Pediatri.

Presentasjon om: "Pediatri."— Utskrift av presentasjonen:

1 Pediatri

2 Barn er ikke små voksne Barn er i vekst og utvikling. Enhver alder har somatiske og psykologiske karakteristika som symptomer og funn må vurderes mot. Barn og familie – helhetstenkning er nødvendig Undersøkelse av barn krever annen fremgang enn undersøkelse av voksne. Det tok tid før man innså dette. Barn på sykehus tidligere – fikk ikke ha besøk av foreldre fordi det gjorde dem så urolige. Rettigheter i dag: Foreldre tilstede. Mat? Må kjenne til normal utvikling for å kunne vurdere avvik. Store normale variasjoner. Spesialiseringen Nyfødtmedisin, kreft (onkologien), endokrinologi

3 Sykelighet hos barn De fleste (norske) barn er friske og sterke
Vanligste sykdommer/ plager: infeksjoner (luftveier, ører), allergi og eksem, skader Barn har 6-8 akutt sykdomsepisoder årlig. Barn har 4-5 legekontakter årlig. ”Ørebarn”/ ”eksembarn” – oftere syke enn andre barn Det imidlertid også i barneårene medfødte funksjonshemninger og sjeldne, alvorlige, kroniske sykdommer diagnostiseres. LSF (langvarig syke og funksjonshemning) – hvor mange? 24-30% - men er avhengig av hvordan dette defineres. Ca. 16% i 1996 oppga å ha sykdom eller tilstand som influerer på dagliglivet i moderat til alvorlig grad i minst 3 måneder i året. Stigende antall funksjonshemmede barn som følge av suksessene innenfor nyfødtmedisin? Færre får lettere CP pga bedre behandling – flere multifunksjonshemmede. Habilitering versus rehabilitering. Styrke omsorgsevne og mestringsevne hos familier med funksjonshemmede barn.

4 Spedbarnsdødeligheten i Norge
3,3 pr barn Varierer fylkene mellom fra 2,8 (Akershus) -over 6 (Finnmark) Har gått ned de senere årene, særlig pga. nedgang i krybbedød, men dette utgjør fortsatt en stor gruppe. Redusert fra 400 til 200 barn i året. Hovedårsaken til spedbarnsdød er misdannelser og lav fødselsvekt. Ca. 200 barn dør i løpet av første leveår – de fleste i løpet av neonatalperioden – dvs. første måned. Ca. 600 barn dør ved dødfødsel etter 16. svangerskapsuke.

5 Undersøkelse av akutt syke barn
Barn samarbeider bare når de har tillit og overskudd. Barn kan ofte ikke gi uttrykk for hva som plager dem. Symptomene er ofte lite spesifikke. Avhengig av å få til et samarbeid med foreldrene. Observasjon av barnet er en viktig del av undersøkelsen. Mye vanskeligere å undersøke barn. Avhengig av å få til et samarbeid med foreldrene. Rolige foreldre gir ofte rolige barn. Dette er særlig viktig i den fysiske undersøkelsen. Ofte barn med feber – er barnet alvorlig sykt? Stol på foreldrenes engstelse. Allmenntilstand og spesifikke funn er viktigere enn temperatur. Barn kan ha en ufarlig febertilstand og allikevel ha temp ,5. Men – for barn under 3 måneder er feber uvanlig og ofte tegn på alvorlig bakteriell infeksjon. Dessuten – spedbarn og småbarn kan ha alvorlige infeksjoner (bronkiolott, sepsis) uten feber Observasjon: allmenntilstand (bevissthet, våkenhet – interesse - kontakt, gråt, reaksjon på foreldres stimuli, hudfarge, hydrering), respirasjonsmønster og frekvens, nakkestivhet, smerter, bevegelsesmønster.

