Body Sensors Smart-hus vil bli en del av Morgendagens realitet! Les mer under EPR-forum prosjektet: «Mulighetenes Eldreomsorg» Åpne standarder : OASIS BCM/CAM – EPR SC og EPR-forumOASIS BCM/CAM – EPR SC EPR-forum Fellesskap om Tjenestekvalitet - FOREBYGGING ( Kosthold, Mosjon ) - DIAGNOSERING ( Nano-teknologi ) - BEHANDLING ( Beste Praksis ) - PROSEDYRER ( Beste Praksis ) SmarthusDemo My Home is my CASTLE Services in your Hand:

Tilknytning av forskjellig Omgivelsesteknologi Web Access portal: (Web services technology) - UDDI ( Device catalog / product overview) - WSDL ( Peer = mirrored XML device model/) - SOAP ( message protocol INTERNET / INTRANET WEB Browsers: Thin Clients (OS independent GUI) SOA Front Office Portal + UDDI device catalog (WSDL models of electronic network devices) PROCESS - SERVER Home server Interface - Ethernet - Firewire - USB - Bluetooth - CAN - X10 - DALI - KNX/EIB - RFID - Zigbee - Lon - SCP/CEBus - PowerBus - MOD bus - MDB - etc PROCESS NET Bus controlled Electronic Devices: © IT & Integration AS

Fra Blod NANO-basert Helsetilstandsmålere : Avløpsvann fra Vannklossett Spillvann fra vask Måltidstilberedelse & Omgivelseskontroll : Komfyr Annet kjøkkenutstyr Kjøle- og Fryseskap Tjeneste-Utøver: Tjeneste-Mottaker: Interaktiv TV Underholdning & Sosiale Aktiviteter: Spill, Video Musikk, Radio IP kamraer Energi med Omgivelseskontroll: Ovn Vaske- og Tørke- maskin Varmepumpe Oppvask- maskin EL-måler Belysnings- system Ventilasjon Appl. Grupper: ( Funksjonelle Profiler) 0x General 1x Audio/Video 2x Lighting 3x Communication 4x HVAC 5x Utility 6x Security 7x Appliance 8x Convenience 9x Food 10x Health x = sub groups Sikkerhet & Omgivelseskontroll: IP kameraer Adgangskontroll Røykvarsler Bevegelses- føler Arbeidsinstrukser og Rapportering: Mobilen som Styringsenhet og Arbeidsredskap Passe på Helsetilstand: Kropps- og Omgivelses- følere Tjenesteområder - Applikasjonsgrupper – NettverksEnheter(Noder)

Overbygningen: En Infrastruktur organisert med brukerstyrte Tjenestemapper Fag / Ekspert-Systemer Med forskjellig Forretningslogikk 1: Arbeidsledere: Mappekonstruktører: Spesifikasjoner: Basert på felles regimeregler (modeller) 2: Portal & Systemutviklere: Portal og Fagsystem-programmering 4: Tjenestemottakere: Borgere 3: Tjenesteutøvere: Adm. og Service ansatte: Overbygningens 4 Rollegrupper Anna DEMO

Scenario variables for the eDevice Engine (Used in EPR-eDevice Templates) © IT & Integration AS Universal Variables = User SCENARIO Variables MEASUREMENTS: ACTUATORS: SYSTEM/GUI Values: (Environment Inputs) (Environment Outputs) (Internal SW values) Temperature sensors ( ºC )Voltage output ( Volt )Thermostat set point ( ºC ) Humidity sensors ( %RH )Level output ( % )Alarm limits Blood Pressure sensors( Bar)Dimmer output ( % )Clock Dimmer sensor ( % )Relay output ( On/Off )Timer Event Speed sensor ( m/s ).Intervals Voltage sensor ( Volt ).Step value Current sensor ( Amp).. Load sensor ( kWh ).. Switch sensor ( On/Off ) Pulses ( Counter ).

