Kommunal- og samfunnsøkonomiske effekter av boligsosial politikk Husbanken 22. Juni 2011 Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning.

Presentasjon om: "Kommunal- og samfunnsøkonomiske effekter av boligsosial politikk Husbanken 22. Juni 2011 Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kommunal- og samfunnsøkonomiske effekter av boligsosial politikk Husbanken 22. Juni 2011 Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning

2 Bakgrunn og problemstllinger •”Det lønner seg for kommunen å drive boligpolitikk”. Er det sant? •Vårt utgangspunkt: Kommunene gir innbyggerne lovpålagte tjenester - det er da ikke et spørsmål om lønnsomhet •Spørsmålet vi stiller: Er det lønnsomt for kommunene å gjøre mer på det boligsosiale feltet enn det som kreves av staten? •I hvilken grad er det samsvar mellom kommunaløkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet av å gjøre noe mer?

3 Boligsosial politikk Arb.mark.tiltak Behandling Barnevern Krisesenter I arbeid? Mindre rus? Mindre krim.? Mindre hærverk? Færre utkast.? Integreringsutvalget: Arbeids- markedstiltak I arbeid? NIBRs oppdrag:

4

5 Kort om prosjektet •Analysen bygger på at kommunene i utgangspunktet følger opp alle lovregulerte krav •Vi beskriver 6 konstruerte klientkarrierer i Fræna og Porsgrunn kommune over 10 år •Hver karriere har to forløp, ett forløp der kommunen har en passiv tilnærming og ett forløp der kommunen er mer aktiv •Eksemplene viser at bolig og oppfølgingstjenester inngår som elementer i et helhetlig kommunalt hjelpeapparat

6 Hva viser beregningene? •Prosjektet gir ikke generelle svar på om en mer aktiv boligpolitikk lønner seg •Vi har utviklet et verktøy eller en systematikk som kan være et nyttig hjelpemiddel også for andre kommuner •Hva viser dette verktøyet eller modellen? –Økonomiske effekter av ulike tiltak –Type tiltak og effekter varierer mellom vanskeligstilte grupper –Identifiserer forskjeller mellom kommuner

7 Metode •Hva slags type boligsosiale tiltak ser vi på? •Hvor lenge skal vi følge aktuelle personer og tiltak? •Hvordan kan vi vite hva som skjer når ulike tiltak settes inn? •Hvordan kan vi vite hva som ville ha skjedd dersom tiltakene ikke ble satt inn? •Hva bygger vi på når vi antar visse effekter av å føre en boligsosial politikk?

8 Samfunnsøkonomisk analyse? •Vi har valgt å fokusere på kommunaløkonomiske effekter fordi det er kommunen som er beslutningstaker i den boligsosiale politikken •Viser også effekter for statlige budsjetter og samfunnsøkonomiske analyser •Nytteeffektene i nytte/kostnadsanalyser er ofte vanskelige å kvantifisere •For kommunen er det økonomisk det samme om en person mottar trygd eller er i arbeid •Samfunnsøkonomisk er det av stor betydning om personen er i arbeid eller ikke

9 Samfunnsøkonomiske analyser: •Overføringer skal bare telle med når det øker det offentliges finansieringsbehov •Begrunnelsen for å ta med overføringer er at økt skattlegging innebærer et effektivitetstap for samfunnet •Finansdepartementet anbefaler at 20 prosent av det økte finansieringsbehovet skal medregnes som en samfunnsøkonomisk kostnad •Eksempel: Når utgifter til sosialhjelp øker, teller dette fullt ut i den kommunaløkonomiske beregningen, men bare 20 prosent i den samfunnsøkonomiske beregningen

10 Mer om metode •I eksemplene: kalkulasjonsrente på 4 % •Alle effektene neddiskonteres til en nåverdi •Tar hensyn til kommunale skatteinntekter av arbeid og trygd •To typer resultater –Beregninger over 10 år –Beregninger over 30 år –Ved 30 år betyr det mye hva som antas om forløpene etter det tiende året

11 Kommunale utleieboliger – hvordan behandles disse? •Antar at tilskuddet til utleieboliger gjør at leieinntektene dekker alle kostnadene •For kommunen oppstår det kostnader når: –Kommunen betaler sosialhjelp til boligformål –Når kommunen bruker en kommunal bostøtteordning

12 Eksempel 1: Ung rusmisbruker med barnevernshistorie •Problemer knyttet til rus og psykiatri •Vanskeligstilt på boligmarkedet da han utskrives fra barnevernet – har ikke noen bolig å flytte til. •To alternative forløp fra han er 20 år, forløp som varierer med hva slags boligsosiale tiltak som kommunen velger å sette inn

13 Start: Ung rusmisbruker med barnevernshistorie Referanseforløpet •Døgnovernatting + venner og kjente •Fengsel •Utleiebolig i 3 mnd, rus •Hærverk •Utkastelse •Psykiatrisk hjelp, akutt •Inntekt: sosialhjelp Aktiv boligpolitikk •Fengsel •Utleiebolig i 2 år •Bostøtte •Oppfølgingstjenester •Hærverk •Utkastelse •Døgnbemannet bolig •Ambulerende psykiatriteam •Inntekt: sosialhjelp, uføretrygd

14

15 Ung rusmisbruker med barnevernshistorie

16 Eksempel 2: Skilt mann med alkoholproblemer •Voksen mann som oppsøker kommunen med et boligbehov etter en skilsmisse •Ektefellen beholder tidligere felles bolig •Han har spillegjeld, alkoholproblemer og tre barn i alderen 9 til 16 år som bor hos moren •Han arbeider i transportnæringen og har lav inntekt

17 Start: Skilt mann med alkoholproblemer Referanseforløpet •Døgnovernatting •I arbeid i 3 år •Utleiebolig •Utkastelse •Døgnovernatting •Psykiatrisk hjelp •Kvalifiseringsstønad •Inntekt: sosialhjelp Aktiv boligpolitikk •Kommunal utredning •Utleiebolig •Sosialhjelp til bolig •Psykiatrisk hjelp •I arbeid i alle år

18

19 Skilt mann med alkoholproblemer

20 Hva finner vi? •Kommunaløkonomisk: –Gunstig med trygd framfor sosialhjelp –Bedre at en person bor hos venner og kjente enn på døgnovernatting –Gunstig med egen bolig framfor døgnovernatting –Døgnbemannet bolig er kostbar –Behandling/opphold i statlige institusjoner er gunstig for kommunen og tilsvarende kostbart for staten •Samfunnsøkonomisk –Avgjørende viktig å være i arbeid framfor på inntektssikringsordninger •Bolig og tjenester er viktig for at andre tiltak skal virke •Det er effektene av andre tiltak enn bolig som er størst •Resultatene er svært avhengige av forutsetningene som antas

21