KLASSELEDELSE Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hva kjennetegner god klasseledelse?
Advertisements

Velkommen alle sammen Tema for møtet: «Læring og glede» Skolens program for et godt læringsmiljø for elevene foreldremøte vår 2014.
Klasseledelse Grete Sørensen Vaaland og Sigrun K. Ertesvåg
De Utrolige Årene: Lærerprogrammet
PALS – Skoleomfattende tiltaksmodell
Velkommen DET ER MITT VALG Et utviklingsprogram for arbeid
Levanger kommune enhet Relasjonelle faktorer i læringsmiljøet Bunntekst 1 Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljø, U.dir, StåstedsanalysenElevundersøkelsenForeldreundersøkelsenFaktorer.
”Observasjonsverktøy” på klasseledelse.
Generelle tiltak og forebygging
Forventninger til oss som skole:
Å bruke praksisfortelling En måte å lære på
Klasseledelse Grete Sørensen Vaaland og Sigrun K. Ertesvåg
Klasseledelse Grete Sørensen Vaaland og Sigrun K. Ertesvåg
’Skolens navn’ ’Tittel på samlingen’.
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Mestring og forebygging av depresjon
Tanker om barnehagens læringsmiljø
OTH – Åfjord 30.april. 2 faktorer som er kritiske for motivasjonen, og som læreren kan påvirke:
Ulikheter og variasjoner
"God bagasje på livets reise."
HelART i Ulåsen barnehage
Relasjoner – en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge
Senter for atferdsforskning
Senter for atferdsforskningwww.uis.no/saf Evaluering Hva er det som bidrar til at skoler lykkes med systematisk arbeid i skolen og som skaper endring.
Kampen skole Vår visjon:
Motivasjon = Begeistring Tillitsvalgte foreldre er viktige i skolen!
Finsk skole møter svesk
Ine Skog, Ida Bøhmer, Anders Sandvik og Aleksander B. Andersen
Systematisk arbeid for et godt læringsmiljø
Læring i kollegafellesskapet Unni Vere Midthassel Senter for atferdsforskning Åpen fagdag 16. november 2008.
Lek og Læring i barnehagen
Foreldremøte Jåtten skole klasse 2B
TE - ISP-UIO 1 Klasseledelse Hva veit vi? Hva tror vi? Erfaringsbasert viten.
Pedagogikk og elevkunnskap
Hvordan skape et godt læringsmiljø?
Aggresjon.
Barns læring og medvirkning i det fysiske miljø
LEDELSE Tema for uke 44 Pedagogikk A2A Rakel K.R.Næss.
KLASSELEDELSE URO, UROLIGE ELEVER, OVERGANGER Hvordan løser vi det? Stig Roar Wigestrand, 2008.
KLASSELEDELSE.
HÅNDTERING av BRÅK og URO
Mobbing og atferdsproblemer
PEL EKSAMEN Hvordan kan jeg som lærer jobbe opp en klasse der elevene vil føle seg trygge sosialt, og at de selv føler at de mestrer det faglige?
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
PEL-EKSAMEN Linn Cathrin Arnevik.
RePULSE- styr dine impulser Presentasjon PPT
Velkommen til foreldremøte i Setskog Barnehage – div info v /Vigdis – foreldreråd, m/ valg av foreldrerepresentanter
Velkommen. Agenda  Forventninger  Fag  Klassemiljø  Info fra klassekontakter og Fau.
Observasjonsoppgave praksis
Reguleringsvansker Førskoleseksjonen ved Iren Egelandsdal og Janne G. Selseng.
Foto: Carl-Erik Eriksson Bedre læringsmiljø Vestnes kommune.
KLASSELEDELSE Rakel K. Rohde Næss. Kilder:  Hilde Damsgaard (2007) ”Når hver time teller”  Gunn Imsen (2006) Lærerens Verden (kap 15)  Åse Strandbu.
En kvantitativ og kvalitativ analyse av forskjeller og likheter mellom skolene. Rapport av Thomas Nordahl, Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl. Høgskolen.
Aggresjon. Aggressivitet Begrepet aggressivitet beskriver en stabil tendens til å utføre negative handlinger, noe som kan karakteriseres som et personlighetstrekk.
Rehabiliterings etter en mobbesak. Snu krevende klasser.
Hvordan forebygge mobbing?
Periodeplan for Lekestua Uke Sosial kompetanse
NOKO 2017 Arbeid mot mobbing i Norge
Periodeplan for Minsten Uke Sosial kompetanse
Med rett til et trygt og godt skolemiljø
Jon Espen Palm, Kjøsterud skole
Finsk lærer i svensk skole
Skolebasert kompetanseutvikling Klasseledelse
Autoritet i klasserommet
STANDARDER FOR OSERØD SKOLE
Hva lærer barna om seg selv i barnehagen?
Autoritær voksenstil Autoritativ voksenstil Ettergivende voksenstil
Del 3 Lek og samarbeid mot mobbing
Voldsforebyggende opplæring
mobbeatferd Former for mobbeatferd
Utskrift av presentasjonen:

KLASSELEDELSE Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger www.uis.no/saf

ELEVKOLLEKTIVET

Elevkollektivet FAMILIER LATENT MANIFEST a b c d P TILSKUERNE K R A B Senter for atferdsforskning

Lederrollen Autoritativ lederrolle Variasjon (holdninger og trender) Autoritet / myndighet vs. autoritær Autoritet / myndighet vs. frihet

Lederrollen Hvordan oppnå autoritet / myndighet? Faglig/innholdsmessig ha noe å bidra med Ha orden på undervisningen sin/aktiviteter Gjøre seg synlig Kontroll Vise respekt Samarbeid om voksenrollen

Lederrollen Samarbeid om voksenrollen Konsistens Forventninger Rolleforståelse Reaksjoner Policy og mål Likheter og forskjeller, enighet og uenighet

Episoder av kontakt Lærer - elev relasjoner Anledninger: spontant, planlagt, rutiner Forskjeller mellom voksne Forskjeller mellom elever

Lærer - elev relasjoner Investeringer Anerkjennelse Interesse Støtte Krav Gevinster: for den voksne for eleven for fellesskapet

Elev - elev relasjoner E1 + + E2 Fellesorientering L + E3 + E4

Elev - elev relasjoner -Jobbe via en felles integrerende person; eks læreren -Jobbe via en felles integrerende sak; Eks samarbeidssituasjoner og presentasjoner -Jobbe med relasjonen som tema -Jobbe via eksponering av person, sosial binding Jobbe via eksponering av relasjoner X A B B-----------B B B-------B

Elev - elev relasjoner Jobbe som modell som demonstrerer relasjoner preget av omsorg, kontroll, raushet, balanse…. P F X X X P

Repertoar av felles ferdigheter Rutiner for aktiviteter Oppstart Plenum Individuelt arbeid Gruppearbeid Prosjektarbeid Lek Avslutning

Repertoar av felles ferdigheter Overganger Arenakompetanse

Kollektive forestillinger Kunnskaper Sosiale bilder Mål Symboler Normer Fortellingen

FORTELLINGEN OM GRUPPEN -små fortellinger - HENDELSER i gruppen -X

Korrigering Forebygging og tiltak Stress og tolkning Oppmerksomhet og energi

Korrigering Tolkning Uro Protest Provokasjon Individuell atferd Kollektiv atferd

Markering – konfrontering Overlevering Back-up Felles områdene Kollektivt ansvar Markering – konfrontering Overlevering Back-up

Korrigering VALG AV: Tidspunkt Virkemiddel Opptrapping Adresse Flyt

Demping Diskrét korrigering Ved oppsøking Ved distanse Strategisk plassering Føring Fysisk kontakt Ved distanse Kontakt Tegn Bevegelse

Navn Blikk Bevegelse Taushet Avslutning Forsoning En ”bakdør” Konfrontering Navn Blikk Bevegelse Taushet Avslutning Forsoning En ”bakdør”

Hva læreren ikke skal gjøre Heve stemmen/skrike/rope Insistere på å få siste ordet Vise spendt kroppsspråk Sarkasme Gå verbalt løs på eleven Sammenligne eleven med søsken eller andre elever

Tittel på temaet Hefter i Respekt Ertesvåg, E. & Størksen, S.: Implementering av skuleomfattande arbeid Idsøe, E. & Idsøe, T.: Emosjonelle vansker. Hva kan voksne i skolen gjøre for elever med emosjonelle vansker forårsaket av negative livshendelser? Roland, E. & Vaaland, G. S.: Klasseledelse og atferdsvansker Roland, E. & Vaaland, G. S.: Respektprogrammet Roland, P.: Problematferd i skolen. Hvordan kan pedagoger håndtere aggressiv atferd? Westergård, E. & Fandrem, H.: Samarbeid mellom hjem og skole Flack, T.: Innblikk. Et sosial- analytisk verktøy for å forebygge og avdekke skjult mobbing Finnes på www.uis.no/saf Se under publikasjoner Senter for atferdsforskning

Nye bøker av SAF-ansatte Tittel på temaet Ertesvåg, S. (2012): Leiing av endringsarbeid i skulen. Gyldendal akademisk. Fandrem, H. (2011): Mangfold og mestring i barnehage og skole. Migrasjon som risikofaktor og ressurs. Høyskoleforlaget Midthassel,U. V.; Bru. E,; Ertesvåg, S. K. & Roland, E. (2011): Sosiale og emosjonelle vansker. Universitetsforlaget. Midthassel,U. V.; Bru. E,; Ertesvåg, S. K. & Roland, E.(2011): Tidlig intervensjon og systemrettet arbeid for et godt læringsmiljø. Universitetsforlaget. Skogen, K. & Idsøe, E. C. (2011): Våre evnerike barn. En utfordring for skolen. Høyskoleforlaget. Senter for atferdsforskning