Forutsetninger og kjennetegn

Presentasjon om: "Forutsetninger og kjennetegn"— Utskrift av presentasjonen:

1 Forutsetninger og kjennetegn

2 Reformasjonen på 1500-tallet - og spesielt kalvinismen (Max Weber)
arbeidet som kall + predestinasjonslæren. Opphoping av rikdom - tegn på hardt arbeid - belønning fra Gud Fattigdom - tegnet på latskap og dermed synd Økt rikdom skulle ikke føre til økt forbruk og nytelse

3 Hardt arbeid som resultat av puritansk etikk og gudsfrykt resulterte i opphopning av rikdom, fordi forbruket skulle reduseres og asketisk sparing var en dyd (vs. middelalderens og føydaltidens uhemmede forbruk blandt de rike i katolsk kultur) Begrenset forbruk + frigjøring av menneskets streben etter anskaffelse av goder: “Kapitaldannelse som følge av asketisk sparetvang” Favorisering av investeringskapitalen

4 Kolonialisering og verdenshandel fra 15-1600-tallet av
Andre sentrale forhold Kolonialisering Økt verdenshandel Kolonialisering og verdenshandel fra tallet av Fremvekst av instrumentell, eksperimentell naturvitenskaplig rasjonalitet fra 1600-tallet Lovstyrt organisering av samfunnet vs. Tradisjonsorientert

5 Økonomisk / juridisk lovgivning:
Enclosurebevegelsen fra tallet av - inngjerding og konsentrering av jorda på færre hender Importforbud av indisk bomull fra 1700 utkonkurrering av ullproduksjonen, men blomstring av bomullsindustrien

6 desentralisering av makten (fra enevelde til liberalstat m liberal økonomi)
Mulighet for kapitalopphopning og risikovillig kapital Investeringsvillig godseiende adel (England) Mulighet for personlig fremgang gjennom nyskaping

7 Vitenskaplig / teknologisk kompetanse
Fremskrittsoptimisme Vitenskalig rasjonalitet Utvikling av jordkvaliteten Effektivisering, lønnsomhet, profittmaksimering Reformorientert rasjonalitesert drift

8 stordrift Leilendings / nyryddingssystemer blir uhensiktsmessige Overskudd på arbeidskraft (“reservearme”) Økning av innleid arbeidskraft / daglønnssystemer etter driftens behov Sesongarbeid Fraflytting

9 Antall personer Illustrasjon av produktivitet på landsbygda. Matproduksjon pr. 100 landbruksarbeidere i England og Frankrike (etter Benedictow, 1997, 1700 i Frankrike er ca.-tall).

10 Familiemønstre og bosetting
Mobil arbeidskraft Muliggjort allerede i familiemønstrene som lå der, typisk for nordeuropa: Små, fattige kjernefamilier Preget av underernæring og feilernæring

11 Kjernefamiliene ikke resultat av industrialiseringen, men overlever den (Liljestrøm, 1975)
Disse utgjorde mobil arbeidskraft når de ble løst fra landjorda pga effektivisering og rasjonalisering av landbruket

12 Hobsbawm snakker om sesongarbeidende arbeidere i overgangsperioden: Arbeidet både som småbønder på landsbygda og i fabrikkproduksjonen Omskolering av landbruksarbeidere og småbønder for tilpasning i industrien i byene

13

14 Basert på Hobsbawm, 1978 s. 53

15

16 Ledd i effektiviseringen: bygging av fabrikker som huser maskiner og arbeidere
Hjemmeproduksjon Enkel, mekanisk / delvis manuell teknologi Arbeideren styrer maskinen Rokk Spinne-Jenny Fabrikkproduksjon Mekanisk / delvis automatisert, avansert og kraftkrevende teknologi Maskinene styrer arbeiderne Arkwrights spinnemaskin

17 Eksport av britisk bomull i 000 meter
Eksport av britisk bomull i 000 meter. Gjennomsnittlig økning i tiårene før 1850 tallet og i løpet av 1850-tallet.

18

19

20 Disiplinering knyttet til administrering av massene
Oppdeling og individualisering Fremveksten av et spesielt overvåkende blikk Fabrikken blir i seg selv et disiplinerende element, gjennom spesielle arkitektoniske innretninger som strukturerte og delte opp arbeidet og arbeiderne:

21 Fra inspeksjonen av en tysk tekstilfabrikk allerede på slutten av 1700-tallet (Foucault, 1977)
“Ved å gå opp og ned den sentrale (aisle) var det mulig å foreta en overvåkning som både var generell og individuell: å observere arbeiderens nærvær og (application), og kvaliteten på hans arbeid; og å sammenlikne arbeiderne med hverandre, å sammenlikne dem med henblikk på tempo og dyktighet; å følge de suksessive stadiene i produksjonsprosesse”

22 Panopticon Prototypen - slik moralfilosofen Jeremy Bentham ( ) tegnet den.

23 Panopticon - maktens arkitektur
Flere fengsler ble etter hvert bygget på med den panoptiske grunnideen som basis.

24 Panopticon og prinsippet om permanent overvåkning
basert på systemer som sikrer permannet registrering / protokollføring av hvert enkelt individ Permanent oppsyn med innbyggerne Fungerer som en slags individueringsprosess hvert enkelt individ betraktes for seg virkeliggjøring av individet

25 Kontinuerlig overoppsyn
Isolasjonen som ide i anstaltene handlet opprinnelig om å øve bot overfor Gud. Den interbnerte skulle ha kontakt med to figurer: Gud og fengselsdirektøren. Bildet er hentet fra Michel Foucault: ”Fengslets og straffens historie”.

26 Panoptisisme - makt og kunnskap knyttet sammen
Straffen ble pedagogisk. Den etter hvert rettet mot å forandre individet, fra å være ment som pine rettet mot handlingen. Det er her det modernes prinsipp om disiplin ligger. Bildet er hentet fra Foucault: ”Fengslets og straffens historie” og er fra en forelesning for innsatte om alkoholens forbannelse.

27 Befolkningsvekst. Verdens befolkning fra år 10000 f. kr
Befolkningsvekst. Verdens befolkning fra år f. kr. til 1700… og litt til (Ibsen, div. kilder) US Census Beaureau, Historical Estimates of World Population, Ibsen (1997),

28

29

30 Jernbaneutbyggingen 1845 -1880. Vekst i kilometer.

31