Språk og kommunikasjon

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
BARNS SPRÅKUTVIKLING Test deg selv!
Advertisements

Skrive og studieteknikk V/ Espen Schønfeldt
Jørgen Frost, ISP: Mediering av lesing Hordaland og Sogn og Fjordene Logopedlag Fredag den 31.1 kl
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
Sommervikar i Blend.
Kommunikasjon og anerkjennende samtaler
To kjerneferdigheter Lytte Stille spørsmål
Veiledning av elever / lærlinger
Leselos Ordforråd/metakognisjon
Språk i barnehagen - mye mer enn bare prat -.
Utviklingspsykologi - oversikt 6.februar 01
VELKOMMEN TIL URO OPPLÆRING
Veiledet lesing Mørkved skole
Muntlig eksamen i historie Del 2 – fagsamtalen
Muntlig eksamen i Historie og filosofi Del 2 – fagsamtalen
Læring av grunnleggende ferdigheter!
Kulturhistorisk leketeori Lek er den dominerende virksomhet
Diagnostisk undervisning  Viktig begrep: misoppfatning  En misoppfatning er en uutviklet begrepsforståelse eller en overgeneralisering.
Diagnostisk undervisning
Del 1: Språktilegnelse – det tidlige samspillet og språket i bruk
Kulturhistorisk perspektiv
Metakommunikasjon Kommunikasjon på flere plan
Om å skrive om litterære tekster
Forskjeller på tale og skrift
Språket som system.
Bokpresentasjon Oslo.
Impulsuka 2013 Kristiansand
Strategier og kompetanse
12 Reflekterende lesing.
KOMMUNIKASJON Grunnleggende kommunikasjonsteori
Ellinor Brune Hareide og Sissel R. Weydahl
INF 1500; introduksjon til design, bruk og interaksjon
Dysleksi og spesifikke språkvansker – samme vanske eller forskjellige vansker Utdrag og notater fra Bishop og Snowling 2004(Psychological Bulletin, 130,
Språk og leseplan 6.trinn Innlandet skole
Språk og leseplan 7.trinn Innlandet skole
Språk og leseplan 5.trinn Innlandet skole
Ue.no Våre familier FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE.
DE SYV FAGOMRÅDENE I RAMMEPLANEN
Lek og Læring i barnehagen
Språk og leseplan 3.trinn Innlandet skole
Språk og leseplan 4.trinn Innlandet skole
Fylkesstrategi for lesing. Familien Politisk nivå og kommuneadministrasjon Skole Lærer Rektor Skolesjef Barnehage Førskolelærer Styrer Helsetjenesten.
Språk Fra Temaheftet Språkmiljø og språkstimulering i barnehagen:
Språk og leseplan 2.trinn Innlandet skole
Språkets betydning for læring 1. am. Jorun Buli Holmberg - 11
Grunnleggende lese- og skriveopplæring LUB
Velkommen som student Anne-Beathe Mortensen-Buan
Prosessorientert skrivepedagogikk Astrid Granly
Matematikkens Hva? Hvordan? Hvorfor?
Ingvild Aas Grove 1 Helhetlig språklæring v/ Ingvild Aas Grove innhold form bruk.
Godt språk gjør lesing lettere. Bli kjent med bokstavene. Å lese og forstå det vi leser. Å skrive seg til lesing. Leksearbeid.
Språk «Å lære språk er noe av det viktigste som skjer i et barns liv. Gjennom språket lærer vi å forstå verden. Gjennom språket får vi innsikt i oss sjøl.
SPRÅK En kort presentasjon av språkutvikling og språkmiljø i vår barnehage. Tale Språkproduksjon Språkforståelse - Verbal - Ikke verbal Underliggende evner.
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 1 Hva er utviklingshemming? 1.
Lesing er en språklig prosess. Faktorer som har betydning for leseferdigheten.
Overgang barnehage -skole Brunes naturbarnehage. Endelig eldst i barnehagen Gaupe som 3 åring, Rådyr som 4 åring og endelig ELG som 5 åring! Forventningene.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Drama som læring Noen tips til aktiviteter. Samvittighetens røster En elev personaliserer personen som har et dilemma, et problem eller etisk utfordring.
Kunsten å omgås andre Få venner Holde på venner Ha tro på seg selv Ta hensyn og vise omtanke Kunne samarbeide og løse konflikter Kunne kommunisere verbalt.
For å støtte barnet sitt i leseutviklingen
Asperger syndrom og ADHD
Periodeplan for Lekestua uke 9-17 Språkmiljø: Uttale, ordproduksjon og setningsproduksjon Hva er viktig for oss i Sommerly når vi fokuserer på TRAS.
LES SMARTERE Oversikt Lesemål Les aktivt Oppsummer Repeter
Et verktøy for arbeid med lesing i alle fag Mathopen skole
Periodeplan for Minsten Uke Sansing, fysisk aktivitet og karneval
LES SMARTERE Oversikt Lesemål Les aktivt Oppsummer Repeter
Helsesøsterkongressen 2017
PTØ Kari Hapnes, Fagsjef PTØ
Sosial kompetanse og psykisk helse.
Del 3 Lek og samarbeid mot mobbing
Utskrift av presentasjonen:

Språk og kommunikasjon Utvikling og vansker

Språktreet

Språktreet Tilegnelse av språk kan sammenlignes med strukturen i et tre Røttene representer forutsetningene for god språktilegnelse: biologiske forutsetninger, samt kognitive faktorer som motivasjon, samspill, hukommelse og oppmerksomhet er av grunnleggende betydning for at språket skal utvikles normalt. Stammen representerer barnets språkforståelse: Begrepene eller Ordmeninger Grenene representer Grammatikken, Syntaksen og Fonologien.

Milepæler i språkutviklingen Språkutvikling i spedbarnsalder 0 – 1 år: - Etablering av god følelsesmessig kontakt - Avhengighetsfasen: Grunnleggende tillit/mistillit Innhold: Jo flere gode samhandlinger barnet har dess mer utvikles barnets sanser og forståelse av omverdenen. Bruk: Kle alle handlinger med språk. Barnetilpasset tale. ’Turtaking’. Bruk ofte barnets navn og kun i gode situasjoner. Form: Barn etterligner etter hvert språkmelodien. Pludrespråket blir mer differensiert

Milepæler forts. Språkutvikling i småbarnsalder: 1 – 2 1/2 år Behov for å bli kjent i sine omgivelser. Selvstendighetsfasen: autonomi/skam-tvil Innhold: Samle og bearbeide sanseinntrykk. Forstå årsaken til det som skjer, legge merke til alt omkring ordet. Kroppsspråkets betydning. Bruk: Vis at man forstår/gjetter hva barnet sier. Gjenta og utvid barnets ordforråd. Barn reduserer, voksne ekspanderer. Begynne å ”lese ” bøker for barnet. Form: Barnet gjør seg etter hvert forstått. I begynnelsen ’kryr’ det av uttalefeil, som selvsagt ikke rettes. Ordene bare gjentas riktig i andre sammenhenger. Ordspurt når ordforrådet overstiger ca.50 ord, hvor barnet aktivt spør etter navn på gjenstander.

Milepæler forts. Språkutvikling i alderen 2 ½ - 4 år: Behov for erkjennelse av egen betydning i nærmiljøet Initiativfasen: Initiativ/skyldfølelse Innhold: Språket bygges opp kvantitativt. Vil ha svar på alle sine hvorfor og hvordan. Kan etter hvert snakke om opplevelser av betydning og om ting som ikke er tilstede. Går fra et situasjonsavhengig til et situasjonsuavhengig språk. Økende interesse for bøker. Bruk: Regulerer egen og andres adferd ved hjelp av språket. Økende verbal kommunikasjon mellom barna. ’Tenker’ høyt og prøver ut sine meninger i en sosialsammenheng. Form: Setningene blir etter hvert mer kompliserte og grammatikken blir bedre. Kan fortsatt streve med enkelte lyder og konsonantforbindelser, men etter hvert blir talen mer ’feilfri’.

Milepæler forts. Språkutvikling i alderen 4 + Barnets aktivitet foregår i leks form. Interessert i å lære nye aktiviteter og arbeider mer målrettet. Barnets ’plass’ i gruppen er vesentlig Innhold: Forstår sosiale aspekter og årsaksforhold. Behov for å trene sin evne i å lytte. Bruker alle sanser for å få en utvidet forståelse av omverdenen. Eksperimenterer med språket: tøyser, dikter, rimer.’Språket styrer tanken’. Bruk: Velger ulike kommunikasjonsmåter avhengig av situasjon og deltakere. Forsøker å løse konflikter verbalt. Behov for ulike uttrykksmåter: musikk, sang, rytme, tegning, skriving, drama. Form: Mer avanserte uttrykksformer. Nye benevnelser, innskutte setninger, flere overbegreper. Grammatikk og uttale nesten riktig.

Milepæler forts. Språkutvikling i alderen 5-6 år Fortsatt opptatt av egen betydning, lykkes jeg? Initiativ/skyldfølelse. Begynnende 1. pubertet Innhold: Ordforråd og begrepsforståelse må utvides. De planlegger ved hjelp følger av sitt indre språk som igjen kan regulere adferden. De følger regler og utvikler evne til språklig bevissthet. Kan snakke om språket. Bruk: Samtalene utvikler seg fra å være ’jeg’ sentrerte’ til å kunne ta mottakerens perspektiv. Forstår sosiale aspekter og årsakssammenhenger og viser evne til empati. Oppdager når mottaker misforstår og velger en annen måte å si ting på. Samtalen får større betydning. Form: Noen barn kan fortsatt streve litt med artikulasjonen. Oppmerksomheten er nå mer rettet mot språkets form. Skriftsspråkets betydning!!

Språkvansker Språkvansker arter seg hovedsakelig som problemer med å forstå og produsere språk. Mange barn som har språkvansker i førskolealder vil vokse problemene av seg, men hos noen vil de vedvare oppover i alder. Noen barn har språkvansker som en del av en annen diagnose, som for eksempel hørseltap, mental retardasjon, lærevanske, oppmerksomhetsproblem og gjennomgripende utviklingsforstyrrelse.

Språkvansker forts. Det finnes imidlertid en relativt stor gruppe barn som strever med språktilegnelse uten at en kjenner årsaken til språkvanskene. Dette er barn som har vansker med å tilegne seg språk som sitt hovedproblem. Språkvansker som opptrer uventet ut fra barnets øvrige fungering, betegnes som spesifikke språkvansker. Studier basert på kriterier viser at spesifikke språkvansker forekommer hos ca. 5 -7 % av alle barn, og at det er stor variasjon med hensyn til alvorlighetsgrad. spesifikke språkvansker er arvelig Virkningen av språkvanskene er betydelig undervurdert… Nesten alle har lese- og skrivevansker, og adferdsvanskene kan være relatert til lesevanskene…. Svært mange har psykiske vansker som en konsekvens av språkvanskene.

Spesifikke språkvansker Tradisjonelt har det vært vanlig å dele spesifikke språkvansker i tre undergrupper: Ekspressive vansker – vansker med å uttrykke seg Ekspressive- reseptive vansker - vansker med å forstå hva andre sier og med å uttrykke seg selv. Fonologiske vansker – det handler om fonologisk minne og forståelse av fortløpende tale Evnen til å fastholde fortløpende tale samtidig som en kan utføre andre kognitive operasjoner er kritisk. Det er en nær sammenheng mellom fonologisk minne og evnen til å lære nye ord. Kapasiteten i det fonologiske minnet er positivt korrelert med setningsforståelse og leseforståelse .

Kriterier for spesifikke språkvansker område kriterium Språklige ferdigheter Skårer vesentlig under forventet alder på standardiserte språktester. Nonverbal IQ Utførings – IQ på 85 eller høyere Hørsel Passerer screeningstester på vanlig måte Mellomøre Ingen nylige episoder Nevrologiske dysfunksjoner Ingen tegn til epileptiske anfall, cerebral parese, hjerneblødninger; ingen medikamenter for å kontrollere epileptiske anfall Taleapparatet ingen avvik Munnmotoriske problemer Passerer screeningstaster på aldersadekvat nivå Sosial interaksjon Ingen symptomer på gjennomgripende utviklingsforstyrrelser med henhold til interaksjon og sosialt samspill

Kartlegging Tidlig identifisering er viktig fordi man da har mulighet for å sette i gang individtilpasset opplæring/tiltak mens barnet er i en utviklingsfase hvor det er svært mottakelig for stimulering. Kartleggingsverktøy TRAS Språk 5- 6 20 spørsmål om språk

Språkstimulering Språkstimulering – Hva er det? Samhandling = språk Oppleve - ikke prestere Stimulere - ikke kreve Leke - ikke trene Prate - ikke instruere Samtale - ikke korrigere Oppmuntre - ikke kritisere Gi barnet tillit til seg selv og sin egen språkkompetanse Lytt til barnet, vis interesse og be om utdypninger Skap mestringserfaringer

Språkverksted Hensikt • En økende interesse for hvordan en best skal legge til rette for en bedret vokabularutvikling for barn med språkvansker. • En har særlig vært opptatt av å finne frem til undervisnings metoder som kan benyttes i skole og barnehage. • Det vil si metoder som kan fungere som en integrert del av barnas skolehverdag, og som knytter an mot elevenes pensum eller fagstoff. • Hensikten med prosjektet er å undersøke hvorvidt en undervisningsbasert metodikk kan bidra til å bedre barns forståelse av hva ord betyr.

Språkverksted Metode Ett nytt ord pr. dag: 10 steg for å bli en Ordmester • Dagens nye ord er ….. • Har du hørt …. før? • Hva vet du om….. • Hvordan lærer vi nye ord? (Tankekartet presenteres). • Hvilke lyder er det i ordet. • Mening (fyller inn semantisk informasjon i kartet). • Utvidelse av barnets kunnskap med en rekke praktiske aktiviteter.

Språkverksted HVORDAN LÆRER VI NYE ORD? TENK PÅ HVA DET BETYR TENK PÅ HVORDAN DET HØRES UT DET BEGYNNER MED….. DET RIMER PÅ……. DET HAR …..STAVELSER Blå, grønn, rød Fire hjul Traktor Kjører på jordet Tar opp poteter

Språkverksted Bruk tankekarter som et utgangspunkt for å …. • Reflektere… • Fantasere… • Fabulere… • Diskutere… • Problematisere.. • Formulere…

Språkverksted Innhold, form og bruk Omfang: 30 minutter pr. økt, 3-5 økter pr. uke i 6-8 uker. Fase 1: Ordets betydning Ordet blir presentert på en ORDPLAKAT (for yngre) og/eller uthevet i en TEKST (for eldre) Hva vet du om ordet? Hva kan det bety i denne sammenhengen? Hva kan det bety i denne setningen? Fase 2: Ordets form Sammensatte ord, grunnformen, morfemer, stavelser, lyder, vokaler og konsonanter Fase 3: Bruk av ordet Hva står i det i leksikon/ordboka /på Internett?, Hvordan kan ordet forklares, synonymer, antonymer, bruk av ordet muntlig og skriftlig, lage setninger.