Fagpolitisk konferanse for ergoterapeuter i Aust og Vest-Agder Janne B. Brunborg 30.10.2013

Samhandlingsreformen Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Agenda Samhandlingsreformen Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Avtaler mellom sykehus og kommune , Forventninger

Hvorfor reform?

Utfordringsbildet Økt etterspørsel/ forventning Enorme arbeidskraftutfordringer knyttet til demografiske endringer (2020) Udekket finansieringsbehov, selv med dagens dekningsgrader og standard Sykdomsbildet endrer seg- krever annen innsats og koordinering Vi bruker mest penger i verden på helse- og sosialtjenester, men vi har ikke verdens beste helsevesen. Rus, kreft, diabetes, overvekt, KOLS, psykiske lidelser demens Ressursfordeling Tidligere innsats/begrense

Fremtidens utfordringer – bærekraft Nasjonale strategier - tre viktige reformer Pensjonsreformen Kombinere arbeid og pensjon NAV-reformen De som kan jobbe, skal få muligheten til å jobbe Samhandlingsreformen Ny oppgavefordeling -fra sykehus til kommune Fra reparasjon til forebygging

Samhandlingsreformen; en nødvendig og ønsket reform! Sikre bærekraftig utvikling! Nye oppgavefordelinger Fra sykehus til kommune Fra reparasjon til forebygging Individets ansvar

Når skal reformen gjennomføres? Gradvis innføring med startskudd 1. januar 2012. Oppbyggingen av helsetilbud i kommunene kommer til å skje over tid. ”Retningsreformen”

Målene med samhandlingsreformen Økt livskvalitet for den enkelte Like god eller bedre kvalitet i kommunene Mer helhetlige og koordinerte tjenester Forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp Dempet vekst i bruk av sykehustjenester Redusert press på helsetjenestene gjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid

Oppdraget Spesialisthelsetjenestene Kommunene Bli i stand til å ta større del av helseoppgavene. Forebygging og innsats tidlig i sykdomsforløp Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse

Kjerneområdet Rehabilitering Spesialiserte områder   Kjerneområdet Spesialiserte områder   Tidlig intervensjon Sykdomsreduserende tiltak Rehabilitering Folkehelse Befolkningsrettede tiltak Tidlig intervensjon   03.04.2017

Økt kommunalt ansvar/oppgaveoverføringer Spesialisthelsetjeneste Effekt av økonomiske incentiver? Det kommunale oppdraget – forebygging? Kommunehelsetjeneste Helsefremming og forebygging

Utfordringer for partene? Nye oppgaver og endringer i sykdomsbildet medfører behov for ny og forskningsbasert kunnskap om hva som er virkningsfulle tiltak. Fokus på bedre oppfølging av kronikergruppene og på tiltak som kan dempe henvisnings- og innleggelsesrater – gir nye oppgaver/roller. Kommunene må prioritere helsefremmende og forebyggende arbeid. Kommunen utfordres i forhold til hvordan tjenestene er organisert, finansiert og dimensjonert, herunder avtaler med sykehus, medfinansiering og interkommunalt samarbeid. Spesialisthelsetjenesten må tilpasse virksomheten til nytt ”kundegrunnlag” og understøtte den fremtidige kommunerollen; Sentralisere - det en må, desentralisere det en kan. Utdanningsinstitusjonene må bidra til nok personell med nødvendig kompetanse 12 03.04.2017

Virkemidler Rettslige Økonomiske Faglige Organisatoriske 13 3. april 2017

Økonomiske virkemidler Skal stimulere til samarbeid; Kommunal medfinansiering Spleiselag Skal sikre finansiering ift; Utskrivingsklare Ø.hjelp døgn Investeringer Årlige bevilgninger i budsjett 14 03.04.2017

Betalingsplikt for utskrivningsklare somatiske pasienter 4.000 kroner pr døgn, Betalingsplikten skal gjelde fra samme dag pasienten er registrert utskrivningsklar Skal være et insentiv for kommunene til å ta pasienten raskt hjem 15 03.04.2017

Kommunal medfinansiering Avgrenset kommunal medfinansiering på 20 pst for alle medisinske konsultasjoner/innleggelser; Tak på om lag 30 000 kroner for særlig ressurskrevende enkeltopphold Unntak nyfødte barn og pasientbehandling med kostbare biologiske legemidler. Inkluderer ikke fødsler Utfordring; Kommunal kontroll på innleggelser ? Hvordan påvirke og hindre unødvendige innleggelser? 16 03.04.2017

Øyeblikkelig hjelp døgn Ny oppgave for kommuner Oppgaveoverføring som skal fullfinansieres (både drift og investeringer) Midler fra RHF til kommunene. Det legges opp til gradvis overføring i perioden 2012 til 2015 med innføring av lovhjemmel i 2016 Følgeevaluering og omfang og kostnader vil bli vurdert etter 2 år 17 03.04.2017

