Brukermedvirkning i et samhandlingsperspektiv

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kompetanse i lys av samhandlingsreformen
Advertisements

KOORDINERING OG SAMHANDLING
utfordringer og dilemmaer i samarbeidet
Samhandlingsreformen; Intermediæravdelingens plass? Samarbeidsseminar Hallingdal - Alta Ål 14. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm.
Samhandlingsreformen
St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Statssekretær Ellen Birgitte Pedersen August/september 2009.
Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid
Samhandlingsutfordringer sett fra helsemyndighetenes perspektiv
Psykisk helsevern i ny helsereform Dagsenterkonferansen 5
Kommunen og samhandling - utfordringer
Samhandlingsreformen Eldrerådskonferanse, Honne 19. september 2012 Gunvor Øfsti, SI.
Kommunens helsetjenester i samhandlingens tid.
KS Samhandlingsreformen
SAFO Sør-Øst SAFO konferansen 2012 MBO 2011.
Samhandlingsreformen – status og utfordringer Grenlandstinget 20. januar 2012.
Vegen videre…. Tore W. Topp MBO 2012.
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Hva kan KS bidra med for at kommunene skal sikre bruker- representantene relevant opplæring? Spesialrådgiver Liv Kaatorp, KS Hedmark og Oppland.
Likeverdige tjenester – tilpassede tjenester Pasient- og brukarombodet Pasient- og brukarombodet i Hordaland Rune J. Skjælaaen.
Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?
NFF-møte Dagsorden • Samhandlingsreformen intensjoner • Områder i Samhandlingsreformen i 2012 • Virkemidler i 2012 • Avtaler med sykehuset – samarbeid.
- Samhandlingsreformen –
GODE PASIENTFORLØP - REINNLEGGELSER
Statssekretær Roger Ingebrigtsen Helse- og omsorgsdepartementet Norsk Dagkirurgisk forum, 8. januar 2010 Samhandling mellom primærhelsetjenesten og dagkururgiske.
Samhandlingsreformen og brukermedvirkning
Helsenettverk Lister Lindring i Lister Møte i prosjektgruppen Mandag
Samhandlingsavtalene status og fremtid •Kvalitet i helsetjenestene •Det handler om kvalitet-medvirkning og prioritering •Brukermedvirkning i samhandlingsavtalene.
Helsenettverk Lister utfordringer og muligheter i forbindelse med samarbeid på tvers av kommuner og nivå Inger Marethe Egeland Helsenettverk.
Samhandlingsreformen – en mulighetsreform Høstkonferansene 2009.
Samhandlingsreformen Kommunestyresalen 16.5 og og19.06 og Signe Louise Berthelsen Rigmor Måntrøen Mette Braathen.
Samhandlingsreformen Sikre bærekraft og kvalitet
SAMHANDLINGSREFORMEN ORIENTERING BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL, OMSORG
Mulighetsanalyse og høring av strategiplan
Samhandlingsreformen, - på veg til en reform Forutsetninger og muligheter Strategikonferansen KS Finnmark, Alta 10. februar 2010 Magne Nicolaisen, regiondirektør.
Regionale seminarer om økonomiske virkemidler i samhandlingsreformen og styringsdata Direktør Gudrun Haabeth Grindaker, KS.
Østre Toten Høstkonferansen 19. – 20. september 2012 Ordfører Hans Seierstad, Østre Toten kommune - livskvalitet ved Mjøsa.
Statlig styring av samhandlingsreformen – krevende lokale prioriteringer? Fagkonferanse om styring og organisatorisk kompleksitet i offentlig sektor 24.
Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen?
1 Samhandlingsreformen: Hvor er fysioterapeutenes plass? Høstseminar avd Buskerud FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND.
1 Samhandlingsreformen: Hvor er fysioterapeutenes plass? Dagseminar tillitsvalgte i Aust-Agder FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND.
Fellesmøte Helsetilsynet, Pasientombudene og Rusforetaket
PROSJEKT REHABILITERING. Bakgrunn Samhandlingsreformen/Overføring oppgaver til kommunene Avtalene/samarbeidsfora Klargjøring av ansvar mellom kommuner.
Utvikle standardisert analyse og kunnskapsbase Et samarbeid mellom Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Helseforetaket i Nord-Trøndelag og Fylkeskommunen i Nord-Trøndelag.
Pilotprosjektet samhandling innen helse- og omsorgstjenester Status pr
Samhandling Tilbudet til barn og unge Seksjon for habilitering v/ seksjonsleiar Solveig Glærum.
9. mars 2005 Bård Are Bjørnstad administrasjonssjef
Hvordan kan samhandlingsreformen gi bedre diabetesomsorg?
Samhandling for Trygghet – bedre behandling og pleie.
BRUKERMEDVIRKNING Tore W. Topp MBO 2011.
Oppfølging av praksiskonsulentordningen i Helse Sør-Øst Vegard Høgli, fagsjef Helse Sør-Øst RHF Bente Thorsen, fastlege, praksiskoordinator Oslo universitetssykehus.
Samhandlingsreformen – erfaringer Christine Furuholmen 13. september
Samhandlingsreformen Blå byer blir røde Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen 31. mars 2009.
Erfaringer fra interkommunalt brukerutvalg i Lister-regionen.
Handlingsplan med konkrete samarbeidstiltak
Hans Seierstad, Leder i KS i Oppland og ordfører i Østre Toten Begrensninger og muligheter Dialogkonferansen 2011.
Samhandlingsreformen Av Vigdis Giltun. Riktig diagnose: Må samle et helhetlig ansvar for helsetjenesten Behov for mer spesialiserte helsetjenester i kommunene.
Samhandlingsreformen Av Kari Kjønaas Kjos. Riktig diagnose: Et mer helhetlig ansvar for helsetjenesten Flest mulig helsetjenester i kommunene Tiltak for.
Samhandlingsreformen SAFO SørØst Høstmøte Hva er samhandlingsreformen? Forebygge fremfor bare å reparere Få kommune og Spesialisthelsetjenesten.
Helse Finnmark – der sola aldri går ned.... Innretningen på Samhandlingsreformen i Finnmark – synspunkter fra Helse Finnmark HF Presentasjon til Fylkesmøte.
Samhandlingsreformen Hva kan dette ha å bety for kommuner og helseforetak? Daniel Haga 1.
Kommunehelsereformen - lokale/regionale utfordringer
Samhandlingsreformen Bodø 19. oktober 2010 Sigrid J. Askum KS Helse.
Samhandlingsreformen: Nye utfordringer, nytt lovverk, økonomiske virkemidler m.v. Konsekvenser for kommunene Forelesning – Fagskole i kommunehelsetjenester.
Samhandlingsreformen og ledelsesutfordringer Januar 2009.
SAMHANDLINGSREFORMEN 25. august 2009 Tromsø Randi Røvik Samfunnspolitisk enhet.
Innspill til strategi og satsingsområder Vestre Viken og kommunehelsesamarbeidet Overordnet samarbeidsutvalg 7. Desember 2015 Klinikkdirektør Kirsten Hørthe,
1 STATUS PROSJEKT PSYKISK HELSE OG RUS Overordnet samarbeidsutvalg 7. desember 2015 Prosjektleder Kari Engen Sørensen.
| 1 Samhandlingsreform og statistikkbehov Arbeidet fremover | Samordningsrådet KOSTRA.
Evaluering av TSB fusjonen i Helse Midt-Norge i 2013/2014
Ledelse - pasientens helsetjeneste og behovet for et paradigmeskifte ?
Utskrift av presentasjonen:

Brukermedvirkning i et samhandlingsperspektiv Rapport fra Dialogkonferansen i Helse Sør-Øst 23. – 24. mars 2011

Utfordringen Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2007 (SSB): 95 800 årsverk 6,9 millioner oppholdsdøgn 5,4 millioner polikliniske konsultasjoner 88,6 milliarder i kostnader 109 milliarder i 2009 Hverken kommunene eller helseforetakene vil makte å møte morgendagens helseutfordringer hvis vi forsetter i samme spor som i dag.

Gjennomføring av samhandlingsreformen - en retningsreform - Mål: Økt livskvalitet og redusert press på helsevesenet gjennom satsing på helsefremming og forebygging Dempet vekst i bruk av sykehustjenester Mer helhetlige og koordinerte tjenester Virkemidler: Lover og forskrifter Avtaler Eierstyring av spesialisthelsetjenesten Faglige styringsverktøy Planarbeid Ny finansieringsmodell

Helsepyramiden bygger på kommunehelsetjenesten Spesialist-helsetjenesten Lokalsykehus DMS/sykestue/DPS Kommunehelsetjenesten er ”grunnmuren”: >90% av helsetjenestebehovet Sykehjem/sykestue Fastlege Hjemmetjenester 3841 fastleger i Norge 4

Dette tror SI at vi må gjøre Finne ut hva vi mener at kommunene bør overta fra spesialisthelsetjenesten Begynne arbeidet med mal for Regional Helseplan Lage behandlingslinjer slik at vi kan enes om hvem som gjør hva i deler av pasientforløpet Inngå lovfestede avtaler med kommunene Undersøke om vi har felles IT system Undersøke om vi har like kvalitetssystem Hjelpe kommunene med helsetall til de kommunale helseregionene

Dette tror SI at kommunene må gjøre alene Finne ut hvem de skal samarbeide med Hvilken samarbeidsmodell skal kommunene ha? Hvilken ekspertise trenges i kommunen? Hvilke samarbeidstiltak har kommunen i dag? Hva kan fortsette og hva bør forsvinne? Hvilke pasientgrupper har vi i vår kommunale helseregion? Hvordan og hvor kan de få best hjelp? Skal vi ha intermediære sykehjem, LMS,DMS….

Samhandlings- koordinator SI Tynset Samhandlings- team Samhandlings- koordinator SI Tynset 1 region 5+2 kommuner Samhandlings- koordinator SI Gjøvik Valdres 6 kommuner Hadeland 2 eller 3 kommuner Gjøvik, Land og Toten 5 kommuner Samhandlings- koordinator SI Elverum 1 region 5-6 kommuner Samhandlings- koordinator SI Hamar 1 region, 4 kommuner Samhandlings- koordinator SI Lillehammer Nord-Gudbr Midt-Gudbr 2 kommuner Lillehammer- regionen 3+1 kommuner Samhandlings- koordinator SI Kongsvinger 1 region 6-7 kommuner SI divisjon psykisk helsevern 48 kommuner Samhandlings- Koordinator SI hab/rehab

Hva bør brukerne gjøre? Organisere arbeidet slik at arbeidet ikke blir overlatt til noen få Finne ut hvor det er viktig å delta Finne ut om det er områder de synes det er viktig at beholdes i sykehusene Hva bør kommunene overta? ?

Listerregionen Farsund 9410 Flekkefjord 9003 Hægebostad 1624 Kvinesdal 5776 Lyngdal 7739 Sirdal 1790 Lister ca 35 350 Helsenettverk Lister

Lister brukerutvalg Helsenettverk Lister vedtok 24.02.10 å etablere Lister brukerutvalg Brukerutvalget i SSHF som modell Fomål: sikre brukermedvirkning i tiltak og saker som behandles i Helsenettverk Lister Medlemmer: FFO (2 representanter) SAFO Mental helse Kreftforeningen Eldrerådet LPP Rus (rekkrutert lokalt - Alarm forespurt) Brukerutvalget i SSHF T

Lister LMS SSHF OSS Listerrådet Helsenettverk Lister SSF Kommune styrer SSHF OSS Helsenettverk Lister Listerrådet SSF Lister legeutvalg Lister Brukerutvalg Fagforum Rehabilitering Fagforum Eldre m Sammensatte lidelser Fagforum Lindring Fagforum Psykisk helse Fagforum Rus Fagforum Omsorgs teknologi Fagforum Folkehelse Forebygging Fagforumene består av fagpersoner fra hver av de seks kommunene, SSHF og i enkelte tilfeller NAV. Sørlandets rehabiliteringssenter er representert i fagforum Rehabilitering. Lister brukerutvalg har oppnevnt representanter til alle fagforum og leder møter i Helsenettverk Lister og i møter i Lister legeutvalg. Lister LMS Lister ergoterapeut Ernærings koordinator Lister Rusteam Helsenettverk Lister Helsenettverk Lister Helsenettverk Lister 11 11

Organisering Brukerutvalg skal innenfor budsjettrammen ha minst 8 møter i året, herav minst ett fellesmøte med Helsenettverk Lister. Møtene skal legges i forkant av møter i Helsenettverk Lister og brukerutvalget skal forelegges saker som skal behandles i Helsenettverk Lister. Brukerutvalget forelegges referater fra møtene i Helsenettverk Lister. Brukerutvalgets leder og øvrige medlemmer kan foreslå saker til behandling i Helsenettverk Lister Brukerutvalgets leder, eller dens stedfortreder, deltar som fast medlem i Helsenettverk Lister. Lister brukerutvalg oppnevner representanter til fagforum Aktuelle tiltak/prosjekt kan være Ambulante team Lærings – og mestringssenter Felles opplærings- og kompetansesentra IKT og omsorgsteknologi Helsekommunen Lister De prosjekter og tiltak Helsenettverket bestemmer seg for å søke om midler til og som de ønsker å gjennomføre bør forankres hos berørte aktører..

Oppgaver/ansvar Ta initiativ til og fremme saker av betydning for brukere av (inter) kommunale tjenester og deres pårørende Avgi høringsuttalelser til planer og utredninger (interkommunal betydning/relevans) Bidra med brukermedvirkning til prosjekter og fagfora som oppnevnes av Helsenettverk Lister – holde øvrige medlemmer løpende orientert. Leder har et overordnet ansvar for å sikre informasjonsflyt og å videreformidle informasjon fra møter i Helsenettverk Lister.

26 kommuner deltar i Kommunehelse- samarbeidet Vestre Viken Ca 445 000 innbyggere Et Helseforetak, Vestre Viken HF

Målsetting for KHS: Ivareta og styrke medlemskommunenes interesser i forbindelse med: Ny sykehusstruktur Endringene i kommunehelsetjenesten som følge av Samhandlingsreformen.

Samarbeidsutvalg mellom kommuner og Vestre Viken HF Overordnet samarbeidsutvalg 2 Brukere Samarbeidsutvalg Hallingdal sjukestuggu Samarbeidsutvalg Ringerike sykehus Samarbeidsutvalg Bærum sykehus Samarbeidsutvalg Drammen sykehus Samarbeidsutvalg Kongsberg sykehus 2 brukere = 1 fra kommunene + 1 fra VV HF Brukerutvalg

Arbeidsgruppe/utvalg Og i tillegg er det/har vært følgende arbeidsgrupper/utvalg…….. Arbeidsgruppe/utvalg Antall brukerrepresentanter (både fra kommuner og helseforetak) Lokale samarbeidsavtaler og – utvalg (ferdig) 6 Brukere Kriterier, retningslinjer og avtaler utskriving av pasienter, somatikk 2 Brukere Kriterier, retningslinjer og avtaler utskriving av pasienter, psykisk helse Områdeplan svangerskaps-, fødsels og barselomsorg Ingen brukere (Liv Laga har gitt beskjed om at de ikke har kapasitet)

Sykehus – doblet budsjett på 7 år 102 mrd 2009 50 mrd 2002 Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2007 (SSB): 95 800 årsverk 6,9 millioner oppholdsdøgn 5,4 millioner polikliniske konsultasjoner 88,6 milliarder i kostnader KS Omstilling og konkurranse 18

Spesialister på rett nivå? 2 300 psykologer 470 psykologer 11 000 leger sykehus og privat praksis 4 400 fastleger og kommuneleger Spesialister på rett nivå? Psykologer: 2 300 i spesialisthelsetjenesten 470 psykologer i kommunene. 288 i PP-tjenesten 18 i skolehelsetjenesten, 21 i annen forbygging, 10 i BUP-institusjoner, 34 i barnevern, 98 i annen virksomhet Leger 10 000 leger i sykehus og 1000 privatpraktiserende 4 000 fastleger og 400 kommuneleger Fysioterapeuter i kommunene: 4 255 Privat praksis: 3 540  (har avtaler med RHF) Helsestasjon: 210 Sykehjem /funksj.hemm. institusjoner:  350 KS Omstilling og konkurranse 19

Utfordringene Finansiering Lederskap Kommune- samarbeid Kompetanse Ikke øremerket tilskudd Medfinansiering Lederskap Fra hierarki til nettverk og partnerskap Likeverdig partner vs helseforetakene Kommune- samarbeid Vertskommune og samkommune Samarbeid krever tillit Demokratiunderskudd/ Brukermedvirk? Kompetanse Helsefaglig kompetanse Bestiller- (og tilbyder-) kompetanse Samhandlingskompetanse

KS ønsker en samhandlingsreform som bygger på: et likeverdig samarbeid mellom kommunene og helseforetakene, kommunehelsetjenesten som grunnmuren i helsetjenesten, brukerens behov og medvirkning Mulighet for kommunene å ta i bruk kommunens helhetsperspektiv Mulighet til å puste nytt liv i kommunesamarbeidet Mulighet for at kommunens helse- og omsorgstjeneste kan bli en mer attraktiv arbeidsplass KS Omstilling og konkurranse

Helhetlige pasientforløp som organiserende prinsipp Grunnmuren ”Pasientenes behov skal være førende for struktur og innhold i tjenestene” Må ligge i bunn for alt vi bedriver.. Helhetlige pasientforløp som organiserende prinsipp

Et sammenhengende pasientforløp Med fokus på kunnskapsbasert praksis= Forskning, Erfaring og Brukerkompetanse Kommune- helsetjenester Utredning Behandling Innleggelse Diagnostikk Oppfølging Utskrivelse Behandlingslinjer og Brukermedvirkning Et sammenhengende pasientforløpet og Brukermedvirkning Brukermedvirkning på tre nivåer: Systemnivå Tjenestenivå Individnivå

Spørsmål som må løses Hvor stor andel av sykehusbruken kan påvirkes av gode effekter av forebyggende tiltak.. Hva påvirker henvisningspraksis til spesialisthelsetjenesten.. Hva er et godt pasientforløp.. Hvordan identifisere forhold som bør endres for å understøtte god lokal oppgaveløsning.. ..?

Utfordringer Hvordan sikre (og måle) at tiltakene har effekt? Usikre/varierende rammebetingelser Effekter for pasientene Hvordan monitorere evt. uønskede virkninger av reformen? Fastlegenes ansvar og mulighet mht. å vurdere andre tiltak enn innleggelse i sykehus? Oppgjørsordninger – unngå byråkrati. Avtaler - sikre at disse blir gode verktøy for aktørene