The eDevice Node Productmodel building elements EL-meter 21  C HVAC 01 Node Control 02 CX Control 03/04 Data Chan. Rx/Tx 05/06 Binary Output/Input 07/08 Analog Output/Input 09 MultiPosition Output 0A Multi-State Input 0B Matrix Output 0C Multiplane Output 0D Ganged Analog Ctrl 0F Meter 10 Display 11 Medium Transport 13 Dialer 14 Keypad 15 List Memory 16 Data Memory 17 Motor 19 Synthesizer-Tuner 1A Tone Generator 1C Counter/Timer 1D Clock ( Functional Profiles) 0x General 1x Audio/Video 2x Lighting 3x Communication 4x HVAC 5x Utility 6x Security 7x Appliance 8x Convenience 9x Food/Meal Ax Medical/Health b Boolean data (On/Off) c Letters (ASCII text) n Numbers ( Integer ) d Binary data (Hex bytes) SETOFF SETON GETVALUE GETARRAY SETVALUE SETARRAY ADD INCREMENT SUBTRACT DECREMENT COMPARE COMPARE_I COPYVALUE SWAP EXIT ALIAS INHERIT DISINHERIT IF DO WHILE REPEAT BUILD eDevice Interoperability layer: (Application modeling+CAL) Appl. Groups: (CX) Appl. Fuctions: (OB) Appl. Variables: ( IV) SOAP (CAL methods) : © IT & Integration AS

XX Object name Basic object icon format message Network Output message Network Input Object Class icon Object Network category © IT & Integration AS

01 Node Control 02 Context Control 03 Data Ch.Rx 04 Data Ch.Tx05 BinaryControl BinarySensor AnalogControl 08 AnalogSensor Object Symbols © IT & Integration AS

0F Meter 0A MultiPosSensor 09 MultiPosSwitch Object Symbols 0B MatrixSwitch 10 Display MediumTrans 13 Dialer14 KeyPad © IT & Integration AS

Object Symbols 1C Counter/Timer1D Clock 19 ToneGen. 15 ListMemory 16 DataMemory 17 Motor 18 Synth/Tuner © IT & Integration AS

HELSEPOLITIKK Soleklare, sikre trender • Flere eldre i befolkningen • Nye gjennombrudd i medisinsk diagnose og behandling • Stadig større forventninger til tjenestetilbudet • For få «varme hender», jfr. St.meld. 25 (2005 – 2006) - Omsorgsmeldingen • Innvandring vil fortsette som i dag (mange etnisiteter) • Mer bruk av teknologi: a) IKT, b) Medisinsk tekn. og c) Velferdsteknologi • Større organisasjonsenheter (fusjoner) • Den økonomiske veksten og oljeinntektene vil ikke vokse inn i himmelen • Endringer vil skje raskere og bli mer dramatisk enn tidligere • Større grad av internasjonalisering og mobilitet i befolkningen • Overgang fra den kristne enhetskulltur til postindustriell mangfoldighetskultur

HELSEPOLITIKK Bruk av moderne Velferdsteknologi 7. april 2010 TJENESTEYTERE • Familie, venner Og naboer • Kommunens hjemmehjelpsordning, hjemmesykepleie, boliger, annet • Frivillige organisasjoner • Kommersielle tjenesteytere Økning i antall eldre Det konkrete omsorgstilbudet Brukerens Individuelle behov Anvendelse av Moderne VELFERDSTEKNOLOGI Tid Individuelt opplevd kvalitet og service • I alle år etter andre verdenskrig har det vært vekst og positivt utvikling i norske velferdstjenester. • Nå på 2010-tallet har vi tre klare utfordringer: a) Økning i antall eldre og b) Krav om individuell tilpasning samt c) Generell forventning i befolkningen om at tjenestene skal bli flere og bedre. • Et realistisk scenario mot år 2030 er at tjenestene heller kan bli færre og dårligere. • Mulig at klok bruk av MODERNE VELFERDSTEKNOLOGI kan gjøre at trenden peker «oppover igjen».

