Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Sluttvurdering Haugesund, 28. januar 2013 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

§3.2: Formålet med vurdering Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven aukar kompetansen sin i faget Sluttvurdering (standpunkt og eksamen) skal gi informasjon om kompetansen til eleven ved avslutninga av opplæringa i faget = VEKST = RETTFERDIGHET

Læringslabyrinten MÅL

Feedback må snike seg forbi emosjoner og treffe eleven kognitivt Følelser står i veien Feedback må snike seg forbi emosjoner og treffe eleven kognitivt

Tre prinsippområder Roller Tidspunkt Innhold

Vurdering mens elevene er i læringsprosessen Tidspunkt Vurdering mens elevene er i læringsprosessen

3 ulike tidsspenn for faglig læring Det korte (enkeltøkta: detaljer) Det mellomlange (noen uker: emner) Det lange (hele fagløpet)

Tradisjon?? Aug sept okt nov des jan Emne 1 Prøve Vurdering

LK06 - hovedintensjon Å sette elever/lærlinger/lærekandidater i stand til å kunne møte og løse komplekse utfordringer og oppgaver i - videre utdanning - yrkesliv - samfunnsliv - på det personlige plan Klarer vi å holde fokus på dette i det daglige vurderingsarbeidet?

Hva er det aller viktigste i ditt fag? Forklar til kollegaen ved siden av

Læringskurver i mellomlangt og langt perspektiv Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse

Underveisvurdering langt tidsspenn Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse

Deliberate practice Panic zone Learning zone Comfort zone Comfort zonelllllllllll Learning zone Comfort zone Source: Colvin, 2009

I’m getting tired of running a classroom in which everything we do revolves around grades.  I’m tired of being suspicious when students give me compliments, wondering whether or not they are just trying to raise their grade.  I’m tired of spending so much time and energy grading your papers, when there are probably a dozen more productive and enjoyable ways for all of us to handle the evaluation of papers.  I’m tired of hearing you ask me ‘Does this count?’  And, heaven knows, I’m certainly tired of all those little arguments and disagreements we get into concerning marks which take so much fun out of the teaching and the learning. . . (Kirschenbaum et al., 1971, p. 115)

A student asked his Zen master how long it would take to reach enlightenment. “Ten years,” the master said. But, the student persisted, what if he studied very hard? “Then 20 years,” the master responded. Surprised, the student asked how long it would take if he worked very, very hard and became the most dedicated student in the Ashram. “In that case, 30 years,” the master replied. His explanation: “If you have one eye on how close you are to achieving your goal, that leaves only one eye for your task.” A student asked his Zen master how long it would take to reach enlightenment.  “Ten years,” the master said.  But, the student persisted, what if he studied very hard?  “Then 20 years,” the master responded.  Surprised, the student asked how long it would take if he worked very, very hard and became the most dedicated student in the Ashram.  “In that case, 30 years,” the master replied.  His explanation:  “If you have one eye on how close you are to achieving your goal, that leaves only one eye for your task.”

Hvordan oppfatter elevene lærerens rolle i vurderingsarbeidet?

Læreren som dommer Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse

Læreren som trener og dommer Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse

Læreren som trener og dommer Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse

Et grunnleggende prinsipp er at eleven skal ha mulighet til å forbedre kompetansen sin gjennom hele opplæringsperioden. [L]æreren må begynne å tenke på sluttvurderingen allerede i starten av opplæringen. Det innebærer blant annet å synliggjøre på et tidlig tidspunkt hva som kjennetegner kompetansen som kreves for å få de ulike standpunktkarakterene. Fra udir-brosjyre februar 2010

Eksempel til etterfølgelse?

Sluttvurdering Skal gi informasjon om kompetansen til eleven ved avslutning av faget Standpunktkarakteren må baserast på eit breitt vurderingsgrunnlag som samla viser kompetansen eleven har i faget. Eleven skal ha høve til å forbetre kompetansen sin i faget inntil standpunktkarakteren er fastsett.

§3.2 femte ledd Undervegsvurdering og sluttvurdering skal sjåast i samanheng for å betre opplæringa. Kunnskap om elevens, lærlingens og lærekandidatens utvikling i fag, orden og åtferd gjennom undervegsvurdering gir læraren grunnlag for å fastsetje standpunktkarakter i fag, orden og åtferd.

