Matvaresikkerhet og jordvern

Presentasjon om: "Matvaresikkerhet og jordvern"— Utskrift av presentasjonen:

1 Matvaresikkerhet og jordvern
Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø

2 Bakteppe Matbehovet ventes å øke med 70 % innen 2050
Mulighet for avlingsøkning er begrenset: 70 % av jordbruksarealet finnes i I-land Konkurranse mellom mat og bioenergi Areal med dyrket jord må øke Dyrkbar jord er en begrenset ressurs Klimaendringer kan forsterke problemene

3 Matvaresikkerhet = jordvern
= mer enn matvaresikkerhet: Landskapsvern Kulturminnevern Naturvern Miljøvern Klimatiltak Innlysende for de fleste Mer enn jordvern Hvorfor?

4 Matvaresikkerhet – et grunnleggende behov
Hvis det er nødvendig, vil vi skaffe oss mat på bekostning av andre miljøhensyn Nedbygging av dyrket jord vil føre til økt behov for nydyrking av jord, med de konsekvenser det medfører: Tap av naturområder og biotoper Større og mer marginale arealer må dyrkes – mer erosjon og forurensning Økte klimagassutslipp: CO2-utslipp fra jord og biomasse Redusert karbonbinding i skog, eller store CO2- og N2O-utslipp fra dyrket myr

5 Dyrkbar jord i Norge Potensiell dyrkbar jord
Datakilde: Institutt for skog og landskap

6 Hvor fins dyrkbar jord i Norge?
Soner for produksjons-tilskudd Sone Soner for produksjons-tilskudd 1-4: Lavlandet Østlandet, Jæren, Tondheimsfjorden 5-7: Dalbygder Østlandet, Sørlandet, Vestlandet, Nord-Norge

7 Jordvern høyt prioritert i Norge?
Regjeringer de siste 10 årene har hatt som mål å halvere nedbyggingen av dyrkbar jord Virkemiddel i begynnelsen av 2000-tallet: Ansvaret for arealdisponeringer skal i større grad overlates til de enkelte kommunene Begrunnelse: Vedtak skal fattes der man kjenner problemstillingen best

8 Kjenner kommunene problemstillingen?
Kommunene kjenner: Sitt eget utbyggingsbehov Konsekvensene for kulturlandskapet Kommunene merker ikke konsekvensene for: Matvaresikkerhet – mat flyter fritt over kommunegrensene Tapte naturområder og økte klimagassutslipp som følge av dyrking andre steder Dyrkbar jord er attraktiv byggegrunn for mange utbyggere: Lave kostnader til opparbeidelse Prisen beregnes som tapt framtidig inntekt til grunneierne, som kapitalverdi av dekningsbidrag eller jordleie Ingen betaler for redusert matvaresikkerhet og andre miljøkostnader

9 Kan vi unngå nedbygging av jord?
Vi må akseptere nedbygging av dyrkbar jord ved utbygging av veier og jernbane Men boligbygging på dyrkbar jord er både unødvendig og ulønnsomt: Verdien av en bolig er betinget av beliggenhet De mest attraktive tomtene ut fra lysforhold, utsikt og lokalklima ligger på udyrkbar jord Merverdien av en bolig med attraktiv tomt er større enn merkostnadene ved opparbeidelse av tomtene

10 Matsikkerhet er mer enn jordvern
Betinget av hvordan vi bruker dyrket jord Hvilke vekster som dyrkes: Dyrking matvekster gir mest mat per arealenhet Dyrking fôrkorn gir 50 % mer mat, men bare halvparten så mye klimagasser per arealenhet, som dyrking av gras Gras bør ikke dyrkes på bekostning av korn Intensitet og avlingsnivå Høy avling innebærer at vi kan produsere den maten vi trenger på et mindre areal Fornuftig bruk av kunstgjødsel er helt nødvendig for å opprettholde avlingsnivået på kort og lang sikt For sterk gjødsling er ressurssløsing som skader miljøet Mål for intensitet: Minst mulig miljøbelastning per produsert enhet mat

11 Målkonflikter i landbruket
Vern av dyrkbar jord Mellom produksjonsmål og miljømål Mellom ulike miljømål Et mål som er sammenfallende med alle andre mål