilsyn - antall tilsyn i forhold til antall byggesaker: 7,8 % 2012: 12229 tilsyn - antall tilsyn i forhold til antall byggesaker: 12,8 %

Tilsynsomfang 2010 - 2012 Antall tilsyn med fokus på: 2010 2011 2012 , Sted, tema 10.10.2011 Tilsynsomfang 2010 - 2012 Antall tilsyn med fokus på: 2010 2011 2012 Produkter 87 166 273 Brannsikkerhet 693 911 1243 Plassering 1461 1469 1605 Energibruk 213 209 282 Miljø og helse 149 271 535 Ytre miljø 144 466 Installasjoner og anlegg 200 214 376 Uteareal /UU 302 559 662 Planløsning/UU 259 478 658 FDV 89 443 797 Sluttdokumentasjon 629 1299 1797 Avfallsplaner og miljøsanering 231 705 1219 Annet 1350 1137 1908 Kostra-tall Tall for 2013 foreligger først nærmere sommeren Gledelig tendens betydelig økt innsats på de utvalgte områdene for tidsbegrenset tilsyn: sluttdokumentasjon og avfall. Mange tilsyn på brannsikkerhet og plassering

Kommunene (428) Små < 5000 Mellomstore 5000 - 20000 Store 10.10.2011 , Sted, tema Kommunene (428) Små < 5000 Mellomstore 5000 - 20000 Store > 20000 228 147 53 Ennå noe variasjon mellom kommunene. Mest av alt begrunnet i ulik størrelse, og ulik ressurssituasjon. En liten kommune på 5000 innbyggere vil i gjennomsnitt ha 1 årsverk til disposisjon for byggesaksbehandling. Hvis 10% av ressursene skal brukes på tilsyn, så blir det relativt begrenset hva man rekker.

DiBK TilsynsApp Lansert på høsten i fjor Energi UU Avfallshåndtering , Sted, tema 10.10.2011 DiBK TilsynsApp Lansert på høsten i fjor Energi UU Avfallshåndtering Brannsikkerhet Brukstillatelse/ferdigattest/FDV-dokumentasjon Produkter

Avfallskrav – hvorfor overført til pbl? , Sted, tema 10.10.2011 Avfallskrav – hvorfor overført til pbl? Bransjens ønske Ansvarssystemet Prosjektering og kontroll Byggeprosess - krav samlet på ett sted Minne om overgangen fra 1.7. 2010 - Ønske fra bransjen Ønske om at aktiviteter som miljøkartlegging og sanering, som krever god kompetanse, ble omfattet av regime med ansvarsbelegging, tilsyn og kontroll Oppfyllelse av sorteringskravet fordrer god prosjektering ( gode materialvalg, nøyaktig beregning av materaibehov  og god utførelse ( plass til tilstrekkelig antall containere, god merking av containere med mer) - Hensiktsmessig at flest mulig av de plikter en må forholde seg til i en byggesak er samlet på et sted.

PBL ansvarsfordeling Hvem har ansvaret? Foretakene har ansvar for at kravene blir ivaretatt Ansvaret faller tilbake på tiltakshaver der foretak ikke kan stå til rette Et sentralt spørsmål Hvem har ansvar for at reglene følges Utgangspunktet: tiltakshaver Men tiltakshaver har ansvar for å tilknytte seg ansvarlige foretak, i de fleste søknadspliktige sakene Ansvarlig foretak får et selvstendig ansvar for å følge reglene Hva skjer når det ikke er krav om ansvarlig foretak Og hva skjer dersom foretaket går konkurs, eller forsvinner på annen måte Da spretter tiltakshavers ansvar frem igjen Enten til å følge reglene Eller til å tilknytte seg nytt ansvarlig foretak…..

Byggsektoren – på verdensbasis , Sted, tema 10.10.2011 Byggsektoren – på verdensbasis 40-50% av råmaterialer brukt 30-40% av energibruk 33% av CO2- utslippene 40% av avfall Her er det store muligheter for mer bærekraftig vekst Ved å regulere ulike deler av virksomheten Eller på annen måte stimulere til riktig bygging

