Dag Rasmussen TINE personal og kompetanse

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Barnevernkonferansen 2013 Union Hotell Geiranger 18
Advertisements

Team Matbransjen Ragnar Holth Jens Erik Dobloug Roger Gustavsen
Akkreditering KA110 - Accreditation of youth volunteering organisations.
Nasjonal satsing på Vurdering for læring
Risløkka kompetansesenter
Nina K. Vøllestad Avdeling for helsefag Institutt for helse og samfunn Det medisinske fakultet TRANSFORMASJON AV VITENSKAPELIGE TENKE -, ARBEIDS- OG VURDERINGSMÅTER.
Forskningsrådets policy for FoU ved høgskolene Møte med Høgskolen i Telemarks styre 19. september 2013 Spesialrådgiver Berit Hyllseth.
Strategisk plan for pasient- og pårørendeopplæring i Helse Nord
Medvirkning til utvikling Anja Kildal Gabrielsen, LO www. fellestiltak
Ledelse Personallederens utfordringer Personaladministrative verktøy
NESOs Formannskole klasse / 2014
Om praktisk tilrettelegging av fjernundervisningen Eksempel fra Praktisk Pedagogisk utdanning ved UMB Nasjonalt studieveilederseminar 2007 Hans Erik Lefdal.
Tips og råd for praktisk kompetansearbeid
Hvordan sikre erfaringsutveksling mellom kursdeltakerne?
Praktisk Ledelse Kompetanseprosjektet Et samarbeidsprogram mellom Kompetanseprosjektet og Mercuri International for utvikling av ledere. Hvorfor lederutvikling.
Erfaringer med akkreditering av masterprogram ved HiAk Oversikt over de masterne (og en ph.d.) HiAk har fått akkreditert fra 2004 – d.d. ■Læring i komplekse.
1 Etterutdanningstilbud ved PLU Organisering av arbeidet •Prosjektgruppen for elev- og lærlingevurdering ved PLU •Planen ble utarbeidet av fagansvarlig/i.
Samarbeid skole og bedrift Fagnettverk og partnerskap Geir Rune Larsen – avdelingsleder Strinda vgs. – avd. Ladejarlen Terje Nørstebø – daglig leder Opplæringskontoret.
Rapportering til departementet Seminar NPH, 16. januar 2007.
Melding til Stortinget…
Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøte INVEST, vår 2013 F agskoleinfo på karrieresenterets hjemmeside:
Maritim profesjonsutdanning Forslag til ny nasjonal struktur for maritim offisersutdanning Innstilling fra arbeidsgruppe nedsatt av MARUT Arbeidsgruppens.
Byggnæringen i omstilling Hvordan ta vare på kompetansen i omstillingstider? Jørgen Leegaard Kompetansedirektør BNL.
Eksternfinansiert virksomhet F Avd. dir. Arne Lunde, Kunnskapsdepartementet.
Tilpasset opplæring i en lærende skole
GNIST og Ungdomstrinns-satsingen VFL-samling Susanne Lavik
Ungdomstrinn i utvikling
Lektor 2 på Vardal ungdomsskole 5. mars Lektor 2 - ordning Fagpersoner fra industri og øvrig arbeidsliv utenfor skolen deltar aktivt i undervisningen.
IA-nettverk Samarbeid mellom. Målsetting for IA-nettverk Gi økt kompetanse til nøkkelpersoner i bedrifter som vil forbedre sin praksis knyttet til Inkluderende.
Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere
Ungdomstrinn i utvikling - Ressurslærersamling
UFD Kompetanse for utvikling Strategi for kompetanseutvikling i grunn- opplæringen St.meld 30 ( ): 2-3 mrd. - Aktørene: skoleeier/KS,
Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013 F agskoleinfo på karrieresenterets hjemmeside:
Difi, 1. mars 2012 Sissel Gulbjørnrud
Fjernundervisning eller nettstøttet læring Eksempel på gjennomføringsmodell ved Bergen teknisk fagskole Årskonferansen RFF Bodø 13 – 15 mai 2009.
Pedagogisk ledelse i Den gode Akershusskolen
Strategier og prinsipper for implementering
Anne M Jervell Strategiske veivalg? Anne M Jervell STYREMØTE Tema:Strategi.
Regionalplan for folkehelse 2013 – 2017 Inghild Vanglo Leder politisk styringsgruppe Rogaland fylkeskommune.
Didaktiske analysekategorier
Praktisk erfaring i forbindelse med arbeidet med miljøledelsessystem
Organisering og arbeidet i kommunene
Husbankens boligsosiale utviklingsprogram
Satsingen Vurdering for læring - hvordan kan UH bidra? Kvalitetssikringsnettverk etterutdanning UH Gardermoen 3. juni 2010 Hedda B. Huse, Anne Husby, Ida.
Kompetansesituasjonen i Rogaland innen bioenergi per 2020
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
UiO-kandidatenes jobbmuligheter: Hva slags informasjon trenger vi for å kunne svare godt på studentenes spørsmål? Kristin Midttun Nestleder og ansvarlig.
Et samarbeidsprosjekt mellom: Norges Basketballforbund Norges Svømmeforbund Norges Rugbyforbund.
KOMPETANSE FOR INNOVASJON En universitetspilot ved UMB Forskningsdirektør Odd Jarle Skjelhaugen.
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Regjeringens satsing på utdanning, forskning og næringsutvikling Innlegg på Universitetskonferansen for Innlandet, Statssekretær Per Botolf Maurseth 20.
Telenors satsing på fri programvare Paul Skrede - GoOpen 2009.
Erfaringer fra Kompetanseutviklingsprogrammet Sveinung Skule, Fafo Erik Døving, SNF.
Barnehageforum, Fylkesmannen i Oslo og Akershus 29. nov. 2013
AITeL – Avdeling for informatikk og e-læring Presentasjon for høgskolestyret 17.september 2007.
Skulpturlandskap Nordland - Ballangen Foto: Vegar Moen Ofoten Studiesenter Siv Lysvold 30. mars 2016.
Regionalt lederutviklingsprogram Programmet er utarbeidet i et samarbeid mellom: Vest-Agder Fylkeskommune kommunene i Knutepunkt Sørlandet Mandal kommune.
EVU på UiO Etter- og videreutdanning av lærere som ‘case’ Utdanningskomiteen 25. januar 2016 Eli Ottesen.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
| fb.com/trondelagfylke Skolekonkurranser RM i Sør-Trøndelag samarbeid, være utviklende, jobbe etter godfotteorien..
Orientering om status for spesialistutdanningen for leger
KOMPETANSE FOR INNOVASJON En universitetspilot ved UMB
Overordnet strategi SV-fakultetet
Profesjonelle læringsfellesskap
Tilleggslønn Særavtale om honorering for arbeid på eksternt finansierte prosjekter - faste vitenskapelig ansatte.
Lærerik bruk av læringsteknologi «Skoleår»
Implementering av kompetanseplaner/strategier
Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK)
Utdanningskvalitet – Nord universitet
Dialogmøte Regional ordning kompetanseheving barnehage
Utskrift av presentasjonen:

Dag Rasmussen TINE personal og kompetanse Erfaringer fra kompetanseutvikling i samarbeid med industrien Fra individuell læring til resultat for bedrift Gunhild Drabløs Universitetet for miljø- og biovitenskap Dag Rasmussen TINE personal og kompetanse

Senter for etter- og videreutdanning ved UMB

SENTER FOR ETTER- OG VIDEREUTDANNING - UMB Samarbeidspartnere i matsektoren Kursutvikling og gjennomføring Søknader om eksternfinansiering, behovskartlegging, nye læringsformer(for eksempel nettbasert), evaluering….

HVA SKAL VI SNAKKE OM? Samarbeidsmodeller Dialogmodell for kursplanlegging Kompetanseutvikling – virker det? Eksempel fra egen praksis Suksessfaktorer for kompetansesamarbeid mellom Campus Ås og matindustrien

SAMARBEIDSMODELLER Åpne kurs i samarbeid med bransjeorganisasjon - bransjen finansierer kursutvikling, kursgjennomføring finansieres av deltakerbedriftene Skreddersøm på ad hoc basis: et eller flere kurs for en bedrift - fullfinansiert av oppdragsgiver Langsiktige samarbeidsavtaler: strategiske valg hos bedrift/konsern styrende for prioritering av etter- og videreutdanning

Kompetanseutvikling i TINE NHO matkonferanse, nov. 2013

«Sammen skaper vi ekte matopplevelser folk vil ha…» TINEs Visjon: «Sammen skaper vi ekte matopplevelser folk vil ha…» Det er menneskene som bygger TINE og gjør TINE sterkt. Vi vil lykkes med å realisere visjonen fordi vi har sterke og kompetente medarbeidere. Vi vil lykkes fordi vi sammen skaper ekte matopplevelser FOLK vil ha. Hver eneste dag skaper du og jeg forutsetningen for et konkurransekraftig TINE. Mulighetene er mange. Å gripe mulighetene på beste vis er vårt felles ansvar – uansett hvor i tine vi jobber. At vi skal skape fremtiden sammen er derfor bunnplanken i vår nye visjon. Sammen har vi gjennomføringskraft. Ekte er et honnørord. Det ekte er det ordentlige, det ekte er kompromissløs kvalitet. På samme måte som maten vår er ekte skal oppførelsen vår være det ; i TINE er vi ærlige og åpne – hele veien fra ku til kjøleskap. Vi vil lykkes fordi vi bygger tillit i alle relasjoner. I midten står alltid maten. og mat er så mye ; mat er smak og nytelse, mat er helse, mat er felleskap og tradisjon. Vi vil lykkes fordi vi skaper muligheter med matopplevelser, vi gjør opplevelsene bedre fordi vi har kunnskapen som skal til. Vi er 5 millioner mennesker og alle har vi hver vår smak. I tillegg er det mer enn smak som styrer forbrukerens valg ; vi må forstå hva folk vil ha og hva de setter pris på. Det er innsikt vi hele tida må fornye og evne å omsette til gode løsninger for kunden og forbrukeren. Vi vil lykkes fordi vi alltid setter kunden først.

Kompetansestrategi TINE skal satse på riktig kompetanse som et strategisk virkemiddel for å mestre langsiktige forretnings- og organisasjonsmessige utfordringer TINE skal ha en organisasjonskultur og kompetanse som sikrer at strategier og mål nås slik at verdier skapes for TINE, våre kunder og for samfunnet. TINE skal både være en attraktiv arbeidsgiver for å tiltrekke seg fremtidens medarbeidere og legge vekt på intern rekruttering ved ansettelse av ledere og fagspesialister. TINE skal gi sine medarbeidere faglige og personlige utviklingsmuligheter og legge til rette for at slik utvikling kan skje gjennom mobilitet innen konsernet.

Grunnlag for kompetanseutvikling Status Kartlegginger, skaffe oversikt Medarbeidersamtaler Retning Strategi Samarbeidspartnere Interne Offentlig utdanning Andre tilbydere Dag Rasmussen

Kompetanseutvikling – viktige elementer Status Retning Samarbeidspartnere Produksjon og logistikk Yrkesfagopplæring Lærlingordningen Etterutdanning §3.5 opplæring Kurs og fagdager Videreutdanning Teknikernivå Masternivå Ledelse TINE Lederskoler For ledere med personalansvar For fagspesialister Prosjektledelse Personlige utviklingsprogram Marked og Salg Hovedprogram Merkevareskole Salgsskole Innovasjon og utvikling Dag Rasmussen

Kompetanseutvikling - virkemidler Opplæringsplaner Lokalt og regionalt Budsjett og gjennomføring Sentral budsjettering Lokal og sentral gjennomføring Opplæringen styres av TINE Bruker interne krefter der det er faglig hensiktsmessig Eksterne bidragsytere ofte i langsiktige avtaler Dag Rasmussen

