Aldring, læring og utvikling Det gode liv – og arbeidsliv i et seniorperspektiv Rådmannsforum, Oslo 27.08.2010 Knut Eldjarn, Samfunnsmedisinsk Rådgiver KLP Forsikring

Andelen av befolkning over 65 år i Norge og resten av Europa %

Hva er ”ekte” aldersforandringer er det grått hår ? en skallet isse ? konservatisme ? demens – ”senilitet” ? alvorlige sykdommer som kreft ? tynn hud, brune flekker og rynker ? slitasjegikt ? høreapparat og lesebriller ? menopause ? biokjemiske celleforandringer ? ELLER invitasjonen til eldresenteret og kurs som dette ? Mye er et resultat av hvordan vi lever våre liv – og det kan vi påvirke selv!

Vi lever noen år lenger, men det er først og fremst mange flere som får anledning til å bli gamle……..

HVORFOR ELDES VI ? En-cellede organismer “dør aldri”. De formerer seg ved deling og arvestoffet forblir uendret. Ingen utvikling. Generasjonsskifter gir evolusjon. Positiv utvelgelse av egenskaper som gir levedyktig avkom Sykdommer i eldre år forblir Ulike strategier: reparasjon eller reproduksjon

SANSEORGANER ELDES Svekket nærsyn, lys- og kontrastfølsomhet (lesebriller) Langsommere bearbeiding av synsinntrykk og svekket “dynamisk syn” Svekket hørsel - særlig for de høye toner (diskant) 20 % av 45-55 åringene har noe hørselsproblemer

Nyere hjerneforskning viser at hjernen utvikler seg hele livet Nyere hjerneforskning viser at hjernen utvikler seg hele livet. Det dannes nye forbindelser og en frisk hjerne kan trenes opp også hos eldre. Vi har alle en stor ubrukt ”reservekapasitet”. Forskningen viser også en sammenheng mellom fysisk aktivitet og utvikling av hjernen og forbedring av hjernens funksjon.

Informasjonsbearbeiding og aldring Svekkes noe med alderen Korttidshukommelse Huske nye ting Gjengi fra hukommelsen ”Bevisst” minne Konsentrasjon ved forstyrrelser Oppfatte nye ting raskt Svekkes ikke med alderen Daglig ”hurtigminne” Huske prosedyrer Gjenkjenne fra hukommelsen ”Ubevisst” minne Gjøre flere ting samtidig (arbeide med flere oppgaver) Evnen til å forbedre sine mentale evner ved øvelse og trening

”Developmental Influences on Adult Intelligence” The Seattle Longitudinal Study 1956-98 (Schaie et al.)

Langtidsstudie av intellektuell kapasitet hos 100 personer testet 1939,1956,1984 og 1994 Sol Seim, NOVA-Rapport 2/98 Intelligens og personlighetstester Av de opprinnelige 100 ble 58 testet 60 år og 49 testet 70 år Samme tester benyttet ved 30, 60 og 70 år Forsøkspersonene ble sammenliknet med seg selv

Langtidsstudie av intellektuel kapasitet hos 100 personer testet 1939, 1956, 1984 og 1994. Testene viste bedre resultater ved alder 30 enn ved alder 13 - menn bedre enn kvinner Ved 60 års alder var det samme resultater som ved 30 års alder - likt for menn og kvinner Det var større personlig modenhet hos 60-åringene Dårlig helse ga dårligere resultater 13 av 49 fikk målt høyere intelligens ved 70 år enn noen gang tidligere !!

Menneskets utvikling

Fysisk aktivitet som forebyggende eldreomsorg Det moderne livet gir oss for lite aktivitet Nye generasjoner er mer passive i hverdagen Med årene blir de ”fysiske reservene” gradvis mindre Fysisk aktivitet forebygger en rekke sykdommer som er vanlig i eldre år Fysisk aktivitet skaper følelse av mestring og velvære

Det kan komme en dag når du trenger noen fysiske reserver…..

Vi lever lenger - med bedre helse Statistisk Sentralbyrå har undersøkt helse og levekår hos 13 500 nordmenn Fra 1985 til 1998 økte forventet levealder ( for en nyfødt) med 1,76 år for kvinner og 2,74 år for menn I samme perioden har tallet på forventede leveår med ”god” eller ”veldig god” helse økt med 2,6 år for kvinner og 4,5 år for menn Waaler, Hofoss og Grøtvedt HELTEF Norsk Epidemiologi, 2003.

Verdens beste land å leve i ?

Forventninger og opplevelser Er det et økende misforhold mellom forventninger og opplevelser som skaper den høye opplevde sykelighet og arbeidsuførhet? Øker forventningene til livet og arbeidslivet raskere enn vår velferd og levestandard – eller er de den materielle velstandsøkning det moderne liv og arbeidsliv som skaper nye problemer og sykdommer?

Er vi mer opptatt av sykdom og plager enn før ?

Det norske paradoks Vi lever stadig lenger Eldre har bedre helse nå enn før i tiden Ny teknologi gjør arbeid mindre fysisk krevende Aktivitet og arbeid virker helsefremmende og er viktig for psykisk og sosial velvære Vi har mangel på arbeidskraft i landet Likevel blir pensjonsalderen stadig lavere.

Nye ”klassemotsetninger” ? Det er nær 1 mill pensjonister (alder/uføre/rehab) Av de sysselsatte er nær 1/3 i offentlig sektor Konkurranseutsatt industri forsvinner Hva får dette å si for politikk og samfunn ?

Verdsettes seniorkompetansen ? Mange ledere slutter tidlig i Norge Andre kulturer verdsetter i større grad alder og erfaring Arbeidslivet og samfunnet taper viktig kompetanse Hvordan skape muligheter for en nye karriere etter en periode som leder ?

Er det gode liv utenfor arbeidslivet ? Unge uførepensjonister får ingen bedring i livskvaliteten av å slutte i jobben. De som reduserer sin yrkesaktivitet gradvis, får bedre helse enn de som går helt av ved første anledning Et godt arbeidsliv er en viktig del av det gode liv

Et skille mellom liv og arbeidsliv ? Det er en ny ”oppfinnelse” å kunne skille mellom liv og arbeidsliv Det er mulig bare for en liten minoritet av jordens befolkning Har vi et godt liv når vi - slipper forpliktelser ? - bare kan tenke på oss selv ? - får det samme om vi jobber eller lar være ? - ikke blir stilt krav til ? - slipper nye utfordringer og omstillinger ? - ikke er til nytte for andre ?

Velferdsstatens store utfordring Hvordan sikre både helse, velferd og arbeidsførhet ? Hvordan styrke fellesskapet ved at gevinstene ikke bare tas ut i form av privat velferd og velstand, men også gjennom et sterkere og mer produktivt arbeidsliv ?