Spredt utbygging på jordbruksarealer Inger-Lise Saglie Norsk institutt for by- og regionforskning

Om prosjektet Finansiert av NFR- marked og samfunn- senere arealprogrammet Samarbeidsprosjekt mellom NIBR og SSB To deler: En nasjonal oversikt om utbygging på jordbruksarealer- SSB som har ansvaret for dataene Casestudier av utbyggingspolitikken i tre kommuner

Forskningsspørsmål Hvilket omfang har spredt utbygging på jordbruksarealer? Hvilke lokalpolitiske forhold avgjør vektleggingen av jordvern versus ønsker om spredt utbygging på jordbruksarealer?

Om de nasjonale dataene Datakilder: GAB-registeret og Digitalt markslagskart kjørt mot hverandre Dataene: Bygningers grunnflate og markslaget det er bygget på- dvs m2 bebygd markareal Kjennetegn ved dataene: - nettotall for nedbygging (Ikke tomt) - registrerer fysiske endringer- reelt bygget - uavhengig av formell prosess bak utbyggingene, dog slik at det er registrert bygget i forhold til GABregistreret Ikke sammenlignbart med tall for omdisponering

Svakheter Problemer med datagrunnlaget- særlig digitalt markslagskart Ikke mulig å å gjøre sammenlignbare studier over tid- digitalt markslagkart endres og vanskelig å relatere til bestemt årstall GAB har årstall

Definisjoner: Spredt utbygging: utbygging utenfor tettstedsgrensen Tettsted (SSB’s tettstedsdefinisjon): Avstand mellom hus maks 50 meter Minst 200 personer bor der (ca 60-70 boliger)

Definisjoner Jordbruksarealer: Fulldyrket jord, overflatedyrket jord og innmarksbeite Bygningsformål : Boliger (inkl hytter) Primærnæring: inklusive kårbolig, seter osv (Kf. Veileder MD/LD), men avhengig av hvordan kommunen har valgt å kategorisere utbyggingen - Restkatagori – ”annet” eks. forretning, skole, sykehjem, kontorer, bensinstasjon osv

På hvilke markslag skjer den spredte utbyggingen? Datagrunnlag: Spredt utbygging, all utbygging utenfor tettstedsgrensen, hele landet Bare gode nok data for 2002: 14% av den spredte utbyggingen skjedde på jordbruksareal Den spredte utbyggingen skjer nokså ofte på jordbruksareal tatt i betraktning av jordbruksarealenes andel

Utbyggingsmønster og nedbygging av jordbruksarealer Datagrunnlag: Den delen av all nedbygging som har foregått på jordbruksarealer, hele landet Mye oppmerksomhet knyttet til å unngå nedbygging av landbruksjord gjennom tettstedsutvidelser. Hvor stor andel av nedbyggingen av landbruksjord har skjedd i tettstedsutvidelsessoner, og hvor stor del har foregått som spredt utbygging?

Spredt utbygging er hovedårsaken til nedbygging av landbruksjord 74 % av nedbyggingen av jordbruksarealer i 2002 var utenfor tettstedsgrensen, dvs i form av spredt utbygging 26 % skjedde i tettstedsutvidelsessoner

Spredt bygging på jordbruksarealer- fordeling på formål Data: Spredt bygging (dvs. utenfor tettstedsgrensen) på jordbruksarealer i 2002, hele landet Formål Andel Primærnæring 49 % Bolig 43 % Annet 8 %

Tre casekommuner Forvalter Norges beste jordbruksareal bykommunen mest restriktiv, også i forhold til jordbruksareal /innbyggere Data: spredt bygging på jordbruksarealer 2000-2002

Prosesser Landbruket bygger også ned: Bulkproduksjonen krever store bygningsmasser i tillegg lasteramper, snuplass trailere: spørsmål: bør noe av dette flyttes til arealer som ikke er jordbruksarealer? Paradokset i landbruk pluss: hva skjer når attåtnæring blir en kommersiell suksess og trenger mer plass? Utbygging for å sikre ”levende bygder”

Prosesser Tydeligere skille mellom bønder som eiendomsutviklere og bønder som ser på jorda som ressurs for matproduksjon- ”fra kommunen som påtvinger bøndene utbygging- til kommunene som ordner køen av bønder som ønsker å bygge ut”

Jordvernets stilling Generell bred støtte- langsiktig ressursbevaring Andre hensyn: Levende bygder Hensynet til økonomi i brukene- ”tilleggsnæringer” Oppfattes som paradoksalt å verne for brukere som ikke ønsker å drive Ideologi: grunneierne må selv bestemme Bondelagene lokalt går ikke inn i enkeltsaker, men forholder seg til prinsipper i by og tettstedsutviklingen- ønsker ikke å ”dømme” enkeltmedlemmer Samtidig støtte fra miljøvern/jordvernorganisasjoner- men disse har ikke alltid lokallag Fylkesmannen oppfattes som ”garantist” for jordvernet

Noen refleksjoner Spredt utbygging i stor grad et ikke-tema i forhold til ”planlagte tettstedsutvidelser” Landbruket selv bygger også ned. Forsterkes dette av ”landbruk- pluss”? Urbanisering av landsbygda eller den grenseløse by: når gjeldende politikk er fortetting og tett utbygging innen eksisterende tettstedsgrense, blir gårdstun muligheten for å sikre seg stor eneboligtomt?