Hensikten med søknadsplikt , Sted, tema 10.10.2011 Hensikten med søknadsplikt Innslagspunkt for krav Kvalitet (TEK) Prosess, dokumentasjon, kompetanse (SAK) Hvis alle fulgte reglene: ikke behov for søknadsplikt eller myndighetskontroll. Hvis alle bygget riktig: ikke behov for regler. Slik er det ikke. Derfor regler og søknadsplikt. Hensikten med byggereglene er å fastlegge samfunnets krav til arealbruk og sikre god kvalitet på bygg og omgivelser. Areal- bruken bestemmes i dag lokalt gjennom planprosesser og ender opp med beslutninger om utbygging, arealbruk og vern. Planmyndigheten er lagt til kommunestyret i den enkelte kommune, mens kvalitetskravene til bygg hovedsak er fastlagt gjennom statlige bestemmelser i lov og forskrift. I et overordnet perspektiv er valg av byggeregler og system et spørsmål om hva slags kravsnivå samfunnet ønsker og hvilket behov man har for å sikre at kravene oppfylles: I dag har vi regler om Krav til bygg, materiale Hvordan skal kravene dokumenteres oppfylt? Hvilke kvalifikasjonskrav skal stilles. Hvordan skal myndighetenes kontroll innrettes og utøves? Hvordan når man kvalitetsmålene på en god og mest mulig effektiv måte for de aktørene som er involvert i byggeprosessen?

Avfallskrav – Begrensning og håndtering , Sted, tema 10.10.2011 Avfallskrav – Begrensning og håndtering Avfallsplan Miljøkartlegging og miljøsaneringsbeskrivelse Sortering Innsending sluttrapport Ansvar Utgangspunktet er som kjent krav om Begrensning av avfall Bruk av materialer egnet for ombruk og gjenvinning Kartlegging og håndtering av avfall Plan- og bygningslovens ansvarssystem skal også sikre etterlevelse av kravene. Kravet om avfallsplan, sluttrapport og miljøsaneringsbeskrivelse er dokumentasjon for at kravene oppfylles.

Avfallskrav – avgrensninger TEK § 9-6 , Sted, tema 10.10.2011 Avfallskrav – avgrensninger TEK § 9-6 Nybygg > 300 kvm Rehab. > 100 kvm Avfall > 10 tonn Grensene for tiltak som utløser krav om avfallsplan

Avgrensninger i lov Tiltaksbegrepet Ansvarssystemet Forurensningsloven , Sted, tema 10.10.2011 Avgrensninger i lov Tiltaksbegrepet Ansvarssystemet Forurensningsloven Unntakene Plan- og bygningsloven har 2 interessante avgrensninger i denne sammenheng. Det ene er tiltaksbegrepet. Søknadspliktige tiltak er lovens innslagspunkt, eller begrensningen på lovens virkeområde. For arbeid som ligger utenfor virkeområdet gjelder ingen krav etter loven. Det andre er ansvarssystemet. Noen søknadspliktige tiltak er unntatt krav om ansvarlig foretak. I slike tilfeller vil alt ansvar hvile på tiltakshaver. Den siste avgrensningen, som jeg ikke skal gå inn på her, er krav som uansett følger av forurensningsloven. Det være seg om arbeidene er søknadspliktige eller ikke. Det går jeg ikke inn på her. Jeg har ikke ansvar for denne loven, og kan ikke redegjøre for den.

Begrepsavklaring Tiltaksbegrepet Fritatt og Unntatt , Sted, tema 10.10.2011 Begrepsavklaring Tiltaksbegrepet Fritatt og Unntatt Ikke omfattet av loven Søknadsplikt og virkeområde Hva menes?

Plan- og bygningsloven § 1-3 , Sted, tema 10.10.2011 Plan- og bygningsloven § 1-3 Rørledninger i sjø for transport av petroleum omfattes ikke av loven. For anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi som nevnt i energiloven § 3-1 tredje ledd gjelder bare kapittel 2 og 14.

Tiltaksbegrepet i plan- og bygningsloven , Sted, tema 10.10.2011 Tiltaksbegrepet i plan- og bygningsloven § 1-6 § 20-1 søknad § 20-2 tiltakshaver § 20-3 unntatt små § 20-4 unntatt annet Utenfor pbl

§ 20-2 søknad – uten ansvarsrett , Sted, tema 10.10.2011 § 20-2 søknad – uten ansvarsrett Vil uansett ikke omfattes av avfallskrav, da tiltakene er små garasje < 70 kvm tilbygg < 50 kvm bruksendring tilleggsdel til hoveddel § 20-2 tiltakene er av slikt omfang og størrelse at avfallskravene uansett ikke slår inn

§ 20-2 søknad – uten ansvarsrett - landbruk , Sted, tema 10.10.2011 § 20-2 søknad – uten ansvarsrett - landbruk Omfattes av avfallskrav Driftsbygninger mellom 300 og 1000 kvm Bonden har ansvar Bortsett fra for driftsbygninger over 300 kvm, og inntil 1000 kvm (som er grensen for ordningen) For slike bygninger vil avfallskravene gjelde, men må ivaretas av tiltakshaver (det vil si bonden)

