Kst ekspedisjonssjef Tor Åm Samhandling for et friskere Norge Hamar 23. mai 2011 Kst ekspedisjonssjef Tor Åm

Sikre kvalitet og bærekraft Utfordrings-bildet; Vi må gjøre endringer! Takke for invitasjonen Presentasjon Evt utdype utfordringsbildet To lovproposisjoner og en stortingsmelding oversendt Stortinget Mer enn en helsereform 3. april 2017

Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) Et redskap for politisk og faglig styring for planperioden Beskriver samhandlings-reformens mål og virkemidler Samhandlingsreformen; Et langsiktig utviklings-program for å sikre bærekraft og kvalitet Ikke bare en helsereform men en samfunnsreform! Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011-2015 Planen legger den politiske kursen for helse- og omsorgstjenester og folkehelsearbeidet de neste fire årene. Planen er ikke lenger bare en helseplan. Vi har utvidet den til også å gjelde omsorgstjenestene. Folkehelse er selvfølgelig en viktig del av planen. Vi skal bruke planen på flere måter. Den skal være et operativt redskap for politisk styring (Soria Moria II) Den skal være et redskap for faglig styring Den skal brukes til å utvikle tjenester med god kvalitet i alle ledd Til å fremme helse og forebygging Det overordnet er at pasienter og brukere skal få riktig tjeneste på riktig sted til rett tid. Det har vært gjennomført en bred prosess for å komme dit vi er nå. Det har vært en bred høring på nett, der det kom inn 1671 svar. 3. april 2017

Samhandlingsreformens mål og strategier Målene Strategiene Sikre bærekraft gjennom god folkehelse og redusert behov for helsetjenester Møte pasienter/ brukere på en bedre måte Rett behandling på rett sted til rett tid Helhetlige og koordinerte tjenester Helsefremmende og forebyggende arbeid Habilitering og rehabilitering Brukerinnflytelse Avtalte behandlingsforløp Forpliktende samarbeidsavtaler Dempet vekst i bruk av sykehus En større del av helsetjenestene ytes av kommunehelsetjenesten Målene er de samme som i stortingsmeldingen. I de framlagte høringsdokumentene har vi forsøkt å bli tydeligere på strategier og virkemiddel mht å nå målene. 03.04.2017

Virkemidler for å lykkes med samhandlingsreformen Rettslige Økonomiske Faglige Organisatoriske Virkemidler må til for å lykkes Gjennomføring av Samhandlingsreformen står sentralt i perioden. For å gjennomføre samhandlingsreformen er det nødvendig med et bredt spekter av virkemidler, rettslige, økonomiske, faglige og organisatoriske virkemidler. Planen og lovene følger opp dette. 3. april 2017

Folkehelseloven Krav til oversikt over helsetilstanden i befolkningen og påvirkningsfaktorer Krav til politisk forankring av mål og strategier Krav til involvering av alle kommunale sektorer Tiltaksplikt; ”…skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer” ”Helse i alt vi gjør” lovfestes for kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter Statlige helsemyndigheter legger til rette for nøkkeldata/styringsdata for kommunesektoren Til helse i alt vi gjør: Det var i høringen stor støtte til en lovfesting av prinsippet om ”helse i alt vi gjør” dvs at alle sektorer må vurdere helsekonsekvenser av sine tiltak. Men det var en tydelig tilbakemelding dette også må gjelde for staten. Det følger vi nå opp i folkehelseloven. Kommunen er en hovedaktør i folkehelsearbeidet. At helse i alt vi gjør lovfestets innebærer at tiltak skal iverksettes i den sektoren der man får best effekt for folkehelsen. Utfordringer som skyldes forhold i alle sektorer, krever løsning i alle sektorer. Mennesker lever ikke sektorvise liv. Helse skapes i folks hverdag. Endringer etter høringen; De grunnleggende prinsippene for folkehelsearbeid er tydeligere integrert i loven Utjevning, ”helse i alt vi gjør”, bærekraftig utvikling, føre-var og medvirkning ”Helse i alt vi gjør” lovfestes også for statlige myndigheter Innretningen på planstrategier er ytterligere harmonisert med plan- og bygningsloven Kommunen bør legge til rette for samarbeid med frivillig sektor Fylkesmannen er regional tilsynsinstans 3. april 2017

Helse- og omsorgstjenesteloven En overordnet sørge for-lov Profesjonsnøytralitet Legger bedre til rette for samhandling Større frihet til å organisere og tilpasse tilbudet i samsvar med lokale hensyn og behov Nye og tydeliggjorte krav/ oppgaver: Krav til kvalitet, forsvarlighet og pasientsikkerhet Krav om pasient/ bruker-innflytelse Krav til koordinator for pasienter/ brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester Plikt til å medvirke til forskning Krav til lokale samarbeidsavtaler Plikt til døgnopphold ved behov for øyeblikkelig hjelp Endringer etter høringen; Klageinstansens overprøvingskompetanse Lovforslaget er endret og gir klageinstansen adgang til å overprøve kommunens vedtak og fatte nytt vedtak Håndtering av uenighet i de lovpålagte avtalene Mange kommuner ga uttrykk for et ønske om et uavhengig nasjonalt organ for å håndtere uenighet mellom avtalepartene I forslaget er det lagt opp til et eget uavhengig nasjonalt organ etter modell av Barnevernets tvisteløsningsnemnd Kompetansekrav Det er lagt inn en hjemmel for å kunne utarbeide en forskrift som stiller kompetansekrav til de ulike tjenestene Det kan også stilles kompetansekrav til koordinator Det sosialfaglige perspektivet er tydeliggjort og ytterligere ivaretatt sammenlignet med høringsnotatet 3. april 2017

Økt kommunalt ansvar; Potensialet for ny arbeidsdeling Spesialisthelsetjeneste Overta 10% av dagens døgn- og poliklinikktilbud på sykehus? Døgntilbud; Kommunenes mulighetsrom størst innenfor ikke planlagte innleggelser (ø.hjelp) Kommunale korttidsplasser Ambulante tilbud Poliklinikk; Flere kontroller/ tettere oppfølging fra fastlegene Tverrfaglige team med oppfølging av kronikergruppene Kommunehelsetjeneste 03.04.2017

Forutsetninger for konkurransedyktige alternativ til innleggelse i sykehus; Ny kommunal åpningstid; Om kommunale tilbud skal være reelle alternativ til ikke- planlagte sykehusinnleggelser, dvs ø.hjelp-innleggelser må disse kommunale tilbudene også være tilgjengelige utenom ordinær «åpningstid» Lovforslag; «Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter/ brukere med behov for øyeblikkelig hjelp.» Nye inntaksprosedyrer; Forslag om å lovfeste unntak fra reglene om enkeltvedtak i Forvaltningsloven ved tildeling av tjenester som skal dekke akutte eller kortvarige behov – inntil 14 dager Tilgjengelig kompetanse; Nødvendig kompetanse tilgjengelig 24/7 Forslag om å ta inn en hjemmel for å kunne forskriftsfeste krav til kompetanse i ulike tjenestetilbud i kommunen 3. april 2017

Målgrupper Plikten til å tilby døgnopphold for ø. hjelp skal kun gjelde for de pasientgruppene hvor kommunen kan gi et like godt eller bedre tilbud! I første omgang vil dette gjelde pasienter med kjente somatiske sykdommer som ved forverring av sin tilstand kan få en på forhånd kjent og avtalt behandling og hvor allmenntilstanden ikke tilsier at det er behov for sykehusinnleggelse Brått funksjonstap eller uavklarte tilstander skal innlegges sykehus! Regjeringen vil vurdere om rusbehandling og psykisk helse skal omfattes av plikten etter hvert Nærmere avklaring av plikten/ hvilke pasientgrupper dette gjelder vil komme i forskrift og/ eller i nasjonale faglige retningslinjer + i lokale avtaler Det er fortsatt fastlege eller legevaktslege som sammen med pasienten avgjør hvor pasienten skal få sitt tilbud! 3. april 2017

Økonomiske virkemidler Skal understøtte målene om; Bedre arbeidsfordeling Gode pasientforløp Kostnadseffektive løsninger 1) Insentiv til samarbeid; Kommunal medfinansiering Spleiselag 2) Finansiering; Utskrivingsklare Ø.hjelp døgn Årlige bevilgninger i budsjett (mer mervekst) 3. april 2017

Kommunal medfinansiering Kommunen skal betale 20% av kostnaden for sykehustilbudet til enkeltpersoner fra 1/1-2012 Gjelder henvisninger og innleggelser for medisinske behandlinger - alle aldersgrupper Tak på 30.000 kroner for enkeltopphold Unntatt fra ordningen; Operasjoner, fødsler, behandling av nyfødte barn og behandling med kostbare biologiske legemidler 4,2 mrd (2010-kroner) legges inn i rammetilskuddet til kommunene fra 2012 som frie inntekter for å kompensere for plikten til medfinansiering Det legges opp til effektive automatiserte oppgjøringsordninger med små transaksjonskostnader 3. april 2017

Spleiselag Bygger på etablert praksis Det er i 2011 stilt krav om at regionale helseforetak i samarbeid med kommunene kartlegger muligheter for kostnadseffektive lokale samarbeidstiltak til erstatning for dagens behandling i sykehus Kommunene skal ha stor frihet til å organisere sine tjenester; HOD vil derfor ikke stille krav om bestemte rammer for samarbeidet 3. april 2017

Utskrivingsklare somatiske pasienter Kommunal betalingsplikt fra 1/1-2012 for utskrivingsklare somatiske pasienter Døgnsats på kr 4.000 fra samme dag pasienten er registrert utskrivningsklar Tar høyde for drifts- og evt. investeringskostnader i kommunene Overføring av 560 mill kr fra RHFs basisbevilgninger for 2012 Uttrekket basert på snitt tall 2007 – 2009; 140.000 liggedøgn pr år, dvs ca 383 senger med 100% belegg Midlene legges inn i rammetilskuddet til kommunene som frie inntekter Ordningen innføres ikke for psykisk helsevern eller rus i 2012 3. april 2017

Øyeblikkelig hjelp døgn Forslag om plikt til et kommunalt ø.hjelp døgntilbud fra 1/1-2016 Kommunene tilføres kr. 4.330 pr døgn som dekker drift og evt investeringer Samlet omfang og kostnad; Anslått 240.000 liggedøgn etter 4 år, dvs ca 658 senger med 100% belegg Det er lagt opp til et måltall på 120.000 liggedøgn etter 2 år, dvs 329 senger med 100% belegg Samlet overføring til kommunene kostnadsberegnet til 1,040 mrd. kroner ut fra kr. 4.330 pr døgn Ordningen skal følge-evalueres. Omfang og kostnader vil bli vurdert etter 2 år Midlene tilføres kommunene på følgende måte; 50% overføring gjennom øremerket tilskudd fordelt etter søknad 50% bidrag til konkrete prosjekt fra RHF nedfelt i avtalen 3. april 2017

Økning i frie inntekter; Regjeringen sier i Nasjonal helse- og omsorgsplan; Blant annet for å ivareta behovet for økt forebygging og styrket folkehelsearbeid vil en større del av veksten i helsebudsjettene i årene framover komme i kommunene Varsler samtidig «Mindre mervekst til spesialisthelsetjenesten» Dette vil bli konkretisert i regjeringens årlige budsjettframlegg 3. april 2017

Budsjettkorrigering 2012; Fra foretak til kommuner - Innenfor rammen Utskrivingsklare; 0,56 mrd kr Ø.hjelp døgn; 0,26 mrd kr Uttrekk for 2012; 0,82 mrd kr I tillegg; Medfinansiering; 4,2 mrd kr Enkelte kommuner vil kunne ha høyere kostnader ved kommunal medfinansiering og utskrivingsklare pasienter ved innføringstidspunktet enn det som fordeling etter kostnadsnøklene fanger opp. Disse vil i en overgangsperiode få en kompensasjon utover det som fordeles gjennom kostnadsnøkkelen. Kompensasjonen vil i 2012 bli gitt innenfor veksten i de frie inntektene. Regjeringen vil i statsbudsjettet komme nærmere tilbake til nivå og innretning på kompensasjonen. Sykehusene har de siste årene i snitt fått en reell økning i sine budsjett på 1,5 mrd kr. Et uttrekk på 0,82 mrd kr bør derfor ikke føre til reelle kutt i virksomheten; det blir «en mindre vervekst» om budsjettet for 2012 ligner de foregående års budsjett for sykehusene. Om lag 95 mrd kr 3. april 2017

Mulige konsekvenser for ulike kommuner Grove anslag; mill kr 100.000 innb 20.000 innb. 5.000 innb. Ingen utskrivingsklare på sykehus; 4 000 kroner per døgn 11 2 1 Øyeblikkelig hjelp døgn 21 4 Samarbeidsprosjekt/ spleiselag ? 10% redusert innleggelsesrate med. pasienter 8,6 1,7 0,5 Til sammenligning; Årlig økning i kommunens frie inntekter 70 12 Til sammenligning; Kommunens årlige frie inntekter 3 500 600 200 3. april 2017

