Ansvar og ansvarsregler

Presentasjon om: "Ansvar og ansvarsregler"— Utskrift av presentasjonen:

1 Ansvar og ansvarsregler

2 Ansvar og ansvarsregler
Videreføring av tidligere system: Ansvarlig søker: Ansvar for koordinering Ansvarlig prosjekterende/utførende: Fagansvar Presisering av ansvarsreglene Opphør av ansvar – 5 år etter ferdigattest Kontrollansvar – nye regler, men bygget opp som annet ansvar Videreføring av tidligere regler, - men i ny ”drakt”. Etter at nye ansvarsregler ble innført i 1997 er det innhentet mye erfaring, og i den nye loven og forskriftene er dette nå mer systematisert, reglene er presisert og gjort mer omfattende, slik at ansvarsreglene skal fremstå som klarere. Grovt sett kan man si at det som tidligere har stått i forskrift nå er flyttet opp i loven, og det som tidligere sto i veiledning er flyttet opp i forskrift. Reglene er også bedre systematisert, slik at det er gitt særskilte regler for de forskjellige ansvarsfunksjonene, pluss at det er gitt generelle regler om ansvar. Proposisjonen og lovreglene presiserer og viderefører ansvarsreglene i hovedsak slik de ble utformet i lovreglene som trådte i kraft i Evalueringer fra Norges Forskningsråd og Bygningslovutvalget gikk ut på at reglene i hovedsak fungerte etter hensikten (bortsett fra kontroll), men trengte opprydding og presisering. Loven har derfor et eget kapittel 23 om ansvar, der de forskjellige ansvarsrollene er definert og presisert. SAK10 kapittel 12 gir utfyllende bestemmelser med mer detaljert beskrivelse av de forskjellige ansvarsrollene og pliktene. Systemet er som tidligere, dvs at ansvarlig søker har ansvaret for koordinering overfor kommunen, og fagansvaret ligger hos de ansvarlig prosjekterende og utførende. Tiltakshavers ansvar er presisert, både i lov og forskrift. I tillegg er det gitt noen generelle regler om ansvar i forskrift, som f eks plikt til å melde fra om ulovlige forhold, ansvar for underleverandører osv. Det ble i 2010 innført en ny regel i forbindelse med ferdigstillelse av tiltaket, dvs. krav om ferdigattest, som går ut på at kommunen kan gi pålegg om retting til den ansvarlige i 5 år etter ferdigattest. Dette er egentlig ikke noen foreldelsesregel, men gir likevel en avklaring av hvor kommunen kan rette pålegg, og er lagt på linje med privatrettslige regler etter forbrukerlovgivningen. Denne 5-års-regelen korresponderer med en regel om at ansvarlige foretak skal oppbevare dokumentasjon i 5 år etter ferdigattest, og kommunen kan føre tilsyn i 5 år etter ferdigattest. Disse reglene har også til hensikt å øke etterspørselen etter ferdigattest, i tillegg til å gi klarere tidsmessig avgrensning av ansvarsretten. Kontrollansvaret atskiller seg nå litt mer fra de andre ansvarsreglene, men er i hovedsak bygget opp likt. Se under kontroll. For kontroll er sentral godkjenning fortsatt frivillig, som for de øvrige funksjoner. Lokal godkjenning for ansvarsrett er derimot obligatorisk, som i dag, der tiltaket forutsetter ansvarlige foretak, dvs. søknadspliktige tiltak etter lovens § Reglene som inneholder obligatoriske krav om kontroll innenfor definerte områder trer i kraft 1. juli 2012.

