Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no Knut Røed Offentlige tjenestepensjoner.

Presentasjon om: "Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no Knut Røed Offentlige tjenestepensjoner."— Utskrift av presentasjonen:

1 Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no Knut Røed Offentlige tjenestepensjoner

2 Frischsenteret Fordelingshensyn og fleksibel pensjon Innføringen av fleksibel avgangsalder i våre pensjonsordninger – med mulighet til å jobbe videre uten avkorting av pensjon – øker isolert sett behovet for omfordeling av pensjonsrettigheter. Grunnen til dette er at høytlønte i praksis kan jobbe vesentlig lengre enn lavtlønte – og dermed vil ha større glede av den nye fleksibiliteten. –Helse –Type jobb og arbeidsforhold (slitasje) –Jobbmuligheter

3 Frischsenteret Avgangsmønster etter inntekt Per 1. januar 2000 jobbet om lag 10.000 61-åringer i stat og kommune –84% av disse tjente mindre enn 7,1 G –16% tjente mer enn 7,1 G Vi har undersøkt hvor mange av disse personene som fortsatt var i jobb fem år senere (inntekt over 2 G) – ved 66 års alder. Blant de med inntekt under 7,1 G var 28% fortsatt i jobb. Blant de med inntekt over 7,1 G var 47% fortsatt i jobb.

4 Frischsenteret Lønnsprofiler for to ulike utdanningsgrupper i 2005 – betinget på fulltids jobb

5 Frischsenteret Dagens bruttoordning rammer lavtlønte ”slitere” 29.000167.000 Lønnsprofil som hjelpepleier (43 år) 248.000232.000 Lønnsprofil som lege (40 år) TjenestepensjonFolketrygd

6 Frischsenteret Årsaker 1.Bruttoordningen er designet for å kompensere de høytlønte for manglende opptjening i Folketrygden. Innskuddene fra de lavtlønte benyttes med andre ord delvis til å reversere de fordelingspolitiske ambisjonene i Folketrygden. 2.Fordi folk med høy lønn også typisk har høy lønnsvekst over yrkeskarrieren, er sluttlønnsprinsippet til fordel for de høytlønte. 3.Siden full opptjening er nådd etter 30 år får ikke folk med lav utdanning noen gevinst av at de kom tidligere ut i arbeidslivet.

7 Frischsenteret Forslag til ny buttoordning: Samordning ved 62 års alder Gir bedre insentiver til arbeid, ettersom ny opptjening i Folketrygden etter 62 års alder ikke ”samordnes bort”. Men det oppstår en litt underlig fordelingseffekt ved at lange yrkeskarrierer forårsaket av at man kom tidlig ut i arbeidslivet gir dårligere uttelling enn lange yrkeskarrierer forårsaket av at man forble i arbeidslivet etter fylte 62 år.

8 Frischsenteret Alle modeller eksemplifisert med basis i en premiss om at omfordelingen fra lavtlønte til høytlønte skal fortsette som før Dette fører til at påslagsordningen anslås å gi økt opptjening på 0,3 eller 0,42 prosent av inntekt under 7,1 G og 1,65 eller 1,77 prosent av inntekt over 7,1 G. Høye inntekter gir altså opphav til 4-5 ganger så stor opptjeningsprosent som lave inntekter.

9 Frischsenteret Modellvalg Historisk anledning til å få etablert et pensjonssystem som henger sammen. Det taler for en modell som bygger på den nye folketrygdens prinsipper – en ytelsesbasert påslagsordning.

10 Frischsenteret Påslagsordning Bygger på prinsippet om at alle år teller –Best insentiver til arbeid –Lettere mulighet for å ”ta igjen” tap som følge av framtidig levealdersjustering –Fordel for folk som gikk tidlig ut i arbeidslivet – og som typisk også er lavtlønte –Ulempe for folk med korte yrkeskarrierer og lange perioder med deltid – men dette vil bli mindre vanlig i årene som kommer enn det var i årene vi har bak oss. Lett å justere til fordel for lavtlønte – det kan gjøres ved å gjøre opptjeningsprosenten for ulike inntektsnivåer lik(ere) Lett å justere til fordel for yrkesgrupper der det antas å være vanskelig å stå lenge i arbeid – det kan gjøres ved å øke opptjeningsprosenten for jobber i disse yrkene –For eksempel kan særaldersgrenser konverteres til høyere påslag.