6 Barn og forebyggende arbeid
Spedbarns- og småbarnskontroller – på helsestasjon og hos lege Lengde og vekt Motorisk og språklig utvikling Syn, hørsel Vaksinasjon

7 Egersund kommune – tilbud på helsestasjonen
Hjembesøk av din helsesøster når du kommer hjem fra sykehuset 6 uker : Individuell konsultasjon hos lege og helsesøster 1.-3. mnd.: Individuell / gruppekonsultasjon hos helsesøster 3 mnd.: Individuell konsultasjon hos helsesøster Vaksinasjon: 1. Trippelvaksine (difteri/stivkrampe/kikhoste) 1. Hib-vaksine (Haemophilus influenzae type B) 1. Poliovaksine 4 mnd.: Individuell / gruppekonsultasjon hos helsesøster 5 mnd.: Individuell konsultasjon hos helsesøster Vaksinasjon: 2. Trippelvaksine 2. Hib-vaksine 2. Polivaksine 6 mnd.: Individuell konsultasjon hos helsesøster og lege undersøkelse av hørsel mnd.: Individuell / gruppekonsultasjon hos helsesøster 11 mnd.: Individuell konsultasjon hos helsesøster Vaksinasjon: 3. Trippelvaksine 3. Hib-vaksine 3. Polivaksine 12 mnd.: Individuell konsultasjon hos helsesøster og lege 15 mnd.: Individuell / gruppekonsultasjon hos helsesøster Vaksinasjon: MMR vaksine (meslinger/kusma/røde hunder) 2 - 3 år: Individuell konsultasjon hos helsesøster og lege 4 år: Individuell konsultasjon med kontroll av syn 5 år: Individuell undersøkelse / konsultasjon før skolestart Her finnes nasjonale anbefalinger -

8 Vaksinasjons- programmet
3 måneder:  Difteri/Stivkrampe/Kikhoste, Hib-infeksjon, Poliomyelitt  5 måneder: Difteri/Stivkrampe/Kikhoste, Hib-infeksjon, Poliomyelitt  11-12 måneder: Difteri/Stivkrampe/Kikhoste, Hib-infeksjon, Poliomyelitt  15 måneder: Meslinger/Kusma/Røde hunder  6-8 år: Poliomyelitt  11-12 år: Difteri/Stivkrampe  12-13 år: Meslinger/Kusma/Røde hunder  Ungdomsskolen: Poliomyelitt, Tuberkulose MMR – ny HIB - ny

9 Barn og legemidler På tross av lav morbiditet og mortalitet i barnealder er forbruket av legemidler høyt Spesielt i aldersgruppen ½-6 år, der virale luftveisinfeksjoner er dominerende årsak til feber, er unødvendig bruk av antimikrobielle midler vanlig. Barn > 6 måneder – få kliniske forskjeller i forhold til voksne når det gjelder farmakokinetikk. Premature og nyfødte derimot – store forskjeller. Paradoksal reaksjoner på legemidler – eks. sedativa, amfetamin Administrasjonsproblemer – motivere foreldre, foreldreinformasjon. Dosering – ut fra vekt og alder – skal alltid dobbetsjekkes - opptak, biotilgjengelighet, omsetning/utskillelse. Premature/ nyfødte: Få plasmaproteiner, høy total kroppsvæske, lite fett. Medikamentell omdanning i leveren skjer senere, renal eliminasjon betydelig lavere. To av tre barn får ikke-godkjent legemiddelbehandling og omkring 90 % av nyfødte som intensivbehandles, får et ikke-dokumentert legemiddel eller et legemiddel som administreres på en ikke-godkjent måte. Manglende forskning på farmakoterapi for nyfødte begrenser mulighetene for optimal legemiddelbehandling. I stedet brukes medikamenter laget for voksne og på andre indikasjoner. Kunnskapen om medikamenters metabolisme og virkning hos barn er heller ikke tilstrekkelig kjent. Informasjon om medikamenter bør legges til rette for praktisk bruk i den kliniske hverdagen med tanke på barn med ulik modning, ulik grad av sykdom og ulik alder. Få medikamenter er utviklet til bruk hos barn. De alvorligst syke nyfødte får ofte mange medikamenter samtidig. Vi vet for lite om hva som skjer og risikoen for utilstrekkelig og feilaktig behandling er til stede.