3 Regelverkets oppbygging
Presisering av tiltakshavers ansvar En del generelle bestemmelser om ansvar for underleverandør, opphør, oppbevaring av dokumentasjon, varslingsplikt osv. Gjennomføringsplan – synliggjøring av ansvarsfordeling, tiltaksprofil mv. Utdyping av ansvarlige foretaks ansvar I SAK10 kapittel 12 er ansvarsreglene ytterligere presisert. Det har bl a blitt etterlyst en presisering av tiltakshavers ansvar, særlig fordi det har oppstått misforståelser om at tiltakshaver ikke lenger har noe ansvar. I SAK10 § 12-6 er det gitt en del generelle bestemmelser om ansvar, bl a om fremgangsmåten dersom ansvarlige foretak skiftes ut, om at ansvarlige foretak også har ansvar for underleverandører (som er en fellesbetegnelse på underkonsulenter, underentreprenører og produktleverandører), om oppbevaring av dokumentasjon i 5 år, og om meldeplikt til kommunen der det oppdages ulovlige forhold i et tiltak. Ansvarsfordelingen skal synliggjøres i gjennomføringsplanen, som skal angi de forskjellige oppgavene i et tiltak, gjerne i samsvar med godkjenningsområdene, og helst orientert mot de tillatelsene kommunen gir, dvs. rammetillatelse, igangsettingstillatelse, midlertidig brukstillatelse, ferdigattest, og eventuelle endringstillatelser. Det skal fremgå at (evt. når) oppgavene er ferdig utført (gjennom samsvarserklæringer) og kontrollert (gjennom kontrollerklæringer). Tiltaksklasser for de enkelte oppgaver (tiltaksprofil) skal også fremgå, sammen med hvilke foretak som har de forskjellige oppgavene (ansvarsoppgave). Dette omfatter også kontroll. Se egen foil om gjennomføringsplan. Nedenfor er de enkelte ansvarsrollene noe utdypet.

4 Tiltakshaver Pbl §§ 23-1 og 23-2: Tiltakshavers basisansvar
Ansvar for videreføring av ansvaret til profesjonelle foretak SAK10 § 12-1: Ansvar som søker for tiltak etter pbl § 20-2 SAK10 § 6-8: Selvbygger Ansvar for at det iverksettes kontroll i disse sakene Ansvar for å melde fra ved endringer i ansvarsretter Ansvar for gebyret Lovbestemmelsene identifiserer tiltakshaver, og klargjør at han har primæransvar i byggesaker. Der loven krever det for tiltak etter § 20-1 plikter han å videreføre sitt ansvar til profesjonelle foretak. Det er ikke lovfestet at dette skal skje gjennom kontrakt, men det er en forutsetning at det må foreligge et privatrettslig kontraktsforhold. Der det oppstår hull i ansvarsretten, er det tiltakshavers oppgave å tette hullet og han får i mellomtiden et selvstendig ansvar. I SAK10 § 12-1 er ansvaret nærmere presisert. Der tiltakshaver har ansvaret, har han i realiteten ansvaret som ansvarlig søker ellers har, f. eks. innhenting av og redegjørelse for nabomerknader, plassering av tiltaket osv. Han må også sørge for kontroll og kontrollansvarlige der det er krav om det, enten direkte i forskrift eller som følge av kommunens krav, fordi kontrollansvaret ikke følger andre ansvarsregler, men kan være aktuelt også der det ikke er krav om ansvarlige foretak ellers. Tiltakshaver må også søke om ferdigattest der han har ansvaret alene. I SAK10 §§ 7-7 og 12-1 nr. 3 er muligheten for ansvar som selvbygger videreført. Dette gjelder § 20-1-tiltak på egen bolig eller fritidsbolig, og han kan, etter kommunens vurdering, få ansvar for samtlige funksjoner unntatt kontroll. Han må redegjøre for at tiltaket vil bli gjennomført etter pbl-kravene, og det kreves en viss håndverksmessig sikkerhet, men ikke formelle krav. Han kan også velge å benytte ansvarlige foretak for deler av tiltaket, i motsetning til andre tiltak etter § 20-1, der det kreves ansvarlige foretak for hele tiltaket. I disse tilfellene har han ansvaret som ansvarlig søker og må ivareta denne funksjonen fullt ut mht nabomerknader, gjennomføringsplan osv (se over). For tiltak der tiltakshaver selv har ansvaret, gjelder imidlertid kravene om kontroll (se over). Det kan altså være krav om uavhengig kontroll også i slike tiltak. Der dette kreves, må tiltakshaver utarbeide en enkel gjennomføringsplan, og har altså rollen som søker. Han må sørge for at kontrollen iverksettes og avsluttes med kontrollerklæring og sluttrapport. Hvis det skjer endringer i ansvarsrettene er det tiltakshaver som er ansvarlig for at det engasjeres nye foretak. Han skal samtidig melde fra til kommunen om slike endringer. Dersom det kreves endringssøknad, er det i utgangspunktet ansvarlig søker som skal besørge det, men tiltakshaver har altså det underliggende ansvaret for å sørge for at det hele tiden er engasjert tilstrekkelig med foretak til å dekke kravet om ansvar for alle deler av tiltaket. Tiltakshaver er ansvarlig for innbetaling av byggesaksgebyret i alle saker, enten det er krav om ansvarlige foretak eller ikke. Dette er tatt med særskilt fordi det har vært en del tilfeller der kommunen har sendt inkassokrav på gebyret til ansvarlig søker som ”postkasse” for tiltakshaver. Det er imidlertid tiltakshaver som skal ha kravet.

5 Ansvarlig søker Ansvarsfordeling og tiltaksprofil - gjennomføringsplan
Koordinering av ansvaret der dette ikke er særskilt angitt ellers Mottak og videreformidling Sørge for at krav til avfallsplan og sikringstiltak blir ivaretatt At sluttkontroll blir ivaretatt At FDV-dokumentasjon blir overlevert Søke om ferdigattest Tilrettelegge for tilsyn I SAK10 § 12-2 er ansvarlig søkers ansvar presisert jf. lovens § Hans ansvar kan i utgangspunktet se likt ut med de andre foretakenes og inneholde de samme ansvarsoppgavene, men her må man huske på at søkers ansvar er et ”påse-ansvar“. Ansvarlig søker skal påse at ansvarsoppgavene blir ivaretatt, men skal ikke utføre dem selv, og har ellers ikke noe ansvar for innholdet av oppgavene, bare at de blir ivaretatt. Han skal samordne de andre ansvarlige foretak, og være tiltakshavers representant overfor kommunen, bl a delta i forhåndskonferanse dersom tiltakshaver ønsker det. I dette ligger det først og fremst et administrativt koordineringsansvar, mens de enkelte ansvarlig prosjekterende og utførende har hver for seg et faglig koordineringsansvar. Han skal altså påse at ansvaret er tilstrekkelig koordinert, spesielt der koordineringen ikke fremgår av andre ansvarsretter. Det må presiseres at han ikke har noe faglig ansvar for koordineringen av prosjektering og utførelse, men skal likevel påse at ansvaret er dekkende. Søker har ansvar for utsending av nabovarsler. Søker skal koordinere merknadene som kommer inn og redegjøre overfor kommunen for hvordan disse er håndtert. Etter nytt regelverk er det nå søker som har hele dette ansvaret, og nabomerknader skal i utgangspunktet bare sendes til ham, ikke til kommunen. Søker har dermed fått større ansvar for den forberedende saksbehandlingen. Kommunen kan likevel ikke nekte å motta kopi av nabomerknader, men må likevel avvente søkers redegjørelse. Søker skal sørge for at søknaden er tilstrekkelig dokumentert. Blant annet skal søker utarbeide gjennomføringsplan som blir det viktigste ”samordningsdokumentet” overfor kommunen, der ansvarsfordeling og gjennomføring av oppgaver skal vises. Gjennomføringsplanen skal ajourføres gjennom tiltaket og skal være grunnlag for søknad om ferdigattest. Søker skal motta og videreformidle søknader og tillatelser mellom kommunen, de ansvarlige foretakene og tiltakshaver. ”Påse-ansvaret” innebærer også å sjekke at krav til nødvendig plan for avfallshåndtering og miljøsanering er oppfylt, og krysse av for at dette er ivaretatt i søknaden om ferdigattest. Søker skal også påse at eventuelle sikringstiltak er ivaretatt, dvs både prosjektert og utført. Søker skal påse at sluttkontroll blir utført av den eller de ansvarlig kontrollerende, at sluttrapporten om kontroll inneholder nødvendig oversikt over avviksbehandlingen, innhente samsvarserklæringer fra de ansvarlig prosjekterende og utførende, og kontrollerklæringer fra de ansvarlig kontrollerende, og søke om ferdigattest. Dersom det søkes om midlertidig brukstillatelse skal søker angi hvilke oppgaver som gjenstår og lage en bindende fremdriftsplan for ferdigstillelse frem til det kan utstedes ferdigattest. Det ble i 2010 innført nytt krav om at dokumentasjon som grunnlag for FDV ( jf. TEK § 13-1) skal utarbeides og overleveres eier i forbindelse med ferdigattest. Ansvar for utarbeidelsen av denne dokumentasjonen ligger hos ansvarlig prosjekterende, men ansvarlig søker skal påse at dette blir gjort, og krysse av for det i søknad om ferdigattest. Han skal legge til rette for eventuelt kommunalt tilsyn, dvs være kommunens kontaktperson og formidle kravet om tilsyn videre til tiltaket for øvrig.

6 Ansvarlig prosjekterende
Kvalitetssikring (tidl. egenkontroll) – avgivelse av samsvarserklæring Ansvar ved valg av produkter Sjekke situasjonskartet Plan for avfallshåndtering og miljøsanering Sikringstiltak der det er aktuelt Bidra til gjennomføringsplan og sluttkontroll Grensesnitt FDV-dokumentasjon Ansvarlig prosjekterende har ansvar for kvalitetssikringen av sitt arbeid (dette skal fremgå av systemkravet), og skal bekrefte dette ved samsvarserklæring (tidligere egenkontroll). Denne skal ligge hos ansvarlig søker som grunnlag for utkvittering av gjennomføringsplanen, men skal ikke sendes til kommunen med mindre den ber om det i forbindelse med tilsyn. Kvalitetssikringskravet gjelder alle foretak som ønsker ansvarsrett, og avløser altså den valgfrie egenkontrollen fra før Kvalitetssikringen etter plan- og bygningslovgivningens regelverk gjelder naturligvis bare dette regelverket, og omfatter plan- og bygningslovens krav, krav i byggteknisk forskrift (TEK10), byggesaksforskriften (SAK10), kommunens arealplaner og kommunale vedtekter (så lenge de finnes, det skal ikke lages nye vedtekter, det skal gjøres som planbestemmelser, og eksisterende vedtekter bortfaller etter 8 år etter lovens ikrafttreden 2010). Alle ansvarlige foretak har et generelt ansvar for å ivareta grensesnitt mot andre fagområder og andre ansvarlige. Dette ligger for så vidt som et generelt prinsipp, men er viktig å presisere. Ansvarlig prosjekterende har ansvaret for at det foreligger nødvendig produktdokumentasjon der han velger produktene. Dersom det er ansvarlig utførende eller tiltakshaver selv som velger produktene, har de respektivt ansvar for sine produktvalg. Dette gjøres dermed til et generelt prinsipp, at den som velger produktene har ansvar for at det foreligger dokumentasjon. Som grunnlag for å utarbeide situasjonsplan må ansvarlig prosjekterende også sjekke at situasjonskartet er tilstrekkelig korrekt til at tiltaket kan gis korrekt plassering. Dette innebærer ikke noe kvalitetssikringsansvar for kommunale kart, men bare en sjekk av at tiltaket kan plasseres korrekt. Prosjekterende skal utarbeide plan for avfallshåndtering og miljøsanering, og prosjektere sikringstiltak der det er nødvendig. Alle prosjekterende skal ivareta grensesnitt mot andre prosjekterende. Der det er nødvendig med egen koordinering, skal dette fremgå av ansvarsrettssøknaden til en eller flere av de prosjekterende. Prosjekterende skal bidra til utarbeidelse, oppdatering og sluttføring av gjennomføringsplan. Prosjekterendes del av gjennomføringsplanen skal genereres på bakgrunn av ansvarsrettssøknaden, og nøyaktig beskrivelse av ansvarsområdet må skje i samarbeid med ansvarlig søker og tiltakshaver. I søknaden om ansvarsrett må ansvarlig prosjekterende (og ansvarlig utførende) angi hvilken kompetanse foretaket skal bruke i tiltaket, og må bekrefte at foretaket har et kvalitetssystem som er tilpasset det aktuelle tiltaket. Endringer i kompetanse eller kapasitet som har betydning for utøvelse av ansvarsretten må meldes til kommunen, enten direkte eller (fortrinnsvis) via ansvarlig søker. Prosjekterende skal også utarbeide dokumentasjon som grunnlag for FDV. Dette er ikke noen egentlig driftsdokumentasjon som drifts- og vedlikeholdsplan, men mer en samling av dokumentasjon over hva slags produkter og tekniske installasjoner som er brukt. Prosjekterende har fullt ansvar for de underkonsulenter foretaket bruker. Feil fra underkonsulentene vil gå ut over foretakets ansvarsrett. Foretaket kan altså miste ansvarsretten i slike tilfeller. Styring av underkonsulenter skal samtidig være en del av systemkravet. Ansvarlig prosjekterende skal videre melde fra dersom det oppdages ulovlige forhold.

7 Ansvarlig utførende Kvalitetssikring (tidl. egenkontroll) – avgivelse av samsvarserklæring Ansvar ved valg av produkter Plassering i hht. Situasjonsplan Avfallshåndtering og miljøsanering Grensesnitt Meldeplikt ved åpenbart ufullstendig prosjektering Bidra til gjennomføringsplan og sluttkontroll Ansvarlig utførendes ansvar er i hovedsak likt ansvarlig prosjekterendes ansvar, men foretaket har først og fremst kvalitetssikringsansvar i forhold til produksjonsunderlaget, ikke direkte til regelverket som først og fremst er den ansvarlig prosjekterendes ansvar. Ansvaret for overensstemmelse med regelverket gjelder først og fremst der ansvarlig utførende ser eller burde ha sett mangler. Ellers er ansvaret for produktdokumentasjon det samme: Den som velger produktet, har ansvaret for at det foreligger produktdokumentasjon. Ansvarlig utførende skal følge opp, dvs. gjennomføre avfallsplan og sikringstiltak, og bidra til gjennomføringsplan og kontroll, ivareta grensesnitt, levere samsvarserklæring ved utført arbeid osv.

8 Ansvarlig kontrollerende
Kontroll i hht. system, jf. krav om sentral godkjenning Bidra til gjennomføringsplan Avdekke avvik, påse at de lukkes, melde fra til søker, tiltakshaver og kommune dersom det ikke skjer Sluttkontroll, kontrollerklæring og sluttrapport Ansvarlig kontrollerendes ansvar er i utgangspunktet bygget opp likt med de andre ansvarlige foretakene. Ansvarlig kontrollerende skal planlegge og gjennomføre kontroll i henhold til sitt system, slik som kvalitetssikringen ellers, og har ansvar for å bidra til gjennomføringsplanen. Det skal ikke sendes kontrollplan til kommunen, og det er derfor ikke noe krav i regelverket om at det skal utarbeides kontrollplan. Kontrollen må likevel planlegges, men dette skal fremgå av ansvarlig kontrollerendes system. Dette systemet vil først og fremst være rettet inn mot å finne feil og avvik. Ansvarlig kontrollerende skal naturligvis også bidra til søkers utarbeidelse og oppfølging av gjennomføringsplanen på linje med andre ansvarlige foretak. Ansvarlig kontrollerende har også ansvar for underkonsulenter samt å melde fra om ulovligheter og endringer i ansvarsforholdene. Kontrollerende har altså ansvar for å avdekke avvik og følge opp avviksbehandlingen. Denne går ut på å påse at de lukkes, melde fra til søker dersom de ikke gjør det, deretter tiltakshaver og til slutt kommunen dersom avvikene fremdeles ikke lukkes. Denne fremgangsmåten må også følges der det er uenighet om det foreligger et avvik for at ansvarlig kontrollerende skal bli ansvarsfri, det vil si ha utført sin oppgave i tiltaket. Ansvarlig kontrollerende skal gjennomføre sluttkontroll og skrive en kontrollerklæring om tiltakets samsvar med regelverket. Det skal også skrives en sluttrapport om kontrollen, der avviksbehandlingen skal fremgå.

9 Særskilte bestemmelser om ansvar
Opphør av ansvar Oppbevaring av dokumentasjon Ansvar for underleverandører Ansvar for å melde fra til kommunen om ulovlige forhold