Rapport Nr. 5 - 2011 Ann Margareth Aasen og Kristin Søby ”Vi ser at det funker” En kvalitativ og kvantitativ evaluering av arbeidet med LP-modellen 2008-2010.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Organisering og roller i Lp modellen PPT sine roller
Advertisements

Kjennetegn ved gode forebyggende tiltak
Fra prøving og feiling til
Samarbeid ungdomsskole – UH-sektor
Læringsmiljø Hadeland /11 – 2013/14 Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker i samarbeid med Karrieresenteret OPUS Hadeland.
Hurum PPTs erfaringer med LP
Læringsmiljø og pedagogisk analyse En strategi for skoleutvikling
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Forventninger og videre arbeid…...
Fra prøving og feiling til
PALS – Skoleomfattende tiltaksmodell
Kartleggingsundersøkelsen i LP
KLASSELEDELSE.
Motivasjon og begeistring. Foreldre er viktige i skolen
Lederperspektiv på prosjektet, Framtida nå, les og forstå
Velkommen DET ER MITT VALG Et utviklingsprogram for arbeid
Melding til Stortinget…
Modul 1 Lillegården kompetansesenter
Språk, Lesing og Læring Oppfølging av SLL-planen
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE FOR VG1
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 11.SEPTEMBER 2013 Stikkord og dato.
Tilpasset opplæring i en lærende skole
God oppvekst – styrket satsing på barn og unge i Sande og Vestfold
Morgendagens kompetanse
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
VURDERING FOR LÆRING VFL SAMLING NAMSOS.
Velkommen til Fylkesmannens fagsamling 29. og 30. oktober 2013.
MØTE FOR SKOLELEDERE TEMA: REKTOR OG SKOLELEDELSENS ROLLE I PEDAGOGISK UTVIKLINGSARBEID – MED UTGANGSPUNKT I VURDERING FOR LÆRING.
Generelle tiltak og forebygging
Felles foreldremøte Ellingsrudåsen skolene 21
Lektor 2 på Vardal ungdomsskole 5. mars Lektor 2 - ordning Fagpersoner fra industri og øvrig arbeidsliv utenfor skolen deltar aktivt i undervisningen.
F Skolebasert kompetanseutvikling i ungdomsskolen Forskning på piloteringen.
Veilederkorpset - Eide kommune Trondheim
Elevundersøkelsen 2008 Resultater Sauda Vidaregåande skule.
Arbeidslivsfag Kan arbeidslivsfaget bidra til at ungdomskoleelevene blir mer motivert??
Den gode lærer Elevrådskonferansen 2009 Petter Hagen 4. november 2009.
Hvordan ivareta ”særskiltelever” på Design og håndverk Vg1 2007/08?
Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. – 21. april 2006
Organisering og arbeidet i kommunene
FAU og Styreopplæring Velkommen til opplæring og erfaringsutveksling foreldretillitsvalgte Fra barneskolene er det invitert 3 fra hver skole: FAU.
Informasjon til skolens ansatte om skoleprogrammet VIP
STRATEGIPLAN LILLEHAMMER-SKOLENE
Erfaringer fra HiL ulike samarbeidsprosjekter innen vurdering 3 hovedmodeller Etterutdanning Veiledning av team Undervisningsrekke.
1-10 skole med 135 norske elever og ca 40 fremmedspråkselever.
Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Undervisningssektoren 2015
Mosjøen Kurt Henriksen1 Mosjøen videregående skole studiested Kippermoen BRUA.
Kampen skole Vår visjon:
Videreutdanning i klasseledelse og vurdering 2. samling Grete Sevje
Skolens verdisyn Elevsyn Lærings- syn Foreldre-samarbeid
Motivasjon = Begeistring Tillitsvalgte foreldre er viktige i skolen!
Hordaland og Sogn & Fjordane PP-tjenesten Lars Arild Myhr - SePU
Finsk skole møter svesk
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Fagsamling Prosjekt barn og unge i Hedmark
Velkommen til et nytt skoleår!
Drop-In metoden i skolen
Sørum kommune Prosjekt økt lærertetthet over 4 år
Skolevandring.
LÆRENDE NETTVERK - KØBENHAVN 2008 REKTORUNDERSØKELSEN 2007 Erik Eliassen, LU/HVE Jan Sivert Jøsendal, ILS/UiO Ola Erstad, PFI/UiO.
Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet
KLASSELEDELSE.
PEL-EKSAMEN Linn Cathrin Arnevik.
Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan
Du och jag, Alfred! «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en Alfred for noen barn?» «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en «Alfred» for.
Skolebasert kompetanseutvikling
Skolebasert kompetanseutvikling
Meldingen omhandler faktorer og resultater knyttet til mål på områdene:
«Alle med» Skåredalen skole
Utskrift av presentasjonen:

Rapport Nr Ann Margareth Aasen og Kristin Søby ”Vi ser at det funker” En kvalitativ og kvantitativ evaluering av arbeidet med LP-modellen (LP3) Høgskolen i Hedmark

Raufoss skole •1-7 skole •250 elever •47 ansatte hvorav 23 pedagoger •23% ikke etnisk norske elever fra 19 nasjoner •Tilknyttet Vestre Toten asylmottak med egen innføringsklasse på skolen •En del utfordringer i skolekretsen i.f.t. sosiale/økonomiske/kulturelle forhold •Ingen enkeltvedtak på atferd i.f.t. §5.1 når det gjelder spesialundervisning

Initieringsfasen •Våren 2008 •Skolesjefinitiativ – drøfting med rektorene •Krav om 70% oppslutning fra ansatte på skolen •Rektor motiverte – skape eierforhold –kollektive drøftinger i team •Tydelig ledelse •Tydelig på betydningen av JA til LP-modellen •Vi må ”ha trua” kollektivt •Vi på Raufoss skole er kulturbyggere

Implementeringsfasen •Skoleåret år •Studiesirkler med LP-heftene i LP-gruppene parallelt med å lære modellen i.f.t. saker •LP-koordinator og rektor valgte ut 3 LP-grupper på tvers •Satte av økonomiske midler til støttende faglitteratur •Lojalt arbeid og tro mot modellen i opplæringsfasen •Tillit til ledelsen i.f.t. LP-arbeidet •Observasjoner ble iverksatt, satt i system og tilrettelagt for

Implementeringsfasen forts. •Rektor hadde en aktiv og synlig rolle. Var tydelig, motiverte og viste engasjement. Var passiv lytter i gruppene. •Budsjett for innkjøp ”noe å bite i og drikke” i LP- gruppemøtene •Dyktige nøkkelpersoner håndterer ledelsen av gruppene, og koordineringen •Overordnet kommunenivå var støttende - skoleledelsen - LP-koordinator, LP-gruppeledere •PPT – nyttig, nøytral veiledning, men ustabil

Institusjonaliseringsfasen Hva ser vi av resultater, positive forandringer? Hovedkonklusjon: En skolekultur i positiv endring •Etter 5år fortsatt trykk på modellen, lojalitet •Arbeidet har vært holdningsskapende •Vi har gått dypere i oss selv •Tør å snakke mer om egen praksis •Fått et sterkere faglig søkelys på oss selv

Institusjonaliseringsfasen forts. •Bedre kollektivt fagspråk, tydeliggjort lærerrollen •Gjør bedre kvalifiserte valg, endret syn på lærerrollen •Betydningen av kollektive handlinger systemsatt •Bruker modellen i nye sammenhenger •Opplever at LP-modellen er et godt verktøy •Lærerne ser resultater av tiltak som er satt i gang •Kollektiv bevisstgjøring, ansvarliggjøring •Bedre læringsmiljø gir mindre bråk, uro, konflikter •Mer fokus på læring i klasserommet: oppstart/forkunnskaper/forventninger/underveisvurdering /oppsummering

Institusjonaliseringsfasen forts. •Stiller spørsmål på en annen måte •Viser en god samarbeids- og endringskultur •Økt trivsel hos lærere og elever •Klar sammenheng mellom skolens innsats i LP-arbeidet og resultatene i.h.t evalueringsrapport (LP3) ”Vi ser at det funker” - vært effekt på de fleste målte områder - særlig gode resultater innenfor skolekulturen - viktig med tydelig og positiv skoleledelse med klare forventninger - stor lojalitet i prosjektet

Institusjonaliseringsfasen forts. - velfungerende nøkkelpersoner - opplevelse av stor nytteverdi - lærernes økte fokus på endring av egen praksis - lærerne trives, er glade i jobben sin - blitt mer bevisste på forskning som sier noe om hva som har effekt for å skape et godt læringsmiljø

Avslutning Jeg tror at det å få til varige endringer i en skolekultur er et resultat av systematisk hardt arbeid over tid – tett på egen praksis med et godt arbeidsverktøy Derfor sier jeg: ”En gang LP-skole - alltid LP-skole” Lykke til med LP-arbeidet!