Nevrofeedback – nye muligheter for rusbehandling?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
12.Studienreise nach Finnland,
Advertisements

HVORFOR VELGER ELEVEN Å DELTA NÅ?
Masteroppgave Masteroppgave i helsevitenskap UIS nov 2012
Hva er psykisk utviklingshemming?
Litt mer om PRIMTALL.
Psykiske utfordringer ved MS
Unge & Rus.
Førsteamanuensis/Psykologspesialist Leif Edward Ottesen Kennair
Grafisk design Visuell kommunikasjon
Teknologi for et bedre samfunn 1 Asbjørn Følstad, SINTEF Det Digitale Trøndelag (DDT) Brukervennlig digitalisering av offentlig sektor.
Mestring og forebygging av depresjon
Systematisk bruk av klasseregler Introduksjon av klasseregler for å fremme konsentrasjon og god arbeidsinnsats Gunn Kragseth & Henry Liamo. Utadrettet.
HVORDAN MØTE MENNESKER MED SAMTIDIG RUS- OG PSYKISKE LIDELSER 21.September 2011 Lars Linderoth Overlege Rehabiliteringspoliklinikken Bærum DPS.
Enkeltfamilietilbud til første episode pasienter
Endringer i tinnitusplager over tid
Mestring og forebygging av depresjon
Forbedringskunnskap kan læres gjennom personlig forbedringsarbeid
1 Arbeidssted, bruk av fasiliteter og - mengde 5.
Møre og Romsdal. 2 Ligger det et bedehus eller et kristelig forsamlingshus (ikke kirke) i nærheten av der du bor? (n=502) i prosent.
En måte å lese Bibelen på
Mestring og forebygging av depresjon
- en nyttig test i demensutredningen?
Stubberud 2006 AD/HD konferansen man tir 30. mai 2006 "AD/HD hos rusmiddelmisbrukere" Hvorfor lykkes de ikke i behandlingen - en kartlegging av LAR.
Test av skjermer på fergene Horten - Moss
Barnevernsbarns erfaringer- utdanning og helse
Ambulant Forskning / brukerperspektiv
Hvordan påvirker endring i kroppsbilde forløpet av spiseforstyrrelsessymptomer hos innlagte pasienter Marit Danielsen Spesialist i psykiatrisk og psykosomatisk.
Cannabisavvenning Lena Moen, Uteseksjonen Oslo kommune
Fra forelesningene om involveringspedagogikk Et utviklingsarbeid Philip Dammen Manuset er under arbeid.
LÆRING Grunnleggende prosesser
Olaviken tilbyr spesialisthelsetjeneste-tilbud ved å drive:
Psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi
HOVEDMÅL  Redusere den 428 mottakere av økonomisk sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år med 50 % eller 214 personer innen STRATEGIER 1.Forebygge.
Kapittel 14 Simulering.
Foredrag holdt av Rassmus Verlo
Utført av: Jeppe Flensted HiST Vår 2009
Eldre & bevegelse Et møte med brukere av eldresentre
Post 4, sykehuset Levanger
Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme
Statistikk på 20 2 timer PSY-1002
Barn utsatt for seksuelle overgrep
En pilotstudie ved Follo DPS Prosjektansvarlige:
”POST 5 SER DEG”  INNLEDNING  PRESENTASJON AV AVDELINGEN  NOEN ORD OM SENTRALE ASPEKTER VED MILJØTERAPIEN  KJENNETEGN VED PASIENTGRUPPEN  DEN PRAKTISKE.
ICD – 10 F00-09: Organiske psykiske lidelser F10-19: Rusmisbruk
Pilotprosjekt: ”Fysisk aktivitet som behandlingsmetode i ettervern og i poliklinisk behandling av personer med rusrelaterte problemer og psykiske lidelser”
4 leveregler (og relativ dødsrisiko=RR) Spis sundt RR død: 0,77 Mindre alkohol RR død: 0,78 Røykestopp RR død: 0,65 Vær fysisk aktiv RR død: 0,63 Alle.
Tidsskrift for Den norske lægeforening 1982; Temahefte om Fysisk aktivitet.
Mestring og forebygging av depresjon
Mestring og forebygging av depresjon
De 100 mest brukte ordene i bøker i klasse..
Timesammedag ved Risvollan legesenter(RLS) Evaluering etter 3 år. Stud.med Olav Aune Thomassen og Aage Bjertnæs Spesialist i allmennmedisin.
En retrospektiv journalstudie
Ulikheter og variasjoner
Folkehelseinstituttet Hege Bøen november 2008 Hvem er brukere av eldresentrene ? En sammenligning av hjemmeboende over 65 år som er brukere av eldresentrene.
Virksomhetsrapport Oktober Innhold 1. Oppsummering 2. Hovedmål 3. Pasient 5. Aktivitet 4. Bemanning 6. Økonomi 7. Klinikker 2.
Bamble Kommune, STHF, og NAV 2009 – 2010 Satt i drift Fokus på det som virker.
100 lure ord å lære.
SINTEF-undersøkelsen om salting og trafikksikkerhet
Pust Liv eller død.
Problemstillinger og metodebruk i utvalgt masteroppgave
Aldring med funksjonshemning i lokal kontekst Hege Gjertsen, Nordlandsforskning Problemstilling: Hvordan oppleves det å aldres med en medfødt eller tidlig.
Bakgrunn for kloke valg Kjenne sine sterke og svake sider
Presentasjon av data: deskriptiv statistikk
Bamble Kommune, STHF, og NAV 2009 – 2010 Satt i drift Fokus på det som virker.
Kapittel 2 oppgave i Kjenner disse personene ansvarsfølelse?
Han sier: Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, men venner.
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og.
1 Marit S. Indredavik Oppsummering barnepsykiatri Mai 2015.
1 ANGST OG DEPRESJON BLANDT ELDRE I DEN GENERELLE BEFOLKNING. Fjernundervisning alderspsykiatri Overlege Eystein Stordal.
HAP-2 Nasjonal multisenterstudie: Røykeavvenningskurs for cannabisbrukere John-Kåre Vederhus (Ph.D.) Kristiansand,
Utskrift av presentasjonen:

