Samisk skolehistorie - forelesning Sámi allaskuvla, september 2010

Skolehistorie og fornorsking Hva skal dette handle om: Prosjektet “Samisk skolehistorie” Fornorsking – mål, midler og virkninger Noen sider ved skolehistoria

Hva vet dere? Når starta undervisning på samisk i Norge (Sverige/ Finland)? Når starta og slutta fornorskinga? Hvor stor del av samene kan nå samisk? Hvor stor del av dem kan et annet språk bedre enn samisk?

Hvorfor fortelle samisk skolehistorie? Skolen var i over hundre år myndighetenes hovedredskap til å utrydde samisk språk og kultur Det er ennå ikke dokumentert hvor mye dette har skada det samiske samfunnet og enkeltpersoner. Statene har brukt svært mye penger på assimileringsarbeid, men de vil ikke betale erstatning Lignende forhold over hele verden Samene har kommet lengre enn mange andre urfolk i å få skole bygd på eget språk og kultur

Kilder til samisk skolehistorie Bøker, tidsskrifter og aviser Offentlige og private arkiv Tidligere elever, lærere og foreldre forteller Foto Lydband og filmopptak

Samisk skole eller “Norsk Standard”? Norsk og samisk skolehistorie Gjennom alle tider Alle skoleslag Skolelover, forskrifter og bestemmelser Politisk strid om skolen Mangler: - Hva har elever og lærere opplevd? - Er praksis = teori?

Bokprosjekt Leite gamle dokumenter i arkiv Finne ferdige artikler Bestille artikler, redigere i samarbeid Intervjue, fortelleren godkjenner Redaksjonen og andre skriver artikler om emne Finne informasjon om forfattere Finne gamle bilder, fotografere

Samisk skolehistorie - 1 (2005) Artikler om fornorsking, kirka og tapt skolegang Elever, lærere, internatansatte og foreldre forteller Gjennom hele det samiske området i Norge: Tana, Kautokeino, Karasjok, Alta, Måsøy, Kvænangen, Kåfjord, Skånland og Hattfjelldal Mest om grunnskolen

Samisk skolehistorie 2 (2007) Reindriftsskolen og samiske videregående skoler Grunnskolefortellinger fra Tana, Sør-Varanger, Karasjok, Nordkapp, Loppa, Nordreisa, Kåfjord og Tysfjord Fra Samisk utdanningsråd, skoledirektør og departement

Samisk skolehistorie 3 (2009) Barnehager: Nesseby, Tana, Karasjok, Tromsø, Skånland, Tysfjord, Snåsa og Oslo Grunnskolen: Máze, Lebesby, Kvalsund, Hasvik, Lavangen Om språksituasjonen

Samisk skolehistorie 4 (2010) Dokumenter for og mot fornorsking, 1750-1935 Grunnskolen: Tana, Nesseby, Hammerfest, Måsøy, Beiarn, Gildeskål, Engerdal Spesialundervisning (Bl.a. blinde og døve elever)

Samisk skolehistorie 5 (2011?) Læreplaner Mer om videregående skoler: Karasjok, Kirkenes, Alta, Troms, lule- og sørsamisk) og grunnskolen (bl.a. Gamvik, Porsanger, Kautokeino, Troms, Ofoten) Historiske dokumenter 1935-65 Krig og gjenreising

Samisk skolehistorie 6 (2012?) Høgskole, universitet Grunnskole (bl.a. Karasjok, Alta, lulesamisk) Historiske dokumenter 1965-2000 Språksenter Folkehøgskole Fjernundervisning Lærerorganisasjoner

Læremiddelhistorie (2013?) Felles for 4 land Gamle og nye læremidler Produksjonsprosess og finansiering Samiske spørsmål i nasjonale lærebøker Innhold og språk i samiske læremidler

Publiseringsmåter Bøker (6 i Norge + andre land) Internett - http://skuvla.info Avisartikler - Min Áigi / Ávvir, Ságat Forelesninger på skoler Film?

Hva mer burde gjøres Sverige, Finland og Russland Oversetting til andre språk Arkiv, museum, digitalisering Forsking

Finland, Sverige og Russland Vi har: Redaksjoner i Sverige og Finland Noen forfattere og fortellere Vi trenger: Redaksjon i Russland Arkivgravere Flere forfattere Finansiering

Første opplæring på samisk De første skolene for samer var i Sverige på 1600-tallet Fra 1716 misjon – Thomas v. Westen – misjonærer og lærere underviste på samisk Fra da har det vært strid om undervisningsspråket. I noen perioder skulle skolen være på samisk og det blei laga samiskspråklige lærebøker 1826 – første lærerskole – samisk som fag

Fornorsking – eksempel fra Kvænangen

Fornorskingspolitikken vinner I 1851 bestemte Stortinget å gradvis endre undervisningsspråket fra samisk til norsk. “Finnefondet” “Overgangsdistrikt” Språkinstrukser Lærerskolen slutta å gi undervisning i samisk 1902: Egen skoledirektør i Finnmark.

Internattida Omkring 1900 bestemte staten å bygge internater rundt i Finnmark Første statsinternat Sør-Varanger og Guovdageaidnu 21 statsinternat og 28 kommunale internat i Finnmark 1940 Norskspråklig og norskkulturelt miljø

Motstand De fleste i det norske samfunnet støtta fornorskingspolitikken, men ikke alle Blant dem som protesterte var: Noen prester, norske lærere, samemisjonen Noen få norske politikere Samiske lærere(Anders Larsen, Isak Saba, Henrik Kvandahl) Samiske foreldre Samiske aviser og foreninger

Tidene skifter 1948: Samordningsutvalget for skoleverket: Politikken overfor samene har vært feil 1951: Tospråklig ABC (fortsatt bare hjelpespråk) 1959 skolelov: Prinsipiell åpning: Samisk kan være undervisningsspråk 1967: Samisk begynneropplæring 1972: Samisk som 2. språk 1985: Samisk undervisningsspråk i hele grunnskolen

Samisk skole? 1976: Samisk utdanningsråd 1987, 1997, 2006: Samiske læreplaner 1989: Samisk høgskole 2000: Samisk opplæring under Sametinget Over 2000 elever leste samisk i Norge, tallet går nå nedover

Resultat av fornorskinga Samiskspråklige over 40-50 år kan ikke skrive morsmålet sitt Nesten alle samiske foreldre i sør- og lulesamiske områder, Troms og kyst-Finnmark snakka norsk til sine barn Nå kan omtrent 75% av samene ikke samisk Omlag 50% av dem som kan samisk kan et annet språk bedre Mange vil ikke lenger være samer

Fornorsking – ikke bare språk Næringer Mat Tro Klær Helse Identitet

Videregående skole 1936 Den samiske folkehøgskole, Karasjok 1952 Statens heimeyrkeskole for samer 1968 Statens reindriftsskole 1969 Karasjok gymnasklasser med samisk 1989 Styret for de samiske videregående skolene

Skriv din egen skolehistorie Samisk skolehistorie trenger unge forfattere Du kan: - fortelle hva du sjøl har opplevd - intervjue bestemor, onkel .... - skrive novelle eller dikt eller tegne fra skolen. Skriv på morsmålet, seinere kan du oversette om du kan og vil Om det blir trykt, får du honorar og bok

Tanker Hvorfor har så mange samer skifta språk, kultur og identitet? Er det mulig og ønskelig å skifte tilbake? Hva må gjøres for å styrke det samiske igjen? Er det paralleller i andre land?