Elevdisiplinen skal strammes inn

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
”Fortet” på Gudeberg Et lavterskeltilbud for alle skolens elever og
Advertisements

Hvorfor skal du stemme? Skrevet av Hallvar Furø, Digital Medieproduksjon i Halden
Teknologi i klasserommet
Organisering og roller i Lp modellen PPT sine roller
Noen tema for samtaler om vennskap (Barnetrinnet)
De dårige følelsene. Veiene ut..
Normer, verdier og holdninger
PALS – Skoleomfattende tiltaksmodell
Opplæring for representanter i skolemiljøutvalget
Hvordan intervjue en forsker?
Pedagogisk analyse.
Håndtering av problematferd - bruk av konsekvenser
Veiledning av elever / lærlinger
Nettvett.
KLASSELEDELSE.
Fagdag for barne- og ungdomsarbeidere Harebakken 20. november 2013
Coaching – en frigjøring av menneskelige ressurser
Velkommen DET ER MITT VALG Et utviklingsprogram for arbeid
NASJONAL KONFERANSE NAFO
VELKOMMEN TIL STØVER SKOLE
Hvorfor øker bruken av spesialundervisning? Driverne bak økningen i bruk av spesialundervisning i grunnskolen.
Lørenskog Idrettsforening
Generelle tiltak og forebygging
Forventninger til oss som skole:
Velkommen til klasse- foreldrene
Læringsmiljø Bunntekst.
Muntlige presentasjoner
Informasjon til elever og foreldre skolemiljøutvalg
PALS-komprimert Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen - kursmodellen Brandengen skole.
Ungdomsrollen i dagens samfunn Elisabeth Backe-Hansen NOVA.
OTH – Åfjord 30.april. 2 faktorer som er kritiske for motivasjonen, og som læreren kan påvirke:
HelART i Ulåsen barnehage
Opplæringspakken for barnerepresentantene Møte med administrasjon, politikere og media Hvordan få fram det jeg vil si.
Anne Stein Bankgata ungdomsskole Eksempler på vurdering i;
Spørsmål og aktiviteter på ulike nivåer
Skolens verdisyn Elevsyn Lærings- syn Foreldre-samarbeid
Hilde Holen / Svein Liane sept -07
Velkommen til et nytt skoleår!
BARNAS BARNEVERN 2020.
Arbeidsplan for 7. Trinn Hva vi ønsker å gjøre for elevene:
Velkommen som student Anne-Beathe Mortensen-Buan
KLASSELEDELSE.
Problemløsning.
Hva er viktig for elevers læring?
TIDLIG INNSATS OG UTFORDRENDE ATFERD Boka: Kompetanseløft i bhg Pål Roland.
 Velkommen som foresatt.  Velkommen som samarbeidspartner.  Stolte av skolen vår. Håper det smitter.  57 elever så langt. Et veldig levende tall…
VURDERING Forskrift til Opplæringsloven, § 3
SAMSPILLMETODEN DIALOG Informasjon til foreldre Bergen 2012.
Hva synes dere er det viktigste innholdet i fagene?
Bli med! Barn.
Periodeplan for Minsten Uke Sosial kompetanse
«Elevenes arbeidsmiljølov» Nytt kapittel 9A
Innskoling på Sørbø VELKOMMEN.
BARN PÅ FLUKT Veldig mange mennesker er på flukt i verden. Og veldig mange av disse er barn, omtrent 14 millioner. Vi skal lære litt om barns rettigheter,
INNSAMLING TIL REDD BARNAS ARBEID
SAMSPILLMETODEN DIALOG
GOD SKOLE FOR BARN I KAMBODSJA
Skole- hjem samarbeid.
SAMSPILLMETODEN DIALOG
Kapittel 1 SAMSPILL.
BARN PÅ FLUKT Veldig mange mennesker er på flukt i verden. Og veldig mange av disse er barn, omtrent 14 millioner. Vi skal lære litt om barns rettigheter,
Makt & myter Velkommen En god start kan være å få alle til å reise seg opp, og være med på en enkel lek eller bevegelsessang.
Ledersamling Olweus- programmet
Møte for foresatte til høstens 8.klassinger 2018
Fest & følelser Velkommen
Sosial kompetanse og psykisk helse.
Venner & valg Velkommen.
Samarbeid hjem – skole (en veileder)
Danning og voksenrollen i barnehagen
Velkommen til 6C Jeg er ny og noen foresatte/foreldre er ny. Kort presentasjon om hvem vi foreldre/foresatte til.
Utskrift av presentasjonen:

Elevdisiplinen skal strammes inn I juni 2005 kunne man lese i Aftenposten: ”Elevdisiplinen må strammes inn”. Daværende utdanningsminister Kristin Clemet, utalte at skolene må bli flinkere til å ta i bruk ordensreglement og håndheve dette konsekvent. Da var det nettopp sendt ut et skriv fra Utdanningsdirektoratet til alle landets skoler som ga klare og presise føringer i forhold til ordensforstyrrelser og reaksjoner. Lærerne må bli tydeligere og flinkere til å styre elevene. Det dreier seg om kompetanseutvikling, presiserte hun. PISA undersøkelsen viste at norske elever (15 åringer) ikke kom så godt ut . I denne forbindelse ble diverse ”kjente” intervjuet, deriblant Erling Roland som sa: Uro og bråk i klassen svekker læringsmiljøet og gjør det slitsomt for lærerne og utrygt for elevene.

Kristin Østvik PPT-Ofoten Elevers stemmer om regler på skolen en doktorgradsavhandling i Sverige av Robert Thornberg mars 2006 Kristin Østvik PPT-Ofoten

Bakgrunn for avhandlingen Et ønske om å se hvordan lærere arbeider med verdipedagogikk: Hvordan de oppdrar og påvirker elevene når det gjelder grunnleggende vurderinger omkring menneskesyn og moral, og hvordan elevene opplever dette. Kristin Østvik PPT-Ofoten

Kristin Østvik PPT-Ofoten Mye tid og energi i skolene brukes på å opprettholde felles regler. Men ikke alle regler oppleves legitime av elevene. De regler de ikke kan forstå, er de heller ikke motivert for å følge. Kristin Østvik PPT-Ofoten

Kristin Østvik PPT-Ofoten Robert T. fant ut at det meste av det verdipedagogiske arbeidet skjer spontant og ureflektert, og oftest i sammenheng med at elever bryter regler. Kristin Østvik PPT-Ofoten

Kristin Østvik PPT-Ofoten Hvorfor regler? Regler utgjør forskrifter for: Hvilke handlinger som er passende eller rette Og hvilke handlinger som ikke er ønskelige, upassende eller forbudte Kristin Østvik PPT-Ofoten

Kristin Østvik PPT-Ofoten Forskning Elever forventer at skolen har regler Elevene synes det er bra at skolen har regler Samtidig viser studier: At elever ikke er passive mottagere, men aktive deltagere som forsøker å skape en mening i skolehverdagen; Og som derfor vurderer både kritisk og granskende skolens regler og lærernes forhold til reglene. Kristin Østvik PPT-Ofoten

Ulike kategorier av regler i skolen Relasjonelle regler Strukturelle regler Beskyttende regler Personlige regler Etiketteregler Kristin Østvik PPT-Ofoten

Kristin Østvik PPT-Ofoten Relasjonelle regler Handler om hvordan man skal være mot hverandre: Ikke mobbe Ikke slå Ikke krangle Ikke slåss Være snill mot hverandre Vise respekt osv Kristin Østvik PPT-Ofoten

Kristin Østvik PPT-Ofoten Strukturelle regler Sørger for å strukturere og opprettholde de aktivitetene som foregår i skolen. Eks: Ikke prate når lærer underviser Ikke prate når en annen elev har ordet Rekke opp hånden og vente Gå til hylla og hente bøker uten å forstyrre osv Kristin Østvik PPT-Ofoten

Kristin Østvik PPT-Ofoten Beskyttende regler Handler om sikkerhet og helse Ikke spring i korridoren Ikke kast snøball Ikke sykle i skolegården Ikke spise godterier i skoletiden osv Kristin Østvik PPT-Ofoten

Kristin Østvik PPT-Ofoten Personlige regler Skal få elevene til å tenke over egne handlinger og få dem til å ta ansvar: Ikke lyv, stå for det du har gjort! Tenk før du snakker eller handler! Gjør ditt beste! Kristin Østvik PPT-Ofoten

Kristin Østvik PPT-Ofoten Etiketteregler Gir uttrykk for vaner og tradisjon i skolen Man får ikke ha på seg lue/caps i klasserommet Skal ikke si banneord/snakke ordentlig Ikke tyggegummi (Når lærere snakker om disse reglene kan de si: ”Det ser så lite kjekt ut…. ”Man oppfører seg bare ikke sånn…”) Kristin Østvik PPT-Ofoten

Ulike kategorier av regler i skolen Relasjonelle regler Strukturelle regler Beskyttende regler Personlige regler Etiketteregler Kristin Østvik PPT-Ofoten

Kristin Østvik PPT-Ofoten Hva mener elevene? At de fleste regler er bra! De tre viktigste reglene for elevene er: At man ikke får lov å sloss ( eller slå og sparke) At man ikke får lov å mobbe At man ikke får lov å erte andre De vurderer de relasjonelle reglene høyt Kristin Østvik PPT-Ofoten

Hva mener elevene? –forts. Bryter man de relasjonelle reglene så: Gjør man andre vondt De blir lei seg Såret Skadet Får vondt Føler seg dårlig Føler seg utenfor, eller blir redd Kristin Østvik PPT-Ofoten

Hva mener elevene? – forts. Elevene også positive til: Strukturelle og beskyttende regler Men om elevene ikke ser at det foreligger noen reell fare bak en beskyttende regel, synes de heller ikke at regelen er særlig viktig (f.eks snøballkasting) Kristin Østvik PPT-Ofoten

Hva mener elevene? – forts. Kritiske til Etikettereglene – mange forstår ikke hvorfor de finns. ”Noen sorter tyggegummi er bra for tennene – hvorfor får man da ikke ha dem på skolen?” Lue/caps på inne: ”Noe lærerne har bestemt man ikke få lov til. De har ikke sagt hvorfor”. Elevene har derfor problem med å se poenget med regelen. Elevene gir uttrykk for at de skjønner at man ikke skal ha ko på seg inne, for det skitner til, men lue eller caps….? De skitner jo ikke! Og man gjør ikke andre noe vondt med å ha på seg lue eller caps og man forstyrrer heller ikke undervisningen. Kristin Østvik PPT-Ofoten

Hva mener elevene? – forts. Viktig: At elevene ser poenget med regelen. At elevene også tror på poenget eller motivet bak regelen og betrakter den som rimelig. At lærerne er gode rollemodeller At læreren er konsekvente Hvis de ikke ser poenget med regelen, oppleves den som uviktig, unødig, ubegripelig ( og dermed er diskusjonen i gang) Hvis elevene ikke tror på forklaringen bak regelen, tilskriver de heller ikke regelen særlig verdi. Lærer som selv tygger tyggegummi, snuser på skolen osv. At lærerne er inkonsekvente gjør at elevene blir usikre på hvilke regler som gjelder, og hvordan de skal etterleve reglene. De forteller om at elever kan bli behandlet/straffes ulikt/og dermed urettferdig i forhold til regelbrudd Reglene bestemmes av lærerne og rektor. Kristin Østvik PPT-Ofoten

Hvordan jobbes det med regler i skolen? Lærernes arbeide med regler er tradisjonelle, med en slagside mot det autoritære Reglene er sjelden gjenstand for forhandling/forandring - de bare er der og skal følges Kristin Østvik PPT-Ofoten

Hvordan bør det jobbes med regler i skolen? Skolen bør gi lærerne mer rom for å åpent diskutere og kritisk granske reglene på skolen Anvend den ressursen elevene er! Elevene er eksperter på å være elev på akkurat sin skole. Be dem inn til å være aktive, utvikle og forandre skolens regler – både de reglene som er felles for hele skolen, og de som gjelder spesielt for gruppen Ved å skape forutsetninger som genuint motiverer elevene til å fremføre sine synspunkter, argument og forslag, kan reglearbeidet bli en konkret, tydelig og verdiforankret del av den demokratidanningen som en skole forventes å gi elever, sier Rober T. Kristin Østvik PPT-Ofoten

Kristin Østvik PPT-Ofoten Utdanningsdirektoratets rundskriv 07-2005: Om ordensreglement i grunnskoler og videregående skoler Kristin Østvik PPT-Ofoten

Betydningen av å ha et ordens-reglement og at det håndheves OBS! Arbeidet med å utvikle, iverksette og håndheve regler har ikke primært til hensikt å disiplinere og kontrollere elevene, men bør inngå som et viktig element i utviklingen av sosiale ferdigheter og bygging av positive relasjoner mellom elevene og mellom elevene og lærerne. Reglene skal bidra til trygge rammer i læringsmiljøet Kristin Østvik PPT-Ofoten

Kristin Østvik PPT-Ofoten Mangel på klarhet, forutsigbarhet og konsistens i skolens bruk av regler, kan føre til økt problematferd. Et uklart verdigrunnlag og manglende bevisstgjøring i lærerpersonalet, er en viktig årsak til at regler ikke følges opp, at konsekvensene blir uklare og håndhevelsen uteblir. Kristin Østvik PPT-Ofoten

Kristin Østvik PPT-Ofoten En effektiv strategi for et godt og trygt skolemiljø er at hele skolesamfunnet samler seg om noen viktige prinsipper for bruk av regler. Disse prinsippene kan anvendes på skole- klasse- og individnivå. Kristin Østvik PPT-Ofoten

Noen prinsipper for utarbeidelse og bruk av regler Involvering av foreldre og elever Reglene bør være positivt formulert og anvise ønsket atferd Reglene må være spesifikke, korte og klare Det må knyttes klare konsekvenser av regelbrudd. 1. Direktoratet vil understreke betydningen av at både foreldre, lærere og skoleleder deltar i utformingen av reglementet. Elevenes motivasjon for å følge reglene økes og gir dem et eierforhold. Bruke foreldremøter f.eks gruppevis elever-foreldre, eller på annen måte, men foreldrene må trekkes aktivt inn i arbeidet. Kristin Østvik PPT-Ofoten

Ordensreglementet på din skole Når sist revidert? Hvordan ble det utarbeidet – hvem var med? Felles forståelse og konsekvens? Hvordan blir reglementet gjennomgått for elever og foresatte? Er det ”levende” i skolehverdagen i det pedagogisk arbeidet, eller dukker de opp kun ved regelbrudd? Kristin Østvik PPT-Ofoten