Lise Vikan Sandvik PLU, NTNU.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Vurdering og IKT Egenvurdering i matematikk med
Advertisements

Ekstern skolevurdering Sandnes skole,
Skriftlig vurdering på barnetrinnet formål, bakgrunn, historikk
Nasjonal satsing på Vurdering for læring
Vurdering for læring.
Hva skjer i den første leseopplæringen? Haugalandet
Oppfølging og vurdering som grunnlag for læring
Noen utfordringer for skolene
Vurdering for læring Tema: Nøkkelen til vurdering på Vg2 og Vg3 frisør
Vurdering for læring V/ Trude Slemmen Wille
IKT i Vurdering for læring 3. oktober 2012
Tema 6 VURDERING OG DOKUMENTASJON
Dag Johannes Sunde, Ida Large, Trude Saltvedt, Hedda Huse
Vurdering for læring UDF/AH 3. og 4.november 2010 Else Ravn
Forslag til ny vurderingsforskrift
Møte med RKK Info -Dialog -Samarbeid De beste skolene ligger i Nordland.
2B: Nåværende empirisk analyse
1 Etterutdanningstilbud ved PLU Organisering av arbeidet •Prosjektgruppen for elev- og lærlingevurdering ved PLU •Planen ble utarbeidet av fagansvarlig/i.
FORSKRIFTSENDRING Gjennomgang av sentrale deler av forskriften Konkrete eksempler på vurderingspraksis v/ lærere fra skolen.
Elevvurdering i Kunnskapsløftet
Vurdering for læring på Linderud skole
Nasjonale prøver i lesing og leseopplæring
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Nasjonal satsing på Vurdering for læring
Velkommen til Fylkesmannens fagsamling 29. og 30. oktober 2013.
Skoleeierforum «De beste skolene ligger i Nordland»
TIMSS 2011 Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo.
Elevundersøkelsen 2008 Resultater Sauda Vidaregåande skule.
Prosjektsamling 4. mars 2013.
Læringsfremmende respons
Trinn 3 Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling.
IKT i Vurdering for læring UiS 25. januar Hvorfor slik satsing på vurdering? Kunnskapsløftet ga oss –Nye læreplaner – med fokus på kompetanse:
Skolebesøk februar 2008 Forskrift Retningslinjer for lokalt gitt eksamen i Oppland fylkeskommune Hjelpemidler ved lokalt gitt og sentralt gitt eksamen.
Nasjonale prøver.
Den videre satsingen på vurdering Samling i kvalitetssikringsnettverk - etterutdanning 2009/
Satsingen Vurdering for læring - hvordan kan UH bidra? Kvalitetssikringsnettverk etterutdanning UH Gardermoen 3. juni 2010 Hedda B. Huse, Anne Husby, Ida.
1 Erfaringer fra skoleeier (Trondheim kommune) Rapporter fra/samtaler med skoleledere Hva lærerne rapporterer PPU−studentenes FoU-arbeid Vurdering for.
Erfaringer fra HiL ulike samarbeidsprosjekter innen vurdering 3 hovedmodeller Etterutdanning Veiledning av team Undervisningsrekke.
Vurdering; Hvem, hva hvorfor
Vurdering for læring i Kunnskapsløftet en Europeisk dimensjon Inger Langseth Program for Lærerutdanning 1.
Vurdering for læring.
Om vurdering og nye eksamensformer. Hvorfor er dette viktig å snakke om? Mange elever ”skjønner alvor” først når de er midt oppe i eksamen. Det kan virke.
Vurdering for læring Oppstart januar 2015.
Mål og læring hos elever
Myra skole – foreldremøter Høsten 2011 Informasjon
LP-modellen fra et rektorperspektiv
IKT som verktøy i lærerutdanningen Gevinster og utfordringer Eli Kari Høihilder Høgskolen i Vestfold KVALITETSVURDERING FOR LÆRING OG UTVIKLING Hafjell,
Nasjonale prøver i regning En del av en praksis med vurdering for læring.
VFL Lindesnesregionen - høsten 2014
Praksiseksempel fra Lørenskog
Vurdering i barnehage og skole Utdanningsforbundet Troms Nordreisa 1.feb
Ungdomstrinn i utvikling Helhet og sammenheng 23. januar
Lokalt arbeid med læreplaner og vurdering, KRS FYLKESMANNENS UTVIDEDE UTDANNINGSMØTE TEMA: LOKALT ARBEID MED LÆREPLANER OG VURDERING.
Nasjonale utfordringer i lærerutdanningen Per Botolf Maurseth Utdanningsforbundets konferanse om lærerutdanning 29. Januar 2007.
Cecilie Gangsø GLU EKSAMEN I PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP.
Lærerutdanning for ungdomstrinnet LUT Mattias Øhra 2008.
Mappemetodikk Rakel K. Rohde Næss.
Tiltakspakke og prosjektet ”Bedre vurderingspraksis”
Om å undervise, tilrettelegge veilede, kartlegge, teste, prøve og vurdere elever i en læringsaktivitet Berit Bratholm:
Elev- og lærlingombudet i Nordland Regional elevrådskolering VURDERING.
VURDERING Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Lærerutdanning for ungdomstrinnet ( LUT ) Mattias Øhra 2009.
Vurdering for læring i Fysikk 1
Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
H ”På min skole får jeg tilbakemeldinger som gjør at jeg får lyst til å lære!” Hadde det vel ikke vært kjekt om alle elever på vår skole etter hvert satt.
Fagsamtaler som vurderingsform i naturfag
Gjeldende regelverk om vurdering
Utskrift av presentasjonen:

Lise Vikan Sandvik PLU, NTNU

Vurdering i skolen Intensjoner og forståelser Formålet med vurdering for læring Hva kjennetegner god vurderingspraksis Hvilken betydning vurdering har for læring Sammenhengen mellom klasseledelse og god vurderingspraksis FIVIS

[…] Hensikten med rettinga er at de lærer av sine feil, men så lenge de ikke gjør jobben, blir det heller ingen framgang. Lærer Tone Tilbakemeldingene jeg får er korte. De sier ikke hva jeg bør jobbe med. Sier bare at det ikke er så dårlig. Men tilbakemeldningene betyr egentlig ikke så mye for meg. Jeg kaster de fleste tekstene jeg får igjen. Jeg trenger dem ikke. Ragnhild Jeg har ikke vært motivert til å skrive tysk. Det har vært vanskelig. Det har blitt så mange feil, så jeg blir ikke motivert da. Terje

Hva Når Hvilke Hvordan Hvem

Hva er formålet med vurdering for læring? å vite hvor den lærende er i sin læring å lage mål for læringen å finne ut hva som skal til for å nå målene Fremme læring (Sadler, 1989; Wiliam & Thomson, 2007).

Viktige prinsipper i underveisvurdering Elevene: Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen  Får råd om hvordan de kan forbedre seg Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling

Vurdering som læringsledelse Synliggjøre målene med de ulike aktivitetene i klasserommet Sydeliggjøre kriteriene for vurderingsoppgavene Skape dialog om vurderingskriterier på og Måter å gi tilbakemelding til elevene på der elevene i større grad ble delaktige i egen kunnskapsutvikling (Black & Wiliam, 2005, 2006; Sadler, 1989)

FIVIS Vurdering i skolen. Intensjoner og forståelser Trond Buland, Lise Vikan Sandvik, Gunnar Engvik, Henning Fjørtoft, Inger Langseth, (NTNU, Skole- og læringsforskning/Plu) Siri Mordal, Bjørg Eva Aaslid (SINTEF)

Hovedformålet Hvordan individuell vurdering foregår i grunn- og videregående skole: Hvordan vurdering stimulerer til læring Hva kjennetegner klasseromspraksiser som bruker VFL Belyse halvårsvurdering, underveis- og sluttvurdering

Delstudie 1 Datagrunnlag: Fokusgruppeintervju: lærere, skoleeiere, skoleledere Kvantitative kartleggingsstudier, nettbasert spørreskjema Dokumentanalyser

Vurdering er faglig forankret Hvilken gyldig informasjon om elevens kompetanse gir en skriftlig faktaprøve i norsk språkhistorie? Hvilken gyldig informasjon om elevens kompetanse gir skriftlige ukesluttprøver? (Evensen, 2009; Tellefsen og Martinussen, 2011; Nordenbo mfl, 2008; Sandvik, 2011)

Validitet i vurdering Læringsmål (konstrukt for innhold) Vurderingskriterier (faglighet, strategier) Arbeidsoppgaver (fremmer læring) Vurderingssituasjoner (bevis) Vurdering (lærer, medelev, egen) Kjennetegn på måloppnåelse Kompetansemål (læreplanen) (Crooks, 1996; Engh, Dobson og Høihilder, 2007; Messick, 1995)

Betydningen av fagkompetanse Viktig faktor i lærerens vurderingskompetanse Lærere med høy fagkompetanse understreker dette Lærere i barneskolen framhever dette i mindre grad Skoleledere fremhever også fagkompetanse som viktig

Forskriften og læreplaner Bare halvparten rapporterer inngående kjennskap til forskriften De fleste rapporterer om praksiser som ligger nært opp til intensjonene Lokale læreplaner mest utbredt på barnetrinnet

