Kompetanse i lys av samhandlingsreformen

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Seniorrådgiver Liv Telle Stjørdal,
Advertisements

Videreutvikling og ny organisering
U TDANNING OG FORSKNING AV BETYDNING FOR SAMHANDLINGSREFORMEN Marianne Hedlund, dekan ved Helse- og sosialfag, HiT.
Samhandlingsreformen; Intermediæravdelingens plass? Samarbeidsseminar Hallingdal - Alta Ål 14. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm.
Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid
Samhandlingsutfordringer sett fra helsemyndighetenes perspektiv
N orges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles SAMHANDLIGSREFORMEN Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no.
Psykisk helsevern i ny helsereform Dagsenterkonferansen 5
Samhandlingsreformen Eldrerådskonferanse, Honne 19. september 2012 Gunvor Øfsti, SI.
Samhandlingsstrategi for Møre og Romsdal
Kommunens helsetjenester i samhandlingens tid.
KS Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen - nytt og endret lovverk
12. september 2012 Samlingssjef Britt Rakvåg Roald
Samhandlingsreformen – status og utfordringer Grenlandstinget 20. januar 2012.
Vegen videre…. Tore W. Topp MBO 2012.
Haugalandsløftet Møte i styringsgruppen Kari Ugland, samhandlingssjef.
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Tilbud til mennesker med Huntington sykdom i Norge
Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
NFF-møte Dagsorden • Samhandlingsreformen intensjoner • Områder i Samhandlingsreformen i 2012 • Virkemidler i 2012 • Avtaler med sykehuset – samarbeid.
- Samhandlingsreformen –
Forventninger til vegen videre
Samhandlingsreformen og brukermedvirkning
Helse- og omsorgspolitikk •Samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen Rett behandling – på rett sted – til rett tid •Bedre samhandling mellom kommuner.
Helhetlige helsetjenester i MNS
Samhandlingsreformen Kommunestyresalen 16.5 og og19.06 og Signe Louise Berthelsen Rigmor Måntrøen Mette Braathen.
Samhandlingsreformen Sikre bærekraft og kvalitet
SAMHANDLINGSREFORMEN ORIENTERING BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL, OMSORG
NAMDALSKONFERANSEN OKTOBER 2011 HVORDAN VELGER KOMMUNENE I MIDTRE NAMDAL Å MØTE UTFORDRINGENE I SAMHANDLINGSREFORMEN Eva Fiskum prosjektleder samhandlingsreformen.
Samhandlingsreformen og nye helselover Sentermøte 15. desember 2011 Wenche Jensen.
Regionale seminarer om økonomiske virkemidler i samhandlingsreformen og styringsdata Direktør Gudrun Haabeth Grindaker, KS.
Veileder for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel
Norsk Ergoterapeutforbunds lederseminar De nye helsetjenestene Mette Kolsrud Forbundsleder i Norsk Ergoterapeutforbund.
Kjennetegn ved et godt kommunalt tilbud Hva kan vi forvente av samhandlingsreformen Bårdshaug Elise Solheim.
Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen?
1 Samhandlingsreformen: Hvor er fysioterapeutenes plass? Høstseminar avd Buskerud FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND.
1 Samhandlingsreformen: Hvor er fysioterapeutenes plass? Dagseminar tillitsvalgte i Aust-Agder FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND.
PROSJEKT REHABILITERING. Bakgrunn Samhandlingsreformen/Overføring oppgaver til kommunene Avtalene/samarbeidsfora Klargjøring av ansvar mellom kommuner.
Samhandlingskonferanse Geiranger 5.mai 2011 John Harry Kvalshaug Styreleder Helse Møre og Romsdal HF.
Fylkesmannen i Møre og Romsdal Visjoner for samhandling Geiranger Christian Bjelke.
Samhandling Tilbudet til barn og unge Seksjon for habilitering v/ seksjonsleiar Solveig Glærum.
Kst ekspedisjonssjef Tor Åm
Hvordan kan samhandlingsreformen gi bedre diabetesomsorg?
Toril Lahnstein Divisjonsdirektør Divisjon primærhelsetjenester
Samhandlingsreformen sett fra et pasientperspektiv
Samhandlingsreformen – erfaringer Christine Furuholmen 13. september
Muligheter og utfordringer for primærhelsetjenesten ved innføring av samhandlingsreformen Guri Rørtveit Professor dr. med. Institutt for samfunnsmedisinske.
Innledning – om samhandlingsreformen og endringer i helselovgivningen
Samhandlingsreformen -betydning for ergoterapi?
Samhandlingsreformen – Hva skjer?
Samhandlingsreformen SAFO SørØst Høstmøte Hva er samhandlingsreformen? Forebygge fremfor bare å reparere Få kommune og Spesialisthelsetjenesten.
St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlings- reformen Rådmann Arve Semb Christophersen Larvik kommune Larvik – der det gode liv lever!
Kva treng helsevesenet av kompetanse for å takle dei utfordringar vi står overfor framover.
Samhandlingsreformen Hva kan dette ha å bety for kommuner og helseforetak? Daniel Haga 1.
Status for Samhandlingsreformen –
Samhandlingsreformen Bodø 19. oktober 2010 Sigrid J. Askum KS Helse.
Kompetansebehov i fremtidens spesialisthelsetjeneste RSA, Torbjørg Vanvik Direktør for eierstyring.
OMSORG 2020 Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet – Prioritere områder i omsorgsfeltet – Styrke kvaliteten og kompetansen.
| Workshop om samhandlingsstatistikk - SSB og Helsedirektoratet | 1 Samhandlingsreform og to nye lover: Behov for ny kunnskap.
Samhandlingsreformen Stiklestad, 15. juni 2010 Daniel Haga Direktør for samhandling HMN - Hvilke utfordringer er det reformen skal løse?
SiS – Førde Samhandlingsreformen fra ord til handling Politisk rådgjevar Tord Dale.
| 1 Samhandlingsreform og statistikkbehov Arbeidet fremover | Samordningsrådet KOSTRA.
Samhandlingsreformen – fra ord til handling Statssekretær Robin Kåss Samhandlingsavdelingen, HOD Fagforbundets samhandlingskonferanse 7. oktober2010.
Ledelse - pasientens helsetjeneste og behovet for et paradigmeskifte ?
Samhandlingsreformen – St. meld nr 47 ( )
SAMHANDLINGSREFORMEN Rett behandling - til rett tid - på rett sted
Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune
Utskrift av presentasjonen:

Kompetanse i lys av samhandlingsreformen Hege J. Holmern, Samhandlingskoordinator i Grenland, Bjørnar Nyen, kommuneoverlege i Porsgrunn

Samhandlingsreformen

Bakgrunnen for samhandlingsreformen Vi preges av for liten innsats for å fremme helse og forebygge sykdom Vi har ikke en optimal bruk av helseressursene; en del av dem som får tjeneste i sykehus kunne ha fått et minst like godt tilbud i primærhelsetjenesten Pasientenes behov for koordinerte og sammenhengende tjenester imøtekommes ikke godt nok Kostnads- og ressursveksten i helsevesenet er ikke bærekraftig over tid – gitt de endringer i demografi og sykdomsbilde vi står overfor

Virkemidler Juridiske virkemidler Økonomiske insentiver Ny folkehelselov Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Krav om samarbeidsavtaler Økonomiske insentiver Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten Kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter Kommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp (obligatorisk fra 01.01.16)

Virkemidler Faglige virkemidler Organisatoriske virkemidler Ambulante tjenester Organisatoriske virkemidler Etablering av Ø-hjelp senger Lokalmedisinske sentra

Samhandlingsreformen Hovedinnholdet: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging Det settes inn økonomiske insitamenter for å oppnå det man ønsker .

Hva slags kompetanse trengs for å gjennomføre endringene? Endringskompetanse/forbedringskunnskap

Forbedringskunnskap inn i utdanningene!

Stortingsmelding 10 (2012–2013): God kvalitet – trygge tjenester «Helse- og sosialfaglige utdanninger på universitets-, høgskole- og videregående nivå må tilpasse undervisningen til dagens og framtidens kvalitetsutfordringer og bidra til økt kompetanse i kvalitetsforbedringsarbeid. Kunnskap om systematisk kvalitetsforbedring skal inngå i alle helse- og sosialfaglige utdanninger. Dette handler både om fagkunnskap og om kunnskap om organisering, arbeidspsykologi og statistikk.»

Hva slags kompetanse trengs for å gjennomføre endringene? Endringskompetanse/forbedringskunnskap Kompetanse i forebygging, helsefremming, folkehelse

Hva slags kompetanse trengs for å gjennomføre endringene? Endringskompetanse/forbedringskunnskap Kompetanse i forebygging, helsefremming, folkehelse Helsepedagogikk hvordan vi kan støtte enkeltmenneskers evne til mestring og nødvendig endring massestrategier for holdnings- endringer og bedring av mestringsevnen i befolkningen

Hva slags kompetanse trengs for å gjennomføre endringene? Kompetanse i hverdagsrehabilitering

Stortingsmelding 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg Omsorgstjenesten vektlegger helsefremmende aktivitet og forebyggende tiltak. Dette oppnår vi ved å: styrke kompetansen i helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende arbeid bidra til at brukerne i størst mulig grad ivaretar egen helse og livsmestring legge til rette for at brukere kan oppleve meningsfulle hverdager på tross av sykdom og funksjonssvikt

Hva slags kompetanse trengs for å gjennomføre endringene? Kompetanse i hverdagsrehabilitering Basiskompetanse

Basiskompetanse Fra prosjektet «Veien fram til et helhetlig pasientforløp»: «En viktig erfaring i dette arbeidet har vært at spesialist-helsetjenesten og kommunehelsetjenesten tenker forskjellig om pasientforløp. Mens pasientforløp i sykehus er utviklet i forhold til faglige retningslinjer for enkeltdiagnoser, er hovedmålet i forløpet i kommunehelsetjenesten å ivareta pasientens samlede medisinske behov og funksjonsevne og legge til rette for at pasienten skal greie seg selv på best mulig måte. I tråd med dette er det mest effektivt og størst behov for at helsepersonell i kommunene styrker sin basiskompetanse når kommunene skal ta over et større ansvar i behandlingen av pasienter.» Fra Anders Grimsmo

Eksempel fra arbeid med systematisk oppfølging etter sykehusopphold – behov for styrking av basiskompetansen Figur 5 Boksene representerer hovedelementene i styrking av basiskompetansen (Tove Røsstad) Boksene representerer hovedelementene i styrking av basiskompetansen (Tove Røsstad)

Hva med overføring av «sykehusspesialistkompetanse»? Spesialisering av helsepersonell blir ikke bærekraftig i kommunehelsetjenesten og det er lite rasjonelt at kommunene bygger opp parallelle system Derimot finnes det en betydelig dokumentasjon på at behovet for spesialkompetanse i kommunene mest effektivt kan bli ivaretatt ved at spesialisthelsetjenesten deltar i etableringen av det kommunale tilbudet ved utskriving av individuelle pasienter og gjør avtale om faste oppfølginger Fra Anders Grimsmo

Hva slags kompetanse trengs for å gjennomføre endringene? Kompetanse i hverdagsrehabilitering Basiskompetanse Samhandlingskompetanse

Hva slags kompetanse trengs for å gjennomføre endringene? Samfunnskompetanse Samhandlings og nettverkskompetanse Kunnskap om medisinskfaglig kvalitet og pasienterfart kvalitet Handlingskompetanse Vurderingskompetanse Tilleggs og videreutdanninger innen spesielle fagområder

Kompetansefokuset Etisk kompetanse Kunnskap om behovet for følgeforskning Styrket kunnskap om rusproblematikk i alle utdanningene

Når noen klarer å samhandle med hodet under vann, så kan kanskje vi klare det også – med litt øvelse! Det går an! Et suksesskriterium: øvelse, ikke kjeft og trusler. Men tilbakemeldinger både når det går bra og når det ikke går bra.