Regning i alle fag Ungdomstrinnsatsningen

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Nettverksamling i matematikk
Advertisements

Praksisfortelling Bruk av programmet wiki i et tverrfaglig elevprosjekt i videregående skole Prosjektet omfatter to vgs-klasser og fem lærere Kompetansemål.
Læringsmiljø og pedagogisk analyse En strategi for skoleutvikling
Arbeid med atferdsproblemer Med LP-modellen i verktøykassa
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Oppfølging og vurdering som grunnlag for læring
Nordby skole NASJONALE PRØVER Informasjon til SU og FAU
Seks undervisningsprinsipper for god regneopplæring
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
PISA Litt om resultatene bak overskriftene - og noen fortolkninger Halden 14. februar 2008 Svein Lie ILS, Universitetet i Oslo.
Den digitale dimensjonen i fagplanen for matematikk i vgs
Kroppsøvingsdidaktikk
Veiledet lesing Mørkved skole
Matematikk muntlig på studieforberedende program
Tidligere læreplaner.
Praksislærermøte GLSM-praksis
Læreplaner i matematikk
Hør hva jeg kan! 2-årig FoU-prosjekt støttet av Fremmedspråksenteret
Foto: Carl-Erik Eriksson Realfagsamlinger – i Trondheimsskolen MESTRING _ MOTIVASJON _ MULIGHETER.
Målene for regning og bruk av regnestrategier
1 Nye læreplaner – Noen utfordringer for lærerne Utdanningsforbundet 3. mai 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i.
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Nasjonale prøver.
Borre ungdomsskole
i:SEE ”MATTEBOKSEN” Plastkoffert med cuisenairestaver som vi bruker
PROGRAMFAG MATEMATIKK
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
Tidlig innsats i matematikk
Helhet og sammenheng - UiU skoleeierkonferanse
Tilpasset undervisning i matematikk
En stor utfordring i en skole for alle! Svein H. Torkildsen, NSMO
FORELDRESKOLEN DEL 2 MATEMATIKK
Nummer 8-10 H. Aschehoug & Co Sehesteds gate 3, 0102 Oslo
P ROSJEKT OM FAGTEKSTER Av Annette, Vegard, Ingrid og Sindre Hedrum u.skole.
Matematikk på mellomtrinnet
Didaktikk knyttet til arbeidet i Besøkssenteret vår 2008 Tilpasset opplæring Elevaktiv undervisning LK06 – kompetansemål og de fem grunnleggende ferdighetene.
§4. Irrasjonale og komplekse tall
Matematikkens Hva? Hvordan? Hvorfor?
Læring og undervisning i matematikk
Matematikkvansker.
1 Intro kartlegging Matematikk LUB Fredag Elise Klaveness.
HVORFOR? Hva sier Kunnskapsløftet? (mer)
Foreldreskole i matematikk - Du utgjør forskjellen! Eirin Anette Ekeberg
Grunnskole for voksne. Opplæringsloven Alle som har behov for opplæring i grunnskolefag, kan få slik opplæring gratis i sin kommune Det er mulig å få.
Oppgave:  Regn ut = ? Gå i gruppe på 3. Forklar hva du har gjort, hvordan du har tenkt, hvorfor blir det riktig? Har dere ulike strategier?
Nye Sinus 2P Bilde inn. Ny eksamensordning der eksamen i 2P ikke omfatter stoffet i 1P Har mye bedre tid i kurset, og kan gå grundigere inn på hvert tema.
Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO AKTUELLE UTFORDRINGER I MATEMATIKKFAGET Analyser fra TIMSS 2007 og PISA+ Ole Kristian Bergem.
Foreldremøte trinn. MATEMATIKK På skolenLeksebok.
PROGRAMFAG MATEMATIKK Verdt å merke seg: Dersom du på Vg2 velger matematikk R1 eller S1: faller fellesfaget i matematikk (3 t) bort og du må ta enten:
Ungdomstrinn i utvikling Om den nasjonale satsingen og arbeidet ved vår skole.
Einar Lie Hva er god forskningsledelse i en presset hverdag?
Videregående matematikkopplæring Matematikk og minoritetselever Tverrfaglig prosjekt Lisbet karlsen.
Sinus 1P Sinus 2P Sinus 1P-Y Trondheim, 6. mai 2014.
Foreldremøte 10. trinn Velkommen Roar Bjarne Kvamme.
Matematikk-kurs for foresatte som vil hjelpe sine barn.
Hva er nytt? De fire regneartene..
Overgang ungdomstrinn – videregående skole
God undervisning og dybdelæring i matematikk
Bedre gjennomføring i matematikk
Velkommen til Riska ungdomsskole
Velkommen til Riska ungdomsskole
Velkommen til foreldremøte 10. trinn
Utforskende undervisning i matematikk B – Samarbeid
Oppgaver som fremmer kommunikasjon B – Samarbeid
Utforskende undervisning A – Forarbeid
Kjennetegn på dybdelæring B-Samarbeid
Nå er de revidert!.
Engebråtenmodellen.
Dybdelæring – regneark B – Samarbeid
Utskrift av presentasjonen:

Regning i alle fag Ungdomstrinnsatsningen Ingvald Erfjord & Per S. Hundeland Universitetet i Agder

Regning i alle fag Regning er en av fem grunnleggende ferdigheter som skal gjennomsyre alle fag. Regning i andre fag vil bidra til å styrke matematikkopplæringen. Regning i alle fag vil illustrere relevansen til matematikkfaget Regning i alle fag vil øke motivasjonen for matematikkfaget.

Grunnleggende ferdigheter Evaluering av Kunnskapsløftet viser: Ingen større praksisendringer har skjedd, arbeidet med regning foregår tilsynelatende som før Kunnskapsløftet (Møller et al., 2009) kun 39 prosent av ungdomsskolelærere gjør noe for at elevene skal utvikle seg til å bli gode i regning omtrent hver dag eller hver time

(Forskning forts) Studie av utvalgte læreverk og -planer i naturfag, norsk og samfunnsfag viser at regning som grunnleggende ferdighet er nærmest fraværende i disse (Rønning, et al., 2008). Opplæringen i den grunnleggende ferdigheten å kunne regne skjer først og fremst i matematikkfaget. Undervisningen er preget av teorigjennomgang og individuelt arbeid med oppgaver, og det er lite variasjon i arbeidsmåtene og liten dybde i de matematikkfaglige helklassediskusjonene.

Hva er regning? «det å regne (utføre talloperasjoner)» regne: «utføre talloperasjoner; addere, multiplisere»

Eksamen Oslo Folkeskole 7. klasse 1950

(Eksamen forts)

Oppdriftskraften er like stor som vekten som legemet presser bort Oppdriftskraften er like stor som vekten som legemet presser bort. (Arkimedes)

Regning i alle fag Før: regnedefinisjon som inkluderte de fire regningsartene og rotutdragning. Regning i alle fag: Regning som inkluderer matematisk aktivitet i vid forstand.

Om regning som grunnleggende ferdighet på ungdomstrinnet (Fra bakgrunnsdokument for arbeid med regning) Modell for god regning består av følgende komponenter: Forståelse Beregning Anvendelse Resonnering Engasjement

Om regning som grunnleggende ferdighet på ungdomstrinnet (Fra bakgrunnsdokument for arbeid med regning)

Forståelse (forts.) Eksempel divisjon av brøker: Hvorfor bytter vi fra deletegn til gangetegn? «Er det den første eller bakerste brøken som skal snus?»

Forståelse (forts.) Kan vi illustrere divisjonen?

Forståelse (forts.) Skriv enklere: Vanlige elevrespons: 2a, a, 2a +1, a+2 og a+1 (riktig).

Forståelse (forts.) Situasjonen kan representeres på annen måte: a = antall fyrstikker i en eske (et ukjent tall) Svar: a +1 (1 fyrstikkeske + 1 fyrstikk)

Beregning Beherske ulike prosedyrer som Måling (måle lengder) Algebra (løse likninger) Geometri (konstruere en sirkel) Funksjoner (skissere en graf) Statistikk (regne ut gjennomsnittet) I andre kunnskapsmodeller går dette punktet under vignetten «fedigheter»

Anvendelse Formulere problemer matematisk og utvikle strategier for å løse problemer ved å bruke passende begreper og prosedyrer. Problemene kan være «rent matematiske» eller anvendte, være «åpne» eller «lukkede» En oppgave som for en elev er en rutineoppgave, kan være en problemløsningsoppgave for en annen.

Anvendelse Eksempel: En fabrikk som produserer marshmallows ønsker å utvide sortementet med en eske som rommer 4,5 liter. Hvor høy må den være dersom arealet av bunnen er 2,5 𝑑𝑚 2 ? Prøve seg fram, arbeide seg fram til løsningsmetode. Anvende formel for volum til å sette opp ligning.

Anvendelse (forts.) Marshmallows oppgaven kan bli en åpen oppgave ved å ende teksten til: En fabrikk som produserer marshmallows ønsker å utvide sortementet med en eske som rommer 4,5 liter. Finn passende dimensjoner for esken.

Resonnering Eksempel på resonnering: Arealet av et rektangel = 𝑙∙𝑏. Areal av trekant = ?

Resonnering (forts.) Areal av Parallellogram? Trapes?

Engasjement Være motivert for å lære matematikk, se matematikken som nyttig og verdifullt, og tro at innsats bidrar til økt læring i matematikk. Viktige faktorer Fruktbare holdninger og følelser om matematikk Mestringserfaring Motivasjon

Oppsummering: hva direktoratet legger i begrepet regning: Forståelse: Forstå matematiske begreper, representasjoner, operasjoner og relasjoner Beregning: Utføre prosedyrer som involverer tall, størrelser og figurer, effektivt, nøyaktig og fleksibelt Anvendelse: Formulere problemer matematisk og utvikle strategier for å løse problemer ved å bruke passende begreper og prosedyrer Resonnering: Forklare og begrunne en løsning til et problem, eller utvide fra noe kjent til noe som ikke er kjent Engasjement: Være motivert for å lære matematikk, se på matematikk som nyttig og verdifullt, og tro at innsats bidrar til økt læring i matematikk

Aktuelle problemstillinger Er lærerne forberedt og motivert for å integrere regning i sitt fag? Hvor vanskelig oppleves det f.eks. å integrere regning i samfunnsfag eller kroppsøving? I hvilken grad er dette mulig å få til på videregående skole? Har du hatt nytte av lærebøkene i andre fag mht. integrering av regning i faget? Har du tro på ideene bak de grunnleggende ferdighetene? Hvordan integrerer du regning i andre fag?