Faglige virkemidler Økt vekt på nasjonale veiledere/ retningslinjer og beskrivelse av gode pasientforløp Kvalitetssikre utarbeidelsen av disse Måle kvalitet - læring både av feil og suksess Felles elektronisk kunnskapsgrunnlag (Helsebiblioteket) og tilgang til dette Økt satsing på helsetjenesteforskning Utdanning og rekruttering; Helsepersonell Ledere Stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet Faglige virkemidler Pasienter og brukere skal få trygge og effektive tjenester med god kvalitet. Kunnskap og kompetanse er grunnleggende for god kvalitet i tjenestene. Helsepersonell må ha lik tilgang på kunnskap, dersom pasientene skal få lik behandling uavhengig av hvor de bor. Det finnes veiledninger og retningslinjer for mange diagnoser og flere er under arbeid. Helsebiblioteket er åpent for alt helsepersonell. Der finnes tidsskrifter, temasider og databaser for å holde seg faglig oppdatert. Pasienter og brukere kan lete opp kvalitetssikret informasjon på Helsebiblioteket. Kvalitet og pasientsikkerhet: Vi skal legge frem en stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet. Vi skal måle kvalitet – kvalitetsindikatorer arbeides med. Meldesystemet skal endres, slik at uønskede hendelser kan brukes som grunnlag for å lære av og forebygge skader. Vi har lansert en nasjonal pasientsikkerhetskampanje. Varsler en egen stortingsmelding om elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren. Temaer: tilgang til pasientopplysninger, elektronisk informasjonsutveksling, nettjenester til pasient og bruker, og kunnskapsstøtte til helsepersonell. Utdanning og kompetanse Ny stortingsmelding om utdanning for velferdstjenestene i løpet av 2011. Handler om innholdet i utdanningene, tilpasset fremtiden Det skal legges bedre til rette for heltidsstillinger. God ledelse på alle nivåer er viktig for å lykkes med samhandlingsreformen. 3. april 2017

Organisatoriske virkemidler Arenaer for dialog forankres i forpliktende samarbeidsavtaler Lytteposter; dialog med bruker/ interesse-organisasjonene og ansattes organisasjoner Rasjonell oppgavefordeling lokalt og nasjonalt Lokalmedisinske sentra som arena for tverrfaglighet og helhetlige tilbud Felles tilgang til IKT-verktøy; Standardisering Helseportal E-resept Kjernejournal Egen stortingsmelding om IKT i helsevesenet Samlet gjennomførings- og milepælsplan 3. april 2017

Fastlegene og samhandlingsreformen Fastlegene har en sentral rolle og blir ennå viktigere i tiden fremover Fastlegeforskriften revideres med sikte på å: Presisere listeansvaret Nasjonale kvalitets- og funksjonskrav Krav om rapportering Presisere kommunenes påleggs-hjemmel på 7,5 t ved fulltids virksomhet. Hjemmelen utvides ikke. Nåværende finansieringsmodell videreføres inntil videre. Fastlegene er svært sentrale for å nå målene med reformen. Man tar sikte på å tydeliggjøre forventningene til fastlegene gjennom revisjon av fastlegeforskriften. Forventningene vil tydeliggjøres ved å presisere hva som inngår i fastlegenes listeansvar og ved å etablere nasjonale kvalitets- og funksjonskrav med tilhørende rapporteringskrav. På denne måten skal flere av de prioriterte oppgavene, herunder oppfølging av eldre hjemmeboende pasienter med kroniske lidelser, ivaretas som del av fastlegenes normale oppgaver (del av listeansvaret). Disse endringene i regelverket legger til rette for sterkere statlig styring, ved at kommunene kan få informasjon om og gå i dialog med fastlegene om hvordan de oppfyller sine plikter. 3. april 2017

Satsingsområder Kommunene; Spesialisthelsetjenesten; Folkehelsearbeid (helsefremmende og forebyggende arbeid) Oppfølging av kronikergruppene Tiltak som kan dempe henvisnings- og innleggelsesrater Spesialisthelsetjenesten; Sentralisere det man må Desentralisere det man kan Understøtte den nye kommunerollen; Veiledning/ opplæring Tilgjengelighet Nye tiltak/ tjenester ut fra kommunenes behov Utdanningsinstitusjonene; Bidra til nok personell med nødvendig kompetanse 3. april 2017

Mulighetsrommet; Reduserte henvisnings- og innleggelsesrater Ulykkesforebyggende arbeid Redusere feilmedisinering Bedre tilgang til egen lege Kvalitetskrav til oppfølging fra fastlegene Bedre IKT-støtte og kommunikasjon Økt kompetanse i helse- og omsorgstjenesten Krav til kompetanse hos legevaktslegen Fokus på årsaker til reinnleggelser Kommunale alternativ til innleggelse og mulighet for raskere utskriving/ bedre etterbehandling; Ambulante tilbud Kommunale døgntilbud Klare kriterier for hvem som skal innlegges og hvem som kan få alternative tilbud Krav til sykehusene mht; Veiledning/ opplæring Tilgjengelighet Nye tiltak/ tjenester ut fra kommunenes behov Løpende oversikt over henvisnings- og innleggelsesrater 3. april 2017

Implementering av Stortingets vedtak Nasjonal koordineringsgruppe N a s j o n l t e v r k KS Statlige instanser som følger opp sine respektive ansvarsområder; Aktuelle departement Aktuelle direktorat Fylkesmenn RHF Ansvarlige instanser; Kommuner Sykehus Fylkeskommuner Utdanningsinstitusjoner 3. april 2017