10 Barne- og ungdomspsykiatri I
Flere gutter enn jenter har psykiske lidelser Gutter: Aggressiv, antisosial atferd Jenter: Angst, usikkerhet, følsomhet, hemmet atferd Viktigste typer forstyrrelser: Emosjonelle (nevrotiske) forstyrrelser Atferdsforstyrrelser Utviklingsforstyrrelser Problemer som er hyppigere hos gutter: selvhevdelse, selvkontroll, stamming, sengevæting, skoleproblemer, kriminelle Barne- og ungdomspsykiatri: Egen spesialitet siden 1950-tallet. Nic Waal. Viktigste typer forstyrrelser: Emosjonelle (nevrotiske) forstyrrelser: Angst, bekymring, sky, hemmede. Mange har også spesifikke fobier. Tvangstrekk men sjelden fullt utviklede tvangslidelser. Somatoforme tilstander: magesmerter, hodepine, kramper. Atferdsforstyrrelser: De vanskelige barna. Aggressive, kan provosere andre, sadistisk atferd. Slåss. Er dette gutters (menns) form for depresjon? Utviklingsforstyrrelser: Enurese, enkomprese, spise- og sovevansker, lettere tale og språkforstyrrelser. Til bekymring bare dersom opptrer alene. Hyperkinetisk syndrom – overaktiv, dårlig koordinasjon, distraherbarhet, impulsivitet, nedsatt konsentrasjonsevne, stemningssvingninger., utadrettet destruktiv atferd.

11 Barne- og ungdomspsykiatri II
Hos ungdom har problemer særlig relasjon til identitet (kroppsbilde, rolleforandringer, forhold til venner) Atferdsforstyrrelsene dominerer – sosial uakseptabel atferd kombinert med alkohol eller stoffmisbruk. Vanskelig å skille normal-patologi Depressive reaksjoner ofte atypiske Alvorlig psykisk lidelse kan debutere Pubertetskriser kan ha nesten psykostisk preg. Psykoser kan oversees. Depressive reaksjoner: utadrettede reaksjoner – rastløse. Destruktiv atferd. Dårlige skoleprestasjoner. Sta. Gruppen faller lett mellom to stoler – barneavdeling eller voksenavdelinger?

12 Barn og kreft 1% av samtlige krefttilfeller rammer barn
Mellom 125 og 150 barn under 15 år får hvert år diagnosen kreft 1/3 leukemi, 1/3 hjernesvulst, 1/3 andre krefttyper Svulstene er oftest helt forskjellig fra de en finner hos voksne – ofte av embryonalt opphav. Tre av fire helbredes. Kreft er den viktigste årsaken til at barn i alderen 1-15 år dør av sykdom. Behandlingen er intens, med stor morbiditet. Noen sliter med betydelige senskader. Fordi disse svulstene er så sjeldne hver for seg, trengs det internasjonalt samarbeid for å utvikle ny behandling. Bivirkninger: Skader på friske celler i rask deling. Håravfall, beinmargsdepresjon, infeksjoner, skade på slimhinner. Seneffekter: Ny malignitet. Skader på reproduksjonsorganer, misdannelser hos egne barn, generell psykososial utvikling. NB: Konsekvensene for familier av denne diagnosen. Intens behandling over lengre tid. Miste barn versus eldre mennesker som dør.

13 Global barnehelse I 1999 døde 11 millioner barn under 5 år av sykdommer som kunne vært forebygget eller helbredet Ca. 70 % av dødsfallene skyldes fem sykdomsgrupper: akutte nedre luftveisinfeksjoner, diaré, perinatale tilstander, malaria og meslinger. Underernæring er både en bakenforliggende årsak og en konsekvens Tenk på alle misbrukte barn. Barnearbeid osv. Redusert barnedødelighet en nødvendighet for redusert fruktbarhet og dermed befolkningsvekst.

14 Global barnehelse Viktigste tiltak
Rent vann, bedre sanitære forhold Oral rehydrering Vaksinasjon Legemidler mot infeksjonssykdommer Nok mat, sikker mat, Beriking av mat Amming ? Oral rehydrering: Vann tilsatt salt og sukker – kunne reddet % av alle barn med akutt, vandig diaré. Vaksinasjon: Fra 1974 (EPI) økt dekning fra 5-80% for difteri, tetanus, kikhoste, polio, tbc, meslinger 3 millioner kunne vært unngått. Vaksiner mot gulfeber, hemofilus influenza b, hepatitt B – inngår ikke fordi de er for dyre. Logistiske problemer. Beriking av mat: Jern, A-vit, jod. ??? Men hva med den høye perinatale dødelighet: Like mange dødfødsler som dødsfall blant nyfødte Over halvparten av fødslene skjer i hjemmet Prenatal tetanusvaksinering mangler Lav fødselsvekt på barnet svært vanlig. Hygiene rundt fødsel. Utdanning av kvinner. Økt energinntak i graviditeten. NB: Høy mødredødelighet i tillegg.