Sluttvurdering - operasjonalisering Den våren faget avsluttes (siste 2-5 uker før karakterfastsettelse) må skolen/faglæreren foreta en bred måling av elevens kompetanse i alle fag Målingen må være bred både i form om innhold, altså ha varierte målemetoder og alle deler som inngår i formål for faget

Det er den bærekraftige kompetansen som er interessant, ikke kunnskap som eleven mister etter målingen. Siden kompetanse er definert som evnen til å møte komplekse utfordringer og oppgaver, bør elevene vise kompetanse nettopp ved å møte faglige, komplekse utfordringer og oppgaver

Læreren har mye kunnskap om elevenes kompetanse fra underveisvurderingen. Denne kunnskapen kan læreren ikke bruke for å justere ned standpunktkarakteren som settes på bakgrunn av den avsluttende målingen. Derimot kan det påvirke karakteren positivt at læreren kjenner til bærekraftig kompetanse som eleven ikke får vist i den avsluttende kompetansemålingen

Tre prinsippområder Roller Tidspunkt Innhold

Holder det å presentere læreplanen?

Samfunnsfag 10. trinn - historie Mål for opplæringa er at eleven skal kunne finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og reflektere over korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hendingane hadde utvikla seg annleis presentere ei historisk hending med utgangspunkt i ulike ideologiar skape forteljingar om menneske i fortida, og slik vise korleis rammer og verdiar i samfunnet påverkar tankar og handlingar søkje etter og velje ut kjelder, vurdere dei kritisk og vise korleis ulike kjelder kan framstille historia ulikt drøfte menneskeverd, rasisme og diskriminering i eit historisk og notidig perspektiv med elevar frå andre skular ved å bruke digitale kommunikasjonsverktøy presentere hovudtrekk ved historia og kulturen til samane frå dansketida til i dag, og drøfte forholdet deira til storsamfunnet presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-talet og første halvdelen av 1900-talet, og forklare korleis dei peikar fram mot samfunnet i dag forklare framveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved det moderne Noreg forklare teknologiske og samfunnsmessige endringar som følgde av den industrielle revolusjonen drøfte idear og krefter som førte til den amerikanske fridomskampen og den franske revolusjonen, og følgjer som dette fekk for den demokratiske utviklinga i Noreg gjere greie for imperialisme og gje døme på avkolonialisering lage spørsmål om sentrale internasjonale konfliktar på 1900-talet og i vårt eige hundreår, formulere årsaksforklaringar og diskutere konsekvensar av konfliktane drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar

Samfunnsfag - geografi Mål for opplæringa er at eleven skal kunne lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn gjere greie for eigne rettar og konsekvensar når ein arbeider på Internett og publiserer sitt eige materiale lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovudtrekk i verda og samanlikne ulike land og regionar fortelje om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon, og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet forklare korleis menneske gjer seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressursar og teknologi i Noreg og i andre land i verda vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt gjere greie for storleik, struktur og vekst i befolkningar og drøfte befolkningsutvikling og flytting i nyare tid, inkludert urbanisering forklare og drøfte variasjonar i levekår i ulike delar av verda og samanlikne og vurdere dei store skilnadene mellom fattige og rike drøfte premissar for ei berekraftig utvikling

Samfunnsfag - samfunnskunnskap Mål for opplæringa er at eleven skal kunne planleggje, gjennomføre og presentere problemorienterte samfunnsfaglege undersøkingar og vurdere arbeidsprosessen og resultata finne fram til og presentere aktuelle samfunnsspørsmål, skilje mellom meiningar og fakta, formulere argument og drøfte spørsmåla leggje ein plan for å starte og drive ei bedrift ut frå ei undersøking av grunnlaget for ei slik bedrift analysere utviklinga av rusmiddelbruk og røyking i Noreg og reflektere over haldningar til rusmiddel drøfte forholdet mellom kjærleik og seksualitet i lys av kulturelle normer beskrive korleis forbruksmønsteret har utvikla seg i Noreg og gjere greie for rettane til forbrukarane forklare kva haldningar og fordommar er og drøfte moglegheiter og utfordringar i fleirkulturelle samfunn utforske kva som krevst for at samfunn skal kunne halde fram å eksistere og samanlikne to eller fleire samfunn gjere greie for politiske institusjonar i Noreg og samanlikne dei med institusjonar i andre land gje døme på og drøfte demokrati som styreform, gjere greie for politisk innverknad og maktfordeling i Noreg og bruke digitale kanalar for utøving av demokrati diskutere årsaker til og følgjer av kriminalitet, og forklare korleis rettsstaten fungerer ut frå korleis eit aktuelt lovbrot er behandla forklare kvifor kultur ikkje er medfødd, og gjere greie for og analysere kulturelle variasjonar beskrive hovudtrekk i norsk økonomi og korleis vår økonomi heng saman med den globale økonomien gjere greie for grunnleggjande menneskerettar og drøfte verdien av at dei blir respekterte

Vi er fageksperter Elevene er noviser Forstår vi ordene i målene på samme måte??

