Aktiv lytting gjennom fem steg.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
MI – Motiverende intervju som hjelpemiddel ved livsstilsendring
Advertisements

KOMMUNIKASJON Grunnleggende kommunikasjonsteori
Kommunikasjon Kristin Bie Høsten 2014.
Kommunikasjon JOHARI Tilbakemeldinger Aktiv lytting og åpne spørsmål
Velkommen til foreldremøte høsten Overgang fra felles del til avdelingsvis……  Vi går gjennom stokken  Viser konkretene som støtter hverdagens.
ALLEMED. Agenda 1.Velkommen og mål 2.Hva gjør vi allerede for å inkludere? 3.Hva vil vi forbedre? 4.Hvilke første skritt kan vi ta? 5.Avslutning.
Samarbeid. Om samarbeid Hvis du har et eple og jeg har et eple og vi bytter, har vi begge fortsatt ett eple. Men hvis du har en idé og jeg har en idé.
INFOHEFTE FOR FORELDRENE «LØFT ER TØFT». INNLEDNING: I gjorde vi i Skaubo AS en stor satsning hvor alle ansatte i alle barnehagene gikk på kurs.
Livsmot og livsmestring -Kunnskap om sunnhet som grunnlag – Martha Bjelland Bø – Sagavoll folkehøgskole.
Muntlig kommunikasjon 2. Tre appellformer Appellform – hvordan du appellerer til mottakeren for å få fram ditt budskap og overbevise mottakeren. Greske.
| Muntlig kommunikasjon. Kompetansemål lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner bruke.
BUDDHISMEN 4. STØRSTE RELIGION CIRKA 550 MILLIONER.
Hvordan kommuniserer vi egentlig?.  Om morgenen – med familien – på jobb  I kassa på super’n  Taxisjåføren  Telefonselgeren  I møtesammenheng – i.
Bruk av livshistorie til personer med demens Astrid Håland april 2016.
Velkommen til foreldremøte 2.trinn Onsdag 30. september 2015.
Fem viktigste tips Som hjelper deg med å vinne i online Bingo Innsendt av :
”Veilederspråk og veilederholdninger” Kort innføring i verdigrunnlag og noen språkbevissthetskrav når man skal være veileder September 2005 Bjørn Damsgaard.
Norskfaget i 1. klasse.
Sokrates.
En faktor i utvikling av teori om sinnet og sosial kompetanse
PRAKTISKE OPPGAVER.
ELEVUNDERSØKELSEN Høsten 2016.
3 STRESSMESTRINGSTIPS FOR LEDERE
Verktøy for å kartlegge holdninger
Plan for økten - Forklare hva det vil si at skolen er med i Dembra
Våre familier Skoleåret 2017/2018 Framtid - Samspill - Skaperglede.
Prosjekttittel Ditt navn | Lærerens navn | Skolen din
Individuell Automagisk Tilbakemelding (av skriftlig eksamen)
Velkommen til foreldremøte for 7D og 7E
En verden av usikkerhet
Muntlig vurdering – å veilede andre
Verneombudets dag 12. Mars 2015 Vernetjenesten i Kristiansund.
Verbal og ikke-verbal kommunikasjon
Ingvild Vardheim, KoRus – Sør
Edru Livsstil - Strategikonferanse
1 Kommunikasjon.
Sett inn riktig form av adjektivene, med artikkel hvis nødvendig.
Kapittel 32 Forholdet til læreren.
Fagartikkel Hvordan arbeide med et kapittel i Fabel. Anne-Grete Fostås
Psykisk helse ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer.
Kommunikasjon.
Toleransevinduet Lærer forklarer. Snakke om at læring, vennskap og deltakelse får vi bare til når vi er inne i toleransevinduet. Noen har smale, noen har.
Leseopplæring 1. trinn FYLL GJERNE PÅ MED EKSTRA INFORMASJON FOR SKOLEN/TRINNET LESEOPPLÆRINGEN LOKALT: INNFØRING AV BOKSTAVER REKKEFØLGE PROGRESJON LESING.
Samtaletrekk B – Samarbeid
KOMPETANSE FOR MANGFOLD
Yrkesfaglig fordypning – Hva er det egentlig??
Samtaletrekk B – Samarbeid
Matematikk på ungdomstrinnet
Åpen dialog – demokrati og deltakelse i relasjonelle praksiser
Velkommen til førskoledager HASLE SKOLE på Brynseng
Velkommen til foreldremøte
Sinne Kraivalee Arnesveen.
Oppgave 42 Finn feilene i setningene, og gi forslag til riktige setninger. Her finnes det selvsagt mange muligheter og ikke én fasit.
Venner & valg Velkommen.
Lytteforståelse Rammeverket
Sokrates.
Kurs 9.3 s.384 Å analysere tekst Novelle
Sesonginformasjon til alle lagledere og trenere – aldersbestemt fotball
Fysisk og psykisk helse
«Å være sin egen bestevenn»
Oppgavestreng 4 · 256 A – Forarbeid
Hvordan lærer vi best? Kurs 4
Tilpasset opplæring Kurs 5
Kapittel 5 Argumentasjon
Forberedelse til praksis
- hensikt, sjanger og sammenheng i tekst
Hvem er jeg? Marius, 36 år Utdannet lærer, og videreutdanning innenfor bedre læring for personer med ASF Jobber i Grunnskoleteamet til Ålesund kommune.
Utskrift av presentasjonen:

Aktiv lytting gjennom fem steg

1. Følg nøye med I dette steget lærer du å gi den som snakker, din fulle oppmerksomhet. Du lar også den som snakker forstå at du lytter ved hjelp av bekreftelser. Ha øyekontakt med den som snakker Konsentrer deg om å ha fokus, ikke tenk på andre ting Ikke begynn å forberede din respons mens personen snakker Sørg for at omgivelsene ikke forstyrrer deg Legg merke til kroppsspråket og tonen til den som snakker – hva forteller det ikke-verbale budskapet deg? Hvis du er i en gruppe, unngå sidesamtaler

2. Vis fysisk at du lytter Bruk kroppsspråk og småord som viser at du lytter oppmerksomt til den som snakker. Nikk innimellom når det passer Bruk passende ansiktsuttrykk Følg med på ditt eget kroppsspråk. Pass på at du er åpen og avslappet, i stedet for lukket og spent Bruk små kommentarer som «jaha», «ja», «stemmer», osv.

3. Sjekk at du forstår Våre personlige erfaringer, våre meninger og våre følelser kan påvirke måten vi lytter på. Det er mulig at budskapet blir feil oversatt eller feiltolket, slik at vi hører et budskap som ikke var ment. Før du svarer, er det viktig å sjekke at du har forstått, ved hjelp av disse verktøyene: Sjekk at du har hørt budskapet riktig ved å si ting som: “Det jeg hører du sier er…” eller “Hvis jeg forstår deg riktig, sier du…” eller “Jeg tror du snakker om…” Still spørsmål som vil bidra til å avklare meningen i det som sies. Her er noen forslag: “Kan du fortelle meg mer om…” eller “Hva mente du da du sa…?” eller “Jeg tror du sier… er det riktig?” Oppsummer det du har hørt nå og da – ikke vent til slutten, da kan det hende, at du ikke husker nøyaktig hva som ble sagt

4. Ikke avbryt! Det er ikke noe godt som kommer ut av å avbryte den som snakker. Du vil kun begrense dine sjanser for å forstå det som blir sagt, fordi du ikke vil få høre alt – og fordi den som snakker vil bli frustrert!

5. Svar på en læringsfremmende måte Når du aktivt lytter, viser du respekt for den som snakker, samt får den informasjonen du trenger for å gi ditt svar. Når du har fått denne informasjonen og klargjort den, er det på tide å forme svaret. Når du uttrykker dine tanker: Vær ærlig og åpen Vis respekt Vær grundig Husk også at når du bruker aktiv lytting er du en modell for god væremåte ved lytting. Ikke bli overrasket over å høre at også klassekamerater begynner å bruke avklarende spørsmål eller reflekterende setninger – dette vil være en bra ting for alle i klassen!