LEDERSKOLEN 2011 Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Markedsføring, rekruttering og lojalitet
Advertisements

1 Tittel på foredraget Navn foredragsholder Tid og sted Hvordan kan vi forstå menighetsutvikling i norsk folkekirke? Harald Hegstad Bergen 2. februar 2010.
Medvirkning til utvikling Anja Kildal Gabrielsen, LO www. fellestiltak
Næringsvennlig offentlig sektor Grupperapport til Strategisk næringsplan for storbyregionen Stavanger
Bruk mediene - hvis ikke, vil mediene bruke deg Medieseminar Aurland 20. april Audun Tjomsland.
KOMMUNIKASJONS- STRATEGI
GRUPPEOPPGAVER - samling 3 ALLE ER IKKE MENT Å GJØRE ALLE DELOPPGAVENE, DE FORDELES.
1 Tittel på foredraget Navn foredragsholder Tid og sted Teologiske perspektiver på menighetsutvikling Harald Hegstad 4. mars 2009.
Folketrygdfondet Finanskomiteen 6. mars Program  Folketrygdfondets rolle og mandat  Aksjer og eierskap  Renter og obligasjonsmarkedet  Utfordringer.
START. Debatt for mer mangfold, mer aktivitet og bedre demokrati i Norges største parti..
Av Beate Magerholm, Drammen kommune
1 Noen utfordringer for fagbevegelsen – særlig i instituttsektoren Espen Løken, Fafo Innledning for NTL Forskningsinstituttene 24. september 2008.
Frivilligheten en ressurs i folkehelsearbeidet, men til hva og hvordan? • Det offentlige og frivilligheten i et mangeårig og skiftende fellesskap • Veksten.
Frivillighet – muligheter og utfordringer
Norsk Ledelsesbarometer 2013 Presentasjon Ledernekonferansen Lederne Stein Stugu 14/
Åpenhet, samarbeid, deltakelse Hvilke muligheter har Framtidens byer med sosiale medier og e-Governance/Gov 2.0? Dag Petter Svendsen Statsviter og analytiker.
BERGEN NOVEMBER 2008 SIDE 1/21 Senter for Byøkologi © 2008 Asylmottak som nærmiljø Bente Beckstrøm Fuglseth Kari Anne K. Drangsland.
Coaching En innføring i begrep og metodikk
Kapittel 14 Simulering.
Resultatene av Spørreundersøkelsen i Langesund Rotaryklubb.
Omdømme: Quo vadis?- eller Rotarys omdømme møter media Distriktssamling 2009 R.I. distrikt 2310 DGE Per Olav Stenseth18. april
Eldre mennesker Har levd et langt liv med både gode og vonde opplevelser For de fleste vil mye livskunnskap og livserfaring bidra til trygghet og ro Mer.
Demokratisk fornyelse Lokale praktiske erfaringer og mulig implementering i nasjonal politikk. Tone Tellevik Dahl-bydelsutvalgsleder Morten Nordlie-kultur-
Profil og omdømme Modul 2 Profilbygging Mål for denne modulen:
SFO I hvor stor grad er du fornøyd med : trivselen til barnet ditt? 4,8 tryggheten til barnet ditt? 4,7 4,64,7 personalets omsorg.
Anne M Jervell Strategiske veivalg? Anne M Jervell STYREMØTE Tema:Strategi.
FRAMTIDENS OMSORGSTJENESTER 2007 – 2030 MESTRING MULIGHETER MENING SBL, Bergen Halvor Holmli, leder RO.
Definere og velge hovedmål og delmål
Stolt og unik Liv Overaae KS nfu konferanse 4. november 2008
En virtuell organisasjon, tuftet på et samarbeid mellom Institutt for samfunnsforskning (ISF) og Rokkansenteret/UiB, finansiert av Kultur – og kirkedepartementet,
Strategiplan
Bakgrunn og mål for Samfunnsviternes kompetanseguide Kompetanseguiden.
Strategi for NRK Norges viktigste kilde til ny forståelse og felles opplevelser.
Prosjekt tidlig innsats
ROTARYS OMDØMME MØTER MEDIA
IKT i undervisningen Science camp Halmstad 12. april 2011 Torgeir Selle.
"God bagasje på livets reise."
Rotary lys langs kanalen. Hva skal til for å lykkes?
God kommunikasjon – vær trygg
Foreldrenes og elevenes nettverk i Bergen kulturskole
FOKUSKLUBB november 2008 SEH
Roller og synsvinkler Bente Erlien
Landsmøter Bergen 2007 Felles framtid for ?. Landsmøter Bergen 2007 Det er så mye å tenke på… VedtekterLotterierPlakater UtvalgsmøterServietter Brus og.
1 HVORDAN KAN KOMMUNENE LØSE ” DET GRENSELØSE OPPDRAGET” Langesund 13/ Harald Danielsen.
Fra IT for funksjonshemmede til IKT for alle – i et samfunn for alle 1998: Et oppdrag under regjeringens Handlings- plan for funksjonshemmede Finansiert.
RETNINGSLINJER FOR PRESENTASJONEN Denne presentasjonen er tenkt brukt for å rekruttere nye medlemmer Hensikten med å lage en standardisert rekrutteringspresentasjon.
Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling Nettverk natur og kulturbasert nyskaping i Nord-Trøndelag? Turid Haugen, KS.
Foto: Bjørn Erik Lauritzen Innlegg ungdomslederkonferanse Sarpsborg April Av Lasse Krogstad.
SKOLETINGET Olav Ulleren, administrerende direktør Kunnskap for kommende generasjoner.
Medlemsutvikling PETS 2011
FNF Finnmark. FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV FNF har sitt utspring fra et samarbeid mellom Norsk Friluftsliv (FRIFO), Friluftsrådenes Landsforbund (FL),Friluftsrådenes.
Strategi- og aktivitetsplan
Samarbeid ordfører og rådmann Fast møte hver mandag Forarbeid til møter Etterarbeid etter møter Løpende avklaringer rundt representasjon og deltagelse.
Ressurser og samspill i styret Ernst A. Eik. Styrets oppgaver Styrets oppgaver kan være av forskjellig karakter: –Strategisk –Rådgivende –Kontrollerende.
Bedre livskvalitet gjennom læring og mestring!. Hva er et studieforbund? Nesten alle organisasjoner og lag driver kurs og opplæring for sine medlemmer.
VERVETIPS. Verve nye medlemmer Fakta: Sosiale nettverk viktig, flest lar seg rekruttere gjennom bekjentskaper, ikke gjennom nære familie- og vennskapsbånd.
Visjon, virksomhetside og verdier
VELKOMMEN Fyll inn egen tekst.
Det integrerte universitetssykehuset
VIS DETTE LYSBILDET: INTRODUKSJON
Frivillighet Organiser og motiver dine frivillige
Samarbeid og medbestemmelse
Framtidens ledelse i kommunene
Frivillighetserklæring – hva, hvorfor og hvordan?
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Å veve sammen et samfunn: sosialøkologi i nærmiljøet
Norsk Fosterhjemsforening <fylke>
Engasjement og frivillig arbeid
Strategisk hierarki Regnskap AS.
Introduksjon til kurset. Hva er strategi?
Utskrift av presentasjonen:

LEDERSKOLEN 2011 Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner Jan H. Heitmann Heitmann PLUS AS Besøksadresse: Advokatfirmaet Lippestad AS Grensen 12, 0159 Oslo Mobil: 907 57 594 jan. heitmann@heitmannplus.no

Jan H. Heitmann n utdannet jurist fra Universitetet i Oslo n har gjennomført det obligatoriske advokatkurset n juridisk konsulent ved Universitetet i Bergen n organisasjonssjef i Den Norske Israelsmisjon n personalstrategisk rådgiver i Miljøverndepartementet n etablert og ledet konsulentfirmaet Heitmann PLUS 1985 n strategisk rådgiver for arbeidsgiverforeningen PHL/Apo 1986-1999 n faglitterær forfatter av 9 bøker n medlem av ARNOVA - Association for Research on Nonprofit Organizations and Voluntary Action n jobber med Personal Ledelse Utvikling Strategi

Heitmann PLUS Logoen viser et menneske som sprenger rammen. Vi ønsker å bidra til at flere medarbeidere får en slik opplevelse. Dette skjer ved at medarbeiderne får bruke sine individuelle ressurser til gagn for fellesskapet. Vi ønsker å bidra til at den enkeltes personlige ressurser blir benyttet, slik at det skapes ekstraordinære resultater. Vi tror at gjennomsnittsmennesket kan gjøre mer enn middels innsats.

