Avdeling for førstegangspsykoser (AFP), Ullevål universitetssykehus Målgruppe: ungdom som debuterer med psykose i det schizofrene spekter Alder 17-30 år Bydekkende, tar i tillegg Follo 1 poliklinikk, 2 sengeposter, 1 dagsenter og 1 døgnrehabiliteringsenhet* Ingen akuttfunksjon* 5 års total behandlingstid Vi er en spesialavdeling som får henvisninger fra spesialisthelsetjenesten Lite ventetid på poliklinikk og sengepost* Dagsenter: kurs, matlaging, sosial trening, psykoedukative grupper, fysisk trening. Døgnrehabilitering: døgnbemannet, ADL-fungering. Ingen akuttfunksjon: får pasienter fra akuttavdelinger. Har ikke belteseng eller skjermingsmuligheter; har åpne henvisningsmuligheter til akutt. Post: ventetid 1-2 uker, Poliklinikk: 3-4 uker

Poliklinikk og sengepost Poliklinikken har i gjennomsnittlig 120 pasienter i behandling (07), totalt 8000 konsultasjoner i 2007 I 2007 hadde vi 82 innleggelser på post, derav 32 nyinnleggelser* Alle tilbys enfamilie eller flerfamiliegrupper etter modell fra psykoedukativt familiearbeid* *82, mange ut/inn fra akutt og avlastningsopphold. Fokuset videre blir på sengepost. Alliansearbeid, problemløsningsmodell og senkning av EE.

Gjennomsnittlig liggetid på post er 4 mnd., 1,3 ansatt pr. pasient Sengepost Posten har 20 plasser delt på to avdelinger + 1 avlastningsseng (i inntil 3 uker.) Gjennomsnittlig liggetid på post er 4 mnd., 1,3 ansatt pr. pasient Behandlingsrammer: åpen intermediær; ingen belteseng eller skjermingsmuligheter Ca. 50% TPH. Pasientfordeling ca. 60/40 fordeling menn/kvinner Lite skademeldinger

Utredning Gjennomsnittlig utredes 1 pasient pr.uke. AFP’s psykologer/leger bruker utredningspakke fra TIPS-US, i tillegg henviser vi til TOP/TIPS-US

Modell for miljøterapi: Gundersons miljøterapeutiske prinsipper (Gunderson, 1978, lite oppdatert forskning)* Relativt lav GAF på våre pasienter (psykosegrense<40). Gi beskrivelse av nivåene. ”Beskyttelse” til ”struktur”: fra skjerming, bruk av tvang, trygging, vedtaksmyndighet bygningsmasse, pasientens målsettinger, forutsigbarhet, felles agenda. Når pasienten kommer ’hit’ skrives pasienten ofte ut til ettervernshjem (vi samarbeider med mange) og behandling skal overtas av egnet linjetjeneste (stort sett egen poliklinikk eller annen egnet 2. Linjetjeneste). Fra ’midten av struktur til gyldiggjøring’ fortsetter behandling på ettervernshjem. Modellen vektlegger relasjon, tillit, allianse, trygghet.

Psykodynamisk miljøterapi Kritikk: avhengig av subjektiv tolkning* Kan gi et innoverrettet fokus på relasjonen mellom pasient og miljøkontakt i avdelingen. i stedet for et utoverrettet fokus på pasientens liv og ressurser utenfor institusjonen *Krever mye av personalets relasjonskompetanse. Viktig med mobilisering av nettverk utenfor institusjonen For eksempel kreves av postpersonalet viten om en selv som: Overføringsobjekt Egostøtte ”Containerfunksjon” Tilknytningsperson

Noen av avdelingens utfordringer Rus Negative symptomer* -Flerkulturelle utfordringer *Beskrive positive vs. Negative symptomer, psykose er definert med positive symptomer, vi har (og sikkert også andre psykoseposter) vanskeligere å behandle tankeblokk, isolasjon, alogi, avflatethet (anhedoni) og tilbaketrekking. <sosiale treningsmodeller og kognitiv trening>. *Rus og negative symptomer er ofte ”vanlige” problemer på sengepost; fokuset blir på flerkulturelle utfordringer i resten av foredraget.

I dag har nesten hver fjerde Osloboer innvandrerbakgrunn (23%). Oslo har den høyeste andelen mennesker med innvandrerbakgrunn av alle kommuner i Norge* (Integrering og mangfoldsdirektoratet, 07/08). Antall innleggelser i 2007: 82, derav 32 nyinnleggelser Av det totale antall innleggelser (82) hadde 32 innvandrerbakgrunn (39% av totale innleggelser) 11 av disse ble lagt inn på TPH (34%) *Det bor for eksempel flere ikke-vestlige innvandrere i Alna bydel i Oslo enn i noen annen kommune i Norge. AFP er bydekkende.

Utfordringer i behandling av flerkulturelle Tilbys lavere behandlingsintensitet enn vanlig?* I behandling: Mellommenneskelig kontakt og relasjonell allianse er like viktige i behandlingen.. *Er vi redde for å føle oss utilstrekkelige når hjelpebehovet blir presentert eller forstått på ”en annen måte” enn den vi er vant til? For eksempel vondt i hodet, magen, religiøse overbevisninger. *Relasjon og tillit; utfordringer i religion, kultur og språk. Andre familiekonstellasjoner enn vår. Ulik metabolisering av nevroleptika. (TA MED?) *Sømløshet mellom 1, 2, 3 linjetjeneste og NAV? Sømløshet mellom nivåer (se siste tidsskrift). Huslegen og hjemmebesøk