HELSELEDELSE Omsorgsbehov og Omsorgsnivåer Prinsippskisse for å vurdere aktuelt tjenestebehov i kommunen. BEHOV DEKKER SELV EGET BEHOV? SELVHJULPEN ASSISTANSE: FAMILIE, NABOER, HJEMMEHJELP, HJEMMESYKEPLEIE TEKNOLOGISTØTTE JA NEI OMSORGSNIVÅ 1 OMSORGSNIVÅ 2 HJEMME- boende EXIT START SYKEHJEM FORSTERKET SYKEHJEM, St.m. 47 SYKEHUS OMSORGSNIVÅ 3 OMSORGSNIVÅ 4 OMSORGSNIVÅ 5 INSTITUSJONS- boende

HELSELEDELSE Viktig å skape fortrolighet til moderne Velferdsteknologi • PDA´er blir en del av morgendagens verktøy for helsearbeidere • Teknologien skal være brukerdrevet og ikke ingeniørdrevet (lav terskel) • Ledere og helsearbeidere skal bruke sitt eget stammespråk • Internettløsninger i sanntidssystemer i konkrete arbeidsrutiner • Kvalitetsstandarder gir grunnlag for automatiske avviksmeldinger (varsler) • Ledere og medarbeidere (dvs. ikke-teknologer) gjør TEMPLAT-programmering (prinsipp: legokloss-modellering, jfr. ungenes kreativitet på lekerommet) Formål: Bedre og raskere pasientbehandling. Tid frigjøres til menneskelig samhandling! Husk: Helsetilsynet melder at brorparten av uønskede hendelser skyldes personfeil. Positiv tilleggseffekt: En mer spennende og rasjonell arbeidshverdag for helsearbeidere samt en profesjonalisering av pleie- og omsorgsfunksjonene. Ikke glem: Utfordringer ved datasikkerhet samt fare for å bli for avhengig av teknologi og at man glemmer å tenke selv. Konklusjon: De nye kommunale Kompetansesentrene vil gi en enestående mulighet for å utvikle fornuftig bruk av den moderne velferdsteknologien.

ETIKK og VELFERDSTEKNOLOGI Hvorfor trekke inn etiske perspektiver når det gjelder velferdsteknologi? Viktige kjennetegn ved velferdsteknologien: • Nytt og for mange fremmedartet • Kraftfullt verktøy • Liten erfaring og lav kompetanse når det gjelder bruk • Skaper et avhengighetsforhold • Sårbart når det ikke virker • Vanskelig å reversere Grunnleggende faremoment: Fremmedgjøring og at teknologien blir viktigere enn mennesker. Konklusjon: Teknologien gir store muligheter, men har også klare faremomenter. Grunnleggende dilemma: Vi kan ha noen ønsker og idealer, men vi vet ikke helt hvordan det egentlig blir (fremtid er delvis black-box). Grunnleggende utfordring: Hvordan styre teknologien i ønsket retning?

ETIKK og VELFERDSTEKNOLOGI Påstand: Velferdsteknologi blir en del av morgendagens virkelighet! Hva er da målsettingen og hvordan oppnå målene? Målsetting ved bruk av velferdsteknologi: • Avmystifisere • Normalisere • Ufarliggjøre • Redusere faremomenter til et minimum • Motivere til klok bruk Hvordan oppnå målene: • Kommunikasjon (bli fortrolig med) • Kompetanse • Undervisning • Forskning • Eksempler fra beste-praksis • Ekskursjon for å lære av andre • Klar kravsspesifikasjon og kvalitetskrav til aktuelle systemer • Overordnede myndigheters nasjonale strategi om teknologibruk NB! Følgelig trenger vi også et sett med etiske retningslinjer for klok bruk! NB! Følgelig trenger vi også et sett med etiske retningslinjer for klok bruk!

ETIKK og TEKNOLOGI Fra grunnleggende verdier til ønsket adferd Konkret hendelse Konkret hendelse Verdier Normer Organisa- sjonskultur Organisa- sjonskultur Adferd Du må gjøre noe med det. Gå tilbake og Korriger! Du må gjøre noe med det. Gå tilbake og Korriger! Hold- ninger Handlingsplanet (Nå blir det alvor!) Metaplanet Exit Start OK? Nei Ja