If you don’t know where you’re going - Any road will take you there (George Harrison)

Taksonomi Nivå Kunnskapsmål (kognitive) Høyt Lavt Vurdering: Bedømme, drøfte, kritisere, avgjøre i forhold til indre/ytre kriterier Syntese: Generalisere, organisere, oppsummere, trekke konklusjoner Analyse: Dele opp, identifisere, sammenlikne, undersøke Anvendelse: Fortolke, tilpasse, overføre, kunne bruke Forståelse: Forklare, tolke, vise til forskjeller, likheter og særtrekk Faktakunnskap: Gjengi, beskrive, definere, regne opp

Sluttprøve Hva er samsara, trisanara og aryasatya? Når levde Buddha og hva var hans opprinnelige navn? Nevn de fire hellige sannheter. Osv

eller Forklar særpreget ved buddhisme og buddhistisk tro, og sammenlikn livstolkningen med andre religioner. ?

- CO2-innholdet i atmosfæren varierer med årstida - CO2-innholdet i atmosfæren varierer med årstida. Når på året er innholdet størst, og når er det minst? - Hva slags menneskelige aktiviteter kan føre til en økning i temperaturen på jorda? - Hvorfor sier vi at fossile energikilder ikke er fornybare? - Hvor mye antar man at gjennomsnittstemperaturen vil stige fra 1990 til 2100 som følge av menneskeskapte klimagasser? - Osv eller - Forklar hva drivhuseffekt er og gjør rede for og analyser hvordan menneskelig aktivitet endrer energibalansen i atmosfæren.

Ros og råd For å fremme læring må vurderingen: Ha fokus på positive elementer ved prestasjonen og forbedring fra tidligere prestasjon (ROS) Ha fokus på hva som kreves av forbedringer i fremtidige prestasjoner (RÅD) Ha fokus på hvordan man kan sette forbedringene ut i livet (Feedback is useless unless the students are able to do something with it (Black & Wiliam, 2006)

Fokus på vekst og mål: Balansen mellom ros og råd kommer av seg selv Fokus på rettferdighet, dokumentasjon og prøver: Umulig å balansere ros og råd

Tre prinsippområder Roller Tidspunkt Innhold

Gjennomsiktighet - alle vet hva som vurderes, hvordan det skal vurderes og hvorfor det vurderes slik

Alltid egenvurdering? Smith: Om ikke elevene har full forståelse for både læringsmål og av prosessen som fører nærmere målet, blir fremovermeldiungen forvirrende og ofte destruktiv for fremtidig læring. Tilbakemelding er bortkastet om ikke elevene kan gjøre noe med den: Black og wiliam, 2006. Dylan Wiliam, 2008: Vurdering som fremmer motivasjon og læring er ganske enkelt god undervisning. Det handler om å kunne analysere elevenes læringsståsted for så å kunne planlegge undervisningen i lys av dette. Kunsten er å finne den optimale balansen mellom kritisk analyse, veiledning, krav og utfordring for den enkelte elev, informasjon som inngår i formativ vurdering som fremmer læring Hattie og Timperley, 2007: Deres undersøkelser bekrefter hvor viktig det er å skape en åpen i form av tilbakemelding og framovermelding for å fremme elevens læring. Dette er kjernen i samspillet mellom vurdering og motivasjon. De snakker også om feed up: Hvor går jeg? Hva er det endelige målet jeg skal nå? Det er nødvendig at elevene har en klar forståelse av det endelige målet, men om kun dette blir fokuset i læringsprosessene, er det fare for at mange elever faller fra underveis, da de mister følelsen av mestring.

En sannhet som man oppdager med sine egne øyne, om den enn er ufullkommen, er verdt ti sannheter som man får fra andre, for foruten å øke ens erkjennelse, har den også økt ens evne til å se Fridtjof Nansen, vitenskapsmann og polfarer

Lykke til! egil.hartberg@hil.no www.hil.no/skole