Brente bygg og brannavfall - hva sier regelverket Byggavfallskonferansen 2014, Jon F Larsen, Miljødirektoratet.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Byggavfall – fra problem til ressurs
Advertisements

Oppsummering kontrollaksjoner i 2010 Byggavfallskonferansen februar 2011 Qno Lundkvist /Klif og Astrid Holte/Fylkesmannen i Hordaland Klima-
Jørn Engebretsen Fagleder byggesak, Re kommune
AVFALLSPLAN I BYGGESAK
Hvor godt følges regelverket opp i praksis? Erfaringer etter kontrollaksjoner Aksjonsleder Qno Lundkvist.
Byggavfall – fra problem til ressurs
Disponering av betongavfall
Kurs utarbeidet av Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall Byggavfall – fra problem til ressurs 1.Byggavfall – fra problem til ressurs 2.Avfallsplaner.
Kurs utarbeidet av Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall Byggavfall – fra problem til ressurs 1.Byggavfall – fra problem til ressurs 2.Avfallsplaner.
10.FEBRUAR 2011 BYGGEAVFALLSKONFERANSEN 2011 Hvilke erfaringer har aktørene med byggavfall i Plan- og bygningsloven? ERFARINGER FRA EN RÅDGIVENDE INGENIØR.
Ansvar og ansvarsregler
Anne Stine Zakariassen Fylkesmannen Oslo og Akershus
DYREKLINIKK/KREMATORIUM
Byggavfall – fra problem til ressurs

Louise Engan Fylkesmannen i Nordland Geir Hanssen Trondheim kommune
Ketil Krogstad, avdelingsdirektør
Hvem kan egentlig utføre en miljøkartlegging ?
Byggavfall – fra problem til ressurs
Hovedendringer Ansvarlig samordner er opphevet
Saksbehandling i ht Plan- og bygningsloven
Byggesaksbehandling Klage Dispensasjon
Stavanger kommune Byggesak, Krav til avfallsplaner/sluttrapport
Byggavfall – fra problem til ressurs
Fylkesmannen i Møre og Romsdal
Byggavfall – fra problem til ressurs
AVSETNINGSMULIGHETER FOR FORURENSEDE GRAVEMASSER VED TORE FROGNER
Gjenvinning og deponering av (forurenset) betong og tegl Dagens praksis
Håndtering av forurenset betong og tegl i praksis
Etikk, ansvar og god praksis Direktør Dag Westby Byggeavfallskonferansen 2012.
BYGGAVFALLSKONFERANSEN 2011 Mottakskontroll. Hva mottar avfallsmottakene av byggavfall, og hva trenger de å vite om dette avfallet? Haugaland Interkommunale.
Vi ser på: Farlig avfall i bygg
Nytteverdien av en miljøsaneringsbeskrivelse
Regler om byggavfall - Sett fra et helikopterperspektiv
1 Kari B. Mellem, SSB Avfallsstatistikk Byggavfallskonferansen 2010.
Arkitektbransjens erfaringer og opplevelse av prosessen
Ansvarlig søkers rolle i byggesaker
PCB-forurenset betong
Helse- og miljøtilsyn Salten IKS
Forurenset grunn: Hvem har ansvaret for hva?
Sammen holder vi Lofoten ren! Hva skjer med de ulike fraksjonene i distriktene og hvor ender byggavfallet? Monica Kleffelgård Informasjons- og kvalitetsleder,
Bygg- og anleggsavfall Kontroll med nytt regelverk ved Geir-André Thorstensen.
Avfallsplan Erfaringer fra en kommune
Olav Skogesal Mepex Consult AS
1 Kari B. Mellem, SSB Hvor ender byggavfallet - og hvor mye oppstår? Byggavfallskonferansen 2011.
Miljø- og avfallshåndtering i et veiprosjekt
Kurs for søkere 2013.
Saksmottak – dokumentasjonskontroll
Rollen som ”ansvarlig søker”
Ansvarlig søkers rolle
1 Informasjon om energiutnyttelse av avfall NRFs arbeidsgruppe for energiutnyttelse, Februar 2002.
Bruk av lett forurenset betong
TILSYN.
FOKUS: SØK Byggesaksseminar
(Ansatt i annen avdeling)
”Farlig avfall 2009” i Sandvika Avfall fra bygg- og anleggssektoren – en betydelig avfallfraksjon i årene framover 16. september 2009 Rannveig Ravnanger.
1 av Roger Iversen politisk rådgiver KRD BFO-konferanse Oslo, 18.november 2004 Hvordan skal man sørge for at de private og offentlige aktørene arbeider.
Deling eller mer korrekt, tillatelse til opprettelse av ny matrikkelenhet/grunneiendom Saksbehandlingstid 3 uker.
IK Bygg, et verktøy for kommunene
Valg mellom direkte og indirekte virkemidler 1 ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, vår 2008 Forelesning 7 Valg mellom direkte og indirekte virkemidler.
1 Hvordan få tak i nødvendig dokumentasjon når du trenger den? Mulighetsstudium Fredrik Horjen.
Søknad om nyttiggjøring / risikovurdering
Kommunal beredskap Harald Sørby.
Erfaringer fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
Gjennomføringsplan.
Ansvar og ansvarsregler
Oppfølging på byggeplass - Miljø
Hva er gjort, og hvilke utfordringer har vi?
Krav til mottak av betongavfall og overskuddsmasser
Utskrift av presentasjonen:

Brente bygg og brannavfall - hva sier regelverket Byggavfallskonferansen 2014, Jon F Larsen, Miljødirektoratet

Antall branner og brannøvelser • Ca husbranner i året • 1-2 øvelser per kommune per år (Ca. 500?) • Enkle bygg (eneboliger) • Bygningene brennes helt ned

Realistiske øvelser Minimere utslipp  DSB – myndighet for brannvesenets operative evne. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen  All åpen brenning i utgangspunktet forbudt, F- loven § 7  +/- Lokal forskrift om åpen brenning i kommunene

Miljødirektoratets holdning  SFT rundskriv(1995): « …Ikke nødvendig med utslippstillatelse etter F-lovens § 11..» ….»SFT forutsetter videre at alt vesentlig av avfall/materiale ut over gammelt trevirke blir fjernet før påtenning»  Miljøkartlegging og -sanering i tråd med kravene i TEK 10

Ansvar  Tiltakshaver: Må starte prosessen! Sørge for kartlegging av FA i de tilfellene det ikke kreves ansvarsrett, ansvarlig for brannavfallet etter øvelsesbrenning.  Ansvarlig søker: ansvarlig for at søknaden er komplett  Ansvarlig prosjekterende: Ansvarlig for miljøkartlegging og miljøsaneringsbeskrivelse (Tiltaksklasse 1 på øvelsesbrenning)  Ansvarlig utførende: ansvarlig for miljøsanering, levering av FA  Kommunen: Godkjenner riving og gir ansvarsretter. Tilsynsmyndighet på miljøsanering/avfallsplan/sluttrapport, forsøpling  Brannvesen (kommunen): Ansvarlig for selve øvelsen. Plikter å sjekke om rivingstillatelse er gitt av byggesaksavdelingen  Forsikringsselskap/skadesaneringsfirma: Opprydning og levering av brannavfall etter reelle branner (men tiltakshaver har i realiteten stort ansvar)  Fylkesmannen: Tilsyn mottak og mellomlagring av farlig avfall, deponier. Klageinstans på eventuelle vedtak

Håndtering av brannavfallet  Farlig avfall til korrekt håndtering (OBS asbest, eventuelt dispensasjon fra kravet om maks karboninnhold (TOC))  Aske(under 10 % TOC)/forurenset jord: Deponi for ordinært avfall, basiskarakterisering, evt. utlekkingstest  Brennbart: avfallsforbrenningsanlegg (ikke farlig avfall med over 1 % halogen)  EE: EE-retursystem eller som farlig avfall  Betong: Til Deponi eller til nyttig bruk

Konklusjoner øvelsesbrenning  Kommunene har en sentral rolle  Praksis for øvelsesbrenning er svært varierende  Kommunene eller brannvesen bør be om miljøsaneringsbeskrivelse og eller ha tilsyn før øvelsesbrenning

Noen aktuelle lover/forskrifter  Forurensningsloven § 7 – forbud mot forurensning  Avfallsforskriften kap 9 om deponering av avfall  Avfallsforskriften kap 10 om forbrenning av avfall  Avfallsforskriften kap 11 om farlig avfall  TEK 10 kap 9 om ytre miljø  SAK 10 kap12 Ansvar  SAK 10 § 3-1. Mindre tiltak på bebygd eiendom.  Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen: § 7-1.