KVALITET, SERVICE OG BRUKERSTYRING Grader av brukers involvering i tjenestetilbudet. Fra brukerstyring til borgerstyring 1.Bruker blir ikke involvert Beslutninger blir tatt over hodet på bruker. Bruker blir ikke sett på som selvstendig tenkende, reflekterende og meningsberettiget individ. 1.Bruker blir informert (passivt mottagende) Bruker blir informert muntlig og gjerne skriftlig om hva tjenesteapparatet har tenkt å gjøre, men bruker har ingen mulighet for påvirkning. 1.Brukermedvirkning (passivt påvirkende) Bruker blir informert og bruker har mulighet for å ytre ønsker. Det er opp til tjenesteytere selv å vurdere om ønsket skal etterkommes. 1.Brukerdeltagelser (aktivt påvirkende) Bruker trekkes aktivt med som deltager i prosess og oppfordres aktivt til å gi uttrykk for sine ønsker. Men bruker sitter ikke i beslutningsorganet. 1.Brukerråd (aktivt rådgivende) Bruker er formelt med som selvstendig meningsberettiget i rådgivende organ. 1.Brukerstyring (aktivt medbesluttende) Bruker er med som beslutnignstager i et styre. Bruker utøver aktiv styring, men er i mindretall når beslutninger skal fattes. 1.Bruker som reell beslutningstager (bruker beslutter) Bruker deltar med flertall i det aktulle beslutningsorganet. 1.Bruker er eneste beslutningstager Bare brukere sitter i beslutningsorganet. Evt. faglige og administrativt tilstedeværende er bare rådgivende. ULOBA-konseptet: Fra brukerstyring til BORGERSTYRING

ETIKK og BRUKERSTYRING Kontinuerlig forbedring av tjenestetilbud til bruker Start Slutt Subjektive brukerbehov Subjektive brukerbehov Tjeneste- ytere Tjeneste- ytere Konkret tjenestetilbud Konkret tjenestetilbud Forslag til forbedringer Forslag til forbedringer Resultat OK?l Bruker- dialog Bruker- dialog Fortsett tjenesten? Fortsett tjenesten? Oppdatér beste praksis Oppdatér beste praksis Slutt- evaluerin g Slutt- evaluerin g Livsløpet er slutt Subjektive bruker- opplevelser Subjektive bruker- opplevelser Objektive kvalitets- kriterier Objektive kvalitets- kriterier Oppdatér beste praksis Oppdatér beste praksis Faglig forsvarlighet - intern kontroll Faglig forsvarlighet - intern kontroll Læring av egen «fiasko» Læring av egen «fiasko» Nei (Uønskede Avvik) Ja Kontinuerlig forbedring Læring av egen suksess Læring av egen suksess Enda bedre bruker- tilpas- ning Nei Kontinuerlig forbedring Det indre tjeneste- regime

KVALITET OG SERVICE ISO Viktige dokumentasjonskrav som standarden setter • Kvalitetspolitikk og kvalitetsmål • Plan for hvordan lover og forskrifter og andre interne/eksterne krav følges opp • Kontroll med dokumenter og registreringer av data • Planlegging og rapportering av interne revisjoner • Avviksoppfølging og tiltak for korrigering av avvik med konkrete tiltak • Plan for forebyggende tiltak generelt og spes. forebygging av feil og misforståelser • Plan for kompetanseoppbygging og kvalitetsarbeidet • Plan for ivaretagelse av brukerbehov og brukertilfredshet • Ivaretagelse av myndighetenes krav til dokumentasjon og systemopplegg • Plan for leverandørbedømmelse • Plan for kalibrerings- og servicestatus på utstyr og teknologi • Plan for ledelsens gjennomgang av kvalitetsopplegget Kilde: Bearbeidet etter Elisabeth Arntzen (2007) En forutsigbar helsetjeneste. Kvalitet og orden i eget hus, s Gyldendal akademisk.

ETIKK og VELFERDSTEKNOLOGI Det «strategiske kvadratur» og de bakenforliggende motiver BORGER Pårørende Teknologi og teknologer Tjeneste- ytere Det er det «strategiske kvadratur» som må ha en god fungering. Kvadraturet: NB!

ETIKK og VELFERDSTEEKNOLOGI Språk skaper virkelighet. Viktig å utvikle et godt stammespråk ! Fra Bruker til Borger Fra teknologi til tjenester og funksjoner Fra terskel til null-terskel Fra lukket system til åpent system Fra statisk system til et system i kontinuerlig forbedring Borger eier sine egne data Borger eier sine egne prosedyrer Borger skal ha reell styrings- og endringsrett Borger skal ha full bestemmelsesrett over hvem som skal ha tilgang til sine data Viktige paroler: