Samhandlingsreformen - utfordringer og muligheter

Presentasjon om: "Samhandlingsreformen - utfordringer og muligheter"— Utskrift av presentasjonen:

1 Samhandlingsreformen - utfordringer og muligheter

2 Målene med samhandlingsreformen
Økt livskvalitet for den enkelte Like god eller bedre kvalitet i kommunene Mer helhetlige og koordinerte tjenester Forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp Dempet vekst i bruk av sykehustjenester Redusert press på helsetjenestene gjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid KS støtter hovedintensjonen og målene med samhandlingsreformen. Det er viktig å sikre et bedre koordinert tilbud til pasienter med behov for sammensatte tjenester. Demografisk og teknologisk utvikling, lokale forutsetninger og tilgang til kompetanse tilsier at arbeidsdelingen mellom nivåene vil måtte endres over tid.  

3 3

4 Virkemidler for å lykkes med samhandlingsreformen
Rettslige Økonomiske Faglige Organisatoriske

5 Sikre kvalitet og bærekraft
Utfordrings-bildet; Vi må gjøre endringer! Bred politisk og faglig enighet om utfordringsbildet Behov for utdyping? To lovproposisjoner og en stortingsmelding oversendt Stortinget; regjeringens forslag til hvordan vi kan møte utfordringene og sikre kvalitet og bærekraft Mer enn en helsereform; dette er en samfunnsreform

6 Folkehelseloven; hva er målet?
Fremme folkehelse Utjevne sosiale helseforskjeller Sikre at folkehelse prioriteres Langsiktig og systematisk arbeid Bedre samordning Det er ikke nok å bare behandle, vi må gjøre noe med forholdene som gjør at sykdom oppstår Folkehelseloven har som formål å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Det er viktig for regjeringen å synliggjøre folkehelseutfordringene, og ved at folkehelseutfordringene synliggjøres vil det løftes opp på agendaen lokalt, regionalt og nasjonalt. Loven legger til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Det systematiske folkehelsearbeidet tar utgangspunkt i bedre oversikt over helseutfordringene lokalt, og loven gir en plikt til systematisk å følge opp disse. Det er viktig med et langsiktig folkehelsearbeid fordi beslutningene som tas i dag har betydning for samfunns- og miljøforholdene i lang tid fremover, og dermed også helsen til de neste generasjoner. Loven sikrer mer helhetlig folkehelsearbeid både på tvers av sektorer og mellom forvaltningsnivåer.

7 Bistand fra Folkehelseinstituttet; Helseprofil for den enkelte kommune
Indikator Status lokalt Norge Rangering; dårligst, lokal verdi og best i Norge Dødelighet Arbeidsledighet Forekomst av ulike sykdommer Livsstilsindikatorer Andel eldre Mm…..

8 Helse- og omsorgstjenesteloven
En overordnet sørge for-lov Profesjonsnøytralitet Større frihet til å organisere og tilpasse tilbudet i samsvar med lokale hensyn og behov Tydelige krav: Kvalitet, forsvarlighet og pasientsikkerhet Pasient- og brukerinnflytelse Koordinator Samarbeidsavtaler Medvirke til forskning Plikt til døgnopphold ved behov for øyeblikkelig hjelp Endringer etter høringen; Klageinstansens overprøvingskompetanse Lovforslaget er endret og gir klageinstansen adgang til å overprøve kommunens vedtak og fatte nytt vedtak Håndtering av uenighet i de lovpålagte avtalene Mange kommuner ga uttrykk for et ønske om et uavhengig nasjonalt organ for å håndtere uenighet mellom avtalepartene I forslaget er det lagt opp til et eget uavhengig nasjonalt organ etter modell av Barnevernets tvisteløsningsnemnd Kompetansekrav Det er lagt inn en hjemmel for å kunne utarbeide en forskrift som stiller kompetansekrav til de ulike tjenestene Det kan også stilles kompetansekrav til koordinator Det sosialfaglige perspektivet er tydeliggjort og ytterligere ivaretatt sammenlignet med høringsnotatet

9 Avtaler mellom kommuner og helseforetak
Lovgrunnlaget for samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak        «Kommunestyret selv skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket i helseregionen eller med helseforetak som det regionale helseforetaket bestemmer. Kommunen kan inngå avtale alene eller sammen med andre kommuner.        Samarbeidet skal ha som målsetting å bidra til at pasienter og brukere mottar et helhetlig tilbud om helse- og omsorgstjenester.        Pasient- og brukererfaringer skal inngå i vurderingsgrunnlaget ved utarbeidelsen av avtalen. Pasient- og brukerorganisasjoner skal medvirke i forbindelse med utarbeidelse av avtalene.»

10 FORPLIKTENDE AVTALER OG INTENSJONSAVTALER
En intensjonsavtale er en avtale som har en målsetting uten at den forplikter partene. Avtalen vil bare bli gjennomført så lenge partene samhandler om det partene har hatt til hensikt å samhandle og frivillig ønsker å oppfylle avtalen. En forpliktende avtale vil derimot inneha ord som fremstår som bindende, eksempelvis: “Partene skal sørge for…., “partene er enige om…..”, partene forplikter seg til……”

11 Økonomiske virkemidler
Insentiv til samarbeid Kommunal medfinansiering Spleiselag Finansiering Utskrivingsklare pasienter Øyeblikkelig hjelp døgntilbud Årlige bevilgninger De økonomiske virkemidlene skal understøtte målene om bedre arbeidsfordeling, gode pasientforløp og kostnadseffektive løsninger. Virkemidlene kan deles opp i to grupper; Virkemiddel som skal være insentiv for samarbeid. I dag er kommuneøkonomien og sykehusøkonomien helt atskilt. Det lønner seg strengt tatt for kommunen at kommunens innbyggere er innlagt på sykehus i stedet for at de bruker kommunale helse- og omsorgstjenester. Samtidig lønner det seg for sykehuset å holde pasientene utenfor sykehus; køen av «innskrivingsklare» er gratis for sykehuset men de som står i slike køer vil trenge tjenester mens de venter, for eks rusmiddelmisbrukere som venter på behandling. De innskrivingsklare generer kostnader for kommunene mens de venter på sykehusbehandling. Både kommunal medfinansiering og spleiselagsordningene skal bidra til at kommuner og sykehus blir interessert i forbruk av hverandres tjenester. Virkemiddel som skal bidra til finansiering av tiltak; KS har vært krystallklare på at nye oppgaver for kommunene må fullfinansieres både mht drift og evt investeringer.

12 Økonomiske virkemidler
Treffer den kommunale medfinansieringen? Hvilke pasienter kan kommunene forhindre innleggelse av? Fortsatt usikkerhet til estimatene, men …. De viktigste gruppene kommunene kan forhindre innleggelse for er Rehabilitering Lungebetennelser Hjertesvikt KOLS Palliasjon Omfang 8-12% av innleggelsene innen medisinske diagnoser Ca 300 mill (?) Terje P. Hagen

13 Faglige virkemidler Flere veiledere, retningslinjer Måling av kvalitet
Helsebiblioteket for alle Helsetjenesteforskning Stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet Utdanning og rekruttering Faglige virkemidler Kunnskap og kompetanse er grunnleggende for god kvalitet i tjenestene. Helsepersonell må ha lik tilgang på kunnskap, dersom pasientene skal få lik behandling uavhengig av hvor de bor. Det finnes veiledere og retningslinjer, flere er under arbeid. Arbeidet med disse skal kvalitetssikres. Helsebiblioteket er åpent for alt helsepersonell så de kan holde seg faglig oppdatert. Pasienter og brukere kan søke opp kvalitetssikret informasjon. Vi skal satse mer på helsetjenesteforskning Vi skal legge frem en stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet i 2012. Vi skal måle kvalitet – det arbeides med kvalitetsindikatorer. Meldesystemet skal endres, slik at uønskede hendelser kan brukes som grunnlag for å lære av og forebygge skader. Vi har lansert en nasjonal pasientsikkerhetskampanje ”I trygge hender”.. Utdanning og kompetanse Ny stortingsmelding om utdanning for velferdstjenestene i løpet av 2011. Det skal legges bedre til rette for heltidsstillinger. God ledelse på alle nivåer er viktig for å lykkes

14 Organisatoriske virkemidler
Arenaer for dialog Dialog med bruker/ interesse-organisasjonene og ansattes organisasjoner Lokalmedisinske sentra Frisklivssentraler Ambulante tverrfaglige team Samarbeid med frivillige IKT-verktøy; Standardisering Nasjonal helseportal E-resept Kjernejournal Egen stortingsmelding om IKT i helsevesenet Gjennomføringsplan I Nasjonal helse- og omsorgsplan har man beskrevet ulike organisatoriske virkemidler for å legge til rette for kvalitet og bærekraft. Samarbeidsavtalene vil ha som et obligatorisk punkt å beskrive arenaer for dialog mellom kommuner og sykehus. Lokalmedisinske sentra kan være et organisatorisk virkemiddel for å legge til rette for bedre samarbeid og gode tjenester. Slike sentra kan være arena for samarbeid mellom kommuner, mellom profesjoner/ tjenester i kommunen, mellom kommune og sykehus og mellom offentlige og frivillige. Regjeringen varsler videre satsing på IKT-verktøy som skal legge til rette for bedre samarbeid/ dialog og det kommer en egen stortingsmelding om IKT i helsevesenet. Det jobbes med en egen gjennomføringsplan som skal bidra til at beskrevne tiltak i Nasjonal helse og omsorgsplan blir iverksatt.

15 Avtaler mellom kommuner og helseforetak
Lovgrunnlaget for samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak        «Kommunestyret selv skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket i helseregionen eller med helseforetak som det regionale helseforetaket bestemmer. Kommunen kan inngå avtale alene eller sammen med andre kommuner.        Samarbeidet skal ha som målsetting å bidra til at pasienter og brukere mottar et helhetlig tilbud om helse- og omsorgstjenester.        Pasient- og brukererfaringer skal inngå i vurderingsgrunnlaget ved utarbeidelsen av avtalen. Pasient- og brukerorganisasjoner skal medvirke i forbindelse med utarbeidelse av avtalene.»

16 FORPLIKTENDE AVTALER OG INTENSJONSAVTALER
En intensjonsavtale er en avtale som har en målsetting uten at den forplikter partene. Avtalen vil bare bli gjennomført så lenge partene samhandler om det partene har hatt til hensikt å samhandle og frivillig ønsker å oppfylle avtalen. En forpliktende avtale vil derimot inneha ord som fremstår som bindende, eksempelvis: “Partene skal sørge for…., “partene er enige om…..”, partene forplikter seg til……”

17 Lokalpolitisk handlingsrom
Lokalpolitisk handlingsrom er en forutsetning for å lykkes med reformen. Lokalpolitiske prioriteringer må aksepteres, og det må gis rom for tilpasninger av tjenestetilbudene ut fra lokale behov, basert på lokalpolitiske skjønn. Dilemma: Lokal tilpasning eller økt likhet?

18 Kronisk syke og eldre som får en akutt sykdom og forverring
Hvilke pasienter? Det er dokumentert at samhandling særlig rundt kronisk syke og eldre pasienter er det området i helsetjenesten der mulighetene er størst mht. å skape bedre pasientforløp. Det er særlig tre grupper av pasienter der kommunen ut fra et effektivitets- og kvalitetshensyn (hindre sykehusinnleggelse og bedre tilbudet for pasientene) kan påta seg større oppgaver: Kronisk syke og eldre som får en akutt sykdom og forverring Kronisk syke og eldre hjemmeboende som gradvis mister funksjonsevne Pasienter med alvorlig sykdom som skal ha lindrende behandling.

19 Målgrupper for plikt ø. hjelp døgn;
Pasientgrupper hvor kommunen kan gi et like godt eller bedre tilbud sammenlignet med sykehus! Kjent diagnose, kjent behandling ved forverring og kan behandles utenfor sykehus Pasienter med brått funksjonstap eller uavklarte tilstander skal innlegges sykehus! Regjeringen vil vurdere om rusbehandling og psykisk helse skal omfattes av plikten etter hvert Nærmere avklaring av plikten/ hvilke pasientgrupper dette gjelder vil komme i forskrift og/ eller i nasjonale faglige retningslinjer + i lokale avtaler Det er fortsatt fastlege eller legevaktslege som sammen med pasienten avgjør hvor pasienten skal få sitt tilbud! Hvem er målgruppene for slike alternative kommunale tilbud til ø.hjelp-innleggelser på sykehus? I lovproposisjonen er det presisert at et kommunalt tilbud skal være like godt eller bedre enn sykehusinnleggelser for de aktuelle pasientgruppene. I første omgang vil dette gjelde pasienter med kjente somatiske sykdommer som ved forverring av sin tilstand kan få en på forhånd kjent og avtalt behandling og hvor allmenntilstanden ikke tilsier at det er behov for sykehusinnleggelse Det er viktig å presisere at pasienter med brått funksjonstap eller uavklarte tilstander som krever større diagnostiske utredninger SKAL innlegges i sykehus Regjeringen vil vurdere om andre enn somatiske pasienter skal inkluderes i en framtidig plikt til et ø.hjelp-tilbud Regjeringen varsler at det kan komme en egen forskrift som avklarer målgrupper for slike alternative kommunale tilbud. Det vil komme faglige retningslinjer for å gå opp grenseoppgangen innleggelse/ ikke innleggelse. Her er det en gråsone i dag. Gråsonen kommer altså ikke på grunn av ø.hjelpsplikten i kommunene, snarere vil en slik plikt tvinge fram en tydeligere grenseoppgang. Sist, men ikke minst; det er viktig å presisere at det er fastlege/ legevaktslege sammen med pasienten som vurderer innleggelse på sykehus eller et kommunalt tilbud. Det er verken økonomisjef, rådmann eller ordfører som skal avgjøre dette ut fra økonomiske vurderinger

20 ”Den medisinske samhandlingskjeden”
Hovedstrømmer ved innleggelser Primærlegen 1,3 mill opphold per år (døgn + dagopphold) Innleggelse 2 millioner henvisninger Legevakt 40% 60% Det er beregnet at primærlegene skriver ut om lag 2 millioner henvisninger per år. Unntakene er i volum av liten betydning. Henvisninger fra primærhelsetjenesten har de siste årene medført omlag 3,7 millioner polikliniske konsultasjoner og 1,3 millioner opphold i sykehus per år (3). Av oppholdene har om lag 800 000 utgjort planlagte/elektive døgn og dag innleggelser og 550 000 har vært øyeblikkelig hjelp innleggelser. Øyeblikkelig hjelp har på denne måten utgjort 40 % av alle innleggelsene (døgn og dag), evt. 2/3 (67 %) av døgnoppholdene. 25% Fastlege Poliklinikk Øyeblikkelig hjelp 37% 75% 3,7 millioner polikliniske konsultasjoner 37% Vanlig henvisning Anders Grimsmo 2010 KS Omstilling og konkurranse 20

21 Helsefaglige tiltak – med dokumentert effekt
Pasientgrupper Felles kjennetegn: Slagpasienter Kronisk lungesyke Hjertepasienter Hofteopererte Geriatriske pasienter Tidlig mobilisering, tidlig utskriving Med vante oppgaver i vante omgivelser Kompetanse fra spesialisthelsetjenesten Deltar i overføring til kommunen og etablering av videre opplegg Pasient- og pårørendeopplæring Avtalt systematisk oppfølging etter utskriving Kommunen Spesialisthelsetjenesten Resultatet forteller at her er en vinn vinn situasjon for alle tre – pasienten, kommunen og spesialisthelsetjenesten, med vitenskapelig god dokumentasjon og for de aller største pasientgruppene. Resultat (Bedre enn noen kjent medikamentell behandling): Bedre funksjonsevne hos pasientene Økt antall leveår Færre reinnleggelser Mindre institusjonsbehov Anders Grimsmo 21

22 Fastlegene Fastlegene spiller en nøkkelrolle i forhold til reformens mål Fastlegeforskriften revideres med sikte på; Presisere listeansvaret Nasjonale kvalitets- og funksjonskrav Krav om rapportering Presisere kommunenes påleggs-hjemmel på 7,5 t ved fulltids virksomhet Dialog kommune - fastlege; Kommunal forventningsavklaring Samhandlingsrutiner Evaluering Nåværende finansieringsmodell videreføres inntil videre. Fastlegeordningen har vært en suksess. I brukerundersøkelser er befolkningen veldig fornøyd med ordningen. Svakheten er at ikke alle benytter fastlegens tjenester; syke eldre, personer med store psykiske problemer, tunge rusmiddelmisbrukere, utviklingshemmede… Ikke alle vet når de trenger hjelp fra helsevesenet og ikke alle er i stand til å oppsøke tjenestene v/ behov slik det store flertallet i befolkningen kan. Samfunnsoppdraget/ hva som forventes av fastlegene har til nå blitt definert i forhandlinger mellom stat/ KS på den ene siden og Dnlf på den andre siden. Regjeringen foreslår nå at dette samfunnsoppdraget blir fastsatt gjennom en revisjon av Forskrift for fastlegeordningen. Her vil det bli stilt krav til hva fastlegene skal gjøre. Det foreslås at fastlegen får et populasjonsansvar for pasientene på sin liste; de som ikke oppsøker fastlegen skal følges opp. Dette betyr ikke en overvåkning og en oppfølging av de friskeste. Men fastlegene skal ha systemer for å kunne følge opp de som selv ikke er i stand til å benytte tjenesten slik den er utformet i dag. Fastlegene får også en rapporteringsplikt mht hvordan slik oppfølging av de utsatte gruppene sikres. På denne måten foreslår regjeringen å styrke fastlegeordningen slik at den også når de mest utsatte. Alternativet om i stedet å bygge opp en rekke ulike lavterskeltilbud til de mest utsatte gjennom å beordre fastlegen ut fra praksis 2 dager pr uke har man gått bort fra. Regjeringen fremmer ikke forslag om endringer i finansieringen av fastlegene nå.

23 Utfordringer for partene
Kommunene må prioritere helsefremmende og forebyggende arbeid samt andre tiltak for å dempe henvisnings- og innleggelsesrater Spesialisthelsetjenesten må tilpasse virksomheten til nytt ”kundegrunnlag” og understøtte den fremtidige kommunerollen; Sentralisere det vi må, desentralisere det vi kan. Utdanningsinstitusjonene må bidra til nok personell med nødvendig kompetanse – også samhandlingskompetanse

24 Kommunene bør ha på plass
Avtaler med helseforetak Fra intensjonsavtaler til juridisk forpliktende Fra frivillig samarbeid til formalisert samarbeid Evt. kommunesamarbeid Plan for utvidede nye tjenestetilbud Kompetanse Helsefaglig Bestillerkompetanse Samhandlingskompetanse Brukermedvirkning

25

26 Kommunene - utfordringer
Nye oppgaver og ansvar; hastetilbud, forskning, folkehelse Nye organisatoriske løsninger Samhandling mellom kommunale enheter Samhandling mellom kommuner Samhandling mellom kommuner og helseforetak Nye roller Bestiller/betaler for spesialisthelsetjenester Nye styrings- og ledelsesutfordringer Allmennlegene Interkommunale samarbeid og partnerskap Ny kompetanse Noe er nye oppgaver og ansvar; øyeblikkelig hjelp/ hastetilbud, medvirkning til forskning, folkehelse. Og mye er mer av det samme. Dvs kommunene må betale for utskrivingsklare pasienter fra dag 1. Ved å bygge ut/ videreutvikle gode tjenester i tilknytning til sykehjem, lokal medisinske sentre med mer, kan kommunen raskt ta ut pasienter fra sykehus, samtidig kan dette tilbudet også benyttes til å forhindre innleggelser hos kronikere og eldre, som vil kunne få et like godt tilbud i kommunen, nær der de bor. Reformen vil kreve nye organisatoriske løsninger. Samhandling på alle plan. Internt i kommunen mellom viktige tjenester. Mellom kommuner og mellom kommune og helseforetak. Dette betyr nye roller, behov for ny kompetanse og helt andre lederutfordringer.

27 FoU Samhandlingsmodeller
Erfaringer med avtaler og ledelse tilknyttet samhandlingsarbeidet. Andel som svarer gjennomført med gode erfaringer

28 - Alle eldre skal få den hjelpen de trenger

29 Hvilke andre nasjonale føringer?
St. meld om velferdsutdanningene St. meld om nasjonalt kvalitetssystem St. meld pasientsikkerhet, internkontrollforskriften revideres St. meld om elektronisk samhandling 2012 Ny nasjonal helseportal juni 2011

30 KS er fornøyd med å ha fått gjennomslag for at:
generell kommunal medfinansiering er lagt til side kostnadsberegninger for kommunal medfinansiering er avgrenset til medisinske diagnoser det er gjort kostnadsberegninger på utskrivningsklare pasienter det er gjort kostnadsberegninger for øyeblikkelig hjelp/hastetilbud. betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter gjelder bare somatiske pasienter, det er nødvendig å innhente mer kunnskap før betalingsplikt for psykisk helse og rus iverksettes forslaget om øyeblikkelig hjelp/hastetilbud er i tråd med det som KS ga innspill om det opprettes en nasjonal tvisteløsningsordning KS bidrar i arbeidet med avtaleinstituttet, styringsinformasjon implementering skal gjennomføres skrittvis

31 Intensjonsavtale Samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og KS vedrørende gjennomføring av samhandlingsreformen Partene har som mål at samhandlingsreformen skal kunne gjennomføres; i et nært samarbeid mellom stat og kommunesektor som likeverdige parter, slik at målene med reformen oppnås, i henhold til Stortingets vedtak. Partene vil samarbeide om et gjennomføringsprosjekt for reformen.

32 Implementering av Stortingets vedtak
Nasjonal koordineringsgruppe R e f r a n s g u p N a s j o n l t e v r k KS Statlige instanser som følger opp sine respektive ansvarsområder; Aktuelle departement Aktuelle direktorat Fylkesmenn RHF For å sikre gjennomføring av Stortingets vedtak er det inngått en intensjonsavtale mellom Helse- og omsorgsdepartementet og KS. Det skal opprettes en sentral, nasjonal koordineringsgruppe ledet av dep.råd i HOD. I koordineringsgruppen vil aktuelle ekspedisjonssjefer i HOD delta sammen med Helsedirektøren, dep.råder fra KRD, KD og FAD, repr. fra RHF og fylkesmennene + 6 representanter oppnevnt fra KS. Den nasjonale koordineringsgruppen vil følge arbeidet og kunne ta initiativ når man ser behov for det for å sikre gjennomføring av Stortingets vedtak. I det ytre ledd vil det være den enkelte kommune, fylkeskommune, sykehus og utdanningsinstitusjon som har ansvar for at ting skjer iht Stortingets vedtak. Men det vil være mange andre aktører som har ansvar på ulike områder. Her vil det også til dels være overlappende ansvarsområder. For å undersøtte alle instanser som har ansvar for ulike deler av gjennomføringen opprettes det fra 1/ et nasjonalt nettverk som får som mandat å følge med, bistå med råd/ veiledning og informasjon der det måtte trenges. Leder for det nasjonale nettverket rapporterer til ekspedisjonssjefen i Kommunehelsetjenesteavdelingen i HOD og møter i den nasjonale koordineringsgruppen. Ansvarlige instanser; Kommuner Sykehus Fylkeskommuner Utdanningsinstitusjoner

33 Samhandlingsreformen
KS er positiv til reformen Men flere rammevilkår er ikke på plass forskrift medfinansiering/utskrivningsklare pasienter fastlegeforskrift økonomi og innhold i øyeblikkelig hjelp-/døgntilbud styringsdata 2012 – Må bli prøveår med etterberegning og etter-kontroll av kostnader Forskrift om medfinansiering og utskrivningsklare pasienter på høring

34 Samhandlingsreformen, vi må lykkes!
Bred enighet om utfordringsbildet Mange gode samhandlingsprosjekter er allerede i gang Stort engasjement lokalt Vekt på lokal utvikling i reformen Trinnvis innføring Følgeevaluering nødvendig, kunne justeres underveis!

35 Helsesatsingen i KS http://www.ks.no/Portaler/Samhandlingsreformen/