Fremmedspråksdidaktikk 21.09.10 Noen teoretiske aspekter Camilla Bjørke, HiØ

Historikk Språkfagenes metodikk – preget av paradigmeskiftene innen læringsteori og språkvitenskap (og generell vitenskapsfilosofi) Historisk sett: to-deling (konflikt) 1. språkets formelle egenskaper 2. språkets funksjonelle egenskaper Pendelen svinger!!

Synet på hva som er viktige språkkunnskaper Formelle egenskaper (formalisme) Funksjonelle egenskaper (aktivisme) Formell regelterping Fokus på grammatikk Språksystem som del av dannelsen, som middel til strukturering av kunnskap – overføringsverdi til andre kunnskapsområder Språkets anvendelse og funksjon Muntlig språkferdighet Aktiv bruk av språket Reformpedagogene Montaigne, Comenius, Locke, Basedow, Viëtor

Kontroverser i dag Skal forskningen fokusere på innsamling og analyse av språk i bruk eller teoretisering av underliggende prinsipper og regler som styrer språklige realiseringer? Competence vs performance nature/nurture – debatten: arv/miljø Modularitet (LAD eller ei?) Kritisk alder for språklæring Paradigmedebatt: kognitivistisk vs sosiokulturelt perspektiv på læring (Firth & Wagner 1997) Kogn. læringssyn: vektlegger indre mentale prosesser og representasjoner Sos.kult. læringssyn: avvisende til at det overhodet er mulig å studere individets mentale prosesser; forskningsfokus er knyttet til de handlinger og samtaler som foregår mellom individer i interaksjon med objekter, verktøy og artefakter i konkrete kontekster

Læringsteoretiske perspektiver Hvordan lærer barnet språk? IMITASJON? ET SLAGS MEDFØDT SPRÅKLÆRINGSPROGRAM? GRADVIS OPPBYGGING AV ET INDRE SPRÅKSYSTEM I INTERAKSJON MED ANDRE? .....

Behaviorismen B.F. Skinner 1904 - 1990 innlæring av vaner stimulus-respons-forbindelser Kontrastiv analyse Positiv og negativ transfer Imitasjon Audiolingval metode B.F. Skinner: Verbal Behavior fra 1957. B.F. Skinner 1904 - 1990

Nativismen medfødt språklæringsevne ”Language acquisition device (LAD) – modulært syn på språklæringsevnen Noam Chomsky (1924-) Aspects of the Theory of Syntax (1965): lingvistikkens oppgave er å forklare språklæring, ikke beskrive språk Fokus flyttes fra undervisning til innlæring (SLA er født) Chomsky: språket er for komplekst til å kunne læres av miljømessige faktorer (jfr. kritikken av Skinner) og strukturelt sett for egenartet til å kunne læres ved hjelp av generelle kognitive mekanismer (uenighet med Piaget)

Kognitivisme gradvis oppbygging av et indre språksystem en adaptasjonsprosess (assimilasjon og akkommodasjon) Jean Piaget (1896-1980) psykologisk teori om hvordan hjernen prosesserer ny informasjon: computermetaforen Til forskjell fra Chomsky: Læring av språk er som annen læring læring er en individuell, konstruktiv prosess

Sosiokulturell teori fokus også på nivåer over setningen vekt på samspill med omgivelsene, læring skjer ikke isolert/individuelt kontekst viktig, også den sosiale og kulturelle konteksten Lev Vygotsky (1896-1934) Kunnskap er distribuert mellom individer og deres omgivelser, i interaksjon med objekter, artefakter, verktøy og bøker.

SLA (Second Language Acquisition) SLA- feltet er relativt ungt (1960-tallet) Chomsky – kognitivismen Corder (1967: The Significance of Learner’s Errors) , Selinker 1972 (Interlanguage) Tangerer fagfeltene lingvistikk, kognitiv psykologi, sosiologi og pedagogikk Fra fokus på undervisning til læring – feilanalyse (error analysis) Kjennskap til elevenes læringsprosesser fører til bedre tilrettelagt undervisning – derfor er det viktig at lærere kjenner til disse prosessene

Krashens monitorteori 1.'Tilegnelse-læring'-hypotesen 2. Monitor-hypotesen 3. 'Den naturlige rekkefølge'-hypotesen 4. 'Forståelig input'-hypotesen 5. 'Affektivt filter'-hypotesen

Monitorteorien 1. Krashen: tilegnelse er noe som skjer gjennom naturlig interaktiv kommunikasjon (ubevisst) læring skjer på grunnlag av undervisning hvor det legges vekt på form og grammatiske regler (bevisst). 2. redigeringsinnretning: monitor- fluency vs accuracy 3. naturlig og forutsigbar rekkefølge i tilegnelsen av grammatiske strukturer i et fremmedspråk 4. I + 1 5. evnen og motivasjonen for å ta imot forståelig input fra L2 - optimalt: svakt affektivt filter for å væremottakelig for å lære språk (trygghet)

Læringsstiler/individuelle forskjeller Field dependency: en field-independent elev vil ha lettere for å analysere og oppdage regelmessigheter i språket uavhengig av sammenhengen Intelligens – Howard Gardner (1985): multiple intelligenser Evne – tja: kontinuum (polyglotter) Personlighet: Utadvendthet – ikke nødvendigvis et pre – uansett vanskelig å måle Motivasjon : indre/ytre Holdninger: positiv innflytelse på språklæring Identitet og tilhørighetsfølelse Alder Konklusjon: vanskelig å si noe konkret. Derfor: undervisningen må varieres for å kunne ”treffe” de ulike læringsstilene

Kommunikativ kompetanse Språk er først og fremst kommunikasjon Lingvistisk kompetanse er en del av kommunikativ kompetanse Chunks Praktisk tilnærming ”gamle” metoder henger fremdeles igjen (drill, oversettelser) men fungerer veldig bra så lenge det settes i en meningsfull kontekst – en del av variasjonen for å kunne møte ulike læringsstiler i et klasserom.

Å kunne et språk = å kunne bruke språket, produktivt og reseptivt, i tale og evt. i skrift, til en rekke forskjellige formål = å ha bevisste kunnskaper om språket, å ha et metaspråk - om språksystemet - om språkbruken HANDLINGSKUNNSKAP, PROSEDURELL KUNNSKAP PÅSTANDSKUNNSKAP. DEKLARATIV KUNNSKAP

varierte erfaringer med bruk av språket mønstre og modeller Stimulering av handlingskunnskap gi elevene: varierte erfaringer med bruk av språket mønstre og modeller mulighet til å observere og reflektere over egen og andres bruk av språket tilbakemelding og evaluering

utnytte elevenes nysgjerrighet overfor språket Stimulering av påstandskunnskap utnytte elevenes nysgjerrighet overfor språket stimulere til språklig nysgjerrighet utnytte bevisstgjøringsmuligheter når de byr seg la elevene gå på oppdagingsferd i eget og andres språk bruke induktiv tilnæring der det passer tilpasse deduktiv tilnærming etter alder, evner og behov

K06 lytte og tale lese og skrive Påstandskunnskap Handlingskunnskap lytte og tale lese og skrive Påstandskunnskap kunnskap om språk og kultur

Handlingskunnskap leke og eksperimentere lytte, se, framføre, fortelle, samtale møte symboler, bokstaver, skrift skape tekster, formulere lese, skrive hente forbilder og inspirasjon Påstandskunnskap snakke om språk lære om språk granske sin egen dialekt undersøke sjangertrekk