Personlighetsutvikling hos Barn og Unge – Funn fra TOPP-Studien Silje Bårdstu, Ph.D, Forsker ved Folkehelseinstituttet, Avdeling for Barns Helse og Utvikling Kontakt: sikb@fhi.no

Min Bakgrunn Tidligere: Doktorgrad i Personlighetspsykologi (Psykologisk Institutt, UiO) Utvikling fra temperament i tidlig barndom (1.5 år) til personlighet i ungdomsalderen (16.5 år) Betydningen av foreldre og jevnaldrende for denne utviklingen Nå: Forsker på hvilke egenskaper som er av betydning i utvelgelsen av adoptivforeldre (FHI) Fremover: Postdoktor Barnehage- og skoleforskning (FHI)

Oversikt 1. Hva er personlighet 2. Hvordan utvikles personlighet 3. Mine forskningsspørsmål og funn fra TOPP studien

1. Hva er Personlighet? VÅR TYPISKE VÆREMÅTE INDIVIDUELLE FORSKJELLER I HVORDAN VI - TENKER - FØLER - HANDLER SOM ER RELATIVT STABIL OVER TID OG SITUASJONER 2

Personlighetssystemet Grunnleggende trekk/tendenser Ekstraversjon Nevrotisisme Medmenneskelighet Planmessighet Åpenhet for Erfaring Karakteristiske Tilpasninger Holdninger, Målsetninger Biologi Selv-Konsept Selvfølelse, Selvbevissthet Ytre Påvirkning Kulturelle normer Livshendelser Life Narratives (Costa & McCrae ,1996) 2

Personlighetstrekk: The Big Five Høy score Lav score Sosial, liker spenning og høyt aktivitetsnivå Tilbaketrukket, sjenert, liker rolige aktiviteter Empatisk, vennlig imøtekommende Kynisk, tøff, direkte, tar lite hensyn Høy selvdisiplin, prestasjonsstreben, grundig Rotete, laid back, lite gjennomtenkt Sensitiv, bekymrer seg mye, engstelig Følelsesmessig robust, tåler stress Fantasi og idérik, liberal, kunstnerisk Praktisk, konservativ, jordnær   2

Personlighetens Funksjon HVA VI LEGGER MERKE TIL (FILTER) HVORDAN VI TOLKER TING (BRILLER)   HVILKE FØLELSER SOM AKTIVERES OG UTTRYKKES 2

Personlighet påvirker: VÅR ATFERD - MÅTEN VI REAGERER PÅ OG MØTER VERDEN   Moving towards the world Moving away from the world Moving against the world 2

PERSONLIGHET I TIDLIGE BARNEÅR = TEMPERAMENT 2. Hvordan Utvikles Personlighet? PERSONLIGHETENS GRUNNMUR BIOLOGISK FORANKRET ARVELIG PERSONLIGHET I TIDLIGE BARNEÅR = TEMPERAMENT SOSIABILITET/SJENANSE (positive følelser; smil, glede, unngåelse) NEGATIV EMOSJONALITET (negative følelser; frykt, irritabilitet, uro) AKTIVITETSNIVÅ (energinivå, entusiasme, motorikk) REGULERING (hemme følelser og impulser, oppmerksomhet, fokus) 2

Personlighetsutvikling:To Motivasjonssystemer Behavioral Activation/Approach System Behavioral Inhibition System = Gassen Sensitivitet for belønning = Bremsen Sensitivitet for straff Aktivitet Sosiabilitet/ Sjenanse Regulering Negativ Emosjonalitet Sosial Kognitiv Strukturell utvikling Miljø Erfaring FRA ET TEORETISK STÅSTED TENKER VI OSS AT TEMPERAMENT HAR SIN FORANKRING I TO HYPOTETISKE BIOPSYKOLOGISKE MOTIVASJONSSYSTEMER SOM ER MED PÅ Å STYRE VÅR ATFERD. DET FØRSTE SYSTEMET, BAS, ER ET SYSTEM SOM ER SENSITIVT MOT SIGNALER OM BELØNNING, ALTSÅ I FORM AV POSITIV FORSTERKNING, IKKE RENT BOKSTAVELIG, MEN AT MAN FÅR POSITIVE FØLELSER AV Å TILNÆRME SEG AKTIVITETER SOM GIR GLEDE SAMT ANDRE MENNESKER, OG DERMED AKTIVERER DETTE SYSTEMET TILNÆRMING/APPROACH ATFERD. HOS BARN KOMMER DETTE TIL UTTRYKK VED AT DE STREKKER UT HENDENE, SMILER, LER, ER ENTUSIASTISKE VED AKTIVITET OG HENDELSER OG LIKER MANGE OG ULIKE STIMULI. SÅNN SETT FUNGERER DETTE SYSTEMET SOM GASSEN I MOTIVASJON OG ATFERDSTENDENSENE VÅRE. BIS SYSTEMET ER MER SENSITIVT FOR SIGNALER OM STRAFF, OG STRAFF HER ER HELLER IKKE I BOKSTAVELIG FORM, MEN HVILKE FØLELSER HANDLINGER ELLER FORVENTEDE RESPONSER OM HANDLINGER GENERERER, SOM SKAM, FRYKT OG LIGNENDE. SÅ VED SIGNALER OM POTENSIELLE TRUSLER, DET KAN VÆRE SEG Å FÅ EN NEGATIV RESPONSE ETTER EN GITT HANDLING, AKTIVERER DETTE SYSTEMET NEGATIVE FØLELSER SOM VIDERE BIDRAR TIL UNNGÅELSESATFERD OG HEMMER RESPONSER MED ALDER SKJER DET EN NORMATIV MODNING I HJERNESTRUKTURER OG KOGNITIVE KAPASITETER SOM SKJER MED ALLE BARN UAVHENGIG AV HVILKET MILJØ DE ER I. VI VET FOR EKSEMPEL AT VED 2 ÅRSALDEREN BEGYNNER SELV-REGULERINGSSTYSTEMET Å UTVIKLE SEG MED STADIG STØRRE FART, MEN SAMTIDIG TAR DET LANG TID FØR DETTE SYSTEMET SOM DANNER GRUNNLAG FOR EKSEKUTIVE FUNKSJONER, ELLER STYRINGSMEKANISMENE I FRONTALLAPPEN ER FERDIG UTVIKLET OG DET ER OGSÅ VIKTIG Å VITE AT DET OGSÅ ER INDIVIDUELLE FORSKJELLER I HVOR FORT OG HVOR MYE DETTE SYSTEMET UTVIKLER SEG. DERFOR BØR MAN IKKE FÅ PANIKK ELLER TENKE PATOLOGI DERSOM EN 4 ÅRING VISER FÅ TEGN TIL GOD REGULERING, FOR SELV OM BARN FØLGER SAMME UTVIKLINGSMØNSTER SÅ SKJER DET OGSÅ LITT STYKKEVIS OG DELT OG I FORSKJELLIG TEMPO. FRA 2-3 ÅRSALDER BEGYNNER STRUKTURER SOM PROMOTERER Å KUNNE VÆRE EMPATISK, VENTE PÅ TUR OG DELE Å TA FORM OGSÅ. VED 4-5 ÅRSALDER BEGYNNER SELVBEVISSTHETEN Å KOMME, OG FOR NOEN BARN KOMMER DENNE GANSKE PLUTSELIG PÅ, OG DETTE KAN MANIFESTERE SEG PÅ MÅTER HVOR FORELDRENE BLIR PLUTSELIG BEKYMRET FOR AT DET ER NOE GALT MED BARNET, F.EKS VED A T BARNET BLIR VELDIG SJENERT OG IKKE VIL SAMHANDLE MED ANDRE, SYNES ANDRE ER SKUMLE, VISER FRYKT, SKJULER SEG ETC, MEN MAN MÅ FORTSATT PUSTE MED MAGEN OG HELLER LEGGE FORSØKE Å FORSTÅ AT DETTE KAN OPPLEVES SOM SKUMMELT OG UHÅNDTERBART FOR BARNET OG DERMED PRØVE Å LEGGE TIL RETTE FOR AT BARNET FØLER SEG TRYGG OG HJELPE BARNET GJENNOM DENNE UTVIKLINGSFASEN. Aktivitet Ekstroversjon Åpenhet for erfaring Medmenneskelighet Planmessighet Nevrotisisme 2

Personlighetsutvikling VEIEN FRA TEMPERAMENT TIL PERSONLIGHET + Temperament = biologiske fundamentet til personlighet Early childhood temperament as one of the starting points in a complex process of interaction with the social environment Denne interaksjonen produserer gradvis endringer I disse temperamentskarakteristikkene og promoterer også uviklingen av nye egenskaper. MILJØ 2

Personlighetsutvikling = Resultatet av interaksjonen mellom trekk-miljø over tid Reaktive mekanismer Vi responderer ulikt på like erfaringer Aktive mekanismer Vi velger våre miljø Evokative mekanismer Vi utløser responser 2

Personlighetsutvikling CORRESPONSIVE PRINCIPLE: The effect of life experience on personality development is to deepen the characteristics that lead people to those experiences in the first place VI ER MED PÅ Å FORME VÅR EGEN PERSONLIGHET VIKTIGSTE Å TENKE PÅ HER ER AT VI MÅ VÆRE KLAR PÅ AT VÅRE RESPONSER TIL BARNET OFTE ER UTLØST AV BARNETS PERSONLIGHET, OG DETTE ER SÆRSKILT VIKTIG Å TENKE PÅ NÅR MAN MØTER BARN MED NEGATIV EMOSJONALITET 2

Mine forskningsspørsmål: Hvordan utvikler temperamentstrekk seg gjennom barndomsårene? Hvordan henger denne utviklingen sammen med personlighetstrekk i ungdomsårene? Hvordan påvirker miljø (foreldre og jevnaldrende) personlighetsutvikling – og når? 2

Utvalg: TOPP-Studien En longitudinell populasjonsstudie ved Folkehelseinstituttet 8 runder med datainnsamling (spørreskjema) som startet i 1993 Deltakere rekruttert ved 18 måneders vaksinasjonsbesøk på helsestasjonen 2

Måleinstrumenter Vanskelig temperament Regulering Big 5 Personlighet 1.5 2.5 4.5 8.5 12.5 14.5 16.5 18.5 Vanskelig temperament Regulering Big 5 Personlighet Sjenanse Aktivitet Oppdragelsesstil Problemer med jevnaldrende

VIKTIG PRINSIPP (OG UTFORDRING): TREKK KOMMER TIL UTTRYKK PÅ FORSKJELLIGE MÅTER GJENNOM BARNE- OG UNGDOMSÅRENE = HETEROTYPISK KONTINUITET DEN ALLER STØRSTE UTFORDRINGEN VED Å STUDERE OG SKJØNNE PERSONLIGHETSUTVIKLING HOS BARN OG UNGE ER AT TREKK KOMMER TIL SYNE /MANIFESTERER SEG FORSKJELLIG VED ULIKE ALDERSTRINN. ET BARN MED SOSIALE REGULERINGSPROBLEMER VIL SKRIKE OG HA TRASSANFALL VED 4 ÅRSALDEREN, MEN I VOKSEN ALDER KAN DISSE REGULERINGSPROBLEMENE KOMME TIL UTTRYKK SOM USYMPATISK, KALD OG KYNISK ATFERD MOT ANDRE. 2

Artikkel om «vanskelig» temperament Q1: Hva er (temperaments)forløperne i barneårene for utvikling av personlighetstrekket Medmenneskelighet? Q2: Kan foreldrestil påvirke dette forløpet? ELLER MED ANDRE ORD; KAN VI SE TIDLIG I BARNDOMMEN HVEM SOM KAN KOMME TIL Å UTVIKLE SEG TIL Å BLI KALD, KYNISK, ARROGANT, FIENDTLIG I VOKSEN ALDER? OG ER DET NOE FORELDRENE KAN GJØRE SOM FORSTERKER ELLER HINDRER DENNE UTVIKLINGEN? 2

Metode: Spørsmål «vanskelig temperament» 1.5-4.5 år Er ofte svært vanskelig å oppdra og å sette grenser for Har hyppige og/eller langvarige raserianfall Leker nesten aldri konsentrert inne i mer enn 5 minutter Er ofte urolig og/eller irritabel Er for aktiv, vil ikke sitte stille ved bordet eller andre steder mer enn i 5 minutter

Metode: Spørsmål regulering 12.5 år Kan være uenig med andre uten å krangle (R) Kontrollerer sinnet sitt når noen blir sinte på han/henne Blir sint selv om bare får litt kritikk Reagerer sterkt når andre ikke liker det han/hun gjør Skriker eller freser når sint

Metode: Spørsmål Medmenneskelighet 16.5 år Har en tendens til å finne feil ved andre (R) Er hjelpsom og uegoistisk ovenfor andre Starter krangler med andre (R) Er tilgivende av natur Kan være kald og fjern (R)

Vanskelig temperament Utviklingsforløp for trekket «Medmenneskelighet» Parenting (8.5 år) Positiv foreldrestil Negativ foreldrestil (12.5 år) Selvregulering DETTE ER DEN KONSEPTUELLE/TEORETISKE MODELLEN FOR HVORDAN VI TENKTE AT TING HANG SAMMEN. HVIS DERE HUSKER DE FORRIGE SLIDENE HVOR PERSONLIGHET KOMMER TIL UTTRYKK PÅ FORSKJELLIG MÅTE OG AT MEDMENNESKELIGHET SPRINGER UT AV EVNEN TIL SELVREGULERING. DERFOR MÅTTE VI SE PÅ HVORDAN SELVREGULERING KOMMER TIL UTTRYKK I DE TIDLIGSTE BARNEÅRENE OG VED 12 ÅRSALDER. I BARNEÅRENE BRUKTE VI TERMEN «VANSKELIG TEMPERAMENT» SOM BESKRIVER EN PERSONLIGHETSPROFIL HOS BARN SOM BESTÅR AV KOMBINASJONEN AV NEGATIVE EMOSJONALITET SOM IRRITABILITET, SINNE, OG REGULERINGSMÅL SOM URO, AKTIVITET. TIL SAMMEN BESKRIVER DENNE DIMENSJONEN HVORVIDT FORELDRE OPPLEVER BARNET SOM HÅNDTERLIG ELLER EI. VED 12 ÅRSALDER ANVENDTE VI ET MÅL SOM DEKKER HVORVIDT OG HVORDAN BARNET HÅNDTERER KONFLIKTER MED JEVNALDRENDE, HVORDAN RESPONDERER PÅ MOTGANG OG KRITIKK, SAMT OM KLARER Å FORSTÅ ANDRE. Vanskelig temperament Medmenneskelighet (16.5 år) (1.5-4.5 år) 2

Vanskelig temperament Resultater: Parenting (8.5 år) Negativ foreldrestil > (12.5 år) Selvregulering ÷ ÷ Vanskelig temperament Medmenneskelighet ÷ (16.5 år) (1.5-4.5 år) 2

Resultater: Foreldrestil har betydning!

Artikkel om sjenerte barn Q1: Hvordan utvikler sjenanse seg gjennom barndomsårene (1.5 – 12.5 år)? Q2: Hvordan henger denne utviklingen sammen med personlighet i ungdomsårene? Q3: Betydningen av jevnaldrende for denne utviklingen? Q1: utvikler alle seg likt? Er det en linjær utvikling eller mer rykk og napp? Dvs en økning eller reduksjon i det gjennomsnitlige nivået av sjenanse fra tidlig til sen barndom eller vesensforskjellig utvikling avhengig av alder? I følge teorien er det forskjell i utviklingsforløpet til sjenanse, noe utvikler det fra spedbarnsalderen av mens andre ikke utvikler dette før selvbevisstheten slår inn ved 4-5 årsalderen. så vi ville se på om utviklingen av sjenanse over tid var aldersspesifikk/betinget. Q2: Dersom utviklingsforløpet i sjenanse er aldersspesifikt, kan da sammenhengen mellom utvikling av sjenanse på ulike tidspunkter i barndommen henge forskjellig sammen med personlighetstrekk i ungdomsårene? Dvs, kan tidlig sjenanse predikerer visse trekk og sjenanse senere i barndomen være relatert til andre trekk? Det vi tenkte oss her er at (ifølge teorien) vil tidlig sjenanse være preget av frykt, generell uro og utilpasshet, og dermed henge sterkere sammen med trekke nevrotisisme (som har mer eller mindre de samme karakteristikkene), mens senere utviklet sjenanse som er preget av mer selvbevissthet vil henge sammen med motpolen til ekstraversjon, nemlig introversjon, som innebærer å trekke seg tilbake, lav sosiabilitet o.l Q3: 2

Metode: Spørsmål «sjenanse» 1.5-12.5 år Barnet blir lett sjenert Barnet liker å være sammen med andre barn (R) Barnet er veldig sosialt (R) Det tar lang tid før barnet blir vant til fremmede Barnet er veldig vennlig og tillitsfullt mot fremmede (R)

Metode: Spørsmål Nevrotisisme & Introversjon Er deprimert, nedstemt Er avslappet, takler stress godt (R) Kan være anspent Er reservert Har en selvsikker personlighet (R) Har tendens til å være stille av seg

Resultater: Utvikling av sjenanse 2

Resultater: Tidlig sjenanse HØY NEVROTISISME LAV ÅPENHET LAV EKSTROVERSJON 2

Resultater: Senere sjenanse LAV EKSTROVERSJON

Resultater: Jevnaldrende har betydning! LAV EKSTROVERSJON

Q1: Hvordan er utviklingsforløpet til aktivitet? (Heterotypisk) Artikkel om Aktive barn Q1: Hvordan er utviklingsforløpet til aktivitet? (Heterotypisk) Spedbarnsalderen: Urolig, utilpass, sover lite/dårlig Etter ett år + : Smiler, ler, vokaliserer Førskolealder: Skravlebøtter, «mark i rompa» Skolealder: Urolige, ukonsentrerte, bråkmakere, late Ungdom: Snakkesalige, mål-orienterte, selvdrevne, sosiale, fysisk aktive

Artikkel om Aktive barn Q2 Høy aktivitet i barndomsårene – forløper til negativ eller positiv utvikling? Antatt risikofaktor Atferdsproblemer Lav konsentrasjon Skoleproblemer Sosiale problemer Rusproblemer (Utviklingspsykologien) Ekstra gir / ressurs Motivasjon Utadvendthet Konkurranseteft Pågangsmot Entusiasme (Personlighetspsykologien) C + E

Metode: Eksempler spørsmål aktivitet Barnet er alltid på farten Når barnet flytter seg, beveger det seg ofte langsomt (R) Barnet er full av energi Barnet foretrekker rolige, stillesittende leker fremfor mer aktive (R)

Metode: Spørsmål Planmessighet & Ekstroversjon Står på til oppgavene er gjennomført Gjør ting på grundig måte Er pålitelig Er pratsom Full av energi Skaper mye entusiasme

Resultater: Utvikling av aktivitet fra 1.5 – 8.5 år

Resultater: Sammenheng med personlighet HØY EKSTROVERSJON HØY SELVDISIPLIN (Planmessighet) MER FYSISK AKTIVITET/TRENING MINDRE RUSBRUK POPULÆR BLANT VENNER

Resultater: Høy Aktivitet = Ressurs!

Oppsummering: Personlighetsutvikling Relativt stabil gjennom livsløpet, men kontinuerlig under utvikling Kontinuerlig samspill mellom personens trekk og miljøfaktorer Miljøet rundt har betydning Hvordan trekk kommer til uttrykk endrer seg Sammenheng mellom temperament og personlighet avhenger av når man måler

Barn er forskjellige, og det skal de få lov til å være! «Being a personality psychologist means loving diversity» (Specht, 2017) Barn er forskjellige, og det skal de få lov til å være! Tusen takk for oppmerksomheten!