Å tenke sosiologisk på makt / avmakt Perspektiver på makt

Maktbegrep og maktforståelse Ulike forsåelser av maktbegrepet Collins: "Transformasjonskapasitet" som mennesker innehar Giddens: "Muligheten til å intervenere i et gitt sett av begivenheter slik at de på en eller annen måte forandres” Evne til slik forandring knyttet til sosiale strukturer, uavhengig av enkeltaktørers vilje. Eks. Markedskrefter under kapitalismen Flere definisjoner inn her?

Ulike forsåelser av maktbegrepet Middel til å nå et mål (paralellt med penger) (Parsons) Giddens: "makt" må være et grunnbegrep i sosiologien 2 typer ressurser involvert i "makt” Kontroll over materielle ressurser økonomiske / fordelbare ressurser autoritative ressurser lovlige eller andre uttrykk. Eks. på autoritativ ressurs: overvåkning Beslutning - ikke beslutning

Ulike forsåelser av maktbegrepet 2 hovedmaktsentra som fremheves innen sosiologien Nasjonalstaten: bygger på legitim autoritet, og i sin ultimate form, på vold Kapitalismen: bygger (i sin rene form) på det ikke-politiske I moderne vestlige samfunn er disse infiltrert: kapitalistisk-økonomiske trekk spiller en viktig rolle i legitimeringen av det politiske systemet

Mer om sosiologiske maktsstudier og perspektiver Bl. a. fokusert på eliter, herskende klasser, partier og pressgrupper Diskusjoner hvorvidt man kan snakke om én, smal, maktelite (Mills) / pluralitet av makteliter - basert på deltakelse i det politiske systemet (Lipset, Dahl) Har ofte handlet om inklusjonen / fraværet formelle beslutninger

Marxistiske studier / perspektiver Fokus: åpenlys herskende klasse av kapitaleiere Fokus: diffuse forhold knyttet til strukturer basert på genrelle prinsipper om fordeling av materielle goder støttet av kontroll over "det ideologiske statsapparat" (Althusser) Skillet mellom aktør / subjekt - struktur Strukturalismen bygger på tanken om at hendelser og sosiale fenomener - resultat av "historiske bivirkninger: Krefter som ligger utenfor subjektet

Max Webers forståelse “Muligheten for å påtvinge andre ens egen vilje”. Muligheten her, noe av det interessante For Weber - altså ikke selve den utførte handlingen som i seg selv er interessant. Denne kan ikke kalles makt (men voldshandling, tvang eller overgrep). Det sosiologiske poenget her - at slike handlinger springer ut av makt(relasjoner)

Max Webers forståelse F. Eks. ikke den faktiske voldsutøver som med sin vold utøver makt. Det er snarere den ikke enda, eller aldri utførte voldshandling som promoterer maktforholdet Når det gjelder voldsutøveren: - Muligheten for at hans vold kunne gjennomføres, eller enda strengere: muligheten for at han kunne få igjennom sin vilje overfor offeret Optimal maktrelasjon i det moderne samfunn - ikke knyttet til person, men posisjon Paradoks:

Max Webers begrepsbestemmelse - Makt kan dermed, hvis vi skal bli litt spissfindige, i denne forståelsen egentlig ikke utøves, i den forstand at den ikke kan knyttes til enkelthandlinger eller enkeltpersoner - Den blir på denne måten relasjonell: Knyttet til relasjoner; og dermed er den også posisjonell: knyttet til posisjon, ikke nødvendigvis person. Om den er dette, knyttet til person eller posisjon, avhenger i høy grad av samfunnstypen: kulturen makten lever i En annen konsekvens: Makt blir noe allment: allestedsnærværende. Foucault har trukket på dette poenget - sier noe i retning av at “makt er over alt”, eller makt er hvor det er mennesker

Makt som grunnprinsipp for samfunnsdannelse Nihilistisk perspektiv (hvis "makt" er negativt ladet), kulturskeptisk, pessimistisk standpunkt Sosial interaksjon, fellesskap - i hvertfall det formaliserte samfunn, knyttet til eller basert på maktforhold. Nietzsche, Foucault, Weber v.s. Durkheim

Webers to hovedkategorier av makt 1. maktrelasjonen “oppebåret helt og holdent av rettsgrunner” - lover. “legitim makt” 2. maktforhold hvor lovene slett ikke spiller noen rolle i det hele tatt. (hvor rettsgrunner “ikke spiller inn”). “naken makt”

Webers legitimitetsgrunner Varige maktforhold er basert på legitimering må rettferdiggjøre seg selv “Normaliseres” / “gjøres riktig” / legitim 1. Tradisjonelt herredømme (Umulig å skape nye lover - alt bestemmes ut fra det gamle) Huset - sentral figur i forhold til tradisjonelt herredømme Fortid (tradisjon) og troskap - nåd

Webers legitimitetsgrunner 2. Karismatisk herredømme Herskerens nådegaver Det nye - sentralt Ene og alene knyttet til “herskerens person”. (mots. trad., snakk tradisjonelle regler ved siden av den personlige innflytelse / anseelse

Webers legitimitetsgrunner 3. Legalt herredømme Personen tones ned. Reglene kommer helt i forgrunnen “Tradisjonen er uten faste grenser, mens det legale bestemmes ved formelle, abstrakte normer, som gjelder innen et “saksavgrenset “kompetanseområde” anseelse skal her komme helt i bakgrunnen

Byråkratiet Hierarkisk system av over + underordnede. Overoppsyn. Fast avlønningssystem, ytelse er underordnet. Nitid arbeidsdeling - kompetanseområder. Spesialisering Weber: byråkratiet - mest effektive, mest virkningsfulle forvaltningsformen i det moderne samfunnet "Nøyaktighet, hurtighet, entydighet, dokumentkunnskap, kontinuitet, diskresjon, enhetlighet, streng underordning, mindre gnisninger, mindre saksomkostninger og faglige / personlige belastninger...". Optimaliseres ved hjelp av "skolerte embetsmenn". Østerberg: s. 96

Byråkratiet Byråkratiet optimaliserer viktige trekk ved politisk styring Jfr. Holocaust og nazi-Tyskland Hvis makt hos Weber må legitimeres, antydes dermed at maktens eksistensgrunnlag ligger i språket, altså i strukturer Makt - for Weber - et spørsmål om struktur: en struktruralistisk tilnærming Byråkratiet – et jernbur?

Eksempel: Holocaust som moderne fenomen (Bauman) Baumans kritiske perspektiv På linje med Hannah Arendt: ”Den såkalte ondskap” Kritisk til hvordan vi fremstiller, forstår og forklarer Holocaust (”ondskap”, kreftsvulst på samf.s legeme, forbigående galskap, spesialtilfelle?) ”De døde jødene var absolutt gode, nazistene og deres håndlangere var absolutt onde.” (14) 20000000 6000000

”(L)øsrivelsen av den politiske stat” - voldsmonopolet Holocaust: resultat av et møte mellom faktorer som i seg selv var ganske allmenne. ”(L)øsrivelsen av den politiske stat” - voldsmonopolet Ambisjoner om strukturendring Nedleggelsen av alle ikkepolitiske maktressurser ” (M)ektige redskaper for rasjonell og effektiv handling som den moderne utvikling selv vekker til live.” (s. 17)

Eksempelet Holocaust forts. ”...Holocaust var et karakteristisk moderne fenomen som ikke kan forstås utenfor sammenhengen med kulturtendenser og modernitetens tekniske landevinninger...” (s. 18) Industriell masseproduksjon / effektivitet Vitenskaplighet Teknologi Rasebiologi / raseorientering / arvelighetslære Psykiatrien, patologisering av ”det abnorme” Xenofobi Moderniserte administrative teknologier – overvåkningsteknikker, byråkratiet og samfunnsmessig kontroll Modernitetens kopling mellom renslighet og sunnhet (bakteriologi, antiseptikk) Etiologi – smittelære Modernitetens behov for å bevare orden Sosiale / økonomisk problemer Inflasjon, arbeidsledighet, kriminalitet etc.

Foucault

Foucault og makt som diskurs Diskursen: Et avgrenset rom som utgjøres av ”totaliteten av alle effektive utsagn (enten de er muntlige eller skriftlige).” diskusjon samtale språk teori Diskurser er historiske ”dominerende diskurser” Viktige fordi de legger føringer (strukturerer) for hva som ”kan” sies, hva det kan snakkes om innen en gitt epoke / kultur / samfunnstilstand / organisasjon / profesjon etc. (diskursive regler) Dvs.: - regulering av hva som faktisk kan sies, og hva som faktisk sies – (diskursive praksiser) OM NOE eller NOEN (diskursobsjektet) hvilke kommunikative handlinger som utøves Når de gjør de gjør dette, organiserer samtidig kunnskap (gjennom klassifikasjoner, beskrivelser, registreringer i arkiver, journaler, bøker, artikler, foredrag eller hverdagslig prat. – Handler om hvordan vi deler opp og analyserer, basert på et bestemt blikk Eks.: Galsk. historie: Sinnslidelser eksisterer ikke før på begynnelsen av 1800-tallet - med asylene og det nye medikovitenskaplige, naturvitenskaplige synet på galskap Makt henger altså sammen med kunnskap, strukturert i sammenkjedninger av diskurser (epistemer). Strukturer som gir overblikk over, og organiserer kunnskap om, eller intervenerer i mennesker eller menneskers liv. Makt som effekt =

Foucault og makt som diskurs Produsert av psykologi og psykiatri-diskurser forbrytelse, seksualitet Diskursive figurer som oppstår fra og med 1700-tallet Hysteriseringen av kvinnekroppen, pedagogisering av det onanerende barnet, sosialisering av barneavlen, psykiatriseringen av den perverse nytelsen

Foucault og makt som diskurs Frembringelsen av den hysteriske kvinnen, det masturberende barnet, det malthusianske paret og den perverse mannen “Oppkomsten av seksualiteten” Altså et vitenskaplig prosjekt som produserer seksualitet. Denne produksjonen er et resultat av serier av maktstrategier - knyttet til kunnskap og det å hevde sannheter gjennom nye vitenskaplige positivistiske metoder, teknikker for eksperimentering, klassifisering, observasjon etc.

Panopticon - maktens arkitektur pan-optisk: alt eller alle kan ses Pesten - et utgangspunkt 1. Streng oppdeling av rommet Delene underlegges nitid overvåkning Strenge regler som forbyr bevegelse og kommunikasjon generellt Sikring av isolasjonen Et allestedsnærværende overblikk

Panopticon Prototypen - slik moralfilosofen Jeremy Bentham (1748-1832) tegnet den. http://www.dnai.com/~mackey/thesis/panpic.html http://carmen.artsci.washington.edu/panop/subject_P.htm#PANOPTICON

Panopticon - maktens arkitektur Flere fengsler ble etter hvert bygget på med den panoptiske grunnideen som basis.

2. Permanent overvåkning Panopticon 2. Permanent overvåkning basert på systemer som sikrer permannet registrering / protokollføring av hvert enkelt individ Permanent oppsyn med innbyggerne Fungerer som en slags individueringsprosess hvert enkelt individ betraktes for seg virkeliggjøring av individet

Kontinuerlig overoppsyn Isolasjonen som ide i anstaltene handlet opprinnelig om å øve bot overfor Gud. Den interbnerte skulle ha kontakt med to figurer: Gud og fengselsdirektøren. Bildet er hentet fra Michel Foucault: ”Fengslets og straffens historie”.

Panoptisisme - makt og kunnskap knyttet sammen Straffen ble pedagogisk. Den etter hvert rettet mot å forandre individet, fra å være ment som pine rettet mot handlingen. Det er her det modernes prinsipp om disiplin ligger. Bildet er hentet fra Foucault: ”Fengslets og straffens historie” og er fra en forelesning for innsatte om alkoholens forbannelse.

Korreksjon og forming av individet er sentralt i Foucaults analyse av makt som disiplinering i det moderne samfunnet.

Ikke bare et ønske om kontroll og sunnhet Panopticon Epidemien møtes ved hjelp av orden, dens funksjon er å sortere ut en hver forvirring En hel flora av kontrolldiskurser vokser opp om kring den pestrammede omkring slutten av 1600-tallet Ikke bare et ønske om kontroll og sunnhet Også en politisk drøm nedfelt i dette

Historisk tilknytning: eneveldet Panopticon Historisk tilknytning: eneveldet Nye og statlig samlede, sentraliserte enheter Medfører bekymring for mulige oppløsninger og uorden, opprør - mye av dette utover på 1800-tallet Også knyttet til ideen om samfunnskroppen (Hobbes, Spencer, Durkheim) og dennes hygiene Representerer en sammenknytning av det medisinske og det politiske feltet Instrumentet som utløses av epidemien: disiplin korrelat mellom medisinske og politiske forordninger

Panopticon Foucault knytter overgangen til det moderne vestlige samfunn til prosesser knyttet til endrede maktstrategier og disiplineringsmekanismer "Rent" fellesskap - disiplinert samfunn eksklusjons - disiplinære prosjekter spedalskhet - epidemi separering - segmentering binær deling - kompleks, mangfoldig deling brennemerking - forandring

Biomakt - makt over livet ”Det er på livet, langs hele livsløpet, at makten oppretter sine holdepunkter”. Forvaltning av livet Utg punkt ”Kroppen som maskin” (1600-tallet) ”En anatomisk politikk for menneskekroppen” Dressur, disiplin etc. Kroppen som biologi – bærer av livets mekanikk Fødsler, dødelighet, helsenivå, livssituasjon ”En biopolitikk for befolkningen” ”Kroppenes kontrollering” og ”beslag på livet”

Foucault og sosialt arbeid som maktdiskurs Klientbehandling som maktrelasjon? Finnes det dominerende diskurser innen omsorgsprofesjonene? Skapes det klienter (diskursobjekter) Klientifisering? Med psykoanalysen inngår altså bekjennelsen i en ny form Bekj. kombineres m. observasjon + tolking “noe” (“sex”) bak synden Nå snakk om å avdekke skjulte sannheter Bekjennelsen koples med terapi

Motstrategier: Eksempelet Jean Genet I stedet for å behandles for / gå i terapi for sin avvikende eller kriminelle identitet .. om å dyrke den! Om Jean Genet 1 (Pegasos) Om Jean Genet 2 (wikipedia) Galebevegelsen Døve Homofile Lesbiske

Stein Bråtens modellmaktteori Også knyttet til språk, strukturer og informasjon (kunnskap), og premissene for denne kunnskapen. Hvorfor modeller? Representasjoner av virkeligheten. Altså forståelse av virkeligheten. Definisjoner av situasjoner Viktig her - hvem sine premisser det er snakk om. Paradigme / episteme Modellrikdom- og fattigdom Undersåttene må forstå herskerens modeller uten å ha tilgang til andre, eller å kunne utvikle modeller på egne premisser

Bråten Kamp om forståelse - verdensbilder. Jfr. Sekulariseringsprosessen i Europa. Frem veksten av vitenskapen ble en svekkelse av kirken. Kamp om verdensbilleder. Maktkamp I likhet med de andre teoriene - dette også langt på vei en subjektløs maktteori. Kan låses fast uten deltakernes vilje, så lenge ikke referentområdet endres, og så lenge en av partene står for modellutvikling og presentasjon.