Alkohol som egenmedisinering blant mannlige toppledere Stille desperasjon Alkohol som egenmedisinering blant mannlige toppledere Professor Fanny Duckert, UiO

Erfaringer med tidlig-intervensjonsgrupper gjennom 20 år Fellestrekk: Rekruttering gjennom avisannonser Fleksibel struktur 8-15 deltakere per gruppe Begge kjønn Ca. 12-18 gruppetimer Individuell kartlegging før gruppestart Kognitiv atferdsterapi Deltakerne definerer selv egen målsetting 2-års etterundersøkelser Professor Fanny Duckert, UiO

Relasjonen alkohol og depresjon Alkoholen brukes til å lindre depressive symptomer Depresjonen er utløst av alkoholbruken Depresjonen og alkoholbruken er utløst av en felles, bakenforliggende årsak Depresjonen og alkoholbruken er uavhengig av hverandre Professor Fanny Duckert, UiO

Ikke så lett å nå toppledere innenfor vanlige tiltakskjeder Mange jobbrelaterte drikkesituasjoner Har råd og anledning til å drikke Fri, uavhengig stilling gir færre observasjons-muligheter Mangler «ris bak speilet» Professor Fanny Duckert, UiO

Kilder til «stille desperasjon» Stort fravær hjemmefra Egenverd og selvbilde sterkt knyttet opp mot jobbidentitet Mange privilegier/goder knyttet opp mot jobben Få alternative kilder til selvbekreftelse Stort prestasjonspress på jobben Tegn på personlig usikkerhet/svakhet uakseptabelt Omgitt av «ja-personer»/»Fiender» Professor Fanny Duckert, UiO

Alkoholproblemer – vårt siste tabuområde? Skamfullt å ikke ha selv-kontroll Utspørring om andres drikkevaner like pinlig som å spørre om seksualatferd Usikkerhet og ambivalens om hva et alkoholproblem faktisk er Professor Fanny Duckert, UiO

«Moralisme» liten effekt Oppegående, velutdannet gruppe Yrkesidentitet bygget på et selvbilde som kompetent og selvstendig Vant til selv å ta beslutninger og ha kontroll Ikke vant til å snakke om egne følelser Blir ofte over/under-vurdert i det vanlige hjelpeapparatet Professor Fanny Duckert, UiO

Professor Fanny Duckert, UiO Knut 53 år, gift, 3 halvvoksne barn Driver eget importfirma Lite kontakt med sin travle og opptatte familie Familien er vant til høy levestandard Vansker med hovedleverandør, risikerer å få vesentlig nedgang i inntekt Mye representasjon Drikker hver dag for å stagge tankespinn og få sove Frykter at konen vil skille seg fra ham Professor Fanny Duckert, UiO

Professor Fanny Duckert, UiO Fredrik 62 år, gift, voksne barn som er flyttet hjemmefra Drevet eget regnskapsfirma som er kjøpt opp av stort konsern, har fortsatt oppgaver i bedriften, men har liten innflytelse over fortsatt drift Konen har MS, klarer seg foreløpig noenlunde, men vil snart bli sterkt hjelpetrengende De hadde planlagt en pensjonstid med mye reising og aktiviteter, men tvilsomt hvor mye av dette de nå får realisert Er fortvilet, men har ingen å snakke med. Drikker jevnt for å døyve de vonde følelsene Professor Fanny Duckert, UiO

Professor Fanny Duckert, UiO Asbjørn 53 år, skilt, 2 tenåringssønner Lege på sykehus, med privatpraksis på si Hadde en gang akademiske ambisjoner, men ikke klart å få til doktorgrad. Tjener godt, lever et hektisk liv, med mange sosiale aktiviteter og mye alkoholbruk Blir sterkt deprimert dagen derpå hvis han drikker for mye. Begynt å få reaksjoner fra omgivelsene og merker at drikkingen har begynt å gå utover jobben Professor Fanny Duckert, UiO

Generell situasjon for mennene i gruppen (n=109) 49 % hadde fullført høyere utdannelse 51% hadde selvstendige, frie yrker (lege, advokat, journalist, bedriftseier etc) 21% hadde overordnete, ledende stillinger 78% levet i stabilt samliv Lav forekomst av sosio-økonomiske problemer Professor Fanny Duckert, UiO

Noen kjønnsforskjeller Kvinner (n=67) Menn (n=109) Kom i større grad på eget initiativ Større forekomst av rapporterte samlivsproblemer, depresjon og angst Oftere daglige drikkere Kom i større grad etter press/samråd fra andre Færre rapporterte personlige problemer Mer svingninger i drikkemønsteret Professor Fanny Duckert, UiO

Professor Fanny Duckert, UiO Depresjon/rus Lav forekomst av egenrapporterte psykiske vansker, men høy forekomst av depressive symptomer (ca. 1/3 skåret moderat/høyt på BDI) Drikkemønster preget av jevnlig drikking, hvorav ca. 1/3 oppga daglig drikking Drikkingens hovedfunksjon var fjerning/demping av negative følelser og egenmedisinering. Rusen hjalp til med å flykte fra hverdagens problemer Drikkingen var for mange blitt en vane/livsstil Professor Fanny Duckert, UiO

Forskjell på deprimerte/ikke deprimerte Drikker like ofte, men mindre per gang Egenmedisinering og fjerning av negative følelser Mer dårlig dagen derpå Mer negativ opplevelse av eget forhold til alkohol Drikkingen mer kortvarig lindring Mer unngåelsesatferd, selvbebreidelser og ønsketenkning Drikking er også behagelig Kan drikke mer per gang Mindre «bondeanger» og selvbebreidelser dagen derpå Professor Fanny Duckert, UiO

Ulike spor gjennom behandlingen Tar grep og «fikser» alkoholproblemet – Får det mye bedre Gjennomgår gruppen, «fikser» alkoholproblemet – Får det verre, fortsetter i individual/par terapi Gjennomgår gruppen – innser at alkoholproblemet er større enn antatt, fortsetter i mer omfattende opplegg Gjennomgår gruppen, håper på «osmose»-effekt, fortsetter som før Gjennomgår gruppen – innser at problemet er større enn antatt, gir opp Professor Fanny Duckert, UiO

Noen resultater for endring i alkoholbruk 4%: totalavholdende 15%: uendret (mindre enn 20% endring) 50%: reduksjon (20-50% reduksjon) 31%: Mer enn 50% reduksjon Professor Fanny Duckert, UiO

Professor Fanny Duckert, UiO Noen generelle funn Få ønsket totalavhold 80% rapporterte nedgang (mer enn 20% reduksjon) i konsum 2 år etter gruppe-deltakelsen I snitt: halvering av alkoholforbruk Flere totalavholdsdager Færre harddrikkingsdager Lettere å stoppe etter litt drikking Gjorde mindre dumme ting under rus Mindre anger og selvbebreidelser dagen derpå Ikke forskjell på deprimerte/ikke deprimerte når det gjaldt endring i forbruk Jo lavere forbruk, jo bedre mental helse og livstilfredshet Professor Fanny Duckert, UiO