Aktuelle samarbeidspartnere Interne Egen FOU avdeling bidrar med foredragsholdere til en rekke kurs Skoler og universitet Grunn- og videregående skoler, partnerskapsavtaler Fagskoler, samarbeid med aktuelle skoler Høyskoler og universitet, samarbeidsavtaler, karrieredager og presentasjoner Andre eksterne Matfaglige organisasjoner Leverandørindustrien Opplæringskontor mfl Interne: For å sikre kompetanseoverføring fra vår FOU avdeling til anlegg og andre kunder i TINE Skoler Partnerskapsavtaler skal sikre god kontakt med lokale skoler, og legge til rette for rekruttering til matrelatert utdannning, og generell rekruttering til TINE Fagskolesamarbeidet er i førte rekke knytta opp mot Ladejarlen Høyskoler og U, her er vi tilstede på mantge arenaer, men har spesielt samarbeid med HIST og UMB Andre eksterne: Matfaglige org er Nofima, men også andre kan være aktuelle, som Eurofins m.fl Leverandørindustrien tilbyr ofte utstyrsspesifikke kurs, eller vi har mer komplekse kurs, f.eks for gårdstankteknikere Opplæringskontor, samarbeid om etterutdanning, §3.5 Dag Rasmussen

Utdanningsutvalget - Matalliansesamarbeidet Det er viktig for TINE at det opprettholdes et robust og kvalifisert utdanningsmiljø på UMB innen fagområdene meieri- og prosessteknologi, samt husdyrfagene. Dette skal bidra til at det årlig uteksamineres kandidater med riktig kompetanse for rekruttering til TINE, samt sikre et relevant tilbud av etter- og videreutdanningsmuligheter for TINE ansatte. Aktuelle samarbeidstiltak er: Bli en matekspert! (UMB 2013) Tiltak for å stimulere rekruttering av nye studenter til fagområdene matvitenskap og husdyrvitenskap. Arbeidet med dette pågår kontinuerlig gjennom eget utvalg. Tiltak for å bidra til at studentene får økt innsikt i, og bevissthet om industriell matproduksjon. Det gis støtte/veiledning til masteroppgaver (relatert til /gitt av TINE), og det arrangeres studentekskursjoner til aktuelle TINE anlegg Britt Monica Pettersen, TINE Brumunddal tok sin Erfaringsbaserte Master våren 2012. Matalliansesamarbeidet skal gjennom ulike prosjekter og aktiviteter: legge til rette for arbeidsmåter som fremmer kreativ tenkning og som sikrer kunnskapsutveksling og mobilitet mellom forskningsmiljøene i Forskningsvirksomhetene og TINE, herunder blant annet arbeidsmåter som bidrar til å sikre optimal utnyttelse av Partenes komplementære kompetanse; bidra til at prosjekter som gjennomføres innenfor Samarbeidsavtalen også skal nyttiggjøre seg komplementær kompetanse som finnes i miljøer utover Partene selv. Partene vil legge til rette for samarbeid med andre forskningsmiljøer og virksomheter i Norge eller internasjonalt der det er grunnlag for dette; bidra til økt kvalitet og relevans i aktuelle studieprogrammer ved UMB, og informasjon om jobbmuligheter i TINE; bidra til kompetanseutvikling og faglige karriereveier for ansatte i TINE. For å opprettholde driftskritisk kompetanse må TINE ansatte tilbys etter- og videreutdannning. Et utvalg arbeider med behovskartlegging, utvikling og produksjon av kurs tilpasset TINEs behov, hvor fagpersonell ved UMB og Nofima bidrar, i samarbeid med Senter for Etter- og Videreutdanning (SEVU). Kursene er poenggivende, og kan inngå i en erfaringsbasert master. Dag Rasmussen

KURSPLANLEGGING Mål Læringsmål - Andre mål LÆRINGSPROSESS Vurdering LÆRINGSPROSESS Læreforutsetninger hos deltakeren i bedriften Rammer Arbeidsmåter og Organiserings- former Innhold/tema En modell som vi alltid bruker, enten det er i samtaler med fagmiljø eller med oppdragsgiver. En såkalt didaktisk relasjonsmodell: disse faktorene som vi må ta hensyn til, står i et gjensidig forhold til hverandre .-endring i en faktor påvirker en eller flere av de andre faktorene. Litt seinere i dag vil jeg fokusere spesielt på forholdet mellom mål og evaluering.

MÅL OG VURDERING/EVALUERING Kompetanseutvikling – virker det? – fra individuell læring til resultat for bedrift MÅL OG VURDERING/EVALUERING Individnivå: Hva skal deltakeren sitte igjen med etter kurset? Organisasjonsnivå: Hva ønsker bedriften å få igjen for investeringen? Undertittelen til denne presentasjonen er Kompetanseutvikling…

KOMPETANSEUTVIKLING – Ambisjonsnivåer for måling av effekt (Kilpatrick, 1990) Nivå 1- REAKSJON : Er deltakerne fornøyde? Nivå 2 – LÆRING: Har deltakerne lært det som var planlagt? Nivå 3 – ATFERDSENDRING: Bruker deltakerne de har lært? Nivå 4 - RESULTAT: Deltakelsens nytteverdi for bedriften

HACCP-kurs – 2 dager Kursansvar: Nofima Åpent kurs 2002 – 2013: ca. 650 deltakere totalt Mål: Deltakerne skal få forståelse for HACCP som metode, få bakgrunn for å arbeide med og utvikle HACCP system i egen bedrift. Fokus på kurset er matindustri, men metoden er egnet for hele verdikjeden. 1. REAKSJON - Målt med «Happy sheet» Lokaler/mat Forelesernes kompetanse Antatt nytteverdi

Diplomutdanning for bakere – 5 studiepoeng Mål: Når kurset er gjennomført skal deltagerne ha kunnskap og god forståelse av: Bakeprosess for brød og gjærdeigsprodukter Brød/bakevarers betydning for ernæring og helse Hvordan variasjoner i melkvalitet påvirker prosess og produktkvalitet, Sensorisk metodikk for testing av produktkvalitet Større helhetsforståelse av korn og mel som råvare i verdikjeden Etc. Deltakerne skal, etter å ha gjennomført kurset, kunne anvende kunnskapene i egen bedrift, kommunisere faglige problemstillinger og drøfte mulige løsninger med spesialister innen området, innhente mer/ny kunnskap til bedriften og bidra med cerealfaglig kompetanse til bedriftens produktutvikling. 2. LÆRING - målt ved: Netteksamen – spørsmål med svaralternativer og åpne spørsmål til drøfting Prosjektarbeid i egen bedrift med påfølgende presentasjon i plenum

Moderne melkeforedling – 10 studiepoeng Mål: Gjennom deltakelse kurset skal deltakerne få økt helhetsforståelse av TINEs produksjonsvirksomhet, via grunnleggende meierifaglig kompetanse økt forståelse av de faglige utfordringene i de faglige rollene de har i dag, samt en innføring på andre områder innenfor meieriteknologien. økt meierifaglig basiskompetanse og økt kompetanse på utvalgte temaområder … osv Kursets innhold og form skal bidra øke den felles meieriteknologiske kompetansen i TINE, og stimulere til kompetanseutveksling. 2. LÆRING - målt ved: Mappevurdering 3. ATFERDSENDRING/KUNNSKAP TATT I BRUK – målt ved: Spørreundersøkelse alle deltakere 1-2 år etter Dybdeintervju med utvalgte ledere i TINE

Utviklingsprogram for frukt- og grønspesialister i ICA 2002 – 2012: Ett kurs pr. år Nivå 1 REAKSJON: Happy sheets for kontinuerlig tilpassing av form og innhold Nivå 2 LÆRING: Quiz på slutten av hver samling Nivå 3 ATFERDSENDRING/KUNNSKAP TATT I BRUK Implementere ny kunnskap i interne kampanjer Nivå 4 RESULTAT FOR BEDRIFT – målt ved: ICAs månedlige målesystem – på butikknivå HR- indikator - turnover

SUKSESSFAKTORER - kompetansesamarbeid mellom industri og UH-sektoren Rollefordelingen mellom oppdragsgiver, SEVU og fagmiljø er klart definert Grundig og strukturert planlegging Faglig relevans Motiverte og godt forberedte deltakere Hensiktsmessig pedagogisk tilnærming Lærerne tar hensyn til den erfaringsbaserte kunnskapen i gruppa Lærere som kan og tør… At bedriften/bransjen klarer å ta ut effekt av kurset …. ved å ha klare mål for deltakelse …. og ved i legge til rette for læring og kunnskapsoverføring i bedrift, underveis og i etterkant av kurset FORANKRING, FORANKRING, FORANKRING!