Nevrofeedback – nye muligheter for rusbehandling?

Innhold Hva er nevrofeedback? Presentasjon av pilotstudien m/funn Oppsummering - implikasjoner for rusbehandling Demonstrasjon av metoden

Hjernen elsker å se sin egen virkning på verden!

Hva er nevrofeedback? ”Fysioterapi for hjernen” Biofeedback anvendt på hjernen Tar utgangspunkt i individets EEG Basert på prinsipper for operant betinging Individualisert og symptomrettet

To variable… Treningsfrekvens i hertz Plassering av elektroder

Neurofeedback er direkte trening av hjernens funksjon slik at hjernen lærer å fungere mer effektivt. Vi observerer hjernens elektriske aktivitet ved hjelp av datautstyr. Dette måles ved hjelp av elektroder som festes til personens hode. Ved hjelp av et videoprogram viser vi informasjonen tilbake til personen og belønner hjernen for å endre sin egen aktivitet til et bedre egnet passende mønster. Dette er en gradvis læringsprosess som kan appliseres til hvilken som helst målbar aspekt av hjernens fungering. Neurofeedback blir også kalt EEG biofeedback, fordi det er basert på elektrisk hjerneaktivitet, EEG. Neurofeedback er trening i selvregulering. Selvregulering er en nødvendig del av god hjernefunksjon. Trening av dette får systemet (det sentrale nervesystemet) til å fungere bedre. Selvregulering kan defineres som å endre sine egne tanker, følelser, ønsker, begjær, handlinger og presentasjoner for å opprettholde en balanse eller normal fungering.