§ 20-3 Unntak fra søknad - små , Sted, tema 10.10.2011 § 20-3 Unntak fra søknad - små Vil uansett ikke omfattes av avfallskrav Utebod <15 kvm

§ 20-4 Omfattet av annet lovverk (SAK § 4-3) , Sted, tema 10.10.2011 § 20-4 Omfattet av annet lovverk (SAK § 4-3) Pbl krav om avfallshåndtering gjelder ikke: Offentlige veganlegg Vannkraftanlegg El-anlegg, Nettanlegg Akvakulturanlegg I saksforskriften § 4-3 vises det til en rekke tiltak Som ligger innenfor tiltaksbegrepet i loven Men som er unntatt fra en rekke av plan- og bygningslovens krav Pbl § 29-8 hjemler kravene til avfallshåndtering, og gjelder ikke tiltak etter pbl. § 20-4 Offentlige veganlegg hvor Statens vegvesen eller fylkeskommunen er tiltakshaver Konsesjonsbehandlete vannkraftanlegg El-anlegg hvor det er gitt anleggskonsesjon og konsesjonsbehandlete nettanlegg Flytende akvakulturanlegg godkjent etter akvakulturloven

Tiltaksbegrepet = virkeområde , Sted, tema 10.10.2011 Tiltaksbegrepet = virkeområde § 20-1 omfatter også § 20-2, § 20-3 (og 20-4) TEK § 20-1 § 20-2 § 20-3

Vedlikehold, reparasjon, renovering mv , Sted, tema 10.10.2011 Vedlikehold, reparasjon, renovering mv § 20-1 b) vesentlig endring eller vesentlig reparasjon av tiltak som nevnt under a Kan omfatte relativt store arbeider Innredning og elanlegg utenfor pbl Vesentlig endring og vesentlig reparasjon Det skal noe til for å utløse søknadsplikten Større rehabiliteringsarbeider ligger helt utenfor lovens virkeområde Søknad, og innenfor virkeområde, først når man går inn i byggets bæresystem, brannskiller eller lydskiller

Tiltaksbegrepet = virkeområde , Sted, tema 10.10.2011 Tiltaksbegrepet = virkeområde Ikke ”vesentlig” ligger utenfor § 20-1 § 20-2 § 20-3

Generelle avfallskrav (forurensningsloven) , Sted, tema 10.10.2011 Generelle avfallskrav (forurensningsloven) Gjelder alle arbeider, uten avgrensning - leveringsplikt farlig avfall - byggverk: sikre forsvarlig og tilsiktet levetid (dvs. avfallsreduksjon) -velge produkter egnet for ombruk og materialgjenvinning

Fremtiden Papir? Papir blir avfall. Er det riktig utvikling? , Sted, tema 10.10.2011 Fremtiden Papir? Papir blir avfall. Er det riktig utvikling? Når er vi moden for å ta i bruk ny teknologi. Teknologien er jo der. Elektronisk innsending av Sluttrapport - med kopi til SSB – er allerede en funksjonalitet i ByggSøk

Fremtiden er digital Selvbetjening , Sted, tema 10.10.2011 Fremtiden er digital Selvbetjening Automatisk behandling av myndighetene Enklere kommunikasjon mellom aktørene, gjenbruk av informasjon Informasjon for FDV, registre, statistikk Fremtiden er digital Hvorfor det? For det første: Digitalisering gir bedre selvbetjeningsløsninger. Gjør det enklere å følge reglene. Myndighetenes behandling blir i større grad automatisert. Og myndighetens ”kontroll” kan reduseres. Mindre arbeid, og mindre tid. Kommunikasjon mellom aktørene i byggeprosessen blir enklere. Man slipper å produsere opp igjen den samme informasjon til ulike formål Og samhandlingen mellom aktørene kan i større grad skje med basis i den samme informasjonen Alle kan operere med samme tegnemodell Avfallsplaner blir fulldigitale (ikke pdf-er som i dag), og tilgjengelig for alle på digitale samhandlingsplattformer. Informasjonen enklere kunne overleveres til byggets eier Noe som sikrer at bygget blir driftet, vedlikeholdt og utviklet med basis i korrekt informasjon Statistikk Det kan gå 5, 10 eller 20 år før vi ser resultater av den digitale revolusjon i byggsektoren Og det vil kreve at reglene må endres, og at aktørene må arbeide på nye måter Men fremtiden er digital Takk for meg