Når er nok nok ved starten av livet?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Når er nok nok? Men når er nok nok?
Advertisements

Verdig død Hva er vi til for?
Behandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten
Blagg og Yule (1984) – Bruk av makt i tilbakeføring. •3 grupper barn til ulik behandling: A) 30 ”forced flooding”, B) 20 hjemundervisning og terapi, C)
Noen resultater fra Cerebral parese registeret i Norge
Samarbeid mellom barnehage og barneverntjeneste
Et 3 årig samarbeidsprosjekt mellom Helse Fonna, NAV Rogaland og SUS JobbResept.
Hjerneslag -epidemiologi
Omsorg for barn og permisjon
Helse og sykdomsbegrepet
Psykiske lidelser og uføretrygd
Hurra for Barns rettigheter! De blir 23 år i år
Sammenhengen mellom somatisk sykdom og psykiske traumer hos barn
Depresjon og rusmiddelproblemer
Samhandling og utvikling i helse og omsorg – kontinuerlig endring
i overgangen barn/voksen, sett fra habiliteringstjenesten for voksne.
RUS – MER ENN BARE ”ØDELAGTE” NARKOMANE OG GAMLE ALKOHOLIKERE
Økonomisk kriminalitet: mediabildet og klipp fra nyere undersøkelser
Å flytte sykehuset hjem - Avansert hjemmesykehus for barn
Olaviken tilbyr spesialisthelsetjeneste-tilbud ved å drive:
4 NYE HELSELOVER Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern
University of Tromsø – Faculty of Medicine uit.no NAFKAM Når pasienten beveger seg ut i det alternative, hva da…? Vinjar Fønnebø Professor NAFKAM, Universitetet.
Innlegg psykiskhelse- og rusnettverk v/Johanne M. Benitez Nilsen.
Småbarn med deprimerte mødre
Traumer og posttraumatiske reaksjoner blant nåværende og tidligere omsorgsplasserte Et samarbeid mellom Institutt for klinisk psykologi, Universitetet.
Barn som pårørende – er pasientens barn også vårt ansvar
Erfaring med eldre brukere og rehabilitering
Norsk Nyfødtmedisinsk Norsk Nyfødtmedisinsk
Universitetets største utfordring: Instituttenes største utfordring: Studentrekruttering
Pårørendes rettigheter og muligheter Møte med pårørende i klinisk arbeid. Molde 16. mars 2010.
Influensavaksinering Norge henger etter
Hofteinngrep i NOIS Resultater fra NOIS-1, 2 og 3 Hege Line Løwer.
Nettverkssamling om barnefattigdom
Barneverntjenesten ISK
Stjørdal 25. oktober Hvorfor prioritere? Alle kan ikke få hjelp samtidig Det er viktig at de med høyest alvorlighet og som har høyest nytte kommer.
Pressekonferanse 6. mars 2009 Holdning til psykisk helsevern og tvangsbehandling Landsomfattende undersøkelse 5. – 16. februar 2009.
Vekst og ernæring hos barn med cerebral parese
CEREBRAL PARESE HVA ER ÅRSAKEN OG HVILKE TYPISKE UTFALL
Kartleggingsverktøyene DASH-II/ADD og Reiss Screen
Fysisk aktivitet i institusjonen
Student i ”moden” alder
Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på:  Foreldremøter  Skolens hjemmeside  Epost til foreldre  På ”classfronter” eller.
Informasjon til skolens ansatte om skoleprogrammet VIP
Disposisjon ”Barn og familien på sykehus”
En retrospektiv journalstudie
Barn som pårørende –lovendring
Barn som pårørende – satsning og lovendring Bergen 3.desember Siri Gjesdahl.
Skoleprogrammet VIP, Sykehuset Asker og Bærum
Hvilke familietilbud trenger de yngste
DE SISTE DAGER OG TIMER.
Eldre med skadelige rusmiddelvaner
ERFARINGER OG ETISKE UTFORDRINGER VED BEHANDLINGSAVKLARING SETT FRA EN SYKEHJEMSOVERLEGE NAVIDA HUSSAIN.
Informasjon til skolens ansatte om Skoleprogrammet VIP
Pust Liv eller død.
Pediatri.
Trygdeforskningsseminaret 2014 Does pain severity and level of disability guide selection to rehabilitation in specialist health care? Inger Haukenes Phd.
Kikhosteepidemiologi Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smitteverndagene 2004.
Prosjekt og Prosjekt Fokus på overganger Fra barnevernstiltak til voksentilværelse Målgruppe: Utsatt og sårbar ungdom – Ettervern –
Ungdom og helse Berit Bratholm:
Habilitering av barn og unge – gode aldersoverganger og mestrende familier Oslo, 10. juni 2008 av Ingrid Bjørnstad og Grete Müller.
1 Genetisk veiledning Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer NTNU.
1 ANGST OG DEPRESJON BLANDT ELDRE I DEN GENERELLE BEFOLKNING. Fjernundervisning alderspsykiatri Overlege Eystein Stordal.
Utfordringer for pårørende. Hvem er pårørende? Den eller de personene som den psykisk syke oppgir skal være det Pasienten kan velge fritt hvem som skal.
Etiske utfordringer i livets sluttfase
ADHD er egentlig tre diagnoser:
spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi, ph.d
Behandlingsbegrensning
Spiseforstyrrelser Øyvind Rø Forskningsleder/professor II
Hensikt med veilederen Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling:
Utskrift av presentasjonen:

Når er nok nok ved starten av livet? Trond Markestad Barneklinikken, HUS Institutt for klinisk medisin, UiB

Spedbarnsdødelighet i Norge

Utfordringene Utviklingsavvik/ misdannelser Fødselsasfyksi/ fødselsskader Ekstrem Prematuritet Trisomi 18 Fødselsasfyksi Prematur

Hva er vi opptatt av? Hva er et leveverdig liv? Hva kan vi utsette et barn for med den hensikt å bevare liv, men med fare for store plager og funksjonshemninger? Hva kan vi utsette familien for? Hva skal vi bruke ressurser på? Hvor går grenser for vårt ansvar som helsepersonell?

Meningomyelocele Ryggdefekt Hydrokefali

Hypoplastisk venstre hjerte

Trisomi 18 95 % dør i løpet av 1. leveår Kan forlenges?

Et liv uten muligheter? Ved humanismens grenser Kronikk i Aftenposten 5.12.2005

> 25 uker: Behandling 23-25uker: Individuell vurdering

Grenser ved prematuritet Konsensus 1998: Grense 23-25 uker Individuell vurdering innen denne grensen Miljeteig I et al 2007: Konsensus av 1998 gjelder fortsatt MEN Mer villig til å behandle ved 23 uker

Forekomst av prematuritet Antall fødte i Norge 57000 Andel premature 7,5 % 4275 Andel under 1500 g 1,5% 855 Andel under 28 uker 0,5% 280 Overlevende 150

Prosjekt Ekstrem Prematuritet Svangerskapsalder (uker) 28 26 24 22 Missing Antall født 140 120 100 80 60 40 20 Levendefødte Dødfødte Født 1999-2000 Svangerskapsalder < 28 uker eller Fødselsvekt 500-999 g Antall fødte 636 462 behandlet 174 dødfødte eller ikke resuscitert

Overlevelse av barn som legges inn i nyfødtavdeling Svangerskapsalder 28 27 26 25 24 23 22 Antall 120 100 80 60 40 20 Missing Overlevd Død

Dager på respirator avhengig av svangerskapsalder

Hjerneblødning prematurt barn Subependymal Intraventrikulær Brunt område iskemi

Periventrikulær leukomalaci Cyster ved siden av ventriklene i storehjernen

GA og nevrosensoriske handicap Leversen K, Markestad T 2009

Utfall ved 5 års alder Svangerskapsalder Leversen K, Markestad T 2009

Andel (%) med psykiske vansker Elgen 11 år Indredavik 14 år < 2 kg Termin < 1,5 kg ADHD-symptomer 40 7 25 5 ADHD-diagnose 10 1 Angst -diagnose 9 14 4 Depresjon- diagn 2 Psykiatrisk diag. 27 Irene Elgen 2002, 2003 Marit Indredavik 2004

Sosial funksjon som voksne Ikke tatt med uføretrygdete (11% for < 28 uker, 2% ved termin) Utdanning/ Sosialt Svangerskapsalder (uker) < 28 28-30 31-33 34-36 >36 Videregående (%) 68 70 72 75 Høgskole (%) 25 28 31 32 35 Universitet (%) 5 6 7 Gift/sambo (%) 10 14 16 17 18 Egne barn (%) 29 36 41 43 Moster D, Lie RT, Markestad T. New Engl J Med 2008; 359:262–273.

Livskvalitet og sosial funksjon Ungdom/unge voksne Vurderer egen livskvalitet som like god mens foreldrene vurderer den som dårligere (emosjonelle, atferdsmessige og sosiale vansker)(Dahl LB et al. Pediatrics 2006, Odberg. Haukeland) Forsiktige, lite kriminalitet og rusmisbruk Noe mer angst, mer sosial isolering

De fleste klarer seg bra

Fødselsasfyksi - nedkjøling

Senskade etter asfyksi Cerebral parese Spastisk kvadriplegi Avslutte sondeernæring? Er det, etisk sett, forskjell på å stanse respiratorbehandling og sondeernæring?

Behandlingen forlenger en plagsom dødsprosess Beslutningsprosesser for begrensning av livsforlengende behandling hos alvorlig syke og døende Behandlingen forlenger en plagsom dødsprosess Behandlingen forlenger et liv med store plager Den vegetative pasient

Nyfødtmedisinens dilemma Vi ”skaper” liv Barn som tidligere med funksjonshemninger overlever nå som friske Barn som tidligere døde: De fleste overlever friske Noen overlever med funksjonshemninger Vi ”skaper funksjonshemninger” – både hos det enkelte barn og familien Vi pålegger samfunnet store kostnader Første behandlingen Senere i livet

Et av medisinens utfordringer I medisinen generelt opererer vi med usikkerhet, grader av sannsynlighet og risiko – det er en del av vår plikt å leve i denne usikkerheten Særlig vanskelig når det gjelder liv og død og konsekvenser i form av funksjonshemninger Særlig vanskelig når dette er barn som fra naturens hånd ville dø

Takk for oppmerksomheten