Jørn Engebretsen Fagleder byggesak, Re kommune Kursinstruktør for Direktoratet for Byggkvalitet – K5 programmet. Jobbet med UU og tilgjengelighet siden 2008 Åpner med å ta en kort presentasjon av meg selv og hvorfor jeg liker å jobbe med universell utforming og tilgjengelighet. Syns dette tema er veldig interessant fordi det angår oss alle uansett alder og fysiske forutsetninger. Har også hatt sviktende helse selv de siste årene, med stoffskifte problemer og hjertesykdom. Er i perioder orienteringshemmed. I mitt foredrag har jeg bevisst valgt å ikke bruke bilder og grafer, og heller ikke henvise til så mye lover og paragrafer. Dette fordi jeg har erfart at når jeg har holdt kurs for Råd tidligere så har bilder, lover og paragrafer ofte vært vanskelig å henge med på da de sjeldent kommer borti dette uansett. Jeg bruker mye bildeeksempler og henvisninger til lovverk når jeg holder kurs for ansvarlig søkere/prosjekterende og kommunale politikere og administrasjon, men min erfaring er at dette ikke har noen ”virkning” når jeg snakker til rådene. Spesielt ikke for et times fordrag som dette. De har mer interesse av den praktiske delen.

Vanlig saksbehandlings prosess: Dialog med søker/tiltakshaver Kontroll av dokumentasjon Tiltaket er i henhold til gjeldende lover, planer og forskrifter. Påse at rette naboer berørte myndigheter er varslet. Estetisk og plassering av tiltaket. Her vil jeg snakke litt om hvordan en ”vanlig” byggesak blir behandlet og prosessen rundt dette. Gjør dette også for å klargjøre for rådene hva en saksbehandlers rolle er i en byggesak. Ser det som viktig at Rådene skjønner hvordan en saksbehandler hverdag er, og hvilke lover og regler vi skal forholde oss til. Viktig at vi tidlig inngår en best mulig dialog med søker, dette kan lette saksgangen og eventuelle misforståelser kan lukes bort. Diaolgen er spesielt viktig når det ikke er avholdt forhåndskonferanse. Kontroll av innsendt dokumentasjon er det første som blir gjort, og kontrollen går i hovedsak ut på å se etter at alle ansvarsretter er på plass, at tegningene stemmer med det som er omtalt i søknaden og at de aktuelle foretakene dokumenterer nødvendig kompetanse. Vi kontrollerer også at tiltaket er innenfor de lover og regler som gjelder, PBL, TEK10, gjeldene plan eller reguleringsbestemmelser. Vi må påse at de rettmessige naboer er varslet om tiltaket og eventuelt andre berørte myndigheter, f.eks Statens Vegvesen. Fylkeskommunen, Fylkesmannen osv. Så blir det foretatt en estetisk og plasseringsmessig vurdering av tiltaket, og dette forgår som regel i samarbeid med planavdelingen (i vår kommune) som har egen arkitekt. I Tillegg til dette så blir saken avklart med kommunalteknisk avdeling hos oss, og dette er i hovedtrekk hvordan en vanlig saksprosess foregår.

Byggesaker til politisk behandling: Starter med samme kontroll som ”vanlig” sak. Dette er ofte saker hvor det er protester fra naboer eller regionale myndigheter, tiltaket kan være i strid med plan eller bestemmelser. Dispensasjon fra planer og bestemmelser og forskrifter. Her vil jeg fokusere på forskjellen mellom en vanlig byggesak og saker som skal til politisk behandling. Ser det som viktig at Rådene vet hvordan saksganger er også i slike saker og at prosessen er annerledes og vedtaket behandles/fattes på en annen måte. Slike saker skal ut på høring hos flere parter og jeg vil si noe om dette. Dette gjelder saker som det har kommet inn protester mot selve tiltaket, eller bruken av det. I utgangspunktet starter saken som en vanlig byggesak for saksbehandleren, med de samme kontrollene. Dette kan også være en dispensasjons sak og en må da også vurdere selve dispensasjonssaken. I Vår kommune (Re) har også utvalget bestemt at alle større saker i sentrum skal til politisk behandling selv om tiltaket ikke er i strid med bestemmelser. Saker som skal til politisk behandling har ofte en mer omfattende saksbehandling, og alle sider av saken må belyses ordentlig og nøye. Dette også fordi det ikke er fagfolk som skal ta beslutningen/fatte vedtak, men politikere. Saker som skal til politisk behandling blir lagt ut på kommunens hjemmeside, ikke selve søknaden men det blir synlig på hjemmesiden hva det søkes om. Dette gjør at andre også kan be om å få se saken og eventuelt medvirke, og her har rådene en fin mulighet til å kontakte byggesaksavdelingen dersom det er en publikumsbygg eller et arbeidsbygg. Her er det god mulighet til å være kommunens ”rådgiver”.

Universell utforming og tilgjengelighet for saksbehandler og administrasjon Hvilke krav gjelder?? Hjemmel for vedtak: Når er det krav til universell utforming? Når er det krav til tilgjengelighet? Hvordan vet kommunen hva som er ”bra nok” eller hva som gode løsninger? Kommunen skal forholde seg til PBL, SAK10 og TEK10 også når det gjelder krav til uu og krav til tilgjengelighet. Kommunen har ingen hjemmel til å gå utover kravene i TEK10 Her vil jeg komme litt inn på kommunens rolle og hvordan kommunen – byggesak – jobber i forhold til krav om uu og tilgjengelighet. Bare litt kortfattet om hvordan hverdagen er for en saksbehandler og administrasjonen i saker hvor uu blir et tema, og hva kommunen skal forholde seg til – lovpålagt. Universell utforming gjelder i saker hvor det er publikumsbygg og arbeidsplasser, og kravet kommer også inn i større leilighetsbygg. En sakabehandler har først og fremst som oppgave og påse at et foretak tar ansvar for at prosjektering og utførelse ivaretar kravene til uu. De fleste saksbehandlere har ingen kunnskap om detaljer og hvordan det i praksis skal utføres for å ivareta kravene, men det er heller ikke en saksbehandlers ansvar. Så kommunen vet sjeldent hva som er gode løsninger. En saksbehandler skal forholde seg til Plan- og bygningsloven, SAK10 og TEK10 og har ingen hjemmel til å gå utover dette. Men kommunen kan ha stor påvirkningskraft i mange saker.

Kommunen og utbyggers fallgruver og valg av dårlige løsninger. Hvorfor?? Mangel på interesse om tema?? Manger på kunnskap?? Spare penger?? Manglende vilje og forståelse til å la andre medvirke?? Hvor skal de hente inn kunnskap?? Vet de om de kommunale rådene?? Disse spørsmålene vil jeg lese opp, og håper å få 5 minutter diskusjon rundt dette for å høre hva rådene mener og hva de mener er grunnen til dette. Og også høre litt om hvordan de selv mener de kan medvirke. Jeg kommer ikke med noe fasitsvar, vil bare at de skal tenkte på og snakke litt om dette.

Hva gjør Rådene selv for å medvirke i en byggesak? Skal de medvirke? Mange byggesaksbehandlere vet ikke engang at Rådene eksiterer i Deres kommune. Det er stor forskjell fra Rådenes engasjement fra kommune til kommune. Rådene MÅ gjøre seg mer synlige for saksbehandlere i sin kommune. Det er ikke lovpålagt medvirkning etter PBL, men Rådene kan ha en rådgivende rolle. Her vil jeg forsøke å sette fokus på at Rådene ofte blir for anonyme og bortgjemt i kommunene, og jeg vil snakke litt om hvordan jeg mener de bør synliggjøre seg mer, men samtidig understreke at det ikke er noen lovpålagt medvirkningsrett i byggesaker generelt. Det er mange saksbehandlere som ikke vet om de kommunale Rådene eller hva de står for. Det er også veldig stor forskjell fra kommune til kommune hvordan Rådene engasjerer seg, og hvordan rutinene til saksbehandler er. Det er viktig ar Rådene gjør seg synlig for saksbehandlerne og be gjerne om et gjensidig informasjons møte. Jeg tror de fleste saksbehandlere vil sette stor pris på det. Rådene har ingen lovpålagt medvirkning i byggesaker etter plan- og bygningsloven, men det betyr ikke at de ikke kan komme med råd til saksbehandler i saker hvor det er aktuelt.

Stor forskjell på teori og praksis Ansvarlig prosjekterende har: Kommunens kontroll: Stor kunnskap om konstruksjoner i bygg. De fleste har vilje og teoretisk kunnskap om UU og TROR ofte at de lager gode løsninger. De kan ofte lite om den praktiske bruken av bygg for ALLE brukere. Saksbehandler kontrollerer først og fremst at ansvarlig prosjekterende bekrefter at krav til UU er ivaretatt . De forholder seg til TEK10 De kan ofte for lite om den praktiske bruken av bygg for ALLE brukere. Her vil jeg prøve å si noe om prosjekterende og kommunens mangel på den praktiske bruken av bygg, hvor lett det er for disse å gå i fallgruver selv om hensikten dems er god. Vil fokusere på at det ikke er manglende vilje, men ofte mangel på den praktiske bruken som b.la rådene ofte opplever i forskjellige bygg og utomhus områder. Kommunen er nå pålagt å føre tilsyn med uu i de skaer hvor kravene gjelder, men det er ikke sikkert at dette alltid er godt nok. Prosjekterende har stor kunnskap om konstruksjoner og arkitektonisk utrykk, det er Deres fagfelt. Mange har også hørt og lest en del om krav til UU men vey ofte lite om den praktiske bruken for alle. Saksbehandlere har heller ikke den nødvendige kunnskap om praktiske løsninger i forhold til uu, men det er heller ikke en saksbehandlers oppgave og ansvar. Det er derfor viktig at ansvarlig utførende foretak har kjennskap til uu og kunnskap om hva som er gode løsninger, og at de faktisk vet hvorfor de må bygge og montere sånn som det skal gjøres. De må også vite om de forskjellige brukers behov.

Rådene har den praktisk kunnskapen og vet hva som fungerer. Mennesker med nedsatt funksjonsevne er ”ekspertene” på gode og praktiske løsninger. Saksbehandlere og prosjekterende kan ha STORT behov for DERES råd for å finn gode løsninger. Gjør dere synlige og medvirk aktivt i aktuelle saker, som rådgivere. Dette er VIKTIG!! Hensikten med dette er å prøve å bygge opp rådenes selvtillit og få de til å forstå at alle har brukt for Deres kunnskap og erfaring for å bygge bedre bygg.

Hvordan få en medvirkende rolle? Be om et møte med byggesaksavdelingen i din kommune. Si at Dere ønsker en medvirkende rådgiver rolle i byggesaker som har krav til UU. Gi beskjed om at Dere ønsker og medvirke med Deres brukerkunnskap i hele prosessen frem til selve saksbehandlingen. Kom med skriftelige råd og uttalelser i saken. Prøver her å komme med eksempler på hvordan rådene kan ta del i en byggesak og få en rådgivende rolle.

Hvordan få en medvirkende rolle? Rådene kan påvirke og hjelpe saksbehandler, saksbehandler kan påvirke utbygger. UU er vanskelig for mange saksbehandlere, og de vil derfor sette stor pris på Rådenes ekspertise og medvirkning i aktuelle saker. Vær stolte av Deres stor brukerkunnskap, og gjør Dere synlige og be om å få medvirke  Forholder meg i hovedtrekk til det som står her, snakker litt rundt det.

Det universelt utformet ”perfekte Bygg” er enda ikke oppført Sammen kan vi få det til 

Rådenes medvirkning er viktig!! Takk for oppmerksomheten og tusen takk for meg 