Arbeid med mål og kriterier Men hvis jeg sitter med et sånt skjema selv da, mens jeg retter, så er det veldig mye lettere å finne ut for min del hvilke nivå eleven ligger på. Også kan jeg ta utgangspunkt i det når jeg gir tilbakemelding, eller framovermelding for å være korrekt, men ja… Så det er det jeg har gjort nå da på tentamenene. Jeg gir elevene en skriftlig tilbakemelding på Itslearning, også har jeg det her skjemaet for meg selv da, som jeg tar vare på. Arbeid med mål og kriterier En ting er å sette kriterier og lage skjema og sånt, det er ganske artig og klargjørende for en selv, men så er det å få det til å bli nyttig for elevene. Det synes jeg er vanskelig. Det er store variasjoner på kommunenivå Deltakere i satsing på vurdering ser ut til å ha kommet lenger Barneskolene har kommet lengst i arbeidet med mål for undervisningen Kortsiktige mål Lærerne prøver ut ulike vurderingsverktøy

Vurdering og tilpasset opplæring Enighet om at underveisvurdering er viktig Lærere i vgs: underveisvurdering styrker ikke lærernes muligheter for tilpasset opplæring Lærere i barneskolen: Kartleggingsprøver utfordrende I en kartleggingsprøve så bare klumper du sammen alle temaene i en masse. Og hva skal du ta tak i da? Skal du ta tak i alt da? Det blir til slutt ingenting ut av det, vi vet bare hvem som er svak.

Kompetanseutvikling Erfaring (andre lærere) Kurs- og etterutdanning Sensorarbeid Lærere i vgs har faglig, individuelt perspektiv - fagnettverk Lærere i barneskolen har et kollektivt perspektiv Tid og klassestørrelse (Desimone, 2009)

Vurderingspraksiser i fag Matematikk – fremdeles instrumentelt og poengstyrt? Kroppsøving – diskursen om prestasjoner og innsats, sterkere nasjonale føringer Engelsk – manglende fagkompetanse og skriveopplæring? Norsk – et komplekst forhandlingsfelt

Skoleeiere Reliabilitet Rettferdig vurderingspraksis Fortolkningsfellesskap – skoleeier liten rolle i utviklingsarbeidet

Kvalitet i vurdering? Validitet i vurdering Fagdisiplinær og fagdidaktisk kompetanse Fortolkningsfellesskap Elevinvolvering

Black, P. & Wiliam, D. (2005). Changing teaching through formative assessment: Research and practice. I CERI (Red.), Formative assessment: Improving learning in secondary classrooms. Paris: OECD. Black, P. & Wiliam, D. (2006). Developing a theory of formative assessment. I J. Gardner (Red.), Assessment and learning (s. 81–100). London: Sage Publications. Crooks, T.J., Kane, M.T., & Cohen, A.S. (1996). Threats to the Validity of Assessments. Assessment in Education 3(3), 265-286. Desimone, L. M. (2009). Improving impact studies of teachers’ professional development: toward better conceptualizations and measures. Educational Researcher, 38(3), 181-199. Engh, R., Dobson, S. og Høihilder, E.K. (2007). Vurdering for læring. Kristiansand: Høyskoleforlaget Evensen, L.S. (2009). Vurdering av skrivekompetanse: En kompleks utfordring. I O. Haugaløkken, L.S. Evensen, F. Hertzberg & H. Otnes (red.), Tekstvurdering som didaktisk utfordring 15–23. Oslo: Universitetsforlaget. Nordenbo, S. E. Larsen, M.S., Tiftikçi, N., Wendt, R.E. & Østergaard S. (2008). Lærerkompetanser og elevers læring i barnehage og skole. Et systematisk review utført for Kunnskapsdepartementet, Oslo. Universitetet I Aarhus: Dansk Clearinghouse for Uddannelsesforskning. Tellefsen, H.K. & Martinussen, G. (2011). Vurdering som en del av undervisning og læring. I: T.L. Hoel, T.M. Guldal, C.F. Dons, S. Sagberg, T. Solhaug & K. Wæge (red.), FoU i praksis 2010. Rapport fra konferanse om praksisrettet FoU i lærerutdanning. Trondheim, 10. og 11. mai 2010. (s. 341-352). Trondheim: Tapir Messick, S. (1995). Validity of Psychological Assessment. Validation of Onferences From Persons’ Responses and Performances as Scientific Inquiry Into Score Meaning. American Psychologist 50(9), 741-749. Sadler, D.R. (1989). Formative assessment and the design of instructional systems. Instructional Science, 18, 119–144. Sandvik, L.V. (2011). Via mål til mening. En studie av skriving og vurderingskultur i grunnskolens tyskundervisning (Doktoravhandling, NTNU, Trondheim).