Hvem kan ha nytte av Neurofeedback? Nevrofeedback adresserer problemer til hjernens disregulering. Det er mange problemer som er relatert til dette. De inkluderer angst og depresjonsspektret, oppmerksomhetsvansker (ADD/ADHD), atferdsforstyrrelser, en rekke søvnforstyrrelser, hodepine, migrene, og emosjonelle forstyrrelser. Det er også nyttig for organiske hjerne tilstander som epilepsi, autistspekteret og cerebral parese. Utover dette kan nevrofeedback ha en positiv påvirkning på forskjellige problemer  (hjerne-relaterte) som barn kan slite med i barndommen som ulike søvnproblemer: •Sengevæting •Går i søvne •Snakker i søvne •Skjærer tenner •Mareritt •Natteskrekk Vi kan også være nyttig med mange av problemene i ungdomstiden: •Stoffmisbruk •Depresjon •Angst og depresjon Neurofeedback kan også bidra til å opprettholde god hjernefunksjon som når folk blir eldre. Den gode nyheten er at nesten alle hjerner, uavhengig av funksjonsnivå, kan trenes til å fungere bedre og slik frigjør sitt fulle potensial.

Hva er nevrofeedback ikke? Tankelesing Mirakelkur for alle plager Strøm eller andre signaler som sendes inn i hjernen

Øyeblikksbilde fra pinseutfarten ved Vaterland…

Eller fra Shanghai…

Hjernens motorvei

PILOTSTUDIEN

Bruk av nevrofeedback i rusbehandling - en studie av nytte og gjennomførbarhet på et lite klinisk utvalg

Mål Sammenlikne skårer på psykometriske måleinstrumenter før og etter intervensjonen Vurdere gjennomførbarhet av nevrofeedback på denne pasientgruppen

Design og metode Kvantitativ pre-post-studie uten kontrollgruppe (pilot) Utvalg: 12 pasienter i poliklinisk behandling på ARA (bekvemmelighetsutvalg) Utvalgskriterier: Ruspasienter med komorbid PTSD-diagnose Pasientene ble testet før og etter 30 sesjoner Midtveisevaluering Liten kvalitativ del for å vurdere gjennomførbarhet

Utvalget Demografiske data Alder: 19-55 år Gj.snitt 38,5 år Rushistorie: 1,5 til 30 år med rus, median 14,5 år 5 LAR-pasienter 3 Cannabis 4 Alkohol/benzo Opprinnelse: 10 norske 2 utenlandsk, vestlig opprinnelse Sivil status: 8 enslige 4 i parforhold Utdanning: 6 grunnskole 6 videregående skole Jobbsituasjon: 1 i fast jobb Boforhold: 8 med egen eller leid bolig 4 på institusjon

Hypoteser Null-hypotese: Ingen endring i symptombelastning ved før- og ettermålinger på utvalgte målingsskalaer Alternativ hypotese: Signifikante forbedringer i symptombelastning ved før- og ettermålinger på utvalgte målingsskalaer

Intervensjonen: Nevrofeedback Trening av hjernen ved hjelp av operant betinging

Målingsskalaer MINI PLUS – for diagnose i hht. DSM IV SCL 90 for psykisk symptombelastning CPTII for nevrologisk funksjonsnivå PTSS 16 for symptomtrykk PTSD Tre visuell-analoge (VAS-)skalaer for hhv. søvn, rusmestring og subjektiv funksjonsvurdering

Administrative data Fremmøte Uteblivelser Drop-outs Tilbakemeldinger under sesjonen Semi-strukturert intervju avslutningsvis

Kvantitative funn - Effekter av nevrofeedback-treningen

Endring i selvopplevd livskvalitet og symptombelastning Måle- instrument Baselinje Post-test Endring gj. snitt Std. avvik Konfidens- intervall Sign. Lav Høy VAS rus 2,5 0,7 1,8 3,1 0,5 -4,2 0,114 VAS søvn 6,5 4,1 3,3 1,3 6,9 0,010* ORS 19,4 28,4 9,0 9,3 16,1 0,020* SCL90 1,4 0,78 0,62 0,57 0,19 9,06 0,011* PTSS 2,4 1,9 0,6 -0,02 1,2 0,055