MÅ KAN VIL Generell organisasjonsteori Generell organisasjonspsykologi Hva er spesielt med frivillige organisasjoner? n Organisasjonene er demokratiske enheter n Å styre en organisasjon er mer krevende enn å styre en bedrift n Profittbaserte ideologibasert n Entydige mål  komplekse mål n Lønn som belønning  lønn ikke belønning n Formålet og aktivitetene er belønningsformer n Formål  fordeler MÅ KAN VIL

Spenninger i organisasjoner Sentrum   Periferi Region   Region Frivillig   Ansatt Ubetalt   Lønnet Amatør   Profesjonell Profesjon   Profesjon Ekspert   Ekspert

Professor Lucas Meijs, Erasmusuniversitetet Jan H. Heitmann: Vellykkede organisasjoner Side 29-30 Professor Lucas Meijs, Erasmusuniversitetet n The Volunteer Governed Organization n The Volunteer Supported Organization n The Volunteer Run Organization Frivillige organisasjons-former

Jan H. Heitmann: Vellykkede organisasjoner Kapittel 7 13 trekk ved den nye frivilligheten (side 63) Den profesjonaliserte frivilligheten (side 63) Den kommersialiserte frivilligheten (side 67) Den betalte frivilligheten (side 71) Den tvungne frivilligheten (side 73) Den temporære frivilligheten (side 77) Den fordelsorienterte frivilligheten (side 82) Den aksjonsbaserte frivilligheten (side 84) Den koordinerte frivilligheten (side 85) Den strukturerte frivilligheten (side 86) Den kommunaliserte frivilligheten (side 88) Den dedemokratiserte frivilligheten (side 90) Den målrettede frivilligheten (side 91) Den uorganiserte frivilligheten (side 92) Endret Konkurranse- situasjon

Den formelle organisasjonen

Den naturlige organisasjonen FORCE MAJEURE FOCUS

Strategiprosessen Strategiske områder Omverdens- analyse Intern- PERSONAL OMVERDEN FINAN- SIERING IMAGE BYGNINGER UTSTYR GEOGRAFI FOR- MIDLING EIER- FORHOLD PRODUKT FILOSOFI & KULTUR Strategiprosessen Strategiske områder . KFUK-KFUM- SPEIDERNE Omverdens- analyse Intern- STRATEGI TRUSLER Veivalgs- analyse IDEELT FRAMTIDS- BILDE MULIGHETER Dette vil vi Dette gjør vi STRATEGI Frivillige organisasjoner kap. 9

Selvbestemt framtid side 145 STRATEGISKE OMRÅDER PERSONAL OMVERDEN MÅL- GRUPPER PRODUKT TILBUD EIERSKAP FINAN- SIERING FILOSOFI KULTUR FOR- MIDLING PR PROFIL IMAGE BYGNINGER UTSTYR GEO- GRAFI Selvbestemt framtid side 145

Selvbestemt framtid side 145 KULTUR OG FILOSOFI KOMPE- TANSE TIDS- FORSTÅ- ELSE HOLD- NINGER SYN PÅ ARBEID ORGANI- SASJONS- OPPFATN. BELØNN- ING MENNESKE- SYN VIRKELIG- HETS- VERDIER FILOSOFI KULTUR Selvbestemt framtid side 145

Rammevilkår og utviklingstrekk for frivillig sektor Jan H. Heitmann: Vellykkede organisasjoner Bokens inndeling Del 1 Rammevilkår og utviklingstrekk for frivillig sektor Del 2 Presentasjon av 18 vellykkede organisasjoenr Del 3 Oppsummering Trekk ved vellykkede organisasjoner 345 sider

Jan H. Heitmann: Vellykkede organisasjoner Hva gjør organisasjonene vellykket? I pakt med tiden (side 321) Identitet, verdier og selvforståelse (side 323) Tilrettelegging og involvering (side 325) Harmoni, enighet og saklighet (side 327) Omdømme (side 328) Medlemsfordeler (side 330) Kunnskap og opplevelser (side 331) Fleksibilitet og omstillingsevne (side 332) Veivalgsstrategi (side 334) Topplederens betydning (side 334) Forholdet til myndighetene (side 336) Samarbeidspartnere (side 338) Samfunnsanalytisk kompetanse (side 339) Drøm og virkelighet (side 340) Kjente navn (side 341)

Kapittel 8 Fortiden – en klamp om foten eller en kilde til fornyelse Jan H. Heitmann: Vellykkede organisasjoner Kapittel 8 Fortiden – en klamp om foten eller en kilde til fornyelse Christian Holtermann Knudsen og arbeiderbevelgsen (side 95) Målakademikarane (side 102) Ole Hallesby og lekmannsbevegelsens institusjoner (side 107) Pionerene

