Lokal markagrense for Frogn kommune

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Nyere tids kulturminner i kommuneplanens arealdel
Advertisements

BEHANDLING AV BYGGESØKNADER I MARKA
FYLKESMANNEN I HEDMARK
Reguleringsplaner.
Verktøy i pbl. Kulturminner, kulturmiljø og landskap.
Planbestemmelser.
Samarbeidsrådet for Naturvernsaker Vassdragsvern og kantsone- forvaltning Jan Olav Nybo Samarbeidsrådet for Naturvernsaker.
Kristin Loe Kjelstad 3.juni 2009
Markaloven og Maridalen Fem fylker – 19 kommuner 310 km2 i Oslo 850 km2 i Akershus 325 km2 i Buskerud 210 km2 i Oppland 5 km2 i Østfold Til sammen 1700.
FAKTA om kommunedelplanen som Nore og Uvdal, Sigdal og Rollag har utarbeida i en parallell prosess til verneprosessen for Trillemarka - Rollagsfjell Kommunedelplanen.
FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser.
Klimajobber i nord Broen til framtiden 2015 Gaute Håkon Holand Wahl.
Boligbygging i planperioden (antall boliger) Kommuneplan for Asker
Rehabilitering søknadsplikt – forskriftskrav Byggesaksseminar Tromsø 16. nov 2010 Frank Bjørkum, juridisk rådgiver.
Kapittel 12. Det internasjonale samfunnet Del 5 Internasjonale forhold Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 5a.
Hva tenkte interessenter og brukere i 2011 Oppsummering av interessenters og brukeres behov - fra «verkstedet» på Innhavet i januar 2011 vedr E6 Mørsvikbotn.
Offentlige anskaffelser Formålet og grunnleggende prinsipper for offentlige anskaffelser Virkeområdet for anskaffelsesregelverket og for de ulike.
FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV Hva er Tilretteleggingsbehovet ? Gisle Sæterhaug, FNF Nordland Temasamling, Bodø 14. mars 2014.
TEMAMØTE 22. OKTOBER Reiseliv, fritidsbebyggelse, skiløyper/brøyting, landbruk, miljø og utmark. «Bakgrunnsteppe» for arbeidet med kommuneplanens.
Lovgivningen for interkommunalt samarbeid Innlegg samling Knutepunkt Sørlandet 13. februar 2008 Jørund K Nilsen og Geir Vinsand.
KOMMUNEREFORMEN OG PLAN- OG BYGNINGSLOVEN (PLANDELEN) - HVORDAN GJØRE BEGGE OPPGAVENE I KOMMUNENE? Planforum Østfold februar 2015 Prosjektleder Torleif.
Strategisk Næringsplan Knutepunkt Sørlandet 1. Bakgrunn Målet er å utvikle kommunene og sikre innbyggerne i regionen et så godt og effektivt tjenestetilbud.
1 Kommuneplanen En helhetlig kommuneplan består av: –Samfunnsdel –Arealdel – «Arealplanen» Hensikt: Samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske.
KOMMUNEPLANENS AREALDEL Folkemøte: Midsund skule den Midøy Grendahus den Heggheim den
§12 i vannforskriften
Planlegging i sjø – taretråling
Arealforvaltning etter plan- og bygningsloven
Vannskuterforvaltning KS
Noen tanker rundt etablering av grønn grense Øyvind Dalen med bistand fra Gunnar Berglund og Rune Skeie.
Kommuneplanen En helhetlig kommuneplan består av: Samfunnsdel
Pukk, grus og samfunnet Finnmarkskonferansen Lakselv
Transportsystemer Kort introduksjon til modulen.
«Å bygge nye Asker kommune»
Roller, offentlige planer og forvaltning - eller «Liv og røre i buffersonen» En plan-praktikers erfaringer og refleksjoner VERDENSARVFORUM 2016, TELEMARK.
Fylkesmannens notat: EN STRATEGISK PLAN FOR SAMFUNNSUTVIKLING I HAMARREGIONEN. En viktig forutsetning for utvikling er å se sammenhengen mellom sine sterke.
Langsiktige utviklingsgrenser i Vestfold – praktisk bruk og erfaring
Hvordan sikrer kommunen langsiktig økonomisk styring?
Bakgrunn Koordinering Friluftsrådet Sør tok initiativ:
Ny skogbruksforskrift for Marka FNF/OOF 12. september 2017.
Markarådet 5. mai 2015 Bjørn Bugge 2015 Markarådet Mai 2015.
Innføring i lovverket som gjelder barn og unge i planlegging
Fellesmøte Fellesmøte.
BAKGRUNN STORTINGSMELDING 18 (2015–2016)OM FRILUFTSLIV:
Erfaringer med bruk av NS 8435
SPR for SBATP og jordvern Olav Malmedal
Lørenskog kommune PUBLISERT: 11. OKTOBER 2015
Transportsystemer Kort introduksjon til modulen.
Jordskifte Servituttgrenser matrikkelføring
Dosent Ingun Sletnes Styringsformer. Formannskapssystemet – folkevalgte organer. Konstituering Presentasjonens tittel
Eiendomsforvaltning Kort introduksjon til modulen.
Sak Ytrebygda gnr 38 bnr 223 Søvikhaugen 30 Oppføring bolig Hus Klage
Ambisjoner for utvikling i Alta
Vann og avløp Øvre Sirdal
Delegasjon i stat og kommune 31. januar 2018
Erfaringer fra Fornebu
Regionalplan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei = Heiplanen Hva, hvorfor, litt hvordan. Muligheter 1.
UU og Fylkesmannens rolle
Naturmangfold i internasjonalt farvann
Oversikt over lovgivning med stor betydning for digital forvaltning
Tverrfaglige tema.
Nå er vi spente!.
Kommuneplanens handlingsdel knyttet til økonomiplanen
Dag Wiese Schartum, AFIN
Hvem kan inngå ekteskap?
Områdeplan Drange - Hildershamn
Modul 3 – La deg inspirere til å inkludere
Meld. St. 14 ( ) Natur for livet
Seniorråd og ny Kommunelov
Frogn kommune har i tre avgrensede områder som er definert som hensynsone friluftsliv: Seierstenmarka, Sørmarka (fra Røys og mot Hvitsten) og Fuglesangåsen.
Hva har det med GIS å gjøre?
Utskrift av presentasjonen:

