Utviklingshemmede hos fastlegen

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Samarbeid mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten om pasienter med muskel-skjelettplager Pål Kristensen Ranheim Legesenter, Trondheim spesialist.
Advertisements

LOGOPEDTJENESTER I NORD- TRØNDELAG
Foredrag eldrerådskonferanse 5/9 2011
Hva er psykisk utviklingshemming?
Utfordringene sett fra brukerne Foreningen for Muskelsyke Leder Bjørn Moen,
Demens hos personer med utviklingshemming
Fjerning av livmoren med åpen operasjon / laparotomi
Psykiske utfordringer ved MS
Landskonferansen om Downs syndrom 2012 Marie Vøllo, helsesøster
Har sykepleierdrevne hjertesvikt poliklinikker effekt?
Psykisk helsevern i ny helsereform Dagsenterkonferansen 5
Utredning av utviklingshemming hos voksne
Pårørendetilbud ved lett traumatisk hjerneskade
Helsetjeneste for asylsøkere
Helse og sykdomsbegrepet
LAR samhandling kommune og spesialisthelsetjeneste
Bakgrunn for stillingen
Psykiske lidelser og uføretrygd
Seksjon psykoser, sykehuset Levanger
Kari Reine, mor og jurist Landskonferansen om Down Syndrom 2012
HABILITERINGSTJENESTEN FOR VOKSNE (HAVO) - i spesialisthelsetjenesten
i overgangen barn/voksen, sett fra habiliteringstjenesten for voksne.
Kan jeg eller kan jeg ikke?
KØH Døgnopphold Østre Agder
Aldring brukergruppe – hva kan det innebære for kompetansesentrenes
Om tvang... Sett fra fastlegens ståsted
Trening! Aldri for sent Thomas Nordengen
”Byggje –leve – bu” Nettverksamling for fagfelta rus/psykisk helse
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
en viktig årsak til sykelighet og død hos en rekke pasienter med
Kompetansebygging i sykehjemsmedisin Med vekt på sykehjemslegens rolle Seminar i sykehjemsmedisin, Ål kulturhus 7. september 2010 Robert Tunestveit Fastlege,
4 NYE HELSELOVER Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern
Mona Pedersen, prosjektleder Meldingsløftet i Lenvik kommune
Anbefalinger for videre henvisning etter tuberkuloseundersøkelse med Mantoux-metode Smitteverndagene Folkehelseinstituttet 26. mai 2005 Brita Winje Rådgiver.
Hepatitt C og blodtransfusjon før 1994
Å leve med alvorlig eller dyp utviklingshemming
Post 4, sykehuset Levanger
Barn som pårørende.
Kurs Falck Vital, Hjelpemiddelsentralen
Diagnostiseringskriterier i DC-LD.
Primær ciliær dyskinesi
Hva er det vi har behov for å få hjelp til av spesialisthelsetjenesten? Av Per Willy Ormestad, Sosionom m/spesialkompetanse i sosialt arbeid på rusfeltet.
Behandlingstilbudet for mennesker med spiseforstyrrelser, IKS erfaringer Møte i NKNS Notater til innspill til diskusjon, basert på IKS erfaringer.
DE SISTE DAGER OG TIMER.
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
Riktig legemiddelbruk til eldre.
Samarbeid med familien
Preoperativ opplæring hos uroterapeut
Hvordan mestre livet med myelomatose ? Seminar Scandic Hotell City Dr. Tor Jacob Moe Lege / Psykiater.
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 1 Hva er utviklingshemming? 1.
Oslo universitetssykehus er lokalsykehus for deler av Oslos befolkning, regionssykehus for innbyggere i Helse Sør-Øst og.
| Behov for ny statistikk i KOSTRA ved oppbygging av lokalmedisinske sentre Michael Kaurin Helsedirektoratet.
1 Samhandling rundt den eldre pasienten fra et kommune- perspektiv Tove Røsstad, IIIC, Høst 2012.
Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten – én helseportal Jostein Listou, kommunikasjonsrådgiver Helse Midt-Norge RHF.
Mellom to stoler? Mads Andreassen – styreleder i Unge funksjonshemmede Forum for oppfølging av Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering HOD.
1 Genetisk veiledning Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer NTNU.
Utfordringer for pårørende. Hvem er pårørende? Den eller de personene som den psykisk syke oppgir skal være det Pasienten kan velge fritt hvem som skal.
Demens. Hjerneorganisk syndrom kjennetegnet ved Ervervet kognitiv svikt Svikt av emosjonell kontroll Sviktende funksjonsevne i forhold til dagliglivets.
Multippel sklerose (MS). Demyeliniserende autoimmun kronisk inflammatorisk sykdom Myelintap fører til ”ledningsforstyrrelser” Symptomer avhenger av Hvor.
Forberedende samtaler
Pasient- og brukerombudet i Buskerud
Hydrocephaluspoliklinikken
INFORMASJON OM DIAGNOSE, BEHANDLING OG UTFORDRINGER
Kapittel 1 Helse og sykdom
Utviklingshemmede Ikke en ensartet gruppe, men enkeltindivider med store ulikheter både i grad av utviklingshemning og typer av funksjonsnedsettelse. Medfødt.
Hvordan støtte barn og unge når ALS rammer familien
Hypofysesvikt.
Hensikt med veilederen Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling:
Lær mer – vis din støtte til alle som er berørt av demens
Utskrift av presentasjonen:

Utviklingshemmede hos fastlegen Gro Thomassen (fastlege) Bodø kommune Havna Legesenter

Medfødte syndromer Velo-kardio-facialt syndrom (DiGeorges syndrom) Insidens 1/4000. De med dette syndromet kan ha hjertemissdannelser, hypo parathyreoidisme, moderat immunsvikt, endringer i ansiktskjelettet , bihule og mellomøre problemer, mange har lett psykisk utviklingshemming, øket risiko for sizofreni og stemningslidelser. Premature over lever i større grad enn tidligere og øker med de utfordringene det innebærer. Downs syndrom Det finnes utallige defekter i stoffskifteenzymer insiden ca. 1/1000 . De fleste behandles med spesialtilpasset diett noen kan gi kognitive symptomer dersom de ikke får riktig behandling Utallige andre mer og mindre vanlige syndromer Er det mulig for fastlegen å ha oversikt over alle disse?

Hva er viktig for pasienten Livskvalitet Familie/venner Oppfølging Bolig Meningsfylt hverdag Helhetlig tilnærming

Fast lege, hvilken rolle skal vi «spille» i pasientens liv? Kjenne pasienten Kjenne pårørende Kunnskap om sykehistorien Vite noe om pasientens kognitive nivå/funksjon Lage erklæringer vedrørende pasientens behov Bistå overfor tildelingskontoret for å gi rett helsehjelp Årskontroller Samarbeidsmøter Henvisinger Med mer

Når kronisk syke barn blir voksne en spesiell utfordring for fastlegen Mange kroniske sykdommer hos barn har bedre prognose enn for noen tiår siden. De fleste medfødte syndromer kjennetegnes av sammensatte helseproblemer Barneavdelingen tar seg av barna på en helhetlig måte Det finnes sosiale arenaer der barna møtes Hva skjer når de blir voksne?

Anbefalinger ved undersøkelser av pasienter med Downs syndrom Kontinuerlig vurdering av infeksjoner, mage- tarm og urinveier Hver 6. mnd. tannstatus Årlig registrere vekt og vekt endring Atferdsendringer Lytte på hjertet, palpere testikler årlig, blodprøer av stoffskifte, vitamin og jernstatus, blodbildet, lever- og nyrefunksjon, SR, CRP Vurdere behov for henvising til spesialist Holde oversikt over hørsel og syn Spesielt fokus på nakke, beintetthet, følge de generelle screeningreglene som finnes.

Hyppig forekommende lidelser hos voksne med Downs syndrom Medisinsk tilstand Anslått prevalens (%) Økt infeksjonstendens 100 Gastrointestinale lidelser >70 Mitralklaffeprolaps 57 Alzheimers sykdom 50-70% (ved 60 år) Obstruktivt søvnapnè- syndrom 30-50 Katarakt=grå stær 17-29 Hypotyreose 7-50 Epilepsi 12-46 Hørsel tap 12-72

Fastlege kontoret/Legevakt Ta kontakt for årskontroll, det må settes av god tid Ved behov for øyeblikkelig hjelp formidle overfor hjelpepersonellet pasientens spesielle behov Følge til kontoret? Systemer og rutiner for tilbakemelding etter legebesøk! Når pasienten er godt kjent fungerer det greit med timer alene. Legevakt en spesiell utfordring! Anbefaler ikke at pasienten kommer alene dit. Det er nesten alltid høyt tempo og lite tid på legevakten og pasientens spesielle behov er helt ukjente for legen. Ved utfordringer i kommunikasjonen ta det opp