Nye lover – gjelder fra 2012 Lov om sosiale tjenester Lov om kommune- helsetjenester Lov om folkehelse i fylkeskommunen Lov om sosiale tjenester i NAV Helse- og omsorgslov Folkehelselov Harmoniseringen mellom resten av sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven innebærer: Felles rettighetsregulering for pasienter og brukere Felles saksbehandlingsregler Felles klageordning Felles klage- og tilsynsinstans (Fylkesmannen) Felles regelverk for personell 18 3. april 2017

Folkehelseloven Krav til oversikt over helsetilstanden i befolkningen og påvirkningsfaktorer Krav til politisk forankring av mål og strategier Krav til involvering av alle kommunale sektorer Tiltaksplikt; ”…skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer” ”Helse i alt vi gjør” lovfestes for kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter Statlige helsemyndigheter legger til rette for nøkkeldata/styringsdata for kommunesektoren 19 3. april 2017

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester En overordnet og profesjonsnøytral sørge for-lov som skal legge bedre til rette for samhandling Gir kommunene et tydeligere og mer helhetlig ansvar Gir større frihet til å organisere og tilpasse tilbudet i samsvar med lokale hensyn og behov Nye eller tydeliggjorte krav/ oppgaver: Krav til kvalitet, forsvarlighet og pasientsikkerhet Krav om å sørge for pasient- og bruker-innflytelse Krav til koordinator for pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester Plikt til å medvirke/ legge til rette for forskning Krav til lokale samarbeidsavtaler Plikt til døgnopphold ved behov for øyeblikkelig hjelp 20 03.04.2017

Avtaleinngåelser Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester §§ 6-1 og 6-2 ”Samarbeid mellom kommuner og helseforetak” Det nye lovverket stiller store krav til avtaleinngåelser mellom kommuner og helseforetak på en rekke områder

Delavtaler 0. Overordnet samarbeidsavtale (OSA) D1. Oppgave- og ansvarsfordeling D2. Samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester ( langvarige, sammensatte og koordinerte tjenester) D3. Retningslinjer for innleggelse sykehus D4. Kommunens tilbud om døgnopphold (KøH)

Delavtaler D5. Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter       D6. Gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling , faglige nettverk og hospitering         D7. Forskning, utdanning, praksis og læretid      D8. Samarbeid om jordmortjenester     D9. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt    D10. Samarbeid om forebygging     D11. Akuttmedisinsk kjede     D12. Håndtering av avvik    D13. Styringsdata og analyser

Pasientsikkerhet Oppgaver må ikke overføres til kommunene før en har fått tilstrekkelig med tid, ressurser og kompetanse til å bygge opp tilbudet, samt sikret organisering og drift.

Utfordringer 03.04.2017

Hvor benytter vi dagens ressurser? Frisk Tidlig sykdomsforløp Tidlig funksjonsfall Varig funksjonssvikt Varig pleiebehov Analyse av pasientforløp viser at vi benytter mest av dagens helse- og omsorgsressurser tilknyttet den siste delen av forløpet. For å endre dette kreves det en økt satsning på forebygging og rehabilitering

Hva må vi gjøre annerledes?

Behov for endringer; «Vi kan ikke gjøre mer av det samme som ikke har hatt effekt. Vi må utfordre etablerte metoder og tiltak»

Økt satsning på forebygging og rehabilitering Da må alle ha fokus på følgende: Gjennomgående fokus på helsefremming i alle våre møter med brukerne Utsette funksjonssvikt og sykdomsutvikling – målrettet innsats tidlig i forløpet Systematisk, tverrfaglig rehabiliteringsarbeid Tilrettelegge for at brukere med funksjonssvikt kan bo hjemme lenger Helsefremming og forebygging for brukere med varig pleie – og omsorgsbehov

Eksempel «Skal Kristiansand fortsette å bygge ut døgnplasser på sykehjem i samme tempo som til nå, vil man i 2050 ha fordoblet antall plasser. Rundt 800 nye plasser vil koste 640 millioner kroner. Og for å betjene disse, vil det kreves 1500 nye årsverk.»

Tilrettelegge for å kunne «bo trygt og godt i egen bolig lengst mulig» Fleksible tjenester som kan møte individuelle behov Mer fokus på forebygging Styrket og målrettet rehabiliteringsarbeid Rekruttering – annen kompetanse - utfordre det tradisjonelle Kompetanseløft for å møte framtidas utfordringer Mer forskning – hva virker? Økt samarbeid mellom omsorgstjenestene og frivillige, pårørende og private aktører Forebygge og utsette behov for omsorgstjenester og institusjonsplassering

Nye arbeidsprosesser/metoder som bidrar til å ”utvikle, gjenvinne, beholde eller kunne forebygge forringelse av funksjoner og evner” Større grad av uavhengighet øker og påvirker den enkeltes livskvalitet.

Ergoterapi «Framfor alt vil du lære hva menneskelig aktivitet er, hvordan du kan analysere aktivitet og hvordan du gjennom aktivitet kan tilrettelegge slik at mennesker som har behov for hjelp kan mestre hverdagen sin på en best mulig måte»

Være tilstede der det skjer Ikke la andre være premissleverandører

Tørre å gå inn på nye områder hvor egen fagidentitet og evne til nytenkning blir satt på prøve

Takk for oppmerksomheten!