Spiseforstyrrelser Øyvind Rø Forskningsleder/professor II

Presentasjon om: "Spiseforstyrrelser Øyvind Rø Forskningsleder/professor II"— Utskrift av presentasjonen:

1 Spiseforstyrrelser Øyvind Rø Forskningsleder/professor II
Regional Seksjon Spiseforstyrrelser/ Institutt for klinisk medisin Oslo Universitetssykehus / Universitet i Oslo Kosthold for kropp og sjel Matens betydning for psykisk helse 29. mai 2018 Øyvind Rø, Forkningsleder RASP

2 3 sengeposter: Poliklinikk: Kompetanseenhet
Regional seksjon spiseforstyrrelser Lokalisert på Ullevål sykehus                                                                                  3 sengeposter: Barn og ungdom, voksen, intensiv psykiatrisk Poliklinikk: Polikliniske samtaler, dagbehandling, flerfamiliegrupper Kompetanseenhet forskningsteam

3 Kosthold for kropp og sjel Kosthold = proteiner, fett, karbohydrater og mineraler/sporstoffer

4 Å spise = kun å innta næring?

5 Spising nært knyttet til relasjoner, følelser og kropp Spising, en sosial arena Diettkultur
Regional Seksjon Spiseforstyrrelser

6

7 Måltidet – en sone for plikt og skyldfølelse?
Aftenposten mai-18

8 Kropps og tynnhetskultur

9 Tre på topp! Trene mer Spise sunnere Slanke meg

10

11 Hvorfor er slanking hos normalvektige en risiko for senere vektøkning?
Vektnedgang pga. slanking medfører senere vektøkning men slankingen er ikke årsaken Slanking hos normalvektige reflekterer en personlig sårbarhet for senere vektøkning i dagens overflodssamfunn

12 Prestasjons kultur Vil du tjene penger? Sats på folks kroppsmisnøye!

13 Spiseforstyrrelser:

14 Kroppsfiksert kultur er årsaken til spiseforstyrrelser
Årsaker til spiseforstyrrelser: Et komplekst samspill mellom arv, miljø og kultur

15 Spesifikt for spiseforstyrrelser:
Overopptatthet og kontroll av figur og vekt Evaluering av egen verdi i stor grad eller helt bestemt av figur og vekt og av evnen til å kontrollere figuren og vekten

16 Typer spiseforstyrrelser:
Anoreksia nervosa Vekttap Frykt for vektøkning Bulimia nervosa Overspisings episoder Vektkompenserende adferd Overspisingslidelse NB! Svært ulik alvorlighetsgrad

17 Ortorexi Syk av å være sunn Sunnhetstyranni Ingen etablert diagnose

18 2016 2016

19 Positive sider ved å ha spiseforstyrrelser: Serpell et al
Positive sider ved å ha spiseforstyrrelser: Serpell et al og Serpell et al. 2001 Trygghet Kontroll Unngåelse av følelser Selvtillit (AN) Attraktiv (AN)

20 Positive sider ved å ha spiseforstyrrelser: Serpell et al
Positive sider ved å ha spiseforstyrrelser: Serpell et al og Serpell et al. 2001 Spise uten å legge på meg BN Være annerledes Gir meg noen ferdigheter Kommunikasjon AN Unngå kjedsomhet BN

21 Korttids effekter av slanking: Watkins et al. 2016
52 friske kvinner (alder 25 år) gjennomgikk 18 timers faste Ble sultne og mer irritable Men: større følelse av å ha oppnådd noe fikk mer stolthet større grad av selvkontroll

22 Opptatthet av dietter/sunn mat
Psykisk ubehag Dårlig selvfølelse Kroppsopptatthet og kroppsmisnøye Overdreven slanking Opptatthet av dietter/sunn mat SPISEFORSTYRRLSER

23 Overordnet modell for utvikling av spiseforstyrrelser:
Genetisk profil Epigenetiske faktorer Sosio-kulturell kontekt Sårbarhet Livshendelser f.eks. trauma Slanking og pubertet SPISE FORSTYRRELSER Forhold ved familier/behandling Opplevd fordeler ved å ha SF 23

24 Spiseforstyrrelser: å regulere følelser Regulere følelser med mat og kropp
Overspise Sulte seg Spise/diett regler Kroppsmisnøye og kroppssjekking Trening

25 Følelser og overspising

26 Somatiske komplikasjoner og spiseforstyrrelser:
Undervekt påvirker hjernen størrelse og funksjon Akutt medisinsk fare ved ekstrem lav vekt og elektrolyttforstyrrelser De fleste komplikasjonene forsvinner med normalisering av spisemønster og vekt men unntak av nedsatt lengdevekst, beinskjørhet og tannskader

27 Høyest risiko for tidlig død: rusmisbruk og anoreksi
Ustabil personlighetsforstyrrelser, anoreksi, depresjon and bipolar lidelse høyeste suicid risiko

28

29 Prognose over tid: Steinhausen (2002), Steinhausen (2010):
Frisk % Betydelig bedring % Langvarig sykdomsforløp 20% Minimalt vitenskapelig belegg for hvilken type behandling de med langvarig sykdomsforløp skal ha. De med langvarig spiseforstyrrelser blir bedre: Barn/unge innlagt RASP : 5 år 58% friske Voksne innlagt Modum Bad: 2 år 26% friske, 5 år 39% friske

30 Husk: Bak fasaden/kroppen ”Redsel, verdiløshet og skam”

31