Funn – gjennomførbarhet Retensjon: - 8 av 12 pasienter fullførte behandlingen (67%) Retensjon = 84% dersom man ser bort fra de som sluttet pga logistikk snarere enn behandlingsrelaterte årsaker

Funn – gjennomførbarhet Fremmøte: 51 uteblivelser til timer av totalt 240 mulige = 78,7% fremmøte (sml. 65% fremmøte for 30+, 55% under 30)

Uteblivelser

Behandlernes vurderinger I Fordeler ved nevrofeedback: Intensivt, målbart og symptomrettet Gir et tilbud til de tyngste ruspasientene Gir høy grad av symptomlindring ved kompleks traumeproblematikk ”Pasientene møter faktisk til timene!” Fokus på teknologi – appellerer til mannlige pasienter

Behandlernes vurderinger II Ulemper ved nevrofeedback: Ressurskrevende – krever mange og hyppige sesjoner Logistikk Kompleks teknologi under stadig utvikling

Pasientenes vurderinger I ”Dama sier det går bedre!” (Mann, 33, med PTSD, depresjon og sosial angst)

Pasientenes vurderinger II ”Jeg har merket en markant endring siden jeg begynte med nevrofeedback. Jeg sover mye bedre. Har hatt søvnproblemer i 30 år, har sovet maks 2-3 timer per natt. Men nå sover jeg hele natten. Jeg drømmer fremdeles, men ikke så ekstremt. Har mye mindre mareritt. Det var kanskje like mye snakk om at jeg ikke ville sove som at jeg ikke kunne sove. Pleide å sove i stolen i stua… Det gjør jeg ikke lenger.” (Mann, 55, krigsveteran fra Falklandskrigen)

Pasientenes vurderinger III ”For meg har det betydd at jeg kan leve et normalt liv. Kan fungere i en butikk. Jeg kan handle, stå i kø, får ikke lenger panikken så mye som før. Det er blitt lettere å fokusere tankene. Jeg kan plassere dem en plass…” (LAR-pasient, 42, med store konsentrasjonsvansker og sterk sosial fobi)

Pasientenes vurderinger IV ”Det formørkende tungsinnet er blitt mye mindre. Jeg kan trekke pusten og få pusterom. Fremtiden synes ikke så mørk og håpløsheten ikke så stor. Jeg har fått mer sinnsro. Jeg har halvert dosen med antidepressiva, og selv om angsten er der fremdeles, er den mye mindre skarp i kantene. Katastrofetankene tar ikke overhånd lengre. Det er en påfallende tydelig endring. Jeg trodde aldri noen kunne hjelpe meg med dette.” (Kvinne, 50, sliter med angst og depresjon etter traumer)

Hjernebølger og frekvenser Ubevisst Bevisst Delta Theta Alfa SMR Beta1 Beta2 Gamma 0,5-4 Hz 4-8 Hz 8-12 Hz 13-15 Hz 16-22 Hz 22-35 Hz 36-42 Hz Instinkt Følelse Bevissthet Nærvær Konsentrasjon Opphisselse Vilje Dyp søvn Koma Drifter Følelser Impulser Drømmer Oppmerksomhet på kroppen Integrasjon av impulser Avspenning Fokus Integrasjon av impulser Persepsjon Tenkning Mental aktivitet Hyper-årvåkenhet Stress Angst Ekstrem fokus Energi Ekstase

Oppsummering Nevrofeedback kan være en effektiv, supplerende behandlingsmetode for pasienter med rusmiddelproblematikk Virksomt tilbud for de svakeste pasientgruppene – kan gjøre dem mer mottakelig for annen oppfølging og behandling Pasientene synes det er gøy og spennende Mindre terapeutavhengig? Intensiv og ressurskrevende – fordrer at pasienten er motivert i utgangspunktet og bor i nærheten av poliklinikken

NF hjelper hjernen til å hjelpe seg selv

Demonstrasjon