Jan H. Heitmann: Vellykkede organisasjoner Del 2 - Organisasjonene Blå Kors i Norge Briskeby - HLFs skole og kompetansesenter Den Norske Misjonsallianse Den Norske Turistforening Familie & Medier Studieforbundet Folkeuniversitetet Forbundet KYSTEN Hørselshemmedes landsforbund (HLF) Kristen Idrettskontakt – KRIK Stiftelsen NaKuHel Norges Jeger og Fiskerforbund Norges Røde Kors Oslo Røde Kors Senter for frivillighet Plan Norge Regnskogfondet Røysumtunet SOS Barnebyer Søndagsskolen 18 vellykkede organisasjoner

Jan H. Heitmann: Vellykkede organisasjoner 1. I pakt med tiden (side 321) Motbørsorganisasjoner og medvindsorganisasjoner Myndighetene betaler for iverksetting av vedtatt politikk Myndighetene betaler for løsning av uløselige oppgaver Røysumtunet; Briskeby kompetansesenter 2. Identitet, verdier og selvforståelse(side 323) Verdibevissthet gjennomsyrer organisasjonen – tillitsvalgte og ansatte kan forklare og forsvare virksomheten Aktuelle aktiviteter testes mot verdigrunnlaget – bevisste grenseoppganger – selektive aktiviteter 3. Tilrettelegging og involvering (side 325) Strategi- og endringsprosesser involverer brede lag av organisasjonen Motforestillinger tas på alvor Samspill mellom sentrum og periferi i organisasjonen Organisasjonen har systematisert rekruttering av tillitsvalgte og medlemmer Medlemmer og lokallag har stor grad av frihet med hensyn til aktiviteter Søndagsskolen; SOS Barnebyer Hva gjør organisasjonene vellykket?

Jan H. Heitmann: Vellykkede organisasjoner 4. Harmoni, enighet og saklighet (side 327) Prosessene tar den tid de må ta Prosessene fører til gode samtaler på konferanser og i besluttende organer Vanlige organisasjonsspenninger er redusert eller eliminert Styre og ledelse går i takt 5. Omdømme (side 328) Organisasjonen har et omdømme – den omtales i aktuelle kretser og er synlig i media Organisasjonen unngår skandaler, men kommer gjerne ut med positiv medieeksponering Organisasjonen kan gjerne være kontroversiell, men beundres i viktige kretser 6. Medlemsfordeler (side 330) Unike medlemsfordeler – materielle og immaterielle goder HLF: Billige batterier; hørselshjelp; KRIK: Attraktive effekter. Kaffe og loddsalg Hva gjør organisasjonene vellykket?

Jan H. Heitmann: Vellykkede organisasjoner 7. Kunnskap og opplevelser (side 331) Tillitsvalgte får nyttig og meriterende erfaring og innsikt Ansattes kompetanse blir utviklet og brukt Involverte er med på inspirerende arrangementer Organisasjonen har ulike belønningsformer overfor ansatte og tillitsvalgte Forbundet KYSTEN; KRIK – Kristen Idrettskontakt 8. Fleksibilitet og omstillingsevne (side 332) Organisasjonen har governance – styringskompetanse og styringsevne Styret setter dagsorden – topplederen har handlekraft og frihet Organisasjonen har mål for endring, har mot til endring, har metodikk for endring Blå Kors – Geir Gundersen; stiftelsene i sterkere grad enn medlemsorganisasjonene Hva gjør organisasjonene vellykket?

Jan H. Heitmann: Vellykkede organisasjoner 9. Veivalgsstrategi (side 334) Organisasjonen er forutseende og tenker framtiden i alternativer Organisasjonen utvikler strategien i tide både for å unngå trusler og utløse muligheter Utviklingsprosessene er basert på ”strategisk dualisme” Briskeby kompetansesenter; Røysumtunet; Søndagsskolen 10. Topplederens betydning (side 334) Organisasjonen har den rette toppleder i de ulike fasene av organisasjonens liv Toppledelsen har nyttige nettverk som stimulerer organisasjonsutviklingen Toppledelsen anerkjennes av ansatte og tillitsvalgte Blå Kors – Geir Gundersen; Briskeby – Vigdis Lygren 11. Forholdet til myndighetene (side 336) Kritikk mot myndighetene eller samspill? Sammenveving med myndighetene eller integritet? Forbundet KYSTEN og Tryggen Larsen – DNT og Øystein Dahle Hva gjør organisasjonene vellykket?

Jan H. Heitmann: Vellykkede organisasjoner 12. Samarbeidspartnere (side 338) Organisasjonen har strategiske samarbeidspartnere som tilfører materielle og immaterielle verdier Samarbeidspartnerne kan ha ulike verdigrunnlag eller på andre måter være ”uvanlige” Plan – TV2; NaKuHel – Rotary 13. Samfunnsanalytisk kompetanse (side 339) Organisasjonen har kompetanse på forståelse av dagens og morgendagens samfunn (samfunnsvitere, sosiologer, psykologer osv.) Hørselshemmedes Landsforbund; Regnskogfondet 14. Drøm og virkelighet (side 340) Organisasjonen har visjoner og verdier; den bygger luftslott og eksperimenterer Søndagsskolen; Oslo Røde Kors senter for frivillighet Kreativ aktivitet settes i system og kreativ arbeidsmetodikk brukes, jf ”strategisk dualisme” Hva gjør organisasjonene vellykket?

Jan H. Heitmann: Vellykkede organisasjoner 15. Kjente navn (side 341) Organisasjonen har involvert (lands)kjente ansatte og tillitsvalgte Disse gir organisasjonen positivt omdømme og er aktive bidragsytere innad SOS Barnebyer; Plan, Røde Kors, Misjonsalliansen, HLF Hva gjør organisasjonene vellykket?

ORGANISA- SJONEN OMVERDENSANALYSE TUNGE MYNDIG- TRENDER HETENE ORGANISA- SJONEN BEHOV KONKURR- ORG. ENTENE VIL DEKKE Frivillige organisasjoner del I og side 121

Jan H. Heitmann: Vellykkede organisasjoner 13 trekk ved den nye frivilligheten (side 63) Den profesjonaliserte frivilligheten (side 63) Den kommersialiserte frivilligheten (side 67) Den betalte frivilligheten (side 71) Den tvungne frivilligheten (side 73) Den temporære frivilligheten (side 77) Den fordelsorienterte frivilligheten (side 82) Den aksjonsbaserte frivilligheten (side 84) Den koordinerte frivilligheten (side 85) Den strukturerte frivilligheten (side 86) Den kommunaliserte frivilligheten (side 88) Den dedemokratiserte frivilligheten (side 90) Den målrettede frivilligheten (side 91) Den uorganiserte frivilligheten (side 92) Endret Konkurranse- situasjon

Mobilisering av frivillige n Ikke formålet, men fordelene n Ikke formålet, men den konkrete saken n Sammen med etablerte venner n For å få nye venner n Meriterende verv – karrieremuligheter Én sak er å rekruttere frivillige - en annen sak er å beholde frivillige.

Jan H. Heitmann: Vellykkede organisasjoner 13 trekk ved den nye frivilligheten (side 63) Den profesjonaliserte frivilligheten (side 63) Den kommersialiserte frivilligheten (side 67) Den betalte frivilligheten (side 71) Den tvungne frivilligheten (side 73) Den temporære frivilligheten (side 77) Den fordelsorienterte frivilligheten (side 82) Den aksjonsbaserte frivilligheten (side 84) Den koordinerte frivilligheten (side 85) Den strukturerte frivilligheten (side 86) Den kommunaliserte frivilligheten (side 88) Den dedemokratiserte frivilligheten (side 90) Den målrettede frivilligheten (side 91) Den uorganiserte frivilligheten (side 92) Endret Konkurranse- situasjon

Jan H. Heitmann: Vellykkede organisasjoner 13 trekk ved den nye frivilligheten (side 63) Den profesjonaliserte frivilligheten (side 63) Den kommersialiserte frivilligheten (side 67) Den betalte frivilligheten (side 71) Den tvungne frivilligheten (side 73) Den temporære frivilligheten (side 77) Den fordelsorienterte frivilligheten (side 82) Den aksjonsbaserte frivilligheten (side 84) Den koordinerte frivilligheten (side 85) Den strukturerte frivilligheten (side 86) Den kommunaliserte frivilligheten (side 88) Den dedemokratiserte frivilligheten (side 90) Den målrettede frivilligheten (side 91) Den uorganiserte frivilligheten (side 92) Endret Konkurranse- situasjon

Jan H. Heitmann: Vellykkede organisasjoner 13 trekk ved den nye frivilligheten (side 63) Den profesjonaliserte frivilligheten (side 63) Den kommersialiserte frivilligheten (side 67) Den betalte frivilligheten (side 71) Den tvungne frivilligheten (side 73) Den temporære frivilligheten (side 77) Den fordelsorienterte frivilligheten (side 82) Den aksjonsbaserte frivilligheten (side 84) Den koordinerte frivilligheten (side 85) Den strukturerte frivilligheten (side 86) Den kommunaliserte frivilligheten (side 88) Den dedemokratiserte frivilligheten (side 90) Den målrettede frivilligheten (side 91) Den uorganiserte frivilligheten (side 92) Endret Konkurranse- situasjon