Lokal markagrense for Frogn kommune Komiteens mandatet er å legge frem et forslag til en lokal markagrense for kommunestyret rett over valget. Samt en tilråding om veien videre.

Frogn kommune har tre avgrensede områder som er definert som hensynsone friluftsliv: Seierstenmarka, Sørmarka (fra Røys og mot Hvitsten) og Fuglesangåsen (Dal) Noen utfordringer: Områdene er små og henger ikke sammen. Områdene er lite kjent og dårlig politisk forankret Det er økende press på friluftsområdene i Frogn og særlig stort press på deler av marka. Det er derfor stor enighet om å Etablere en lokal markagrense for å sikre tilstrekkelig friluftsareal per innbygger – også med tanke på fremtidig generasjoner å styre hvilke aktiviteter som kan tillates i marka/ulike deler av marka å sikre god tilgang til Follomarka Samfunnstrender som spiller inn Nasjonal areal og transportplan: Frogn kommune må sette en grønn strek som viser utstrekningen av Drøbak som kommunens vekstområde Klima og miljø hensyn innebærer at: Det i stor grad ikke skal bygges ned grøntareal, men heller siktes inn på transformasjon av eksisterende bebyggelse ved økt arealbehov Det er viktig for CO2-fangsten at skogen drives Særlover som naturmangfoldslov, friluftslov, viltlov, skogbrukslov Denne komiteens oppdrag: Legge fram en anbefaling til kommunestyret om en lokal markagrense og en tilråding om veien videre Den lokal markagrensen vil fortelle i hvilke områder bolig- og næringsutvikling IKKE skal skje. Den lokale markagrense vil således bidra til økt forutsigbarhet for grunneier og innbygger. Bakgrunn

Formål Fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap og naturmangfold. Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til andre formål. Hvorfor skal vi ha med punkt 2 i formålene? Dette er et regelverk som skal håndheves, og hvilke konflikter vil komme. Det vil sannsynligvis være dersom det blir konfolkter mellom friluftsliv og biologisk mangfold. Noen kan lese dette som at man ikke skal ha stier. Er det ikke bedre å si hva som er greit og ikke når det gjelder friluftsliv?

Hovedformålet er å fremme friluftslivet og tilrettelegge for naturopplevelse i Marka, ved at disse hensynene er skilt ut i bestemmelsens første punktum. I likhet med Markaloven er sikring av menneskers naturopplevelse gjort til kriterium for vern av naturområder. Inn under formålet hører indirekte også hensynet til å begrense støy i Marka. Selv om det ikke nevnes direkte, er fravær av støy, eller begrensning av støy, en grunnleggende forutsetning for å sikre områdets verdi for friluftsliv og naturopplevelse. «Bevaring av overordnet grønnstruktur er av avgjørende betydning for viltet, og særskilt for arealkrevende arter som elg og rådyr, at store sammenhengende utmarksområder bevares og at forbindelsene mellom disse opprettholdes» (ref. kap 3.1 i del 3 av arealstrategiene i Kommunedelplanens samfunnsdel 2013-2025) Det skal tas hensyn til «bærekraftig bruk til andre formål». Med «andre formål» siktes til etablert næringsvirksomhet i Frognmarka, i første rekke landbruk og enklere servering og lignende i tilknytning til friluftslivet. Formålet med den lokale markagrensen består forslagsvis av tre hovedelementer:

Alminnelige rammer for tiltak og virksomhet Marka er landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område) etter plan- og bygningsloven, med de presiseringer og unntak som følger av §§ 5 og 6. Arealformål Bygge- og anleggstiltak er forbudt i Marka. Med bygge- og anleggstiltak menes tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven § 1-6, for eksempel oppføring, riving, endring, herunder fasadeendringer, endret bruk og andre tiltak knyttet til bygninger, konstruksjoner og anlegg, samt terrenginngrep og opprettelse og endring av eiendom. Forbudet i første ledd omfatter ikke landbrukstiltak og tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven § 1-3 annet ledd eller som inngår i vedtak etter § 6-4 tredje ledd i samme lov. Forbud i første ledd gjelder ikke allerede utbyggingsmuligheter som ligger i gjeldende arealplaner Forbud mot bygge- og anleggstiltak tiltak i landbruk, herunder bygninger og terrenginngrep stier og løyper idrettsanlegg som kan innpasses innenfor formål offentlige infrastrukturanlegg som veger, jernbane, dammer, vannforsyningssystemer, kraftledninger mv., samt områder for igangværende råstoffutvinning. Uten hensyn til punktene over kan kommunale planer åpne for følgende tiltak i Marka: